Det har blitt uenighet om mye i forbindelse med kommunesammenslåingen vi på bedrøvelig vis skal belastes med i vårt skakkjørte land. Nå klager kristenfolket i Kristiansand over at det har kommet initiativ fra en nabokommune om at løven må vekk fra et kommende felles kommunevåpen. Årsaken er at løven symboliserer Jesus. Det er sludder og vås. Løven symboliserer det folk flest vil karakterisere som satan. Så drepte de da også Jesus.
Løven som symbol representerer Juda, den ene av de to gjenværende stammene i Israel, eller rettere, fra Israels hus. Den andre stammen som ble igjen var Benjamins, hvorfra de få tilhengerne til Jesus som beskrevet i Det nye testamentet hørte til, og som senere dro til Europa for å misjonere. Juda-folket dyrket i likhet med de elleve andre stammene på den tiden, alt annet enn sin opprinnelige gud, og det var de som sørget for at Jesus ble drept. De ti andre stammene kunne ikke vite noe som helst om Jesus-disputten, for de var spredd nordvestover med vindene 700 år tidligere. De skulle dog tusen år senere bli til den hvite og kristne delen av befolkningen i Europa. Vårt riksvåpen og Kristiansands kommunevåpen ærer folket som drepte Jesus. De har tydeligvis gått inn for saken sionistgjengen i det sørlige bibelbeltet, for de ønsker at satan skal vinne til slutt. Les bare fra kommunevåpenet:
Cavsa Trivmphat Tandem Bona
Den gode sak skal vinne til slutt
Løven er selve bumerket, hovedsymbolet til Judas stamme. Her litt fra Wikpedia om Judas løve. Den som tar en titt øverst på bildet av kommunevåpenet finner også noe annet interessant. Solkorset plassert over et symbol for sola, som igjen står på toppen av et liljesymbol framelsket av den britiske kongefamilien som påstår seg å stamme direkte fra faraoene i Egypt, og der hadde de jo Akenathen og dyrking av sola som høyeste gud. Av den grunn ble også dette liljesymbolet svært viktig for pontifex maximus, eller paven som folk flest kjenner ham, og soltilbederne i Vatikanet, og derfor den katolske kirken. Frimurerne bruker også dette symbolet. Sistnevnte er forresten noe skikkelige luringer når de snakker om sin tro på Kristus. Folk flest har jo bare hørt om den ene utgaven, og får derfor ikke med seg ordspillet sleipingene narrer dem med. Liksom-jødene og soltilbederne tror jo på Christos. Han med etternavn Helios.
Jeg nevnte paven, og har i tidligere saker vist hva som er det første han ser når han står opp om morgenen og titter ut på Petersplassen, og vist et av Vatikanets/katolisismens viktigste symboler, sola. Jeg minner alle om dette igjen, og den som ikke ser den direkte linken til Egypt og soltilbedelse har dårlig syn.
Enig i at det lukter frimureri og dermed egyptofili lang vei av Kommunevåpenet til Kristiansand. Det går an å dra symbolikken enda lenger enn du gjør Jostemikk.
Stikkord er plasma, skapelse og ποκάλυψις. Obelisken på Petersplassen symboliserer en aktør i en urgammel akt. Men den er også et solur som
avslører at dagene blir kortere enn UT1 og UTC tilsier.
Dersom Jostemikk og hans lesere klarer å avlære enda mer av opparbeidet kunnskap, vær så god her kan det hende det finnes livsviktig informasjon for dere og deres kjære(sterk kost):
https://royalrealityblog.wordpress.com/2018/04/26/domsdayelectgodemplasmayansundayshortened/
Ja, løven er et gammelt jødisk symbol. Overhodet ingen som helst tvil om det. At det er et kristent symbol er intet annet enn vrøvl.
Stortingsbygningen, med frimurerborgen rett over gaten, og før garasjen ble bygget under stortingsplassen på 1980-tallet; med hemmelig tunnel mellom de to bygningene.
Tunnelen er der fortsatt, men er ikke lenger hemmelig…
Nå får de forresten en ny flott tunnell. Det sørget frimureren som er stortingspresident for. Det kostet oss visst noen hundre millioner kroner ekstra…
Tror det er trygt å si at stortingsbygningen er det den internasjonale frimurerorgansiasjonen som sto bak. (De bestemte forresten senere hvilken frimurer som skulle bli landets «konge». Valget falt på en 33. grad utenlandsk frimurer… Sykt!)
Som kjent er frimurerne veldig glade i jødiske symbol. De passet på å sette sitt varige preg på stortingsbygningen: Gul murstein, davidstjerner over alle vinduene og to løver liggende foran bygningen…
Hvem andre her i landet enn frimurerne skulle velge slike unorske symbol? Ingen!
Jeg leste for øvrig for noen år siden en artikkel om en av de mest kjente jødene her i landet før krigen, nemlig Moritz Rabinowitz.
Han var en steinrik handelsmann på Sør-Vestlandet. Han hadde en svær amerikansk bil, en Buick. På sidene av den hadde han fått pålakkert sitt segl – en gul løve.
Rik som han var hadde han egen sjåfør. Moritz var meget fartsglad og likte ikke å ligge bak andre biler, derfor pleide han å gi følgende kommando til sjåføren: «Løven først!» – Dvs.: Kjør forbi! – Dette ifølge sjåføren selv.
Det er vel disse de «jødekristne» i Kristiansand ønsker samhørighet med:
«You are the children of your father, the Devil,
and you want to follow your father’s desires.
From the very beginning he was a murderer
and has never been on the side of truth,
because there is no truth in him.
When he tells a lie, he is only
doing what is natural to him,
because he is a liar and
the father of all lies.»
– Jesus Christ, almost 2000 years ago,
talking to those who belong to the
Synagogue of Satan, the Jews,
refered in John 8:44.
Det står altså i Johannes Evangelium, kap. 8, vers 44.
Ja så sannelig, Fjellberg. Løven først.
De siste årene har jeg fra tid til annen gravd så systematisk og grundig i dette med det såkalte jødiske opphav som jeg er i stand til. Har publisert litt om det i flere forbindelser, men merker på de jeg har snakket med at jeg ikke har uttrykt meg klart nok. Selv mener jeg at jeg har fortalt deler av dette rimelig rett ut, men jeg tror at denne enorme svindelen er for stor til å være enkel å se. Oppfinnelsen av jødene er en hendelse ikke så langt tilbake i tid. En gang, jeg husker ikke i hvilket innlegg her på bloggen, skrev jeg at det er vi som er jødene, eller «jødene», noe en kommenterte, da han mente at det var en vel dristig påstand. Med vi mener jeg mesteparten av Europa, i særdeleshet Tyskland, deler av Frankrike, Skottland, Irland og Norden. Jeg mente selvfølgelig ikke at vi var jøder, men at vi er av det opprinnelige folket tilhørende det som ofte blir kalt Israels hus. Noe jødedom var ikke oppfunnet den gangen. Et problem er at ord-magikerne i senere århundrer, bare noen få, har gjort Judea synonymt med jødenes land og begrepet jøde. Dette var et glimrende triks, men en gedigen bløff, og resulterte etter hvert i at vi i dag har noen millioner mennesker som holdes tett sammen av en babylonsk-satanistisk religion og som kaller seg jøder. Der skriftene opprinnelig skrev folket fra Judea, har nyrevisjoner i dag gjort det til jødene. Jeg håper jeg snart får tid til å fortelle litt mer grundig om denne delen av vår historie.
Ja, dette vil jeg svært gjerne høre mer om. Har alltid trodd at ordet jøde kom fra Bibelen. Der vi leser om Jesus som «jødenes konge» sto det ikke slik i originalskriftene?
Hei, hetda! Det sto konge av judeerne, eller konge av Judea. Dette er senere gjort synonymt med det relativt moderne begrepet jøde. Dette er ikke annet enn babylonsk ordmagi. Det er forbasket vrient å finne sikre årstall for når et jødisk folk først ble nevnt, i særdeleshet med det navnet, men jeg tror ikke det tok skikkelig gjenger før for snaue 400 år siden. Var vel andreutgaven (revidert utgave) av King James-bibelen der ordet dukket opp, selv om Shakespeare brukte den latinske eller greske versjonen Iew i Kjøpmannen i Venedig i forkant av dette. Plutselig var alle de tolv stammene jøder, og det spilte ingen rolle om de var fra Judea eller en av de elleve andre provinsene. At deler av folket etter Judah var sterkt påvirket av Babylonsk satanisme er en annen sak, men at tilhengerne av denne satanismen historisk ble kalt Jøder har jeg aldri funnet dokumentasjon på.
Så der sto de for få århundrer siden, alle de som av flere mulige årsaker plutselig ønsket å bygge opp et historisk folk, og var i beita for så mangt. Først og fremst trengte de en stolt og svært gammel historie. Litt om dette har jeg skrevet her. Jeg har skrevet ganske omfattende om deler av denne problematikken i dette innlegget, der en kan lese om historieprofessor Shlomo Sand ved humanetisk fakultet, universitetet i Tel Aviv. Han skrev i 2009 boka The Invention of the Jewish People. Tittelen er ikke til å misforstå. Han skriver at jødene er oppfunnet. Han har imidlertid mange andre argumenter, og mener så vidt jeg kan forstå at ingen «jøder» ble drevet ut av Midtøsten, og er en av stadig flere som støtter khazar-teorien. Han mener at folket ikke emigrerte, men at religionen gjorde det, og spredde seg blant folk i stadig nye regioner. Han kaller dessuten folket sør i Israel i historisk tid for jøder, noe jeg jo mener er riv ruskende galt. Når det gjelder khazarene og deres konvertering eller deres konges valg av religion, så var ikke det annet enn den samme babylonsk-satanistiske troen som ble påført deler av folket i Judea. Babylonerne hadde sterk påvirkning der i sør, og hadde i en periode et eget område i den nordlige delen av Judea. Og Shlomo Sands påstander om at ingen ble drevet ut får stå for hans regning. Det finnes mengder med historisk dokumentasjon på at han tar feil.
Folket tilhørende det såkalte Israels hus, etterkommerne etter de tolv sønnene, hadde sammen med mengder av mennesker av forskjellig etnisk og geografisk opprinnelse i den delen av Midtøsten en mengde guder å velge mellom. En sjalu YHVH ønsket full makt over alt som kunne krype og gå, du skal ikke ha andre guder enn meg, men mennesker var som mennesker er, ganske trassige fra tid til annen. Vikingene er beskrevet som rimelig tolerante når det gjaldt andre folks religioner og valgte guder. Kanskje skyldes det deres opprinnelse, eller mulige langvarige mellomspill, i Midtøsten og som medlemmer av det nevnte Israelsk hus? Og språket, hva med det? Jar-El, uomskåren israelittisk høvding, eller jarl/jarler som de blir kalt i dag. Håkon Jarl, Hakkoen er en tidligform for Håkon, og er muligens etter Cohen, som i Leonard Cohen. Cohen Jar-El = Håkon Jarl? Dette er bare et av en mengde eksempler tidligere forskere har lagt til grunn for vårt folks tidlige historie. Dette gjør oss absolutt ikke til jøder, for stemmer det, er det vi som er folket fra Israel, og ingen jøder fantes eller ble nevnt før mange århundrer senere.
Jeg antar at det er dumt å komme med fragmenter av denne svært viktige delen av historien, men som tidligere nevnt, jeg har ikke klart å manne meg opp til å fortelle hele historien. Det har vært, og er fortsatt, snakk om en stor jobb, og akkurat nå skal jeg forsøke å dra liv i verdens mest trassige gressklipper.
Du avvek vel fra tema her, Jostemikk, men når du har gjort det vil jeg komme med følgende kommentar:
Området jeg kommer fra her i landet har det bodd folk siden isen trakk seg tilbake for 12.000 år siden, så det vel bare med det utgangspunkt tvilsomt ‘vi alle’ stammer fra «Israels hus». Teorien du gir din tilslutning er vel overhodet ikke bevist?
At i har forholdsvis nære genetiske slektninger ‘nedover der’ (ja, helt til Afghanistan) er det vel liten tvil om.
Også blant palestinerne, men der kan det vel skyldes nordiske korsfarere som gikk litt lengre enn det de skulle?…
Hva er for øvrig problemet med å kalle dem jøder de som stammer fra de som erobret området som de kalte Juda, som ligger omkring Jerusalem – det var stammene Juda og Benjamin, to av de 12 Israel-stammene – hvis man her fester lit til Torah’en («Det gamle testamente»)? Navnet slik det lyder i diverse språk er helt opplagt avledet fra navnet Juda.
I dag utgjør efterkommerne fra dette folket en forsvinnende liten del av de som kaller seg «jøder», og de skal være nederst på rangstigen i Zionist-Israel (men over palestinerne og andre «undermennesker» selvsagt).
Heller har jeg ikke noe problem med å tro på at folket i Juda ble erobret av babylonerne og ført i fangenskap som slaver til Babylonia, og at de senere fikk vende tilbake, og da med en enda mer djevelsk religion enn det de først hadde.
At dagens «jøder», der langt over 90% stammer fra khazarene i det enorme Khazarriket, oppblandet med en masse ‘stjålne’ gener fra folkene de senere snek seg inn blant, som kun har adoptert den djevelske religionen jødene kom med tilbake fra Babylonia, at de ikke har noen rett til å kalle seg jøder, er jeg helt enig i. De burde kalle seg talmudister. Eller aller best, ta til vett og totalt oppgi sin psykopate religion som kun har ført til faenskap gjennom flere tusen år og bli som normale mennesker. Hvis de absolutt ikke vil ta noen av dagens religioner som dyrker en *god* Gud, kunne de vel gå tilbake til sin gamle khazarske religion som inntil det 800 århundre AD var fallosdyrking?
Hvis det er noen som er forvirret over at disse talmudistene er veldig ivrige på å fortelle at de er «semitter» – slik folket i Juda var – ta og les Johannes Evangelium, kap. 8, vers 44 en gang til! (Se engelsk tekst ovenfor her.)
P.S.: Først nå la jeg merke til at BÅDE ordføreren i Kristiansand som vil fjerne «den kristne løven» i byfanen, og de som vil beholde «den kristne løven», er kunnskapsløse idioter.
Beklager skrivefeilene. Det skulle stå:
så det ER vel bare med det utgangspunkt tvilsomt at
At VI har forholdsvis nære genetiske slektninger
Takk for velplasserte og viktige kritiske spørsmål, Fjellberg!
Tvilsomt. Det dreier seg om om symbolikk som peker i stikk motsatt retning av hvem vi er, samt hvem og hva som står bak ranet av vår historie.
Ja, det finnes spor etter folk langt tilbake i tid, og det ser ut til at vårt lands opprinnelige befolkning etter istiden opplevde et slags maksimum med Nøstvetkulturen som blomstret fram mot det klimatiske optimum, for så å forsvinne sammen med det varme klimaet som sørget for at alle isbreene i Europa forsvant. Hva skjedde, og hvor dro folket? I Hvem er vi, og hvor kommer vi fra? har jeg forsøkt å fortelle litt om dette, og siterte fra Ireland – Land of the Pharaos for å vise at Irene kom hjem igjen etter årtusener borte fra sitt fedreland. Andrew Power forteller i boka om det jeg mener burde kalles den rette «trettende stammen», folket i Egypt. Skottene har sitt nasjonalklenodium i The Declaration of Arbroath, der lederne for klanene i Skottland i brevs form forteller Paven om at de kom fra Israel, når de startet vandringen nordvestover, og litt om problemene de møtte på vandringen før de var hjemme, blant annet barbarene i nordlige Spania. Noen forskere forteller om en annen reiserute for noen av de ti nordligste «forsvunne» stammene. Noen var så langt nordøstover som Aselandene, eller Åselandene. Jeg har tidligere fortalt litt om dem i blant annet Våre blonde, blåøyde slektninger i Asia
Mikkel S. Kragh har blant mye annet skrevet:
Snorre fortalte om deler av det som kan være en senere innvandring til Norden av dette folket, en innvandring som endte med at en han kalte Odin slo seg ned i Uppsala ved Stockholm. Dette kan bety at selv om et herskerfolk kom østfra, så langt som fra Lille-Asia, kan de ha vært samme folket som de de møtte da de kom fram til Danmark, Sverige og Norge. Ettersom århundrene hadde gått etter at de forsvant fra Israel og Midtøsten ca. 700 år før vår tidsregning, må det allikevel ha vært en genetisk innblanding fra de lokale befolkningene der de vandret og slo seg ned for kortere eller lengre perioder.
Nei, den er ikke bevist. Lite, om noe, er noen gang bevist om noe som helst, så vi må forsøke forholde oss til de sporene og den dokumentasjonen som finnes, og de er mange, og jeg tør påstå, ganske entydige. Jeg rekker ikke svare mer nå, Fjellberg, du skjønner sikkert at dette blir så omfattende at jeg like gjerne kunne satt meg ned noen uker og jobbet for å få ferdig hele historien. Det er jo det som er årsaken til at jeg i forrige kommentar skrev at det sikkert var dumt av meg å lufte disse tankene i så korte vendinger nå, for jeg vil bli mange svar skyldig. Må imidlertid gjøre oppmerksom på at jeg allerede har skrevet svært mye om dette i tidligere artikler, så de som har lyst til å lære mer om dette skulle ha mer enn nok av stoff å boltre seg i. Jeg skal forsøke svare på flere av dine spørsmål og ankepunkter, hvorav flere er svært så berettigede, senere i dag og kanskje til uka.
Fordi det ikke fantes jøder, og de er heller ikke nevnt i eldre skrifter. Da mener jeg både religiøse og historiske skrifter. Det er et enormt problem å kalle dem jøder og påstå at det er avledet av Judea/Juda. Det er jo nettopp det som er selve poenget. Det bodde ymse folk i Judea av ymse raser. De som i dag kaller seg jøder, mener at det er selve blodslinjen som gjør dem hellige og opphøyet over andre. Det betyr i så fall at de må mene det samme om de som stammer fra de elleve andre stammene. De var jo brødre. Det vi snakker om er en liten del av en ikke så altfor stor befolkning i et landområde som valgte å følge den babylonske religionen. De var ikke jøder den gang, og de ble så absolutt ikke jøder de khazarene som tok til seg en lignende satanistisk kulttro mange århundrer senere. Jøde-ordet er en sleip oppfinnelse, men det burde aldri ha vært nok til at folk gikk på limpinnen.
Det er et av de viktigste poengene, Fjellberg.
Den lille restbestanden som ble igjen i Midtøsten etter de tolv sønnene holdt seg til YHVH/Jehova/Jahve, som ikke er annet enn Satan. Derfor har jeg lenge forsøkt å fortelle kristenfolket at de er i mangel av en gud, for det er ikke snakk om at det dreier seg om samme ondskapsfulle entitet. Ondskapen dreier seg rett og slett om babylonsk-satanistisk talmudisme. Hele påstanden om en felles Abrahamittisk gud er en ren svindel. En bløff.
Hvilke gudetro de ti stammenes folk tok med seg nordover var nok også litt ymse. Det var så mange guder for 3000 år siden, selv om noen nok var av samme opprinnelse, bare med forskjellige navn og betegnelser. Som du skriver er de som i dag kaller seg jøder ikke av det semittiske språkopphav, og derfor har jeg tidligere skrevet om denne løgnen og hvordan de hele tiden har oppfunnet maktord, så som antisemitt og antisemitt-beskyldningen. Det er høyst sannsynlig vi i Norden og deler av Europa som er av det semittiske opphavet de andre falsk påberoper seg, samt mange av de folkene som fortsatt bor der nede og ikke kaller seg jøder.
Ja, og er det ikke fælt? Og sionist-tilhengere er de alle sammen.
Takk for omfattende svar, Jostemikk.
Som vi vet fra nyere tid; «historiske skrifter» er ikke nødvendigvis mer sannferdige enn religiøse skrifter… Det er ofte snakk om myter og oppdiktede historier i begge typer skrifter.
Mytene om Israel-stammene FØR de ved utryddelseskrig og totale folkemord på eksisterende befolkning erobret områdene de derpå kalte «Juda» og «Israel», tar jeg med noen store klyper salt…
Jeg var klar over at begrepet «jøde» kom til langt ut i «bibel-historien». Det er bra at du trakk fram dette faktum, Joste.
Men du skrev også:
Hvis dette stemmer, må det bety at de nye-testamentlige skrifter er forfalsket på dette punktet. Mener du virkelig det?
Dette spørsmålet må da være noe som er forsket på (og funnet svaret på) for lenge siden?!
Det med dine «snaue 400 år siden» er i ale fall helt klart feil. Ref. Martin Luther – vår kristne kirkes grunnlegger – og hans bok «Von den Juden und ihren Lügen» (Januar 1543) – («Om jødene og deres løgner», fra januar 1543.).
Så vidt jeg vet har ingen påstått at Luther var først ute med å bruke jøde-begrepet…
For øvrig:
Det er meningsløst å ha sterke meninger om et begrep uten først å ha en definisjon av det, eller si hva man mener er den riktige forståelsen av begrepet. Det gjorde jeg når det gjaldt jøde-begrepet, nemlig «de som stammer fra de som erobret området som de kalte Juda», nemlig stammene Juda og Benjamin. Det er nok også slik de ønsket at det skulle forståes de som en gang lenge efter at Juda-riktet var opphørt å eksistere introduserte begrepet, uavhengig av hvilke motiver de måtte ha haft. At ordet er avledet av navnet «Juda-riket», gir jeg meg ikke på, det synes helt åpenbart, og samsvarer for øvrig med det som står i oppslagsbøkene. Hvilket ord skulle det ellers være avledet av? Som du vet, Joste; det heter ikke «jøde» på gammelgresk, latin, fransk, tysk og engelsk. Der har de ord som er enda likere navnet «Juda» i forhold til deres uttale av navnet.
Dette er en rent etnisk forståelse av begrepet ‘jøde’. Men det taler jo ikke mot det du hevder, at begrepet er en tilsnikelse og svindel også fra begynnelsen. Snarere motsatt.
Jeg innser likevel at denne etnisk forståelse av begrepet ‘jøde’ er for omfattende, den omfatter for mange, i forhold til Jesus’ forståelse av begrepet, selv om jeg alt fra utgangspunktet utelukket de aller fleste som gjennom tidene har kalt seg «jøde» (dvs. khazar- og ashkenazi-«jødene»).
Jesus snakket nemlig om «de som kaller seg jøder, men ikke er det, og tilhører Satan’s synagoge» og da snakket han om de samtidige «jødene» dvs. de som holdt seg til (den babylonske) Talmud (og det gjelder naturligvis også for alle andre som senere har vært tilhengere av den samme læren). Forutsatt at disse (som Jesus her snakket til) var efterkommere fra de som vendte tilbake fra Babylon, så var det altså ikke nok for å være jøde i forhold til Jesus forståelse av begrepet. Hvordan Jesus forsto begrepet er uklart for meg. For de Torah-tro – om de fantes på den tiden – var vel bare litt mindre satanistiske enn de som hadde Talmud som sin rettesnor?
Er ikke dette er en av mange mangler og uklarheter i Det Nye Testamente (NT)?
At Jesus tilsynelatende var mye mer positivt innstilt til ‘ekte jøder’ enn til «de som kaller seg jøder, men ikke er det, og tilhører Satan’s synagoge» skjønner jeg ikke. Jeg har lest Bibelen fra perm til perm, og det som slo meg spesielt da jeg leste «Det Gamle Testamente» (GT) (Torah’en) var; 1. Gjentakelsene. Hvis alt var tatt med, men bare nevnt èn gang, ville GT vært en tynn ‘lefse’. 2. Barnslig språk og naive fortellinger. Beretningene minner om barnefortellinger, bortsett fra neste punkt. 3. Ondskapen. Den onde, grusomme, hevngjerrige, urettferdige og lunefulle ‘guden’. Hadde det i stedet for «Herren» stått «Satan», så hadde det vært logisk – og ærlig.
At GT og NT er slått sammen til èn bok i kristendommen, er i det hele tatt helt uforståelig, og uakseptabelt, for meg, da både menneskesyn, leveregler og moral på omfattende områder er stikk motsatte i de to bøkene.
P.S.: Angående den (u)»norske»/»kristne»/»jødiske» løven; Så TV-bilder fra Oslo i dag (herlig uten mas fra NRK-folk pga. «journalist»-streiken der) med flagget som blafret over slottsbygningen: Ikke det norske flagget, men et blodrødt med kun en gul løve som holder(!) en øks, tydeligvis klar til å hogge til… Symboltungt? – Ja.
Et godt poeng.
Du kan forsåvidt ta det med hva du vil. Det er usikre greier dette, så det eneste vi i mange tilfelle har å forholde oss til er naturen og logikken, samt de få mer eller mindre anekdotiske beretninger våre forfedre har etterlatt oss. Var deler befolkningen i Midtøsten bestående av rødhårede, blonde, blåøyde, grønnøyde mennesker? Står noe av dette beskrevet i Bibelen? Er det spor etter samme for de som har studert mumier etter de forskjellige dynastiene i Egypt? Jeg har skrevet om dette tidligere, det var vel i en av Darwin-trådene, men jeg er ikke aldeles sikker. Finner man logikk i en slik blond/lys befolkning i et område der sola står så høyt på himmelen? Hvor forsvant befolkningen som dominerte vårt land inntil for ca. 6000 år siden? Var den kulturelt og genetisk en del av befolkningen som bodde i Tyskland, Polen, Nederlandene og de Britiske øyer? Denne hendelsen for 6000 år siden er blant et par-tre hendelser jeg i mange år har påstått at det er viktigst å finne ut av for å forstå hvem vi er nå i dag. Yngre dryas-hendelsen ca. 6000 år tidligere er en annen. Når det gjelder sporene etter dette folket og koblingen til dagens Midtøsten, er de mange. Svært mange. Dine mange og gode spørsmål tvinger snart baken min i gir for å få fortalt alt jeg har av hypoteser om dette, og de er mange. Så takk, jeg trenger tydeligvis å bli dyttet i gang fra tid til annen. Du må imidlertid vente litt til. Samme hvor mye jeg vil komme med, og samme hvor logisk mulig det virker det jeg vil presentere, kan du allikevel ha rett. Det er så og si umulig å være sikker på noe som helst, for usikkerhetene florerer.
Dette er det forsket mye på, og jeg var ikke klar over at det var særlig omstridt nå i dag. Forskjellige folk i Judea og andre steder gikk under forskjellige navn og betegnelser, og fikk først navnet jøde/jøder (jew/jews) som for å lage en entitet fra intet, i og med den andre oversettelsen av kong James-bibelen. I farta mener jeg dette skjedde ganske tett opp mot 1700. 1682 er et årstall som melder seg, men her kan jeg huske feil, og jeg har dårlig tid i dag. Beklager dette. Du vil også finne eksemplarer av dagens jøder som forteller at ingen jøder er nevnt i deres egen bibel.
Gjorde han virkelig det? Kalte ham dem jøder? Er det noe du mener fordi det er sant, eller fordi det er oversettelsen vi er gitt i dagens tekster og oversettelser? Det er jo det alt dette dreier seg om. Når det gjelder Luther, så ja, han og tyskerne og Svenskene bruker juden som en opprinnelig betegnelse av folk fra Judea. Virker fornuftig. Vi kaller dem vel judeere, og det kommer fra det samme, men det har da ikke noe å gjøre med et folk som besatte en hel region, og var av tolv sønner, ikke én? Da kunne jo betegnelsen like gjerne ha vært Asher eller Dan, kunne det ikke? Folk som i dag er irriterte på jødenes herjinger kunne kalt dem fordømte asher. Jeg er helt sikker på at du forstår denne forskjellen. Jeg synes alt dette er svært enkelt å forstå, men erkjenner at jeg er dårlig til å forklare det. Kanskje noen som forstår betydningen av dette kan komme med en svært enkel forklaring for å hjelpe meg? Et siste forsøk fra min side akkurat nå må være deres («jødenes») harde presisering av at det er blodet som avgjør. Alle andre er som kveg å regne.
hehe… Tror kanskje du skal lese litt nøyere hva jeg skriver. (Jeg har også hatt det inntrykket tidligere…) Jeg skrev det motsatte, nemlig at Jesus sa at de IKKE er jøder, og «tilhører Satan’s synagoge».
Jesus mente tydeligvis at de ‘ekte jødene’ ikke tilhørte «Satan’s synagoge».
Så du mener det er forskjell på begrepene norske ‘jøde’ og tyske ‘Jude’? – Dette begynner å bli for dumt. Kan du ikke bare innrømme at du trodde FEIL da du skrev «Det er forbasket vrient å finne sikre årstall for når et jødisk folk først ble nevnt, i særdeleshet med det navnet, men jeg tror ikke det tok skikkelig gjenger før for snaue 400 år siden.»?
Luther skrev boken «Om jødene og deres løgner» senest i 1542, den kom ut på tysk i januar 1543, som jeg opplyste deg om ovenfor her. Det er 475 år siden. En så sikker feil er det vel bare å innrømme? Hvis du nekter å innrømme åpenbare feil er det meningsløst å føre en diskusjon med deg. Det vil bare være å kaste bort tid.
Og som jeg skrev, Luther var opplagt ikke den første som brukte begrepet «Juden» (jødene).
Jeg kan kanskje hjelpe deg på glid med å innrømme din feil her, ved selv å innrømme en feiloppfatning, nemlig om at jøde-begrepet ble introdusert sent i ‘bibel-historien’. Ved å drive litt privat Bibel-forskning fant jeg raskt ut at ikke det heller stemmer (hvis det da ikke er nok en «svindel og forfalskning» 🙂 ). Les Jer. 34, 9, 2. Kong18, 26 og 28, samt 2. Krøn. 32, 18 !
Her gjelder det riktig nok «jødisk» språk, men har man ikke da også sagt at det fantes et jødisk folk?
Det der var et latterlig forsøk på å vri deg unna at du skrev tull.
Fjellberg, du skal vite at jeg har satt stor pris på dine kritiske kommentarer og de spørsmålene du har stilt. Jeg har nevnt dette tidligere også. Det jeg ikke setter særlig pris på, er det du avsluttet kommentaren med da du siterte mitt Vi kaller dem vel judeere.
Under tvil skal jeg forsøke å svare deg også denne gangen. Under sterk tvil. Jeg har aldri forsøkt å vri meg unna noe som helst på denne bloggen. Skjønner jeg at jeg har argumentert dårlig grunnet gale oppfatninger og feiltolkninger, har jeg alltid forsøkt å takke de som har gjort meg oppmerksomme på bommertene. Når det gjelder denne delen av historien, har jeg allerede nevnt at det ikke er mulig å bevise noe som helst, og det gjelder for både deg og meg. Vi kan bare komme med de beste ledetrådende og sporene vi klarer å oppdrive, og så får vi se om dette fører til at stien gradvis forandrer kurs underveis. Vi må fortsette å lete fram en og en brikke til puslespillet, og tror vi den tilhører rett puslespill, må vi forsøke å finne rett plass for den.
Å kalle folk fra Judea for judeere faller enkelt og virker mer enn rimelig. Hva ellers skal man kalle dem? En av våre disputter dreier seg om det jeg har betegnet som en rimelig moderne bløff, at de gjorde dette begrepet/navnet synonymt med jøder. I ettertid, altså etter at man begikk denne ordmagien, har tusener misbrukt det, så som journalister. Et eksempel er at Judea erklærer Tyskland krig. Hvordan kunne de? Kun gjennom at Judea, en region i området som var fordelt på de tolv sønnene og deres folk, gjennom babylonsk ordmagi er gjort identisk med selve jødebegrepet.
I det historiske landområdet Judea kan det umulig ha bodd mange jøder, eller «jøder» i 1933, så hvordan kunne de erklære Tyskland krig? De gjorde det da heller ikke, for det var styrtrike khazar-bankiere og forretningsfolk som kom med krigserklæringen. Problemet er at avisen kunne forsterke inntrykket av at Judea og «Jødeland» eller «jødene» er synonymer. Det er jo nettopp dette jeg gjentatte ganger har fortalt er galt. Hvor mange ganger må jeg fortelle dette? Hvor mange eksempler må du ha? Dessuten er Judea kun én av tolv tidligere provinser. Det blir jo som om avisene skulle skrevet Hedmark erklærer Storbritannia krig!
Her er den jødiske lobbyistorganisasjonen AIPACs versjon av Israel-kartet i dag:
Her er Wikimedias versjon av Israels hus provinser fra den gangen de tolv stammene holdt hus der:
Slik det står beskrevet i Bibelen er de tolv stammene av samme ætt. Av samme blod. Så endte en liten del av befolkningen i kun én av de opprinnelig tolv provinsene opp med en babylonsk-satanistisk religion for et par tusen år siden. Når ble dette folket gitt retten til å kreve alle de elleve andre landområdene, eller de fleste av dem? Se AIPAC-kartet, eller et hvilket som helst nytt kart over Israel. Resten av stammene, som nå nevnt utallige ganger var av samme ætt, var ikke judeere. Det betyr i klartekst ifølge dine resonnementer og bruk av logikk, at de heller ikke var jøder. For hvordan kan de være det, ifølge deg, da de ikke er fra Judea? Hvis du ikke forstår dette nå, har jeg tvilsomt mer å tilføre i en debatt med deg om akkurat dette emnet.
Nei, jeg leste deg så godt det er mulig. Jeg reagerer på betegnelsen jøder. Brukte han virkelig det ordet?
Kanskje svarer jeg på flere av dine påstander og spørsmål senere. Jeg må få lov til å tygge litt på det. Ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg føler at jeg allerede har gjort det, og må få vurdere om det er verdt tiden det tar å gjenta meg selv. Legger til slutt til at jeg beklager hvis det er måten jeg ordlegger meg på som er uklar og fører til misforståelser. Det er vanskelig for meg personlig å vurdere akkurat det.
Har noen kommentarer i forhold til et veldig interessant innlegg her på Jostemikk. Det er utrolig mye informasjon ‘der ute’ og lister opp mine tanker punktvis under:
1) VIKINGER = VIKINGS = VI KINGS = 6 KINGS = 6 konger i Egypts 15. dynasti. Dynastiet besto av i alt 6 Hebraiske konger før Hebreerne ble tvunget ut av Egypt.
2) UNION JACK = UNION OF JACOB = UNION OF JACOBS TRIBES
3) Hebreerne ble fordrevet fra Palestina som en følge av krigene med Romerne.
4) Noen tok landeveien mens andre dro til havs.
5) De plyndret og bedrev rov i 1000 år inntil makten var godt forankret hos kongene og adelen i en rekke vestlige land.
6) Alle vestlige land med Judas løve i riksvåpenet ble invadert av flåten av Hebreere som dro mot nord og eksisterende maktstrukturer måtte overgi makten til de som kom.
7) I hvert av disse land ble representanter fra Judas stamme plassert. Dette ble konger for fra Judas stamme skal kongene komme.
8) I Norge havnet Naftali med representanter fra Judas stamme som konger.
9) I Danmark havnet Dan med representanter fra Judas stamme som konger.
10) Osv.
11) I England ble alle stammene forenet under The Crown som i dag har representanter fra samtlige stammer. Ref. City Of London.
Takk for kommentaren, Sven-Bjørge. Du nevner en del interessant. Historien om vårt folk er så radbrukket av «forskere» at den aldri vil kunne heles fra akademiker-hold igjen. Aldri. Årsaken er så enkel som at utdanningssystemet og akademia er en del av problemet, ikke løsningen på det. Alt er snudd på hodet. Jeg har en hovedhypotese om hva som skjedde, når det skjedde, og hvordan det kunne skje. Dessverre er dette hovedårsaken til min plagsomme skrivesperre. Det er fordi jeg ikke ser noen vei utenom å skrive enormt mye og legge flere år i å fortelle om dette fordi det er så omfattende, og fordi det er så viktig at jeg ikke vil kunne tillate meg slurv. Jeg vet ikke om jeg har krefter til å ta på meg denne oppgaven, og da har det endt opp med en følelse av at det ikke har noen hensikt å skrive om noe som helst.