Dette er en oppfølger til En gresk tragedie i det 21. århundre – del 1
I Januar 2015 var det parlamentsvalg i Hellas. De tradisjonelle og korrupte politikerne fra PASOK og Ny Demokrati ble feid til side og et nytt parti, Syriza ble valgets vinner. De vant valget basert på et løfte om å gjøre slutt på den drepende kutt-politikken («austerity») som medførte at landet og økonomien falt stadig dypere inn i hengemyra. Syriza ønsket også å komme til en avtale med EU slik at gjelden kunne tilbakebetales. Slik situasjonen var i Januar (og enda mer nå i August 2015), var det matematisk umulig å betale tilbake gjelden. Gjelden vil uvegerlig vokse til det uendelige på grunn av rentebelastningene og et stadig mindre brutto nasjonalprodukt (BNP).
Hva var så «lederne» i EU sitt svar på denne situasjonen? Flere kutt, mer «austerity»! Sålenge vi forutsetter at hensikten er å få Hellas til å betale tilbake så mye som mulig så bryter dette med enhver logikk, helt uavhengig av hvordan man ser på tidligere og nåværende greske politikeres handlinger. Den eneste logikken som henger på greip er at man ønsker å kjøre landet fullstendig i grøfta og plyndre det for de få gjenværende verdier landet måtte besitte. Samtidig kan det virke som om noen ønsker å «minne» Italia, Spania, Portugal, Irland og Frankrike om at de er neste på lista som vil få denne behandlingen, for deres økonomier er ikke så veldig mye bedre enn Hellas sin (grafen viser statsgjeld som % av BNP i 2014 for EU-landene):
Kilde : http://notesonthefront.typepad.com/politicaleconomy/2015/02/
Etter måneder med forhandlinger, der de greske forhandlerne godtok mer enn 90% av kravene til EU for om mulig finne en vei ut av uføret, har EU sitt eneste svar vært å skru om tommeskruen stadig mer og kreve flere «reformer», det vil si den samme politikken som har transformert Hellas fra et problem til en katastrofe. Denne politikken er ganske enkelt kriminell, fordi det er utvilsomt slik at EU-finansministerne i «eurogruppen» samt statsledere og ikke demokratisk valgte eu-byråkrater har full oversikt og forstår utmerket godt hva som skjer. Beskrivelsen av situasjonen til Yanis Varoufakis er treffende: “What they’re doing to Greece has a name: terrorism”.
Til alles overraskelse utlyste den greske statsminister Alexis Tsipras folkeavstemning om de ekstreme betingelsene som EU ville påtvinge Hellas, og valget skulle avholdes 5. Juli. Tsipras annonnserte beslutningen direkte på TV, dette var istedet for å foreslå en avstemning overfor Troikaen, noe som tidligere greske statsministre hadde forsøkt – og som medførte «regimeforandring». Det var for kort tid til at media og Eu kunne manipulere prosessen, selv om de kontrollerte «presstitutes» iherdig fortalte grekerne at alternativer til den katastrofale kutt-politikken ville føre til …. katastrofe. I sannhet et valg mellom pest og kolera.
Resultatet av valget ble at 61% stemte OXI («nei») til betingelsene diktert av EU. Dette var en bemerkelsesverdig leksjon i demokrati fra landet der demokratiet ble oppfunnet, mens EU stod igjen fullstendig avkledd. Det var nå vanskeligere for EU å å påtvinge kutt-politikken uten å samtidig eksponere de udemokratiske hensiktene.
Allikevel var det det som skjedde. I motsetning til situasjonen i 2002 da Hellas ble innlemmet i eurosonen, var det nå avgjørende for EU å «følge reglene», regler som de selv hadde brutt for lenge siden. Årsaken til denne tilsynelatende irrasjonelle posisjonen er at dersom EU (Tyskland, Frankrike, Spania, Italia) avskriver tilstrekkelig av den greske gjelden (som uansett aldri vil bli betalt), så vil skattebetalerne i eurosonen få servert en enorm regning som vil velte økonomien. Man kan tenke seg at byråkratene er redd for «blod i gatene» når folk i Europa oppdager hva som har skjedd og hvem som må betale. Dominobrikkene vil begynne å falle, og EU vil raskt bli en del av historien dersom land som Spania blir nødt il å betale den greske gjelden. Wolfgang Schäuble og de andre EU-finansminstrene gjennomfører derfor for tiden en «extend and pretend» politikk som vil gjøre situasjonen enda mer dramatisk.
Til de som måtte mene at dette kun dreier seg om greske synspunkter, se gjerne igjennom innslaget under fra det tyske parlament der det tyske parlamentsmedlemmet Sahra Wagenknecht hudfletter Merkel og Schäuble (Hun snakker naturlig nok tysk, men du kan få fram engelske undertekster ved å trukke på «subtitles» ikonet nede til høyre).
German MP Sahra Wagenknecht: Europe is a non-democratic colony controlled by banksters
Sannheten om politikken vi er vitne til ble også beskrevet av den tidligere greske finansminister Yanis Varoufakis «Behind Germany?s refusal to grant Greece debt relief ? Op-Ed in The Guardian»
In my first week as minister for finance I was visited by Jeroen Dijsselbloem, president of the Eurogroup (the eurozone finance ministers), who put a stark choice to me: accept the bailout’s «logic» and drop any demands for debt restructuring or your loan agreement will «crash» – the unsaid repercussion being that Greece’s banks would be boarded up.
og
Based on months of negotiation, my conviction is that the German finance minister wants Greece to be pushed out of the single currency to put the fear of God into the French and have them accept his model of a disciplinarian eurozone.
Med slike kyniske politikere blir spørsmålet: Hvor lenge kan EU bestå, og hvilken framtid står vi foran i Europa?
Takk for din gode analyse av hva som skjer. Denne gangen med Hellas, men det er vel ikke lenge før vi ser hvilket land som er det neste på lista. Det er sjokkerende. For bare noen år siden ville jeg ikke vært i stand til å tro at noe slikt kunne skje i Europa. Jeg håper dagens form for kapitalistisk system, og især det bank- og gjeldssystemet vi har, fullstendig kollapser, slik at mennesker og land igjen kan bygge sin framtid på fornuft og tanke på kommende generasjoner, og ikke slik det er i dag, der penger og makt står i høysetet, og det enkelte menneske er uten betydning.
Hvorfor forlanger ikke Europas samlede befolkning en slutt på dette fryktelige pengeveldet som knekker nasjoner? Det får meg til å tenke på hva Niemöller sa etter den andre verdenskrigen, omskrevet og modernisert:
Først tok de grekerne, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke greker.
Deretter tok de Portugal, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke portugiser.
Deretter tok de Italia, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke italiener.
Deretter tok de Spania, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke spanjol.
Deretter tok de Irland, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke irlender.
Deretter tok de Frankrike, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke franskmann.
Til slutt kom de for å ta Norge. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
God observasjon, det er nettopp dette som er poenget: Folk bør åpne øynene for at «demokratiet» i Europa ikke er helt slik vi lærte om på skolen. Det har utviklet seg til, eller det har muligens alltid vært slik, et predatorisk system der politikerne bare tilsynelatende representerer folket. I virkeligheten representerer de en liten gruppe utenfor demokratisk kontroll.
Det som er spesielt med denne Hellas-historien, er at dette faktum har kommet mer til overflaten og blitt synlig, sammenlignet med tidligere. Ingen kan lengre med troverdighet si at EU er et prosjekt til beste for folk flest.
Det er helt rett at din omskriving av Niemöller er relevant. Ingen må tro at ikke dette kommer på vår egen dør dersom vi ikke gjør noe med det selv. Først og fremst bør vi bringe sannheten om hva som skjer videre, og dernest bør vi vurdere hensikten med «valg» her til lands. Slik det framstår nå er valgene kun en måte å legitimere utnyttingen.
Og så var det Portugal neste?:
Austerity Poster Child No More: IMF Raises Concerns Over Portugal’s Debt
http://sputniknews.com/europe/20150807/1025503550.html
Dominobrikkene står nå ustøtt.
Flott, Amatør1! Angående den økonomiske delen som gjelder «kriselån», «hjelp», og «forslag til løsning», dreier det seg i realiteten om å vri kniven rundt i såret, og å gjøre nasjonen til evig gjeldsslave, noe du selv beskrev godt med å stramme tommeskruene. Det samme har vel skjedd i flere afrikanske nasjoner også, hvis jeg ikke husker feil i farta. De internasjonale bankene «hjelper» dem. En genial måte for oligarkene å tjene tilbake flerfoldige ganger det som var det opprinnelige beløpet. Ikke bare er de sikret tilbakebetaling på flere måter, men de får også muligheten til å kjøpe opp eiendommer og bedrifter i de nasjonene de har gått til angrep på som gribber på en død gnu.
Ingen ledere innen de vestlige «demokratier» når noen sinne fram i dag hvis det ikke på forhånd er klart at de støtter bankoligarkene. Det har aldri vært lurt å vende seg mot dem i ettertid heller. De tre presidentene i USA som forsøkte noe så uhørt å la staten ta tilbake kontrollen over eget lands valuta, har en ting felles. De ble skutt. Selvfølgelig av «enslige ulver». Hver gang et såkalt demokrati ser ut til å komme på sporet av ekte demokratiske prosesser, ligger det i sakens natur at det ender med opposisjon overfor bankene. Da skjer det noe hver eneste gang. Alle forsøk på opprør (demokrati) blir raskt slått ned med begrunnelse å styrke demokratiet. Mer demokrati, mer åpenhet osv.
Helt riktig, Jostemikk. Det er oligarkene som styrer, om du vil kalle dem det. De er ikke demokratisk valgt og de politikerne vi har er nikkedukker for oligarkene, uansett hvem som «vinner» valgene som avholdes.
Men dette kommer nå mer og mer åpent for dagen. F.eks. i Hellenic Insider for er par dager siden
Angela Merkel can no longer hide the fact that the Euro brings benefits only to a chosen few
http://hellenicinsider.com/angela-merkel-can-no-longer-hide-the-fact-that-the-euro-brings-benefits-only-to-a-chosen-few/
Det er ikke bare Hellas som vil merke følgene av det som har skjedd.
Tror at oligarkbetegnelsen er den mest korrekte, og den har, ironisk nok, sitt utspring fra Hellas.
https://no.wikipedia.org/wiki/Oligarki
Det vi ser resultatet av i Hellas og alle andre steder nå i dag er at oligarkene over alle oligarker skaffet seg dominant makt over verdens pengelaging for mer enn 200 år siden. De er ikke alene på scenen, og det er ikke bare bank- og finansvirksomhet som styrer butikken nå i dag, og det var det ikke den gang de var avhengig av kongehus og konflikter tidligere. Det har vokst fram et kombinasjonsmonster av økonomisk dominans, militære galskaper, forskning/”vitenskap”, og et samstemt ønske om full dominans over de de forakter mest av alt, oss mennesker.
De som er gode til å lese tysk og å finne fram i landets nett-aviser, kan jo undersøke om William Engdahl har rett i det han har skrevet om at Tyskland og deres “statskontrollerte/-eide” bank KfW har fått gjennomslag for i den greske regjeringen at de skal ha pant i nasjonens ports, airports, highways and other national property, including no doubt the state offshore oil and gas rights that are believed to hold hundreds of billions of Euros worth of hydrocarbons.
Det skal være den tyske storavisen Süddeutsche Zeitung som har skrevet om dette. Videre skriver Engdahl:
http://www.veteranstoday.com/2015/08/06/neo-greek-rescue-is-worse-than-wwi-reparations/
Jeg begynner å forstå hvorfor Thorbjørn Jagland gliste så bredt da han uttalte:
Krig er fred osv.
Hehe, den der er ubetalelig, bokstavelig talt 🙂
Det er et tankekors at det som skjer uvegerlig vil føre til at Euroen sprekker. Noen ønsker åpenbart at det skal skje også.
Gammel taktikk. Rasere først. Tjene penger på det mens det foregår. Kjøpe opp for ei krone tusenlappen, eller rett og slett stjele restene når det hele er over. Gjenta etter behov. Er bare å se hva som har skjedd tidligere for å forstå det som skjer nå.
At Varoufakis gikk av som finansminister var egentlig ikke den skuffelsen som mange oppfattet det som. Han har nå en meget viktig rolle der han helt fritt kan kommentere hva som faktisk skjer, å kommunisere med folk flest er mer konstruktivt enn å forhandle med psykopatene i EU.
After Greece Spain Comes Next – Ex-Greek Finance Minister
http://sputniknews.com/europe/20150808/1025532378.html
Varoufakis peker på at «forhandlingene» med Hellas var egentlig noe annet enn det EU ønsket å presentere det som. Det handler egentlig om å avlede oppmerksomheten fra den katastrofale gjeldssituasjonen i mange EU-land
Effekten av at Varoufakis kommuniserer på denne måten skal ikke undervurderes. Jeg håper han har tenkt over sin egen sikkerhetsituasjon (merk: Dette skal ikke oppfattes som en trusel, tvert imot).
Chiefio har en interessant sak om det som har skjedd i Hellas i Greece, Bailouts, Banks, and Robber Barons. Jeg siterer litt for å pirre nysgjerrigheten.
Det er fordi det var private kreditorer fram til 2010, og Hellas var like konkurs da som nå. Men så kom EU og «reddet» dem med den første «bailout-pakken». Hjelpen bestod i å overføre gjelden som opprinnelig var til de private bankene i Tyskland, Frankrike, Italia …. til skattebetalerne i de samme landene. Pengene så ikke Hellas snurten av. Resultatet var høyere gjeld i Hellas, og de private bankene fikk alt de ville ha, på bekostning av skattebetalerne i EU.
En av de viktigste grunnene til at Hellas nektes å gå konkurs (det er deres eneste håp), er fordi det vil klargjøre for skattebetalerne i EU hva som har foregått, det blir en komplett kollaps. Derfor velger EU «extend and pretend», man later som alt er i orden, og venter på den STORE smellen istedet.
EU flags disappear from Polish government press briefings.
http://bigstory.ap.org/article/3d5351b469e74087b10fcc94f7ab4468/eu-flags-disappear-polish-government-press-briefings
Svært godt poeng Spiren! Her er det noe som skjer….
Martin Schulz: Det, som udspiller sig i Polen, har karakterer af statskup og er dramatisk. Jeg regner med, at vi vil diskutere det indgående i denne uge i Europa-Parlamentet eller senest på vores møde i januar.
http://jyllands-posten.dk/international/europa/ECE8305121/EU-parlamentsformand-Martin-Schulz-Det-der-sker-i-Polen-tangerer-statskup/
Hvem har valgt Martin Schulz ?
Mon ikke det der «sker» i Polen er at folket bruger demokratiet til at vælge folk som ikke er pro EU.
Hva sker i Polen.
Poland sends troops to enforce ‘dismissal’ of NATO intel center head
https://www.rt.com/news/326458-poland-nato-raid-intelligence/
Det er sannelig et godt spørsmål, Spiren. Det ser tilsynelatende ut til at de er den første nasjonen som virkelig forsøker gjøre noe for å slå tilbake mot sosiopat-oligarkene.
Supert at du holder oss oppdatert om utviklingen der!