Delta-Klevengens svært gode poeng

Aksjonsleder Terje Klevengen for beredskapstroppens/Deltas innsats på Utøya den 22. juli 2011 har et svært godt poeng i en rykende fersk artikkel i Politiforum.no. Hvis de ikke trodde at det var flere gjerningsmenn, hvorfor skulle de nekte medisinsk personell adgang til Utøya slik at de kunne ta seg av alle de hardt skadde ungdommene?

Jeg ble tipset om denne saken i dag, så først en takk til tipseren! Denne saken dreier seg om at Delta-personellet synes at kritikken fra Beck Gjørv-kommisjonens rapport, altså 22. juli-kommisjonens rapport, rammer dem urettferdig. Kommisjonen slår fast at det ikke finnes opptak av det interne sambandet hos Delta som kan dokumentere at de trodde at det kunne være flere gjerningsmenn på Utøya. Terje Klevengen påstår hardnakket at de trodde at det kunne dreie seg om 3 – 5 gjerningsmenn da de var underveis til øya. Han forteller at han er enig i at politiets innsats i forbindelse med Utøya-drapene var elendig hvis man legger til grunn at de trodde at det bare var én gjerningsmann. Så kommer han med et ubrytelig logisk argument, halvfet utheving er gjort av meg, og jeg siterer fra artikkelen:

http://politiforum.no/no/nyheter/2017/juni/Kritiserte+politiet+p%C3%A5+mangelfullt+grunnlag.d25-T2RLU49.ips

Aksjonslederen sier at om man legger til grunn at det var én gjerningsmann, så var det ingen god politiaksjon han sto i spissen for.

– Da gjorde vi ingen god jobb. Da skulle vi gjort noe helt annet. Vi skulle ha fått helsepersonell ut umiddelbart og startet behandling og evakuering. Hele aksjonen var jo basert på at det var flere gjerningsmenn. Hvis jeg som aksjonsleder hadde organisert aksjonen slik vi gjorde, med kunnskap om at det var én gjerningsmann, burde jeg ha vært avskiltet som politi.

Så enkelt er det, og kan forklares med noe jeg har skrevet tidligere. Det er ikke mulig for norske tjenestemenn i noen som helst styrke å gjennomføre en drapsorgie som den som utspant seg på Utøya. Da ligger det i sakens natur at det heller ikke ville vært mulig for dem at de ikke tilkalte medisinsk fagpersonell så raskt som mulig for å hjelpe stakkarene som lå hardt skadd over hele øya. Synet som møtte dem da de gjennomførte søk etter flere gjerningsmenn var grusomt, og det spiller ingen rolle om man er hardbarket politimann eller vanlig menigmann i et slikt tilfelle. Det må ha vært slik at de ønsket å gi de av skuddofrene som fortsatt levde så rask og god hjelp som overhodet mulig. Den eneste forklaringen på at dette ikke skjedde, og at innsatsstyrkens mannskaper selv sto for førstehjelp, var at aksjonslederen ikke turte slippe profesjonelle førstehjelpere til Utøya før de hadde forsikret seg om at det ikke fantes flere gjerningsmenn. Flere av de som deltok i aksjonen har helt sikkert barn selv, kanskje noen også i den alderen som de yngste av ofrene de så ligge istykkerskutte rundt seg da de forsøkte å få oversikt over situasjonen på Utøya. Det strider så til de grader imot den menneskelige natur å ikke ville hjelpe de som fortsatt levde at det er utenkelig at politimennene ikke ville sørge for å gi dem den beste hjelp raskest mulig. Årsaken til at medisinsk fagpersonell ble holdt borte fra Utøya må ha vært at beredskapstroppens leder og de øvrige mannskaper trodde at det kunne være flere gjerningsmenn.

Med dette sagt, synes jeg godt Klevengen og de andre impliserte kunne se på 22. juli-kommisjonens rapport også når det gjelder annet stoff de tar opp. Jeg skjønner godt at de først og fremst har ønsket å ta for seg den delen av rapporten som omtaler dem selv, men nå som de har gjort det, på en god måte slik jeg ser det, vil det være til stor hjelp om de også tar for seg rapportens øvrige betraktninger med et kritisk blikk. Da er det også naturlig å se på politiets egen etterforskning av det som egentlig skjedde i Regjeringskvartalet, for politiets innsats den dagen og under etterforskningen de kommende uker og måneder dreide seg ikke bare om hva som skjedde på Utøya.

La oss ikke glemme at det ikke var politiet som var offeret den 22. juli 2011, selv om jeg har forståelse for at man ønsker å renvaske seg for beskyldninger som impliserer at de kan være skyldige i både sen respons og og gale beslutninger. Beslutninger som kan ha ført til at det døde unødig mange på Utøya. Dette ansvaret må i så fall tungt å bære på. Dette vet polititjenestemennene best selv. Men at de ikke fryktet/trodde at det kunne være flere gjerningsmenn på Utøya er en så urimelig påstand at den er like idiotisk som at det ikke var flere gjerningsmenn i Regjeringskvartalet. At Terje Klevengen skulle vært avskiltet kan jeg ikke se gode argumenter for når det gjelder denne saken, men kanskje han burde vært behjelpelig med å få avskiltet noen av sine kolleger i Oslo, de som ledet etterforskningen av bombeangrepet? De kan umulig ha betalt årsavgiften.