Warning: The magic method Math_Captcha::__wakeup() must have public visibility in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php on line 87

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-user-avatar/src/lib/wp_session/class-wp-session.php on line 139

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 46

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49

Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-includes/feed-rss2-comments.php on line 8
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	
	xmlns:georss="http://www.georss.org/georss"
	xmlns:geo="http://www.w3.org/2003/01/geo/wgs84_pos#"
	
	>
<channel>
	<title>
	Kommentarer til: En innledning om Raknehaugen	</title>
	<atom:link href="https://www.jostemikk.com/en-innledning-om-raknehaugen/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://www.jostemikk.com/en-innledning-om-raknehaugen/</link>
	<description>Med fokus på det mainstream media ikke skriver om</description>
	<lastBuildDate>Sun, 11 Feb 2018 22:17:19 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.0.9</generator>
	<item>
		<title>
		Av: Jostemikk		</title>
		<link>https://www.jostemikk.com/en-innledning-om-raknehaugen/#comment-26808</link>

		<dc:creator><![CDATA[Jostemikk]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 11 Feb 2018 22:17:19 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://www.jostemikk.com/?p=4566#comment-26808</guid>

					<description><![CDATA[Flott at du likte det, Brandulph! Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har skrevet mye mer om Raknehaugen. Skal jeg finne en unnskyldning for meg selv, så er det at stoffet vokste og vokste i mitt eget hode da jeg begynte å fabulere over hvem som faktisk ble begravd der, og ikke minst, hvor den døde egentlig ligger. Det ble jo aldri funnet noe lik ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Flott at du likte det, Brandulph! Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har skrevet mye mer om Raknehaugen. Skal jeg finne en unnskyldning for meg selv, så er det at stoffet vokste og vokste i mitt eget hode da jeg begynte å fabulere over hvem som faktisk ble begravd der, og ikke minst, hvor den døde egentlig ligger. Det ble jo aldri funnet noe lik &#8230;</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Av: Brandulph Christophersen		</title>
		<link>https://www.jostemikk.com/en-innledning-om-raknehaugen/#comment-26806</link>

		<dc:creator><![CDATA[Brandulph Christophersen]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 11 Feb 2018 22:03:57 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://www.jostemikk.com/?p=4566#comment-26806</guid>

					<description><![CDATA[Megt spennende lesing, Jostemikk! Hvorfor jeg har gått glipp av denne tidligere får jeg tillegge min alder. Uansett, jeg takker!... og klikker meg tilbake til &#039;Øvre og nedre Vimum og Valdisholm og Mjøskastellet&#039;.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Megt spennende lesing, Jostemikk! Hvorfor jeg har gått glipp av denne tidligere får jeg tillegge min alder. Uansett, jeg takker!&#8230; og klikker meg tilbake til &#8216;Øvre og nedre Vimum og Valdisholm og Mjøskastellet&#8217;.</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Av: Jostemikk		</title>
		<link>https://www.jostemikk.com/en-innledning-om-raknehaugen/#comment-11940</link>

		<dc:creator><![CDATA[Jostemikk]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 08 May 2016 12:54:27 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://www.jostemikk.com/?p=4566#comment-11940</guid>

					<description><![CDATA[Det er muligens verdt å gjøre seg noen tanker om hvem som bygget, gravde ut, og deretter restaurerte Raknehaugen. Det var slaver, slaver, og slaver igjen. Trellene må ha vært mange den gang de dro ut i vinterkulde og muligens dyp snø for å felle og frakte tømmeret til Raknehaugen. Færre var det tvilsomt da de spadde jord, sand og leire og fraktet det til og opp på haugen. Plasseringen av de mange tusen tømmerstokkene var nok heller ikke gjort i en fei.

Da Lorange i 1870 skrev sin flaskepost* som han la igjen dypt i haugen til neste utgraver som han var sikker på ville komme, husker jeg ikke sikkert hva slags arbeidskraft han hadde benyttet seg av, men da Brøgger ga Grieg klarsignal til utgravingene som startet like før krigen, benyttet de arbeidsledig ungdom som for ei krone eller to om dagen, samt legetilsyn, atter trellet med haugen. Da Raknehaugen atter en gang skulle restaureres, skammelig forsinket på grunn av krigen og etterkrigstidens pengemangel, ble treller atter en gang satt i arbeide. Denne gang var det straffedømte etter krigsoppgjøret, kanskje først og fremst østfrontkjempere som slavet haugen mot gamle høyder.

* Blir utfyllende om denne flaskeposten og annet i forbindelse med Anders Lorange i senere innlegg.

Når det gjelder Anders Loranges kommentarer om bautasteinene som Raknehaugen var blitt frarøvet til fordel for en fjøsmur på nabogården, var dette høyst sannsynlig et lysthus som ble bygget til minne om en sønn i familien til gårdeieren. Det blir mer om dette senere og litt om Eidsvollsmannslekten Koren.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det er muligens verdt å gjøre seg noen tanker om hvem som bygget, gravde ut, og deretter restaurerte Raknehaugen. Det var slaver, slaver, og slaver igjen. Trellene må ha vært mange den gang de dro ut i vinterkulde og muligens dyp snø for å felle og frakte tømmeret til Raknehaugen. Færre var det tvilsomt da de spadde jord, sand og leire og fraktet det til og opp på haugen. Plasseringen av de mange tusen tømmerstokkene var nok heller ikke gjort i en fei.</p>
<p>Da Lorange i 1870 skrev sin flaskepost* som han la igjen dypt i haugen til neste utgraver som han var sikker på ville komme, husker jeg ikke sikkert hva slags arbeidskraft han hadde benyttet seg av, men da Brøgger ga Grieg klarsignal til utgravingene som startet like før krigen, benyttet de arbeidsledig ungdom som for ei krone eller to om dagen, samt legetilsyn, atter trellet med haugen. Da Raknehaugen atter en gang skulle restaureres, skammelig forsinket på grunn av krigen og etterkrigstidens pengemangel, ble treller atter en gang satt i arbeide. Denne gang var det straffedømte etter krigsoppgjøret, kanskje først og fremst østfrontkjempere som slavet haugen mot gamle høyder.</p>
<p>* Blir utfyllende om denne flaskeposten og annet i forbindelse med Anders Lorange i senere innlegg.</p>
<p>Når det gjelder Anders Loranges kommentarer om bautasteinene som Raknehaugen var blitt frarøvet til fordel for en fjøsmur på nabogården, var dette høyst sannsynlig et lysthus som ble bygget til minne om en sønn i familien til gårdeieren. Det blir mer om dette senere og litt om Eidsvollsmannslekten Koren.</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Av: Jostemikk		</title>
		<link>https://www.jostemikk.com/en-innledning-om-raknehaugen/#comment-11912</link>

		<dc:creator><![CDATA[Jostemikk]]></dc:creator>
		<pubDate>Sat, 07 May 2016 14:34:00 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://www.jostemikk.com/?p=4566#comment-11912</guid>

					<description><![CDATA[&lt;p&gt;Det kan sikkert være av interesse at han som foretok den første utgravingen av Raknehaugen, Anders Lorange, i &lt;em&gt;Fortidsminneforeningens årbok,&lt;/em&gt; muligens på 1870-tallet, kunne fortelle at&lt;/p&gt;
&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Jeg saa den for første Gang for aldrig at glemme den, saa imponerende forekom den mig at være, og dog er den nu berøvet meget af sit fordums Udstyr. Tidligere skal nemlig dens Top have været kronet med en Ring af Bautastene, som nu tjene til Fjøsvæg paa nærmeste Gaard.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
&lt;p&gt;Hvis dette stemmer, er det vanskelig å knytte en slik skikk til gravhauger. Var disse bautasteinene satt i ring på toppen av haugen av de som opprinnelig bygget den, eller var de plassert der i løpet av det neste årtusen av en bonde (grunneieren) som ønsket sette sitt eget preg på det gedigne monumentet? Ringer av bautasteiner er først og fremst forbundet med steinalderen, og det skulle tatt seg ut om arkeologer og paleontologer har bommet med flere tusen år. Tenk hvis årringene i tømmeret forteller om et vulkanutbrudd for 3-4 tusen år siden, ikke et som skjedde i det femte århundre. Dette vil bli gransket grundig i kommende innlegg.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ellers verdt å nevne som en kuriositet er at Anders Hagen i sin bok &lt;em&gt;Gåten om Kong Raknes grav (Cappelen, 1997), &lt;/em&gt;skrev at da Raknehaugen lå åpen under de kalde krigsårene, og da den voldsomme mengden tømmer fra haugen lå stablet i tylfter, så folk sitt snitt til å “låne” litt av det minst råtne tømmeret for å bruke det til fyring. Selv skulle jeg gjerne hatt en meter av en av stokkene. Den skulle sannelig fått en hedersplass her jeg bor! Folk så nok litt annerledes på det i kulda og under trange kår i forbindelse med krigen, og det var jo så sabla mye tømmer i haugen, at det er lite å kritisere. Hadde jeg bodd i området den gangen, kan det godt hende jeg hadde “lånt” litt ved jeg også.&lt;/p&gt;]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det kan sikkert være av interesse at han som foretok den første utgravingen av Raknehaugen, Anders Lorange, i <em>Fortidsminneforeningens årbok,</em> muligens på 1870-tallet, kunne fortelle at</p>
<blockquote>
<p>Jeg saa den for første Gang for aldrig at glemme den, saa imponerende forekom den mig at være, og dog er den nu berøvet meget af sit fordums Udstyr. Tidligere skal nemlig dens Top have været kronet med en Ring af Bautastene, som nu tjene til Fjøsvæg paa nærmeste Gaard.</p>
</blockquote>
<p>Hvis dette stemmer, er det vanskelig å knytte en slik skikk til gravhauger. Var disse bautasteinene satt i ring på toppen av haugen av de som opprinnelig bygget den, eller var de plassert der i løpet av det neste årtusen av en bonde (grunneieren) som ønsket sette sitt eget preg på det gedigne monumentet? Ringer av bautasteiner er først og fremst forbundet med steinalderen, og det skulle tatt seg ut om arkeologer og paleontologer har bommet med flere tusen år. Tenk hvis årringene i tømmeret forteller om et vulkanutbrudd for 3-4 tusen år siden, ikke et som skjedde i det femte århundre. Dette vil bli gransket grundig i kommende innlegg.</p>
<p>Ellers verdt å nevne som en kuriositet er at Anders Hagen i sin bok <em>Gåten om Kong Raknes grav (Cappelen, 1997), </em>skrev at da Raknehaugen lå åpen under de kalde krigsårene, og da den voldsomme mengden tømmer fra haugen lå stablet i tylfter, så folk sitt snitt til å “låne” litt av det minst råtne tømmeret for å bruke det til fyring. Selv skulle jeg gjerne hatt en meter av en av stokkene. Den skulle sannelig fått en hedersplass her jeg bor! Folk så nok litt annerledes på det i kulda og under trange kår i forbindelse med krigen, og det var jo så sabla mye tømmer i haugen, at det er lite å kritisere. Hadde jeg bodd i området den gangen, kan det godt hende jeg hadde “lånt” litt ved jeg også.</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
	</channel>
</rss>