En konspirasjonsteoretiker om konspirasjoner og konspirasjonsteorier

Det er en magisk makt over ordene konspirasjonsteori og konspirasjonsteoretiker. Mon tro om det ikke er kastet babylonsk magi over begrepet? Det har i hvert fall blitt slik at de som ønsker ødelegge en debatt ved å så tvil om de mentale evnene til mennesker man ikke ønsker skal få uttrykke seg fritt, bare ved å kaste ut påstanden konspirasjonsteoretiker klarer ødelegge enhver mulighet for åpen og reell debatt.

Når dukket begrepet opp første gang?

Det kan jeg ikke gi noe sikkert svar på, men jeg kan gi et ganske godt svar på når det dukket opp i norske aviser og bøker. Det skal vi ta en titt på snart. Først må det gjøres klart at det er en forskjell på konspirasjon og konspirasjonsteori. Folk flest, altså de som elsker å benytte seg av ordet som en beskyldning kastet mot en meningsmotstander man ønsker skremme bort eller forstumme, vet faktisk ikke forskjell på de to. Så kan en jo undres litt over hos hvem de mentale evnene står ørlite tilbake å ønske. En konspirasjon menes som regel som en kriminell handling der to eller flere har konspirert for å skjule sannheten om noe de har vært en del av. En konspirasjonsteori følger naturlig av en slik konspirasjon, der man lufter ideer og muligheter med det mål for øyet å samle inn dokumentasjon på hvem det er som har konspirert, og hva konspirasjonen dreide seg om.

Konspirasjonsteori

Først til ordet Konspirasjonsteori, og hvor mange ganger det ble skrevet om i norske aviser og bøker fra det første gang dukket opp i 1964, året etter drapet på president Kennedy. Jeg nevner som jeg har gjort tidligere når det gjelder dataene jeg har skaffet til veie fra Nasjonalbibliotekets nettside, at dette er særdeles usikker statistikk, og årsakene til det er mange. De gir allikevel en indikasjon på utviklingen, og den kan dere se her, og klikk på bildet av grafen for full størrelse hvis det er ønskelig.

Tusener av norske aviser og bøker er skannet av Nasjonalbiblioteket og blitt lagt ut på nettsiden deres. Ordet konspirasjonsteori dukket for første gang opp på norsk i 1964. Tygg litt på dette fram til jeg skriver litt om hva jeg tror er årsaken senere i innlegget. Jeg avsluttet serien i 2011 fordi det ser ut til at NB ligger litt på etterskudd når det gjelder å skanne avisene over i sitt arkiv. Neste graf avsluttes i 2012 av samme årsak.

Konspirasjonsteoretiker

Jeg søkte også på ordet konspirasjonsteoretiker, og det viste seg å være et enda yngre ord enn konspirasjonsteori. Begge ord er forresten klassiske eksempler på det George Orwell kalte newspeak (ny-tale) i boka 1984. Oligarkene/myndighetene finner opp nye ord og begreper som skal tjene deres sak, og bestemmer hva de skal bety, og det hele gjøres for å undertrykke menneskeheten. Vi tar en titt.

Konspirasjon

Konspirasjonene, altså konspiratørene, er hele årsaken til at det finnes teorier om dem, og at teoretikere forsøker lære om hvem de er og hva de har gjort. Verden er ikke så begeistret for dette ordet. Søker en på Wikipedias norske utgave, har ikke ordet engang egen side. Forsøker man å legge inn ordet som søkeparemeter, blir man omkoblet til siden for konspirasjonsteori. Fenomenale greier for de som ønsker å hindre kunnskap om svineriet. Fenomentalt er kanskje et ny-ord vi burde begynne å benytte oss av for å beskrive mainstream?

Konspirasjoner har fantes til alle tider, og et eksempel som faktisk er nevnt av Wikipedia, er da Brutus, byråkratene/senatorene i Rom konspirerte for å gjennomføre drapet på pappaen til Brutus, Julius Cæsar.

Det er lite nytt under solen 2000 år senere. De maktgale sosiopatene dreper sine egne ledere i dag også, men nå skal det enten holdes skjult hvem som står bak, eller aller helst, slik det har skjedd i endeløse repriser i dette og forrige århundre, så finner de opp, eller lurer en såkalt ensom ulv, og legger skylden på ham. Helst dreper de ham øyeblikkelig, iløpet av en dag eller to, eller så må de konspirere ytterligere, og få med seg både politi og rettsvesen på konspirasjonen, og ikke minst Lamestream Media/De presstituerte, som er til kun for å tjene oligarkene.

Det var etter en slik konspirasjon at oligarkene fant opp konspirasjonsteori-begrepet

Konspirasjonen var drapet på John F. Kennedy i 1963, og det er ingen grunn til å tro annet enn at dette drapet og årstallet det skjedde, er årsaken til at konspirasjonsteori som ny-ord dukket opp i norske aviser og bøker fra og med 1964. Oligarkene/myndighetene trengte sårt et ny-ord de kunne bruke for å avvæpne og ufarliggjøre alle de journalistene og andre mennesker som ikke trodde særlig på myndighetenes offisielle konklusjoner om hvem som sto bak drapet på presidenten.

De senere årene har det ikke vært mulig å kritisere offentlige utredninger og myndighetenes granskingsrapporter uten å få rasende verbale spyttklyser av typen “konspirasjonsteoretiker” etter seg. Avisene, myndighetene, oligarkene og alle de tusener som arbeider for disse i den vestlige verden, utgjør en kolossal makt. De sistnevnte, alle de tusener som arbeider for å ødelegge muligheten for åpen og ærlig debatt, finnes en solid oppblomstring av i alle nettdebatter i regi De presstituerte. Ved å delta i disse “debattene”, er den dummere delen av befolkningen mer eller mindre ufrillig med på å legge alle premisser for debatten i hendene på de kreftene som forsøker skjule sporene etter egne kriminelle handlinger, det være seg om de har drept et menneske eller to, eller begått handlinger som kun kan karakteriseres som forbrytelser mot menneskeheten.

Når bruker myndighetene og De presstituerte hersketeknikken oftest?

Det er ganske enkelt å svare på. Det er i forbindelse med jøder, sionisme, staten Israel, Holocaust, mord av statsledere, de falske flagg-operasjonene folk er narret til å tro dreier seg om terror begått av ytterliggående, høyre- eller venstreekstreme grupper, religiøse fanatikere (muslimer), historien om alle verdens kriger og revolusjoner, hvem som styrer økonomien og penge- og kredittsystemet, eierskapet av Lamestream Media/De presstituerte, måneferdene til NASA, og klimasaken, eller klimasvindelen om du vil. Sistnevnte sak er et prakteksempel på hvordan de kommunistiske ekstremistene med askenasisk opphav har benyttet tidligere, velbrukte og vellykket brukte herskeord, så som fornekter/klimafornekter/holocaustfornekter/tobakksfornekter osv. Jeg har ærlig talt aldri helt forstått hvordan det er mulig å være klimanekter/-fornekter. Jeg har til gode å treffe noen som ikke tror at planeten har et klima. Ikke er det så enkelt å nekte for tobakk, heller. Men det spiller jo ingen rolle hvor idiotiske påstandene er, bare de fungerer som debattødeleggende hersketeknikker, på samme måte som når man slenger ut av seg en konspirasjonsteoretiker eller to.

Et “pussig” sammentreff til slutt

Her er en graf fra innlegget Hvordan MSM gjennom sine eiere setter dagsorden ved hjelp av Orwells Newspeak.  Holocaust-begrepet dukket sannelig opp omtrent samtidig med konspirasjonsteoretiker-begrepet.

For å gjøre det enklere å se, la jeg de to seriene inn i samme diagram.

Minner for sikkerhetsskyld om hvor forbasket usikre tallene fra Nasjonalbiblioteket er. For den siste grafens vedkommende nevner jeg at det ikke trenger være noen reell sammenheng bare fordi de to trendlinjene ligner på hverandre. Korrelasjon er betyr ikke bestandig det samme som kausalitet, men det kan gjøre det. Så gjenstår for disse to serienes vedkommende det evinnelige spørsmålet om hvem som kom først, høna eller egget.