Landssvikoppgjøret og 22. juli-saken har mer til felles enn de fleste nok er klar over.
Med tanke på de sammenhenger jeg forsøker snekre sammen for å få vår historie til å ligne på et helt hus, ikke en haug med materialer i forskjellige lengder og tjukkelser, kan det før en går videre være av det gode å huske det jeg har skrevet i tidligere innlegg om den tette forbindelsen mellom Operation Gladio (Stay Behind med Hauge og Evang i spissen) og det norske rettsvesenet. Dette bør igjen sees i sammenheng med opprettelsen av Stay Behind etter 2. verdenskrig. Et viktig element er da Kompani Linge/Milorg (gutta på skauen) og Shetlandsgjengen og deres nære forbindelser til britisk e-tjeneste under 2. verdenskrig. Deltakerne i oppbyggingen av Stay Behind og de medlemmer disse knyttet til den superhemmelige og ditto klandestine organisasjonen kunne bare bli rekruttert fra et sted, nemlig miljøene som i ettertid er kjent som våre største motstandskjempere under 2. verdenskrig, i alle år krigen varte styrt av utenlandsk e-tjeneste.
Denne gang linker jeg kun til stoff som er direkte sitater.
Landssvikoppgjøret – da historien ble skrevet, ikke gjenfortalt
Den viktigste delen av den historien vi har blitt fortalt om hendelsene i forkant av, under og rett etter 2. verdenskrig er materiale basert på landssvikoppgjørets rettslige prosesser, der hovedpoenget syntes å være å skape et fullstendig svart-hvitt bilde av deltakerne i denne for vårt land svært viktige epoken. Noen så det formålstjenlig å skape kjeltringer og helter, der ingen for ettertiden skulle være i tvil om hvem som var hvem. Definisjonene ble gjennom vårt lands rettssystem gjort krystallklare. Skurkene ble dømt, noen henrettet. Heltene ble tildelt hedersbevisninger, der noen til slutt så ut som et juletre pyntet med frimurersymboler.
Sven Arntzen, konstituert riksadvokat under den første delen av landssvikoppgjøret 1945/46
Stillingen som riksadvokat ble gitt ham av Andreas Aulie, som selv overtok som ny riksadvokat da Arntzen gikk av etter det som mange antar dreide seg om Fanebust-saken.
Som riksadvokater i årene etter 2. verdenskrig var de to statens øverste ansvarlige innen påtalemyndigheten.
Fanebust-saken
Toralv Fanebust hevdet i sitt blad §100 i en artikkel 10. oktober 1946 at den nylig avgåtte riksadvokat Sven Arntzen var skyldig i grovt uaktsomt angiveri. Dette ved at han i forbindelse med en skilsmissesak mellom forretningsmannen Bjørn Ivar Sundet Johanssen og dennes kone tok kontakt med nazistenes passmyndigheter. Det skjedde via lensmennene i Ullern og Nordstrand, hvor den siste var en kjent sympatisør med Nasjonal Samling (NS). Disse ble gjort oppmerksomme på at det var fare for at Johanssen skulle rømme landet i forbindelse med en planlagt utenlandsreise. En slik rømning var forbundet med dødsstraff.
Fanebust hevdet at Arntzen, som var aktiv i ledelsen av Milorg, visste eller burde ha visst at også Johanssen var aktiv i motstandsbevegelsen. Ved sin henvendelse til myndighetene forårsaket Arntzen ifølge Fanebust at Johanssen ble overvåket og i 1943 arrestert, avhørt og torturert. Dette kan ha ført til en opprulling av motstandsorganisasjonen XU, massearrestasjoner og henrettelser, og i vesentlig grad ha svekket det norske motstandsarbeidet. Disse påstandene ble tilbakevist i Stortingsmelding 64, 1950, ført i pennen av den etterfølgende riksadvokat Andreas Aulie, som imidlertid samtidig bekrefter at Arntzens brev ble gjenfunnet i arkivet hos Passtelle.[1] Det hersker derfor ingen tvil om at brevet ble skrevet og sendt, noe også Arntzen selv innrømmet[2], men konsekvensene er omdiskuterte.
Sven Arntzen var en av “gutta på skauen”, og var medlem av Milorgs militære råd. Fra Store Norske Leksikon:
Advokat. Foreldre: Bankier Per (eg. Peder Urdahl) Arntzen (1864–1924) og Aasta Høst (1869–1945). Gift 1922 med Ellinor Bergfeldt (28.11.1897–13.6.1983), datter av disponent Christian Waldemar Bergfeldt (1855–1933) og Dorothea Bruun (1864–1938). Sønnesønns sønnesønn av Andreas Arntzen(1777–1837).
Sven Arntzen spilte en sentral rolle i motstandskampen under den annen verdenskrig og var riksadvokat under første del av det store landssvikoppgjøret etter krigen.
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Krigsheltens-hemmeligheter-6578083.html
John Lyng – en av e-tjenestenes representanter under Landssvikoppgjøret
Johan Daniel Fürstenberg Lyng, eller John Lyng som de fleste kjenner han, trenger tvilsomt noen dyp presentasjon når det gjelder hans politiske virke i perioden etter Kings Bay-ulykken på Svalbard. Når det gjelder hans virke i perioden etter den russiske revolusjonen i 1917 og fram til og med landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig er det nok mange som vil ha behov for en påminnelse. Her er litt fra Store Norske Leksikon:
Jurist og politiker. Foreldre: Grosserer, kjemiingeniør Markus Sodemann Hartmann Lyng (1872–1938) og Martha Marie (“Mimmi”) Helberg (1885–1959). Gift 1) 1932 med lege Gisela Gerda Margarete Lutz (18.3.1907–28.12.1941), datter av professor Reinhold Werner Wilhelm Lutz (1871–1937) og Emmy Lina Margarete Janike, ekteskapet oppløst 1940; 2) 1944 med cand.jur. Liv Godager (11.5.1918–1989), datter av maskinmester Alf Erling Godager (1885–1952) og Randi Elisa Huseby (1884–1972). Fetter av ThorHeyerdahl (1914–2002) og Bjørn Lyng (1925–2006).
…
Lyng tok examen artium 1923 og begynte deretter å studere jus ved universitetet i Kristiania. Han meldte seg straks inn i Mot Dag, der han fikk oppdrag som skribent og foredragsholder, med Erling Falk og Trond Hegna som veiledere. Arbeidet for den venstreradikale studentgruppen varte i vel to års tid – noe lenger enn den senere høyrelederen ville innrømme. 1928 ble han dommerfullmektig.
…
Etter det tyske overfallet på Norge 1940 ble Lyng snart en høyt betrodd mann i illegalt arbeid. Mars 1943 måtte han flykte til Sverige, der han ble knyttet til det norske rettskontoret, med særlig ansvar for etterretning om okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge. Han bygde opp et stort arkiv og utarbeidet strategien for rettsoppgjøret etter krigen. 1944 ble han sendt til London og Justisdepartementet. Han var også sekretær for en komité under C. J. Hambros ledelse, som skulle forberede det første stortingsvalget etter krigen.
Mai 1945 ble Lyng utnevnt til statsadvokat for Trøndelag. I juni ble han valgt til formann i Trondheim Høyre og nominert til Stortinget. Men den nyvalgte representanten måtte ta lange permisjoner for å fullføre sin krevende oppgave som aktor i Rinnan-saken.
…
Dommerne i 22. juli-saken – historien gjentar seg to generasjoner senere
De to dommerne i rettssaken mot Anders Behring Breivik, Wenche Elisabeth Arntzen og Arne Lyng, var barnebarn av Sven Arntzen og John Lyng.
Wenche Elisabeth Arntzen. Bildet er sakset fra en Youtube-video.
Fra en artikkel i VG som bildet av Arne Lyng er hentet fra, De to som er oppnevnt som dommere i rettssaken mot Anders Behring Breivik, har begge en bestefar som reiste tiltale mot landssvikere, siterer jeg:
De to som er oppnevnt som dommere i rettssaken mot Anders Behring Breivik, har begge en bestefar som reiste tiltale mot landssvikere.
Dermed skrives to nye kapitler i den svært omfattende rettshistorien i familiene til tingrettsdommerne Wenche Elizabeth Arntzen (52) og Arne Lyng (49).
Fredag formiddag ble det klart at de to er valgt som dommere i den forsterkede retten som skal dømme i straffesaken etter terrorangrepene 22. juli.
…
Har noe å slekte på
De skal styre rettssaken mot mannen som av mange anses for å være vår tids landsforræder.
Wenche Elizabeth Arntzens bestefar var riksadvokat i landssvikeroppgjøret mot Vidkun Quisling.
Dessuten var hennes far, Andreas Arntzen, forsvarer for Arne Treholt. Det samme var onkelen til tingrettsdommer, Arne Lyng, John Lyng.
Lyngs bestefar var dessuten den kjente høyremannen John Lyng, som var påtalemakt i flere av landssvikeroppgjørene, inkludert mot Henry Rinnan.
Det var Wenche Elisabeth Arntzens bestefar som fikk nazisympatisør Knut Hamsun innlagd på psykiatrisk avdeling i forbindelse med landssvikeroppgjøret. Det endte med at han senere ble erklært utilregnelig.
…
Visste ikke om likhetene
Verken hun eller Lyng kjente til at de begge hadde så lik familiebakgrunn. Det fant de først ut i går.
Wenche Elisabeth Arntsen er tredje generasjon Arntzen som er direkte knyttet til rettsoppgjør mot landssvikere. Det som ikke står nevnt i VG-artikkelen er at Wenche Elisabeth Arntzen ikke var deltaker i en slik sak første gang i og med Breivik-saken. I likhet med sin far som var advokat for Arne Treholt, var også hun direkte tilknyttet denne saken gjennom Stortingets kontrollorgan EOS-utvalget, som fikk en egen sak i forbindelse med Treholt-saken.
Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhets-tjeneste (EOS-utvalget) om EOS-utvalgets undersøkelse av POTs metodebruk i Treholt-saken
Dokument 7:2 (2010–2011)
Dato: 07.06.2011
Utgiver: Stortingets administrasjon
Sidetall: 52
Innhold
- I Innledning
- II Generelt om undersøkelsen
- III Gjennomføring av undersøkelsen
- IV Overvåkingen
- V Overordnet myndighets involvering i saken og metodebruken
- VI Hjemmelsgrunnlag for metodebruk
- VII Utvalgets konklusjoner
- Vedlegg 1
- Vedlegg 2
- Vedlegg 3
- Vedlegg 4
- Vedlegg 5
- Vedlegg 6
- Vedlegg 7
Tilhører sak
Særskilt melding til Stortinget EOS-utvalgets undersøkelse av POTs metodebruk i Treholt-saken
Alt om
Til Stortinget
Oslo, den 7. juni 2011
Helga Hernes
Svein Grønnern
Trygve Harvold
Knut Hanselmann
Gunhild Øyangen
Theo Koritzinsky
Wenche Elizabeth Arntzen
Henrik Magnusson
Det er oppsiktsvekkende at Wenche Arntzen blir plukket ut til å lede et politisk utnevnt kontrollorgan som skal undersøke Treholt-saken, der hennes far Andreas Arntzen var forsvarsadvokat for den tiltalte. Dette minner mistenkelig om det vi så i 22. juli-kommisjonen, som også var et politisk utnevnt kontrollorgan, der mangeårig sjef for e-tjenesten, frimurer av 10. grad Torgeir Hagen, ble satt til å undersøke omstendighetene rundt en sak, samtidig som han var tidligere kollega i Utenriksdepartementet med tiltaltes far David Breivik. Bukken og havresekken, noen?
The best way to control the opposition is to lead it ourselves.
V. Lenin
FAR: Far til tingrettsdommer Wenche Elisabeth Arntzen
var en av forsvarerne til spiontiltalte Arne Treholt under
rettssaken i 1985. Her Andreas Arntzen (t.h.) i samtale
med Treholt. Arkivoto: Erik Thorberg / SCANPIX.
http://www.dagbladet.no/2011/12/23/nyheter/innenriks/behring_breivik/19539633/
Saken slutter dessverre ikke med dette. Anders Behring Breiviks forsvarer Geir Lippestad fortjener også en nærmere presentasjon. Dette blir det en sak om senere.