FN klimapanels (IPCC) tredje hovedrapport gjorde om konklusjonen i norsk atmosfæreforskning for å tilpasse den til politiske aktivisters forhåndsbestemte konklusjoner
Jeg skulle ikke skrive mer om klimasvindelen. Jeg misliker når slikt skjer, men jeg må slutte med slike lovnader. Plutselig dukker noe opp, og etter mange år i klimamanesjen sitter det i blodet.
FN klimapanels arbeidsgruppe 1, tredje hovedrapport i 2001 (og resten av rapporten for den saks skyld), har i ettertid blitt utsatt for knallhard kritikk av forskere fra mange land. I dette innlegget skal jeg ta for meg en spesifikk sak som jeg ble minnet på da jeg gjennomgikk arkivet til Forskning.no/Norsk Forskningsråd.
Dette innlegget er ikke ment som en kritikk av de norske forskerne. Tvert imot, så er det en presentasjon av forskning omhandlende hav- og atmosfæresirkulasjoner fra den tiden det fortsatt var mulig å konkludere med naturlig klimavariabilitet, og en anerkjennelse av denne forskningen fra tiden før absolutt alt gikk galt.
IPCC, Working group 1, Third Assessment Report, 2001 – Hva Hanssen-Bauers forskning ble vridd til av Klimapanelets rapport
http://ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-10.PDF
Her konkluderer det som sannsynligvis er en av hovedforfatterne med at:
Werner and von Storch (1993), Hanssen-Bauer and Førland (2000) and Mietus (1999) noted that low-frequency changes in local temperature during the 20th century could only partly be related to changes in circulation
Klimarapporten til FN konkluderer altså med at noe annet (CO2) er hovedårsaken til de lokale temperaturforandringene i det tjuende århundret. At Hanssen-Bauer også var del-forfatter av denne utgaven av FNs klimarapporter må nevnes.
Hva Inger Hanssen-Bauer egentlig sa
Klimaforskerne Eirik Førland og Inger Hanssen-Bauer fikk sin forskning om at naturlige svingninger i blant annet hav- og atmosfærekoblede prosesser påvirket både lokal og regional temperatur i Norge og Svalbard publisert i mars, 2000.
INTERNATIONAL JOURNAL OF CLIMATOLOGY
TEMPERATURE AND PRECIPITATION VARIATIONS IN NORWAY 1900–1994 AND THEIR LINKS TO ATMOSPHERIC CIRCULATION
INGER HANSSEN-BAUER* and EIRIK FØRLAND
Norwegian Meteorologial Institute, Oslo, Norway
Forskningen kan leses i sin helhet her:
https://jostemikk.com/PDF/Hanssen-Bauer_et_al-2000-International_Journal_of_Climatology.pdf
Under følger sitater fra en av forskerne, Inger Hanssen-Bauer. Det første er fra en artikkel via Forskningsrådet/Forskning.no, og det andre er fra en av e-postene fra Climate Gate.
http://forskning.no/klima/2008/04/norsk-klima-mot-normalt
Norsk klima mot normalt
Forskere ved Meteorologisk institutt i Oslo har studert langtidsvariasjoner i temperaturen de siste 100 årene. Forskningen viser at temperaturen har økt både i Norge og globalt i denne perioden. Men jo lenger nord vi kommer i Norge, ikke minst i Svalbard-området, jo mer utpreget er det at middeltemperaturen på 30- og 50-tallet var høyere, eller om lag like høy som nå.
Det viser seg at det er forskjeller mellom den globale klimautviklingen og klimautviklingen i Norge de siste 100 årene: Mens sju av de varmeste årene globalt er på 1900-tallet, er bare tre av de varmeste årene i Norge i dette århundret. 1998 var globalt det varmeste året som er registrert i perioden med sikre temperaturmålinger. I Norge var det temperaturmessig et normalt år. – Studerer vi langstidsvariasjoner, ser vi faktisk at nesten halvparten av årene siden 1900 har hatt høyere eller like høy årsmiddeltemperatur som 1998 hadde her i landet. Dette forteller klimaforskerne Eirik Førland og Inger Hanssen-Bauer ved Det norske meteorologiske institutt (DNMI) i Oslo. De deltar i RegClim-prosjektet (Regional klimautvikling under global oppvarming) som ligger under Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet.
Nå tar vi en foreløpig oppsummering. Forskerne ved Meteorologisk Institutt forteller at den norske temperaturutviklingen ikke forandres i takt med den globale. Dessuten var det minst like varmt, eller varmere, i tiårene 1930-1950 som hadde vært i Norge på 1990-tallet. Her skyter jeg inn at det nevnte RegClim-prosjektet er noe jeg har studert, og derfor har jeg alle de nordiske lands temperaturdata lagt til grunn i prosjektet lagret. De som ønsker originaldataene (Excel-fil) kan gi beskjed.
Dessuten forteller forskerne at jo lenger nord vi kommer, dessto mindre henger ting på globalt greip. Det hun henviser til her er noe jeg selv har skrevet svært mye om, nemlig at det var minst like varmt i Arktis og subarktiske områder etter 1. verdenskrig og langt fram på 50-tallet, som det er nå (var da Hanssen-Bauer uttalte seg). Temperaturen i Arktis har da heller ikke steget i dette årtusenet.
Jeg siterer videre:
Ved bruk av ulike statistiske metoder har klimaforskerne funnet ut at Norge må inndeles i seks “temperaturregioner”. Analysene viser at i perioden 1876-1997 har temperaturene økt i Norge. De fleste steder har økningen vært på mellom 0,4 og 1,2 grader celsius. I hele landet økte temperaturen ito perioder, fra 1876 til 1930-årene, og fra 1970 og til nå. I perioden 1940-70 avtok temperaturene.
…
Drivhuseffekt?
Klimaforskerne forklarer dette med hyppigere eller kraftigere vind fra sørvest. De har nemlig funnet at en stor del av den endringen vi ser i temperatur og nedbør, kan forklares med systematiske endringer i sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren over Nord-Europa. Sammenhengene mellom det storstilte sirkulasjonsmønsteret, nedbør og temperatur er derfor viktige å studere.
…
Førland og Hanssen-Bauer mener at både endringene i sirkulasjonsmønstre og luftmasseegenskaper kan være påvirket av mulige endringer i drivhuseffekten. Men det er samtidig en rekke forskjellige faktorer som påvirker klimaet i våre områder, for eksempel atmosfærens innhold av partikler, skydekke og vekselvirkningene mellom hav og atmosfære. – Den temperaturøkningen vi har sett de siste 20 årene, er nok delvis forårsaket av økt drivhuseffekt, fordi det har vært en kraftig økning i utslipp av klimagasser i denne perioden, mener forskerne. – Men vi har altså hatt like høy temperatur i de nordligste deler av Norge på 30-tallet og en like stor temperaturøkning fra 1900-30, som ikke kan forklares med denne teorien. De understreker viktigheten av å studere lange tidsperioder i klimaforskningen. – Ser vi bare på de siste 30 årene, kan økningen i temperatur og nedbør i Norge i stor grad knyttes til endringene i sirkulasjonsforholdene, men ser vi det i et langtidsperspektiv, blir bildet mer komplisert.
Hovedpoenget er altså at vi har hatt minst like raske og store temperaturvariasjoner tidligere, og at disse ikke kan skyldes CO2-utslipp, og at hvis vi ser på de siste 30 årene (1970-2000), kan nedbør- og temperaturøkningen i stor grad knyttes til variasjoner i sirkulasjonsforholdene, altså hav- og atmosfærekoblinger som driver trykksystemene inn over Norge og Svalbard.
Konklusjonen så langt er at Inger Hanssen-Bauer mener at oppvarmingen i Norge og på Svalbard fra 1970-2000 i det store og hele kommer av naturlige klimavariasjoner.
E-post fra Climategate–korrespondanse mellom Inger Hanssen-Bauer og nettopp hovedforfatter i Klimapanelets tredje hovedrapport, Hans Von Storch i 1999
Før vi går videre gjør jeg atter et poeng av at Inger Hanssen-Bauer (eller Eirik Førland) ikke har gjort noe galt. Hun kan, i hvertfall det jeg vet, gå med høyt hevet hode. Utheving i teksten er både her og tidligere i innlegget gjort av meg.
date: Mon, 20 Sep 1999 16:36:32
from: Inger Hanssen-Bauer “»(sensurert)@dnmi.no>
subject: contribution TAR
to: Hans von Storch <(sensurert)@gkss.de>Dear Hans,
Please find, at the end of this mail, a possible contribution to chapter
10.6 in TAR. Our main messages are:1) When developing empirical downscaling models, it is essential to use long
training periods.2) The early twentieth century warming and the warming during the last 3
decades seem to be quite different with many respects. In Norway and
Spitsbergen, it is possible to explain most of the warming after the 1960s by changes in the atmospheric circulation. The warming prior to 1940 cannot be explained in this way.
Konklusjonen fra publikasjonen til Hanssen-Bauer og Førland
Jeg har linket til denne rapporten tidligere i innlegget.
5.3. Conclusions and implications for empirical downscaling
The above results illustrate the importance of using long time-series when training and testing empirical downscaling models. One might jump to conclusions when studying model results based on the last 3–5 decades only. Regretfully, most empirical downscaling studies are based on data from these decades only. There exist relatively few digitized and quality controlled data for the period before 1950, and upper air data (which are used as predictors in several studies) are not available at all. The present study also shows that the dominating atmospheric circulation patterns have a large influence on the climate in Norway. Changes in the frequencies of such patterns, whether they are natural or not, will thus influence the local climate. Empirical downscaling models, including relevant circulation indices, will account for this aspect. However, local climate is also affected directly by changes in the external forcings. A central point when using empirical downscaling to improve future scenarios on the local scale, therefore, is that the climate signals caused directly by changes in external forcings should also be expressed by at least one of the large scale predictors. The geopotential thickness might be a satisfactory predictor in this respect (although the time period available for developing and testing the models is then reduced). Still, no downscaling model can describe changes or variability that is not somehow included in the global climate model from which the predictor fields are taken. It is thus important that all relevant changes in the external forcings are described by the global climate models. Changes in the ‘greenhouse-forcing’ are taken into account by these models, and the effects of increased concentrations of anthropogenic aerosols are included in several of the later model runs. However, the inability of the climate models to reproduce the global warming before 1940 indicates that there still exists mechanisms that are not sufficiently well described by these models.
FN klimapanels “eksperter” (nøye utvalgte politiske aktivister, jmf. Donna Laframboise) vrir altså konklusjonene nøyaktig dit de vil for å tilpasse rapportene etter det politiske og økonomiske presset de er utsatt for, svarer blindt for, og er nøye utvalgte deltakere for å få gjennomført. Sammenlign dette fra Hanssen-Bauer og Eirik Førland
The present study also shows that the dominating atmospheric circulation patterns have a large influence on the climate in Norway. Changes in the frequencies of such patterns, whether they are natural or not, will thus influence the local climate.
med dette fra (Von Storch?) Klimapanelets konklusjon:
Werner and von Storch (1993), Hanssen-Bauer and Førland (2000) and Mietus (1999) noted that low-frequency changes in local temperature during the 20th century could only partly be related to changes in circulation.
Dette er motbydelig. Hovedforfatterne forsøker her å få det til å høres ut som om de har nok en fagfellevurdert publikasjon i ryggen når de forsøker legge skylda for “all” atmosfærisk oppvarming på de radiative (oppvarmende) egenskapene til CO2-molekylet, les: Det er vår skyld at det blir varmere fordi vi kjører bil.
Det er i all hovedsak slik mange av klima”forskerne” tilknyttet FNs klimapanel (IPCC) har kunnet påberope seg konsensus. Konsensus-begrepet er forresten et ikke-vitenskapelig begrep. Det sier vel det meste om hva som styrer klima”forskerne”?
De som har blitt nysgjerrige på den kraftige oppvarmingen i Arktis etter 1. verdenskrig, en oppvarming som altså ikke kan forklares gjennom dagens klimamodeller og rådende hypotese (tilbakestrålingshypotesen/perpetuum mobile-effekten), vil forhåpentlig ha nytte og litt glede av dette:
Alt henger sammen med alt, som det heter. Det er ikke mulig å snakke om politikk uten å snakke om klima og det er ikke mulig å snakke om klima uten å snakke om politikk. Faktisk handler ikke ‘klima’ om klima i det hele tatt, det finnes ikke fnugg av vitenskapelig grunnlag for å hevde at CO2 forårsaker den globale oppvarmingen som ikke kan observeres uten å jukse med tallene, slik ‘FNs klimapanel’ gjør.
Til og med betegnelsen ‘FNs klimapanel’ brukt i Norge er juks. Det handler om en sammenslutning av regjeringer som har satt seg fore å konstruere et ‘problem’ (global oppvarmin/klimakrise/klimaendringer) som de så ‘ser seg nødt til’ å løse gjennom politiske beslutninger som gjør folk flest fattigere og mindre frie. Dette er den samme målsettingen som med litt ande midler gjør seg gjeldende i Hellas for tiden, folk blir plyndret mens de rike blir rikere.
Et interessant lite apropos er at en av Storbritannias mest kjente skeptikere til klimasvindelen er værmelderen Piers Corbyn, som står bak ‘Weather Action’ http://www.weatheraction.com/ . Piers har en bror ved navn Jeremy som nå kanskje seiler opp som ny leder av Labour i UK:
The case for Jeremy Corbyn
https://hat4uk.wordpress.com/2015/07/22/the-case-for-jeremy-corbyn/
Jeg vet ikke hvordan Jeremy stiller seg til klimasvindelen, men det er å håpe at han har lyttet litt til sin bror. Kan det tenkes at UK ender opp med 3 store partier (Toriene, Labour og UKIP), hvorav 2 blir ledet av skeptikere til svindelen? Det hadde vært et framskritt.
Alt henger sammen med alt
Og alle knep gjelder. Fy f….
En klimaaftale i Paris er ’den bedste terrorbekæmpelse’
I kølvandet på terrorangrebene mod Paris blev der sået tvivl om, hvorvidt COP21 i byen ville blive gennemført. Men den bedste måde at bekæmpe terrorisme og ustabilitet på er netop at bremse klimaforandring, som allerede i dag er årsag til konflikt, siger fagfolk og politikere.
http://www.information.dk/552745
Disse menneskene er aldeles gale, Spiren. Aldeles gale, og ikke så rent lite av en gjeng med livsfarlige ekstremister.
Sannheten er at ‘klimaavtalen’ er designet for å terrorisere vanlige folk, og nå benyttes terror for å få den implementert. vel og merke er ‘klimaavtalen’ kun en brikke i et enda større spill.
Som du har beskrevet det tidligere, Amatør1, er klimasaken en nyttig lydighetstrening for dem, samtidig som den hjelper dem økonomisk og politisk. Med politisk, mener jeg da stormkjøret mot den fullstendige implementering av en Verdensregjering.
På Klimaforskning skrev vi, kanskje aller mest seoto, mye om Agenda21 og koblingen til den såkalte Brundtlandkommisjonen og møtet i Rio, og hvordan alt dette blir tvunget inn under merkelappen klima. Nå har de tatt dette videre, og en god vei for å skaffe seg litt forståelse av hva dette dreier seg om, er å finne her:
http://norgesaksjonen.org/2015/11/11/fns-agenda-2030-rystende-fakta-myndigheter-og-media-holder-skjult-for-befolkningen/
Jeg blir bokstavelig talt kvalm av dette. Det er en komplett fascistisk overtagelse som vi har sett komme over lengre tid. Det spillet vi ser i Paris og Brussel (bare for å ta med det aller siste) er gjennomføringen satt i høygir.