Nesten alle dramatiske hendelser skaper helter, og en som står høyt på lista over mulige potensielle er en politimann som var på plass i Stockholm. Han bar kvinnen med den avkappede ankelen i sikkerhet. Faktisk såpass i sikkerhet at vi må kunne anta at de forsøkte å gjemme henne lengst mulig unna åstedet for forbrytelsen, og dermed forbryteren. La oss ta en nærmere titt på politimannen.
I Forbrytelsen og noen av forbryterne i Stockholm ser vi hvor lastebilen endte sin ferd, og vi ser kvinnen med avkappet ankel dukke opp her, liggende nær veggen ved Åhlen City-byggets nordøstre ende i Drottninggatan. Her er en illustrasjon som viser dette, samt til siste kjente observasjon av kvinnen og hennes hjelpere.
Nøyaktig hvor politimannen tro til som hjelpebærer vet jeg ikke, ei heller hvor ferden endte. Dette er muligens første bilde av hans innsats, og de befinner seg i krysset Klarabergsgatan og Klara Norra Kyrkogata, og han virker allerede her å være ørlite ivrig på avtrekkeren:
Siste observasjon er utenfor en restaurant i Klara Norra Kyrkogata:
Innsatsen med å bære en kvinne aldeles tom for blod, hun må jo ha vært det, for selv uten forbinding blødde hun ikke kort tid etter at hun mistet foten, er her ved veis ende det jeg besitter av foto-videodokumentasjon. Dette var imidlertid ikke det eneste bidraget fra politimannens side, eller en av hans kolleger, for den saks skyld. Han løp nemlig bajas i Stockholm med trukket tjenestevåpen, og han arresterte terrorister som ikke ble arrestert fordi de ikke var terrorister, og derfor ikke ble arrestert(!), noe jeg synes han skal ha all honnør for. Godt gjort.
Her fra britiske Dayly Mail om da politimannen og hans kolleger tok igjen terroristen og klasket ham i bakken:
Når alle disse bildene er tatt vet jeg ikke. Noen virker å være fra en tidligere hendelse, muligens øvelsen som pågikk i samme gater de to foregående døgnene før den «ekte» terroren utspant seg, men som sagt, jeg vet ikke. Hele denne galskapen er avslørt forlengst. Det skjedde da jeg la ut bildet av «offeret». Om det er et frysetørket lik, ei dukke, eller en amputert kriseskuespiller vet jeg ikke, men nylig avkappet ankel på et levende og ikke-behandlet (tourniquet) menneske er det i hvert fall ikke snakk om. Dette bildet av «offeret» er fra sekundene etter at brannbomba i lastebilen gikk av, og dermed muligens en to-tre minutter etter at hun ble «påkjørt»:
Dersom de visste hvor de skulle, så hadde de jo spart noen skritt dersom de hadde valgt Mestre Samuelsgatan. (Men den smale ghaten erkanskje uegnet for fotografering?) Hvorfor rekvirerer de ikke bilen på bidet der hvor de tar ‘et blodløst’ pust i bakken? Tja, jo, ‘blodløs ankel’ bærer absolutt preg av å være rigget. Men unødvendig, all den tid operasjonen jo produserte nok av døde og lemlestede?
Nok en øvelse som gikk over i virkelighet? Det er noen slike eksempler. Se på illustrasjonene jeg har laget her. Det begynner med den svenske sykepleieren.
Noen ganger er det bare bløff, mens andre ganger dreper de mange. Boston-saken er et eksempel på det første, mens 22. juli 2011 er et fælt eksempel på det siste. Det er god plass mellom disse to eksemplene.
Jeg tenker slik men kan ta feil..
Angående blodløs ankel: Lettere å fotografere en skuespiller med alvorlig- men fake skade da det dermed ikke er fare for livet og således kan vedkommende bæres rundt slik at fotografene får tatt bildene sine. Værre å ta en slik rundtur med alvorlige og ekte skader, da nærmeste ambulanse blir nødvendig. Og det kan jo bli krevet erstatning om en person med alvorlige og ekte skader tas med på rundtur istedenfor å bli fraktet til nærmeste ambulanse. Dessuten kan man ikke med 100% sikkerhet vite på forhånd om det blir noen ekte skade/ofre, så da er skuespillere nødvendig av flere grunner.
Kan ikke se at ditt resonnement er noe dårligere enn andre som har dukket opp etter Stockholm-hendelsen. Tvert imot.