Når en av hovedpersonene etter terrorbomba ved Høyblokka den 22. juli 2011 vitner falskt, er det et problem.
En tid tilbake la jeg denne saken «død» fordi det er litt leit å skrive om dette. Naumann er en svært god fotograf. Det er ikke et argument for å legge en slik sak død, det dreier seg om personlige subjektive oppfatninger på grunn av måten han forteller om mennesker i Oslo ved hjelp av sine fotografier, men det var slik jeg valgte avslutte saken tidligere. At han var med på å hjelpe den hardt skadde Mirakeljenta der hun lå bevisstløs med store skader er hevet over tvil, og at han ved å hjelpe til med å bære henne ut mens ambulansepersonellet sto og slang ved nummer 55 kan ha vært med på å redde livet hennes er like sikkert. Han utsatte seg også for stor fare ved å gå inn i den utbombede lobbyen og å utsette seg for alt som raste fra fasaden av Høyblokka. Det er heltemateriale i dette, og jeg har latt det veie tyngst. Det er ikke alle forunt å ha en kollega som utsetter seg for slikt for å redde livet ditt under en krisesituasjon. Derfor vil jeg være svært forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg i resten av denne artikkelen. Problemet er at jeg har omtrent like lyst til å gi ham en klem som jeg har til å dra ham skikkelig i øret. Her er hvorfor.
Bortsett fra noen nye bilder er alle sitatene hentet fra Et viktig vitnemål fra 22. juli 2011-terroren i Oslo. Et poeng verdt å merke seg er at det var han jeg har kalt jakkemannen, tidligere også mannen med genseren, som fant Mirakeljenta. Han gikk direkte bort og fant henne etter at han hadde jaget den andre bombemannen ut i bassenget på Johan Nygaardsvolds plass. Han oppholdt seg der en god stund, og han veivet med armene og ropte sikkert inn til Espen Naumann som sto under tak inne i den utsprengte lobbyen i Høyblokka. Naumann tok da også et bilde av jakkemannen da dette skjedde. Hvorfor jakkemannen er fullstendig utelatt fra heltehistorien om det som skjedde rundt Høyblokka den 22. juli 2011 kan vi jo bare gjette oss til. Noen vitner ville man trolig ikke la slippe til etter den triste terror-dagen. Her er det som forhåpentligvis blir en av mine tre-fire siste oppdateringer om 22. juli-saken før jeg begynner å konsentrere meg om mer oppbyggende stoff. Den ene av dem tør jeg muligens ikke å skrive om.
Hva Espen Naumann fortalte til VG
Jeg går rett på sak og halvfete uthevinger er gjort av meg.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli/reddet-livet-til-mirakeljenta/a/10032987/
En drøy time før terrorbomben gikk av var vaktførstebetjenten ferdig på jobb i Departementenes servicesenter. Han leverte tjenestekortet sitt til kollegaen, hun blonde sommervikaren, i vaktposten i førsteetasjen i Høyblokka. Det gjør han etter hver eneste vakt. Kortet gir ham tilgang til hele regjeringskvartalet.
Da kan vi anta at han ga fra seg tjenestekortet og tok fri for helgen rundt klokka 14.20. Han hadde derfor ikke tilgang til lukkede områder i Regjeringskvartalet den drøye timen han var nede ved havna for å fotografere. Dette er i så fall viktig, for det er den mest alvorlige og prekære timen i hele Regjeringskvartalets historie det som skjedde i tidsrommet han var borte. Det som videre skjedde var at han var på vei opp til Regjeringskvartalet igjen for å hente bilen og dra hjem og hadde kommet til Høyesterett i Grubbegata da da bomba eksploderte. Da var klokka 15.25.22. Derfra tok han bilder «med kameraet på skuldra» mens han gikk raskt oppover mot Høyblokka. Han gikk inn i lobbyen, og videre ut på andre siden der han fant Mirakeljenta. Dette er det han forteller. Etter at han har fått hjelp og sammen med to fra politiet bar henne fram til de ventende Ambulansene i Akersgata, og deretter hjelper til å bære ut hennes døde kollega, blir han nektet videre deltakelse i hjelpearbeidet fordi politiet oppdager at han ikke har tjenestekort/identifikasjon. Her er hans egne ord fra vitnemålet under 22. juli-rettssaken i Oslo tingrett om dette, slik VG skriver om det, og igjen er halvfete uthevinger gjort av meg.
– Bortvist av politiet
Vaktførstebetjent Espen Naumann kunne ikke identifisere seg og ble bortvist da han skulle hjelpe skadde.
Det fortalte han i retten fredag. Han hadde på det tidspunktet gitt livreddende hjelp til Anne Helene Lund (Mirakeljenta) og sørget for at hun ble kjørt bort i en ambulanse. Deretter hadde han hjulpet til med å tildekke og bære bort en av de drepte.
– Jeg fikk beskjed fra en polititjenestemann om å forsvinne fra området. Jeg prøvde å identifisere meg, men jeg ble jaget ut av området, sa han.
Det vi vet utfra Naumanns egne ord er at han la igjen tjenestekortet sitt hos Mirakeljenta, eller Anne Helene Lund, da han var ferdig på jobb den fredagen. Han rakk allikevel å hjelpe og bære henne ut etter å ha funnet henne hardt skadet, samt å bære hennes døde kollega vekk fra området og ned til ambulansene. Det var først etter dette at han ble jaget vekk fra området fordi han ikke kunne identifisere seg. Det er her det problemet oppstår som jeg så gjerne skulle forstått på en slik måte at det ga mening til Naumanns forklaring. Det er klart at han ikke hadde tjenestekortet når han hadde levert dette fra seg, og det ble sammen med hans kolleger blåst ut av resepsjonsområdet og ut mot Akersgata, og da er det ikke så enkelt å finne det. Det ville høyst sannsynlig være tapt for alltid. Men saken er at han hadde det på seg da han bar Mirakeljenta vekk fra restene av den knuste lobbyen/resepsjonen. Han hadde det på seg da han la henne ned på båren, og han hadde det på seg da han reiste seg opp etterpå.
Det var her jeg tidligere til slutt valgte å overbevise meg selv om at kortholderen var tom. Da hadde jeg film av dårligere kvalitet å klippe bildet ut av, og Naumanns innsats og hans foto-skildringer av mennesker på gata i Oslo gjorde også sitt. Han er en så god fotograf at han ikke skulle behøve jobbe i DSS, og dette minner meg om noe en kamerat av meg sa en gang. – Det er noe galt med landet vårt når en sanger som Rene Andersen må jobbe som rørlegger. Nå har jeg aldri undersøkt om han faktisk er rørlegger, men meningen med det kameraten min sa var i hvert fall klar. Så jeg ønsket at Espen Naumann ikke vitnet falskt. Nå klarer jeg ikke å overtale meg selv mer, samme hvor mye også jeg kunne trenge en ekte 22. juli-helt. Kortholderne til de forskjellige ansatte i DSS er forskjellige, og kortene muligens like så. De har sikkert forandret seg opp gjennom årene også, men her er i det minste et kort fra en kollega av Naumann i DSS. Jeg legger til at jeg har snudd bildet opp ned. Dette fordi tjenestekortet var plassert motsatt vei i kortholderen.
https://www.dss.dep.no/vare-tjenester/
Hvorfor dette er viktig
Det er viktig fordi en tjenestemann, en vaktmann i DSS, ikke ble gjort rede for den siste timen før eksplosjonen. Ifølge hans egne ord ga kortet ham adgang til hele området i Regjeringskvartalet. Han ga helt tydelig ikke fra seg dette tjenestekortet slik han fortalte, og når han vitnet usant om dette må vi stille spørsmål om hvor han egentlig befant seg den neste timen. Joda, han kan ha dratt til havna og tatt noen bilder, men hvorfor ga han ukorrekt vitnemål om innleveringen av tjenestekortet?
Espen Naumann forteller til VG at han dro nedover mot Akershus festning etter at han var ferdig på jobb og hadde levert tjenestekortet, og der tok han noen bilder i sommerværet. Regnvær hører også sommeren til, men det er merkelig at denne betegnelsen benyttes for en dag det var så dårlig vær.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli/reddet-livet-til-mirakeljenta/a/10032987/
Det var først når han hadde vært der ned, av meg tidligere beskrevet som en tur til havna, og var på tur oppover til Regjeringskvartalet igjen, at bomba eksploderte. Da han kommer til Høyesterett smeller det. Han forteller med egne ord i intervjuet hvordan han «mister» de første tjue sekundene før han tar det første bildet. VG viser dette bildet, og skriver at det er tatt 22 sekunder etter eksplosjonen.
Espen Naumann lot seg også intervjue av Publikt.se, en nettavis for det svenske fagforbundet. Her forteller han en helt annen historie.
http://www.publikt.se/artikel/hans-arbetsplats-var-terroristens-mal-13714
Her sluttet han på jobb nesten en time senere, og dro aldri til havna, eller Akershus festning. Han rakk det ikke, for han kom bare hundre meter nedover i Grubbegata før eksplosjonen tok ham igjen. Dette er en helt annen historie enn han forteller til VG. Nå har han heller ikke problemer med tankene de første tjue sekundene før han tar bildet, for nå tar det to minutter før han får summet seg til å trykke på utløseren på kameraet. 22 sekunder har blitt til to minutter.
I den ene historien er han på vei tilbake fra Akershus festning, og i den andre var han på vei dit, men rakk bare hundre meter før det smalt. I den ene fortellingen slutter han på jobb en drøy time før klokka 15.25.22, mens i den andre slutter han rett etter 15.00.
Denne historien forandres hele tiden. Her er fra da han fikk medaljen for edel dåd.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-ofrene/i-dag-fikk-22-juli-helten-espen-medalje-for-edel-daad/a/10054244/
Når var det egentlig at Neumann gikk av vakt den dagen, og leverte tjenestekortet som han ikke leverte? Rett før halv to, halv tre, eller halv fire? Dessuten gikk han ikke rett inn i resepsjonen og ut og fant Mirakeljenta. Det var jakkemannen som fant henne, og han holdt på i rundt to minutter og prøvde å få hjelp av skyggene inne i resepsjonsområdet, der den ene var Espen Naumann.
I boka Året utan sommar: Berättelser från Utøya av Erika Fatland skriver forfatteren dette:
Det er minutter siden han gikk av vakt, og det er en drøy time. Det er også to timer. Alt dette til tross for at tjenestekortet han har hengende rundt nakken forteller en annen historie, at han aldri gikk av vakt den ettermiddagen.
Her er fra vitnemålet under 22. juli-rettssaken i Oslo tingrett, og jeg minner om at han har avlagt ed om å fortelle sannheten.
https://sites.google.com/site/breivikarkiv/transkripsjoner/anders-behring-breivik-rettssaken-transkripsjonene-2012-04-27
Ingen ytterligere forklaringer om hvor han hadde dratt, eller at han hadde levert tjenestekortet sitt i resepsjonen. Og hans videre vitnemål bekrefter løgnen om at han hadde gjort dette. Han innrømmer å ha tjenestekortet/-beviset på seg:
Han avsluttet arbeidsdagen til forskjellige tidspunkter, og han leverte ikke inn tjenestekortet som han fortalte da han ble gjort til en helt av VG. Å ikke levere inn dette når du går for dagen og vakta er over, må være et tjenestebrudd. Han har selv forklart at tjenestekortet ga ham tilgang over alt i Regjeringskvartalet, og han har derfor kunnet bevege seg hvor han vil, kanskje i over to timer, kanskje i over en time, men helt sikkert ikke bare den korte tiden det tar å bevege seg hundre meter sørover Grubbegata før det smalt.
Veldig bra og viktig artikkel, Jostemikk. Rettsstaten Norge er en stor vits, de når deg ikke engang opp til anklene i etterforskning. Vi er nødt til å konkludere, at OM de har etterforsket disse ting til bunns (noe jeg finner himmelrautende usannsynlig) så har de likevel VALGT å LYVE hele befolkningen rett i fleisen, om ALT. Og dette er ikke det værste, det værste er at de høyst sannsynlig fattet beslutningen om å lyve og å konstruere en gjennomsyret falsk virkelighet lenge lenge før 22 juli 2011.
Skulle din fantastiske etterforskningsinnsats resultere i en gjenåpning av saken, noe som er innlysende nødvendig, så må man vel leie Oslo Spectrum for å få plass til alle tiltalte. For spørsmålet om HVEM SOM LYVER må antakelig snart endres til å finne ut HVOR MANGE DE EGENTLIG ER.
Jeg tror vi gjør lurt i å sørge for at din nettside og dine artikler og kommentarer blir sikkerhetskopiert og gjerne spredt til så mange som mulig. Dette for å sikre at din etterforskning og dine svært så verdifulle avsløringer ikke kan gå tapt, om «noen» skulle forsøke å sabotere ditt arbeide. Interesserte og datateknisk nogenlunde oppegående folk kan kikke på verktøyer som f.eks http://httrack.com.
Det er noe jeg har tenkt mye på. De er mange, og de sitter i alle viktige posisjoner. Alle spor peker i retning Tyskland. Når det gjelder 22. juli-saken er det dratt inn mange til. Alle de som lar seg bruke fordi de på en eller annen personlig måte brenner for saken. The Cause. Disse kan være så ymse typer mennesker. Du skal ikke se bort fra at de på sin egen forkvaklede måte føler seg på bristepunktet fulle av kjærlighet for fedrelandet. De på toppen har det ikke slik. De tjener kun seg og sine.
Det kan nok være lurt at noen tar vare på denne bloggen, for vi er i ferd med å oppleve den største bokbrenningen noen sinne. Internet er den eneste trusselen de står overfor. Alt annet har de kontroll over. Det sier seg selv at det bare er spørsmål om tid før de tenner fyrstikka.
Angående været så var det vel først et par timer etter bomben at det begynte å regne. En drøy time etter bomben møtte jeg en kamerat på Bislet og vi ruslet ned til sentrum. Så ruslet vi fra sperringene ved Akersgata/Grensen opp til Botanisk hage på Tøyen. Det hadde vi ikke gjort hvis være ikke innbød til det. Da vi kom fram dit begynte det imidlertid å regne
Takk for kommentaren, Halvor. Jeg tror det gikk flere skurer den dagen. Jeg lastet en gang ned alle meteorologiske data for den 22. juli 2011 fra alle de meteorologiske målestasjonene jeg hadde tilgang til, og mener bestemt å huske, men jeg har husket feil før, at det regnet noen brukbare skurer også før bomba gikk av. Hvis du ser de første sekundene av filmen under, så ser du vanndammer på fortauet ved Akersgata, rett nord for nr. 55. Dette er under et minutt etter eksplosjonen.
Hvis de er mange, og hvis de sitter i alle viktige posisjoner, hvor sannsynlig er det at de med vitende og vilje ofret menneskeliv 22. juli? Jeg sier ikke at INGEN ble drept, for det har skjedd tragiske ulykker. Men jeg har problemer med å tro på den ondskapen som må være et fellestrekk ved alle disse menneskene, dersom de var med på planlagt massedrap av uskyldige unge mennesker som ikke hadde noen mulighet til å unnslippe. Det er ikke lenger mulig å tro på historien om at ABB var alene om produksjon av bilbomben, og alt tyder på at han heller ikke skjøt og drepte folk på Utøya slik det ble beskrevet i retten. Men det er like vanskelig å tro at det var andre, f.eks. profesjonelle agenter som ble sluppet løs for å skyte og drepe folk på Utøya. Det samme gjelder 11. september, der vi nå vet at det ikke var mennesker ombord i «flyene» som umulig kan ha flydd inn i Pentagon eller tvillingtårnene, eller jordet i Pennsylvania. Og at de fleste ble evakuert fra tvillingtårnene i tide. Senere har vi jo sett en hel rekke iscenesatte «massemord»: Sandy Hook, Aurora, Boston Marathon, Charlie Hebdo, Bataclan, Brussels Airport (der vår alles kjære Hr. Tandberg «tilfeldigvis» befant seg), Orlando Pulse Nightclub, Nice, julemarkedet i Berlin, Istanbul Reina Nightclub, Westminster Bridge, Manchester Arena, Stockholm, Barcelona, Las Vegas Mandalay Bay, Douma (og det «kjemiske angrepet») og nå sist Toronto, for å nevne noen. Enten så er eliten ekstremt sadistisk og ondsinnet eller så er de bare veldig flinke til å manipulere oss til å tro at vi trenger dem for å holde ro og orden, og at vi må la PST overvåke oss og la politiet bære våpen for å bekjempe «terror». Jeg heller til det siste, og håper jeg har rett. det er selvfølgelig ondsinnet å terrorisere verdens befolkning til å tro at de er i fare for å bli drept av terrorister, men jeg tror mennesker er mer feige og manipulerende enn sadistiske.
Reflektert kommentar, Kim, om stoff jeg har brukt en god del ressurser på å forstå.
Oslo og Utøya var to forskjellige operasjoner. I Oslo passet de på at det var i fellesferien, etter arbeidstid, og vakter rundt for å slippe særlig utilsiktede dødsfall og skader. Med tanke på ødeleggelsene i og rundt regjeringskvartalet må man kunne si at de lykkes over all forventning. Jeg tviler mer og mer på at de som gjennomførte Oslo-aksjonen var klar over at noe skulle skje på Utøya, for som du nevner, hvem pokker skulle kunne være med på å gjennomføre noe slikt? Igjen tyder alt på to forskjellige aksjoner, og monn tro om ikke gjengen i Oslo har lidd noen kvaler grunnet drapene på Utøya? Jeg har skrevet litt om dette tidligere, og min påstand er fortsatt at det også ville være en umulig handling (Utøya) for deltakerne i Innsatsstyrken (Delta).
Du har helt rett, og jeg har snakket med ekspertise innenfor dette fagområdet, et yrke folk flest med rette vil forbinde med moderne leiesoldater, og har kommet til samme konklusjon. Noen har imidlertid klart å planlegge dette, og her er det en enorm forskjell på å utøve drapene og å planlegge dem. Les om hvordan CIA har brukt droger for å få folk til å begå de mest avskyelige handlinger i Hvem er terroristene? Dette forklarer ABBs påstand om at han ikke husket sine egne handlinger på Utøya, og det forklarer hvordan det var mulig å få en person til å utføre en slik grufull handling.
Jeg er enig med deg angående de falske flagg-aksjonene du nevner fra USA. De er imidlertid ikke spesielt interessante når det gjelder å forstå hva som skjedde i Norge den 22. juli 2011.
Jeg har stor respekt for arbeidet ditt, Jostemikk. Men verken Barcelona, Manchester, Paris, Nice, Stockholm, Istanbul, Douma, Bruxelles, London eller Berlin ligger i USA, sist jeg sjekket kartet. Uansett, kunne du utdype hvorfor disse eksemplene ikke er interessante for å forstå hva som skjedde 22. juli? Særlig med tanke på at du er enig om skadebegrensningen når det gjelder Regjeringskvartalet. Jeg reagerer spesielt på at kapteinen på M/S Thorbjørn ikke skal ha prøvd å redde sin egen kone eller datter da han ble «kommandert» til å dra avgårde med ferja av Eskil Pedersen. Det er faktisk ikke mulig å vite om noen er død, selv etter et hodeskudd, før man har undersøkt vedkommende. Folk har overlevd hodeskudd før. Jeg kaller akkurat den historien en bløff. Flott at Mor Utøya ble ansatt som direktør for sjøfartsmuséet like før 22. juli. Arbeiderpartiet produserte alle minneordene og bildene. Det er mye som kan gjøres med CGI. Det er heller ikke mulig å finne noen under 18 år i skattelistene. Og sist men ikke minst, hvis du mener at det var ABB som skjøt folk på Utøya, måtte han ikke ha gått med på å la seg dope for å klare å gjøre det? Hypnose fungerte bra da de «rekrutterte» Sirhan Sirhan, men er det noe å satse på hvis man skal være rimelig sikker på resultatet? Jeg syns det er mye å lære av andre «terrorangrep». Det som skjedde i Newtown kan også ha skjedd på Utøya.
Jeg antar at du har vett til å forstå at jeg uttrykte meg dårlig? Ellers er 22. juli-terroren så absolutt annerledes enn alle de nevnte. Jeg burde vite det, for jeg har skrevet omfattende om noen av dem, og studert de jeg ikke har skrevet særlig om like omfattende. Det står allerede forklart i alt jeg har skrevet hvorfor 22. juli-saken skiller seg ut, det er grundig beskrevet, og jeg håper du ikke forsøker å presse meg til å oppsummere fra flere titalls artikler? Finner du noe du mener motbeviser de konklusjonene og antakelsene jeg har kommet med, skal jeg med glede og interesse lese det du skriver. Påstander uten snev av forsøk på å gjøre annet enn nettopp det, å påstå, har jeg ikke så mye nytte av. Generelt, så ja, selvfølgelig. Det er mye å lære av andre «terrorangrep». Har jeg påstått annet?
Nøyaktig hva som skjedde på Utøya vet jeg ikke, og kommer aldri til å få vite. Det jeg imidlertid vet med stor sikkerhet, er at jeg har skrevet svært, svært mye om det. Det betyr at jeg har brukt mange ganger den tiden det har tatt å fortelle om hva jeg har funnet ut, på å gjøre det, å finne ut. Enkelte ganger har jeg også bedt andre om hjelp til disse studiene.
Skal du skrive mer om dette nå, så finn noe du er helt eller delvis uenig med meg i i kommentarfeltet under rette artikkel, så skal jeg svare deg så godt jeg kan hvis det er mulig å gi noe svar, så lar vi denne tråden om E.N. være til betraktninger om ham og det som skjedde rundt ham i Oslo.
Jeg har som sagt stor respekt for arbeidet ditt, og det blir veldig vanskelig å finne noe du har skrevet som jeg er helt eller delvis uenig i. Jeg skal gjøre et forsøk på å kommentere under rett artikkel. Selvsagt er Utøya forskjellig fra andre «terrorangrep», det er vi heller ikke uenige i. Men som du vet er det vanskeligere å bevise at noe ikke skjedde enn det er å bevise at det skjedde på en annen måte enn andre har sagt. Jeg syns du har gjort en kjempejobb, og det skal du ha stor takk for!
Jeg trenger både oppmuntring, hjelp og et kritisk blikk på det jeg publiserer, så takk!
Jeg ønsker bare å benytte anledningen til å dementere alle eventuelle spekulasjoner om at undertegnede er i slekt med patsyen Frode Berg (altså ikke jazzbassisten!) som ble lurt i stry av den norske etteretningstjenesten i Moskva.
Mvh
Knut Berg