En interessant detalj i fergemannens vitnemål

Fergemannen Jon Olsens vitnemål i Oslo tingrett avslører en detalj

Det nevnes fra tid til annen at the devil is in the detail. Det er mulig at dette gjør meg til en djevel-gransker, for når det gjelder å finne ut av hva som skjedde i Norge den 22. juli 2011, virker de minste detaljene å være av største viktighet å avsløre for å kunne danne seg et grunnlag for å tegne et større og klarere bilde. Problemet med disse små detaljene er at en fort vekk kan risikere at man går seg bort blant dem. Hensikten med denne saken er ikke å konkludere med noe, men å få enda en brikke med i puslespillet. Kanskje passer den rett inn, kanskje tilhører den et helt annet spill.

Vi går tilbake til 3. mai 2012 og Oslo tingrett. Fergemannen på MS Thorbjørn, og daglig leder av Utøya AS, Jon Olsen, vitner for tingretten i 22. juli-saken. Han forteller blant annet:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-rettssaken/ms-thorbjoern-skipperen-deltok-i-redningsarbeidet-etter-at-samboeren-ble-drept/a/10057703/

– Når vi kjørte over så jeg at han var veldig stiv. Men det er jo typisk. Jeg tenkte han var spent på hva som ventet ham. Jeg så han drakk ofte av en camel pack.

Først en liten korrigering. Om det var Olsen som husket feil, eller om journalisten begikk en feil, kan jeg ikke vite. Det synes imidlertid sannsynlig at Olsens nevnte drikkeredskap, en camel pack, var ment å være camel bak, eller CamelBak. Dette begrepet fikk meg til å reagere. Det er snakk om et drikke-system, produsert for friluftsfolk og militæret. Jeg er ikke særlig bevandret innen frilufts-terminologien, og forsøkte søke på denne merkevaren.

De mest ekstreme friluftsutøverne, eller ekstremsportutøvere i Norge, «rekrutteres» naturlig fra personell tilknyttet hærens spesialstyrker. De bedriver i sitt sivile liv aktiviteter nær knyttet til sin opplæring, og søker like naturlig spenning, kanskje som basehoppere og fjellklatrere.

Det betyr ikke at det følgende på noen som helst måte dokumenterer at enhver som benytter forskjellige bransje-/faguttrykk av typen CamelBak noen gang har vært tilknyttet spesialstyrkene. Det finnes også et sivilt marked for mange tilknyttede produkter, det være seg om det opprinnelig ble utviklet for militæret eller ei. Det er allikevel slik at CamelBak-produktet har blitt benyttet av norske spesialstyrker, og de som tjenestegjorde i Afghanistan benyttet både navnet og produktet der nede. Det er allikevel ikke slik at dette produktet, når vi snakker om bruk i Forsvaret, er beregnet kun på spesialstyrkene og/eller utenlandsoppdrag. Dette forsterker muligheten for at akkurat denne lille detaljen, altså Jon Olsens vitnemål som viste at han var kjent med produktet CamelBak, ikke har noen reell verdi. Det kan dessuten hende at han leste produktnavnet på drikkeflasken hvorfra Anders Behring Breivik sugde så frenetisk. Med disse hypotese-svakhetene nevnt, bør vi også ta en titt på noen punkter som kan styrke hypotesen.

Bevæpnet kompis og livredd anonymisert fergemann

Jon Olsens navn kom etter hvert fram i media, men i de fleste tilfeller, så som i VG-artikkelen om hans vitnemål i Oslo tingrett, er han ikke nevnt med navn. Han er vitnet, skipperen, eller samboeren. Slik er det i de fleste artiklene om han i riksmediene. De fleste vil ha stor forståelse for et eventuelt privat uttrykt ønske om å få være anonym. Dette er imidlertid beheftet med et ganske stort problem, nemlig at De presstituerte mer enn gjerne har benyttet fullt navn på de aller fleste vitner og overlevende etter 22. juli-terroren. Hva er så spesielt med Jon Olsen?

Han var driftsleder for Utøya AS, han var alle besøkendes egen skipper og fergemann. En svært så offentlig person. Et naturlig fellestrekk mannskap i hemmelige tjenester/styrker deler, er at myndighetene ikke ønsker at de skal være offentlige personer. Joda, de finnes i fødselregistre, ofte i telefonkatalogen osv. De var tross alt offentlige mennesker i sin oppvekst. Ønsket om vern og hemmeligholdelse er helt naturlig. Det er disse mannskapene som er ment å stå i fremste rekke den dagen vi trenger beskyttelse, og det er tvilsomt en god idé å avsløre disse mannskapene på forhånd. Faren vil da være at fienden som angriper oss kan benytte kunnskapen om hvem de er til å sette dem ut av spill før de rekker mobilisere. En fiende vil også kunne benytte kunnskapen til å påvirke slikt personell på andre måter.

Etter å ha tømt MS Thorbjørn for AUFere og båten sto fast på grunna på landsiden nord for Utøya, fikk kapteinen hjelp til å dra den løs. Etter eget utsagn havnet han der fordi en bevæpnet kompis han kom til å tenke på, bodde nettopp på dette stedet. Fra VG-artikkelen lenket til over:

Etter det reddet han Thorbjørn bort fra Utøya, før han prøvde å bevæpne seg og selv reise tilbake for å stoppe terroristen.
– Jeg tenkte at jeg må gjøre noe. Jeg hadde et par kompiser på en andre siden av sundet, og jeg vet at en av dem har et våpen, forteller kapteinen på MS Thorbjørn om dramatikken etter at hadde fått båten bort fra Øya.

Det er jo litt spesielt at han i det hele tatt tenkte denne tanken, og uttalelsen kommer utvilsomt fra en modig mann. Dette står i sterk kontrast til en annen uttalelse fra kapteinen, også denne gang i VG:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-rettssaken/ms-thorbjoern-skipperen-deltok-i-redningsarbeidet-etter-at-samboeren-ble-drept/a/10057703/

– Vet du når du kjørte båten fra Utøya? Spør aktor Inga Bejer Engh.
– Nei, jeg husker ikke. Jeg er full av angst, frykt og panikk, forteller vitnet.
Så får han melding fra datteren på øya, som skriver at hun er i sikkerhet.

Han har på dette tidspunktet ikke kontaktet kompisen som var bevæpnet. Han forteller om at han er fylt av panikk og redsel, og får dessuten en tekstmelding fra datteren, som forteller at hun er i sikkerhet. Det siste er noe jeg lenge har undret meg over. Hvordan kunne noen på Utøya være i sikkerhet mens de oppholdt seg der? Finnes skjulesteder beregnet for de innvidde? Han vet altså dette, var livredd og fylt av angst, men bestemte seg allikevel i minuttene etter at han skulle låne et våpen og dra tilbake for å bekjempe terroristen.

Riksmediene har allerede nevnt skipperens navn. Jeg finner ingen som helst dokumentasjon på at han har vært eller var i spesialstyrkene. Hensikten med denne saken er å forsøke kaste lys på de detaljene og holdepunktene vi har, og skipperen/fergemannen/Olsen har kommet med så divergerende uttalelser i forbindelse med MS Thorbjørn-flukten og hendelsene på Utøya at det er enkelt å finne gode argumenter for å fortsette å grave i saken. Det er tross alt snakk om 22. juli 2011, dagen da grusomme forbrytelser forandret vårt land for alltid. Det var dagen da AUF-leder Eskil Pedersen trodde vi ble utsatt for et statskupp.