Jeg er ørlite fornøyd med å på forhånd ha antatt at rådyrgeita fikk trillinger. Hun var for det første trillrund før kalvingen:
Det var også grei skuring å se at det var snakk om et flott individ i sin beste alder første gang hun viste seg fram etter kalvingen:
Det var også en særdeles mild vinter der snøen ikke utgjorde noe problem for ei nydelig dame med forsinket fosterutvikling som rådyrene har, og da ble det som antydet, tre nydelige unger. Bildet er så elendig at jeg egentlig ikke hadde lyst til å vise det fram offentlig, men dere får se på det som det det er. En dokumentasjon på et av naturens undere.
Nydelige dyr og morsomt å se familien er ute å tusler! <3
Hei Mokkacka! Ja de er sannelig nydelige dyr. Idag kom de gående gjennom hagen rett foran nesa på meg da jeg satt ute. Mammaen økte farten ørlite, men fikk ikke panikk da hun oppdaget meg. Killingene diltet etter i hælene hennes. De er NESTEN retningsstabile … 😉