Tittelen er fra den danske barnesangen som H. C. Andersen satt tekst til. Illustrasjonsbildet er av dukken Annebelle, fra filmen med samme navn. Ikke alle dukker har gode intensjoner …
La det være nevnt allerede nå. Jeg vet ikke om «terrorofferet» med avkappet ankel i Stockholm var ei dukke, men vi må ta en nærmere titt på muligheten for at det var slik det var. At hun var «offer», ikke offer, kan vi se på som en selvfølge. Intet levende menneske er istand til å ikke fossblø av en slik skade. Intet levende menneske vil ende opp som noe annet enn det motsatte, altså stein død, av en slik skade, så lenge den er ubehandlet flere minutter etter at den ble påført.
Dukker spesiallaget for terror og andre voldsskader
De lager dukker for å dekke mange behov, og en av de nyeste kreasjonene er livaktige dukker med like livaktige skader ment for å gjøre krigsøvelser, terrorøvelser, trafikkulykker og annet mer troverdig. Man mener, muligens med rette, at slike dukker vil gi en mer realistisk stemning blant deltakerne i forskjellige øvelser. Jeg har ikke lagt så mye arbeide i å undersøke dette markedet, men her er i hvert fall ei av nettsidene som selger slike dukker. I tillegg produserer de på bestilling alle ønskede former for skadde kroppsdeler. Jeg legger ut en del av deres egne bilder av disse kunstige skadde kroppene og kroppsdelene. Det er altså ikke virkelige mennesker eller kroppsdeler.
http://www.traumafx.co.uk/simbodies/
Firmaet er dessuten spesialister på å sminke mennesker så de ser skadde ut, og i likhet med andre aktører på markedet, tilbyr de amputerte skuespillere til forskjellige oppdrag. Vi ser at de kan gjøre hva som helst når det gjelder å produsere troverdige skader, det være seg avkappede kroppsdeler, eller innvoller som kan plasseres hvor en måtte ønske. Her kan vi ta en titt på den avkappede ankelen i Stockholm:
Her har hun, eller «hun», den hvite sokken på den avkappede foten. Og undere over alle undere, noen hadde sett på det som medisinsk viktig å fjerne akkurat det klesplagget! Se bare:
Legg også merke til ansiktet og det tomme og døde blikket på «offeret». Her har jeg forstørret det og forandret retning på hodet:
Den som har tid og interesse av å granske denne saken ytterligere, kan se på de tidligere artiklene om Stockholm-terroren og se grundigere på bildene der de bærer dette «offeret» 250 meter unna stedet der første observasjon ble gjort. Ser det ut til at de bærer et menneske på 55 – 70 kilo? Det er rett nok et varierende antall mennesker som trasker avgårde med henne, men de som husker de to fra politiet og vaktmannen ved DSS i regjeringskvartalet når de bar ut den såkalte mirakeljenta, husker sikkert hvor preget de var av den fysiske innsatsen. Vaktmannen innrømmet det selv under et intervju. Han var så sliten at han holdt på å besvime. At offeret er et «offer» hersker det ingen tvil om. Det vi bør forsøke finne ut av er om det var en amputert kriseskuespiller, muligens innleid fra et firma i England, eller om det var ei dukke.
Det skulle vel være mulig å etterspore den skadete – identitet – og hvilket sykehus hun ble innlagt på 😀
Jeg vet ikke om det er mulig, Vegtam, ei heller om det vil føre oss nærmere sannheten, men føler noen å besitte et talent for slik innsats, kan det kanskje føre oss et steg nærmere mer solid innsikt.
Her er et bilde til av «offeret». Her har de akkurat slept det noen meter sørover langs veggen. Har merket meg noen av deltakerne, og kommer tilbake til dette. Enn så lenge kan dere jo se på fjeset tilhørende den dinglende foten i andre enden av kroppen. Kvaliteten på bildet er ikke så god, men det er det beste jeg klarer få til.