Tittelen ga seg selv, for skuespilleren og svindleren vi først skal ta en nærmere titt på har jeg allerede kalt en idiot. Jeg skrev i forrige innlegg om falskt flagg-operasjonen i Boston, Se på denne idioten her:
Det er nettopp det vi skal gjøre nå. Ta en nærmere titt på idioten og det han gjorde. Det er helt latterlig å se tullingen fly fram og tilbake, stoppe litt for å rive opp klærne enda mer, få litt hjelp til dette, for deretter å plutselig dukke opp som et offer med buksebeina slepende etter seg. Altså nok en som har opplevd shorts-effekten som var så omfattende den dagen i Boston.
Legg merke til skuespilleren idet han bøyer seg for å flerre opp buksebeina, forsvinner, dukker opp igjen med medhjelper, og denne gangen henger buksene og slenger, noe de ikke gjorde først. Så mot slutten får han skikkelig hjelp av en kar når de står bak utstyrsbilen til å lage frynser i klærne, og når han deretter begynner gå formålsløst avgårde igjen, er det så vidt klærne henger på ham.
Boston-idiot from Jostemikk on Vimeo.
Skuespiller nummer 2 er ute på løpetur for å få scenen til å virke realistisk kaotisk. Han løper fra høyre mot venstre øverst på bildet, og jeg viser samme korte sekvens to ganger:
Boston-idiot nummer 2 from Jostemikk on Vimeo.
Her er skuespiller nummer 2 under en pause i løpingen, og sannelig er han også så heldig at han har fått jeans-shorts:
La meg minne om en av påstandene fra etterforskerne og gjentatt av De presstituerte.
Rørbomba var utstyrt med småkuler og spiker for å gi en splinteffekt.
Se på idioten. Han har tilsynelatende stått så nærme eksplosjonen at trykkbølgen har revet buksa hans i filler. Hvor er de forferdelige sårene med opprevet hud og kjøtt?
Det finnes dusinvis av slike eksempler, og det en ser er skuespillere og statister som løper rundt og rundt, fram og tilbake, alt for å skape en effekt av mengder av sårede og et tilsynelatende kaos. En tid tilbake så jeg en video av ei av statistene, hun hadde på seg gul vest, og løp fram og tilbake med en “skadd person” i en rullestol. Fram og tilbake. De samme få titalls meterne i repriser.
Her er et lite utdrag med diverse skruller, tullinger og idioter. Første skrulla har heldigvis fått flere stramme turnikeer både her og der. Er vel for at hun ikke skal bløgges gjennom de voldsomme sårene på knærne, antar jeg. Håper hun overlevde.
Neste tulling har klart å få sprengt et perfekt kutt bak på buksebeinet hele veien fra ankelen. Var det rett oppadgående sakser i den bomba?
Den neste sulliken løper med spenstige steg rett etter at “bomba” smalt. Det ser ut til å ha blitt litt av en kles-regning.
Om den neste er samme skuespiller vet jeg ikke, men det er interessant å se hvordan den magiske klesklippe-detonasjonen i Boston har herjet uten å lage en eneste synlig skade på den huden som var under buksa.
Wild Bill White
Så har vi det stakkars kreket Bill White. Han som De presstituerte laget en sak om fordi han som bombeoffer måtte amputere det ene beinet under kneet. Her sammen med mammaen sin, som også var et blodig offer.
Det merkelige er at en stund etter eksplosjonen så sto han fortsatt på beina. Han var imidlertid ikke særlig lykkelig over å bli filmet, så han forsøkte å skjule ansiktet:
Kanskje ikke så merkelig det, for Bill var jo tilltenkt rollen som hardt skadet. For sikkerhets skyld forsøkte han å skjule ansiktet sitt da de trillet ham hardt skadd ut av området i en rullestol:
Stakkars Bill. Nok en som med aldeles knust bein blir satt rett opp og ned i en rullestol, med den blødende stumpen hengende rett ned. For eventyrets del forsøker vi å glemme at han kort tid før han ble rullet avgårde, sto på egne bein.
Bill White har i ettertid fortalt at han var så fortvilt fordi han hadde kommet bort fra sine foreldre etter eksplosjonen. Vel, her sitter de på ground zero, og legg merke til mammas hånd.
Bills mamma må ha blitt påført ytterligere skader etter dette, for hun så ikke ut i dagslys bare mintter senere da hun ble trillet vekk i rullestol:
Heldigvis fikk familien litt igjen for innsatsen.
Som tittelen på videoen forteller, er dette historien om en skikkelig slenglegg. Det falske beinet sklir lenger og lenger ned mot bakken. Jeg sa jo at rullestol ikke var rette transport for folk med alvorlige og blødende skader i de nedre ekstremiteter…
Slenglegg Boston Maraton from Jostemikk on Vimeo.
Medlemmene av de pre-amputertes landsforening tar seg en pust i bakken i forbindelse med en øvelse.
«To learn who rules over you, simply find out who you are not allowed to criticize»
Er et at de beste råd som finnes. Sånn er det med den saken.
Og nå ønsker Israel og deres støttespillere et totalforbud mot å kritisere sionisme og sionister.
Klart de gjør, Ingrid. Samtidig drukner de leserne av Lamestream Media med gigantiske løgner om Holocaust, og kjører på med «antisemitt» i endeløse repetisjoner for å hjernevaske leserne. Det er like motbydelig som det er lett gjennomskuelig.
En av de jævligste forkjemperne for hjernevask og bokbrenning heter Andreas Snildal, og han tjener til sitt daglige brød som juksemaker for Holocaustsenteret. Han fikk direkte spørsmål tre ganger i denne bloggen på Forskning.no:
http://forskning.no/blogg/etter-paris/hvordan-gjenkjenne-antisemittismen
Merkelig nok turte verken Sniledal eller andre å forsøke seg med et svar…
I forbindelse med 22.juli ser jeg etter symbolikk, og for å sannsynliggjøre slik bruk der, måtte jeg spørre meg selv om eksempelvis Bostonbombingen og det åpenbare skuespillet hadde et symbolsk bakteppe. Av erfaring er det viktig for they å legge inn ritualer, gjerne i «plain sight».
Nærmere undersøkelse viser klart at noe av følgende presentasjon på video representerer alt annet enn tilfeldigheter, selv om deler av det kabbalistiske ligger over min forstand.
http://postimg.org/image/h6ecg23qf/
omkring 15minutter inn i:
Another one bites the dust:
http://www.dagbladet.no/2016/03/07/nyheter/utenriks/usa/boston/boston-bombene/43429707/
Victoria McGrath kunne jo ha blitt brysom for regimet. Kanskje NSA fant ut at hun til og med hadde litt dårlig samvittighet for å være delaktig med å ta livet til den stakkars unge mannen Dzhokhar Tsarnaev?
Interessant, Knut, og jeg har tenkt en del på dette med den voksende horden av mennesker som har vært med på svineriet. De går en minst like mørk framtid i møte som resten av oss.
Skjebnen til slike ofre måneder etterpå er interessant. Kanskje er statistikken for slike mennesker dårligere enn gjennomsnittet også her på berget.