Demokratiets politistater knekker Vestens ryggrad – vi har et akutt behov for tyranni

Hva har skjedd med de vestlige lands samfunn etter 2001 og hendelsene da myndighetene angrep sine egne innbyggere i USA? Kan vi se en utvikling mot at renneløkka strammes gradvis, slik at det ikke lenger er mulig for såkalt demokratiske prosesser å trekke frisk luft?

I USA la Busch-regimet fram forslaget til The Patriot Act så raskt etter 11. september-terroren i 2001, at alle forstår at en så til de grader omfattende og komplisert sak ikke kunne blitt vedtatt av kongressen drøye fem uker etter terroren hvis den ikke var forfattet før terror–hendelsene. Problemet med den vestlige verden, kanskje særlig Norge, er at det som blir vedtatt i USA, før eller senere blir en virkelighet også i vårt land. Vi dilter trofast etter, som om alt skulle vært planlagt på forhånd. Hastevedtaket i senatet den 21. oktober 2001 (98 stemte ja, 1 stemte nei), førte til at man ikke trenger gå om retten for å bryte seg inn i hus, arrestere mennesker, torturere dem på steder ingen vet hvor er, drepe dem, eller noen gang i ettertid måtte fortelle hva man har gjort. En amerikansk senator har innrømmet at ingen senatorer leste gjennom forslaget før avstemmingen, og at dette er normal prosedyre i slike saker. Det minner meg om når Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre via mobiltelefonsamtaler/SMS besluttet at Norge skulle være med på å bombe Libya sønder og sammen, uten at et eneste menneske på Stortinget det meg er bekjent, hadde innvendinger verken den gang eller siden.

Lovens 158 nye paragrafer ville selvfølgelig vært for mye å sette seg inn i for selv de skarpeste knivene i skuffen selv om de fikk mange uker på å granske forslaget som ble lagt fram. Senatorene ble gitt et døgn. Ja, et døgn, som i 24 timer.

Congress rushed to pass legislation to strengthen security controls. On October 23, 2001, Republican Rep. Jim Sensenbrenner introduced H.R. 3162 incorporating provisions from a previously sponsored House bill and a Senate bill also introduced earlier in the month. The next day on October 24, 2001, the Act passed the House 357 to 66, with Democrats comprising the overwhelming portion of dissent. The following day, on October 25, 2001, the Act passed the Senate by 98 to 1.

Det kunne kanskje vært en god idé å fortelle amerikanerne at de ikke er i nærheten av å ha et demokrati som fungerer etter påstått intensjon?

Den ene krigsforbrytelsen fulgte den andre etter 11. september-terroren. Myndighetenes forbrytelser mot egen befolkning, ble også fulgt av andre nasjoner, og deres antatte hovedhensikt må ha vært å innføre stadig strengere restriksjoner overfor egne lands innbyggere. Resultatet av disse forbrytelsene er merkbare i alle vestlige nasjoner, og beskrives greit av Wikipedia:

Politistat er en stat (land) der politiet og eller militærvesenet kan gripe inn mot statens innbyggere med overvåking, anholdelser, ransakinger og avhør uten bestemt lovhjemmel (eller ved vid fortolkning av de lover som fins), og hvor myndighetene kan fengsle personer i ubegrenset tid uten rettergang eller dom. Målet med en politistat er å sikre den sittende statsledelsens posisjon og forhindre opposisjon.

Det totalitære samfunn beskrives på en måte som er en treffende beskrivelse av hvordan samfunnet har utviklet seg de siste årene.

Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig. Totalitarisme kjennetegnes som regel av et sammenfall av autoritært styre (hvor vanlige borgere har liten innflytelse over politikken) og ideologi (et omfattende sett av verdier som fremmes av myndighetene for å styre det meste, om ikke alt, av offentlig og privat liv).

Det autoritære samfunn beskrives også på en måte som burde fått kimingen fra varselklokkene til å vekke døde.

Autoritær (fransk, av latin auctoritas, myndighet) betegnes den som uten saklig grunnlag eller uten å gi saklig begrunnelse, bestemmer over andre. En autoritær innstilling kan også medføre overdreven respekt for enhver som står over en i sosial rang, slik at man lar seg dominere på følelsesmessig grunnlag uten fornuftstyrte argumenter.

Vårt eget lands oligarki

Denne tragiske utviklingen blir ikke bedre av at makten i vårt eget land har havnet i hendene på et forholdsvis lite nettverk av mektige familier og deres venner. Vi lar Wikipedia opplyse oss:

Et oligarki er som oftest styrt av et fåtall mektige familier hvor deres barn blir oppdratt som arvinger av denne makten. I kontrast til aristokrati («styrt av de beste») behøver ikke makten i et oligarki å bli styrt offentlig, men fungerer ofte som et økonomisk styre bak «tronen».

I Norge har dette gått så ille at oligarkene har fått lov til å komme fram fra skyggene og bli plassert i ledende politiske posisjoner. Ta Stoltenberg-/Heiberg-familien(e)s tragiske resultat, av massene kalt Jens. Jens Stoltenbergs mors og fars familier var begge representanter på Eidsvoll i 1814. Samtidig lefler disse styrtrike menneskene med en sammeblanding av oligarki og plutokrati, og da minner det hele mer og mer om organisert mafia, gjør det ikke?

Plutocracy (from Greek πλοῦτος, ploutos, meaning «wealth», and κράτος, kratos, meaning «power, dominion, rule») or plutarchy, is a form of oligarchy and defines a society ruled or controlled by the small minority of the wealthiest citizens.

Organized crime is a category of transnational, national, or local groupings of highly centralized enterprises run by criminals, who intend to engage in illegal activity, most commonly for money and profit. Some criminal organizations, such as terrorist groups, are politically motivated.

Er Norge befolket av mennesker med dårlig kvalitet?

Jeg stiller spørsmålet utfra den historiske påstand om at innbyggerne i et land får de lederne de fortjener. Sannelig må vi være et pillråttent folk, for maken til laverestående vesener enn de som befinner seg i toppen av norsk rikspolitikk skal en lete lenge etter. Det vi trenger for å redde stumpene, er intet mindre enn et vaskeekte tyranni.

Tyrannenes oppgave var ofte å bryte ned det aristokratiske samfunnet og skape et bedre samfunnsfellesskap.

Tyrannene sørget for utbygging av vannledninger, bymurer, templer, og annet som tjente fellesskapet. Noen tyranner konfiskerte jord og ga den ut til fattige.

Kanskje ikke så rart at mainstream historieforfalskere har ønsket å legge en negativ betydning i begrepet tyranni? Stort mer positivt kan det ikke bli enn dette. Alle som klarer bryte ned det aristokratiske samfunnet og arbeide til beste for befolkningen skal få min støtte.