Et viktig vitnemål fra 22. juli 2011-terroren i Oslo

Dagen da det var vrient å holde orden i sysakene

Det er en del ting som ikke henger særlig på greip angående det som skjedde i Oslo den 22. juli 2011. Det er også noen ting som er direkte galt med enkeltpersoners skildring av hendelsene, og De presstituerte har muligens forverret situasjonen gjennom sine fantasifulle «gjenfortellinger». Ha derfor i tankene en advarsel før du leser resten av denne saken. De presstituerte forteller aldri sannheten om noe som helst, og enkeltpersoners hukommelse kan ha vært sterkt farget av den dramatiske hendelsen den dagen, da det smalt ei bombe ikke langt fra der de oppholdt seg.

Espen Naumann sto nærme da det smalt

Historien om sikkerhetsvakt i Departementet for service og sikkerhet (DSS) Espen Naumann er fortellingen om en helt. Han hadde gått av vakt denne skjebnesvangre fredagen i juli, tatt seg en tur med kameraet (han er en dyktig fotograf) til Akershus festning, og var deretter på vei opp mot regjeringsbygningene igjen for å hente bilen sin og ta helga. Naumann rakk ikke tilbake før Oslo ble rystet av eksplosjonen. Her er historien slik han selv og VG presenterer den, og det er denne som danner grunnlaget for at han ble tildelt medalje for edel dåd. Vi tar en grundig titt på Naumanns og VGs versjon, og etter de enkelte sitatene, legger jeg ut noe som virker å være en mer korrekt versjon, sett i ettertid.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli/reddet-livet-til-mirakeljenta/a/10032987/

(VG Nett) I minuttene etter at bomben gikk av tok Espen Naumann en rekke unike bilder av regjeringskvartalet. Så reddet han livet til kollegaen sin.

Sikkerhetsvaktens dramatiske og høyst unike bilder har aldri tidligere blitt vist. Det første fotografiet tok han bare 22 sekunder etter det enorme smellet i Oslo sentrum.

Se hele intervjuet med Espen Naumann her

Jostemikks kommentar:

Espen Naumann befant seg ikke noen hundre meter fra eksplosjonen, han befant seg ca. 120 meter fra den, for bildet over, tatt 22 sekunder etter at bomba gikk av, er tatt utenfor inngangen til Høyesterett.

Mer fra VG-historien og Naumanns vitnemål

Hans heltemodige historie har heller ikke blitt fortalt. Nå, fem måneder etter terrorangrepet, setter han ord på hvorfor han løp motsatt vei da folk flyktet unna ødeleggelsene i regjeringskvartalet 22. juli.

Jeg har voldsom trang til å komme opp dit for å se hva som har skjedd. Jeg holder kameraet over skulderen og trykker på utløserknappen. Mange av bildene er derfor veldig uskarpe, forteller Espen.

En drøy time før terrorbomben gikk av var vaktførstebetjenten ferdig på jobb i Departementenes servicesenter. Han leverte tjenestekortet sitt til kollegaen, hun blonde sommervikaren, i vaktposten i førsteetasjen i Høyblokka. Det gjør han etter hver eneste vakt. Kortet gir ham tilgang til hele regjeringskvartalet.

Ser krateret og motorblokken

Kvinnen i midten av 20-årene hilste ham farvel. Espen gikk ut av bygget og nedover mot Akershus festning hvor han tok noen bilder i sommerværet. Så gikk han tilbake mot regjeringskvartalet, og inn i Grubbegata i det bilbomben går av.

Se Espens unike fotografier og hør hans dramatiske historie i Intervjuet på VGTV her.

– Jeg føler at det har skjedd noe oppe ved høyblokka som jeg må opp til. Og da får jeg dårlig tid, forteller han.

Espen løper gjennom støv og kaos med sitt avanserte Nikon-kamera hengende over høyre skulder. Rundt ham raser vrakrester i bakken fra bombeskadde bygninger.

Fingeren når utløseren og han tar noen bilder uten å se i kameraet. De uskarpe bildene viser kaoset han beveger seg inn i.

Espen vet at det er kollegaer på vakt i resepsjonen. Det er et område der det vanligvis er mye trafikk. Her har han gått vaktrunder mange ganger.

– Fikk en vond følelse i kroppen da jeg så inn i resepsjonen i høyblokka. Alt det som var der da jeg gikk derfra var borte.

Finner to kropper

Utenfor ligger den store blå gjennomlysningsmaskinen som stod inntil veggen bak skranken i førsteetasje. Den veier 800 kilo, men er blitt kastet rundt og ut av bygningen.

Nå ligger den knust blant bygningsmaterialer, kontormøbler og datautstyr.

Støv og bøss i luften gjør det tungt å puste. Også kollegaene som ligger urørlig i haugen er dekket av den grå massen.

– Grå masse med blod

– Jeg legger henne over på siden og frigjør luftveier. Hun har mye blod og andre ting i munnen og tungen blokkerer delvis luftrøret.

Espen kjenner at 24-åringen har svak puls. Hun puster så vidt selv, der hun ligger på magen.

Mens Espen jobber med den hardt skadede 24-åringen raser bygningsdeler i bakken fra det 17.etasjer høye bygget rett bak dem.

Espen tror det tar 15 minutter før hjelpen endelig kommer i form av to politibetjenter. De tar hver sin arm mens Espen med armene låser kvinnens kneledd inntil sitt eget bryst. Så løper de vekk med den blodige, bevisstløse unge kvinnen mellom seg.

Jostemikks kommentar:

Espen Naumann løp opp til Høyblokka og fortet seg inn i resepsjonen. Med tanke på hvor han befant seg da det smalt, må han derfor ha vært raskt på plass. Det stemmer sånn passe, men da var Mirakeljenta og/eller den døde kvinnen, de lå sammen, allerede funnet av mannen med den lyse genseren, han som konfronterte den andre bombemannen og skremte ham ut i bassenget etter at han forsøkte gjemme seg bak et tre i alleen på Johan Nygaardsvolds plass.

Dette må Espen Naumann ha vært fullstendig klar over, og jeg antar at det er Neumann som befinner seg i bakgrunnen inne i resepsjonsområdet på disse to bildene. Mannen i den hvite genseren henvender seg helt tydelig til Neumann på det andre bildet, og dette tok Espen Naumann bilde av:

Mannen i den hvite genseren (jakka) har funnet Mirakeljenta og/eller den døde kollegaen hennes. Foto: Espen Naumann.

Videre i VG-intervjuet nevnes at Mirakeljenta var eller lå i en grå og blodig masse, og at han hadde levert tjenestebeviset sitt til henne i resepsjonen før han stemplet ut for dagen og dro til Akershus festning for å fotografere. Så vidt man kan se på forskjellige bilder av Mirakeljenta da hun bæres ut, er hennes klær og hår rene bortsett fra at hun har godt synlig blod i det lyse håret på det ene bildet, samt støv/skitt på bukselårene, hvor det siste er forenlig med at hun lå på magen da hun ble funnet. På de neste bildene ser vi dette, og i tillegg har Espen Naumann funnet tjenestebeviset sitt i vrakrestene av resepsjonen. Det ene bilder viser mangel på blodig hår, men dette kan skyldes vinkelen mellom objektet og fotografen, samt hvor de to fra politiet holder armene/hendene.

Et merkelig vitnemål under rettssaken, eller falske illustrasjonsbilder av Mirakeljentas redningsmenn?

Jeg siterer fra siste.no:

http://www.siste.no/terrorsaken/bortvist-av-politiet/s/1-103-6033390

– Bortvist av politiet

Vaktførstebetjent Espen Naumann kunne ikke identifisere seg og ble bortvist da han skulle hjelpe skadde.

Det fortalte han i retten fredag. Han hadde på det tidspunktet gitt livreddende hjelp til Anne Helene Lund og sørget for at hun ble kjørt bort i en ambulanse. Deretter hadde han hjulpet til med å tildekke og bære bort en av de drepte.

– Jeg fikk beskjed fra en polititjenestemann om å forsvinne fra området. Jeg prøvde å identifisere meg, men jeg ble jaget ut av området, sa han.

Dette er et paradoks, for Espen Naumann, som hadde levert inn tjenestekortet til Mirakeljenta i Resepsjonen da han var ferdig på jobben den 22. juli 2011, hadde helt tydelig dette tjenestekortet/-beviset hengende rundt halsen da han og de to fra politiet bar Mirakeljenta ut av området som en sekk poteter, før de la henne på fortauet rett utenfor VG-huset. Enten sviktet hukommelsen under rettssaken da han ble avhørt der og utførte sitt vitnemål, eller så er bildene fra de bærer Mirakeljenta ut av området en forfalskning, eller kanskje bedre og mindre fordømmende uttrykt, en serie fotografier som ikke ble tatt i sanntid, men produsert senere (eller tidligere) for å brukes som illustrasjon.

Som jeg skrev innledningsvis, så er det lett å forstå at man kan gå litt i surr når det gjelder detaljer når man befinner seg midt oppe i en så kaotisk situasjon, men det er noen direkte gale uttalelser vi har sett over, og selv om hukommelsen kanskje sviktet litt, bør det være fullt mulig å bli minnet om mannen i den hvite genseren, han som egentlig fant Mirakeljenta og/eller hennes døde kollega, så lenge man selv har tatt bilde av hendelsen, og dette bildet ble publisert av VGTV. Dette med tjenestebeviset er et problem. Leverte han det inn, eller gjorde han det ikke? Fant han det i de pulveriserte restene av bygnings- og kontordeler i den raserte lobbyen, var det godt gjort, men det han fortalte som vitne tyder på at han ikke fant det, for han ble bortvist av politiet etter at han hadde hjulpet dem med å bære ut Mirakeljenta, dokumenterer under ed at han ikke hadde tjenestekortet. Allikevel henger det rundt halsen hans da han bærer ut Mirakeljenta.

Dette var nok en liten brikke i terror-puslespillet, og det blir flere forsøk på å nye brikker på plass utover vinteren. Hva denne siste brikken viser er jeg sannelig ikke helt sikker på. Espen Naumann er sikkert en modig mann som fortjente medaljen for edel dåd, han utsatte seg selv for stor fare ved å gå inn i resepsjonen under høyblokka, men sannelig er det vrient å finne ut av hva som egentlig skjedde den dagen når selv kron-vitner sliter så fælt med hukommelsen.