Å fornekte det umulige er en rasjonell handling

Særlig annerledes kan det ikke være. Rasjonelle mennesker må også være skeptiske til tvilsomme hendelser og sammenhenger. Mange mener at de er skeptiske av natur. Særlig ser en forskere uttrykke det de selv anser være sunn skepsis. Noen bruker uttrykket Nullius in verba (ta ingens ord for det) for å forsikre omgivelsene om at de er skeptiske og har en vitenskapelig tilnærming til problemstillinger. Britiske Royal Society har denne teksten som bumerke i sin ex libris.

Hva betyr dette?

Det kan være kilent å definere selv de enkleste ord og uttrykk, for deretter å oversette det til direkte handlinger bygget på en mentalt subjektiv forståelse. En må allikevel forsøke å gjøre det i alle dagligdagse handlinger, for hvis ordene mister sin mening, forsvinner språkets nytte.

• Stol ikke på at noe er sant bare fordi andre sier at det er det.
• Blind autoritetstro er sannhetens fiende nummer én.
• Gruppementalitet/-press er sannhetens fiende nummer to.
• Flertallsbeslutninger (konsensus) er for vitenskapelig sannhetssøken det samme som vann er for ild.

Brødforskning utgjør en trussel mot sannheten

Forskere er like avhengige av penger for å kunne arbeide og leve som alle andre. Med uttrykket brødforskning/brødforskere menes ikke vitenskapere som forsker på brød, selv om noen sikkert gjør det også. Uttrykket betyr at de forsker for å tjene til sitt daglige brød, og er som oftest benyttet i forbindelse med politisk ønsket forskning, der bevilgende myndigheter står bak finansieringen av forskningen, og det tydelig finnes et underliggende ønske om resultatet av forskningen. Et slikt press er en trussel mot objektivitet. Forskerne føler ikke bare presset mot seg selv eller sin familie, for svært mange forskere er del av et fellesskap, slik at de i tillegg til trusselen mot sine egne stillinger, også vil føle at de utgjør en trussel mot det miljøet de er en del av hvis de leverer forskningsresultater som avviker for sterkt mot det følte ønsket fra de som finansierer forskningen. Dette kan dreie seg om dårlig skjulte trusler av typen hvis begge parter ser det hensiktsmessig å fortsette samarbeidet etter at forsøksperioden er over, vil det være overveiende sannsynlig at prosjektet forlenges med en femårsperiode der…

Vitenskapelige paradigmer er et sant helvete for alle som ønsker være skeptiske til etablerte sannheter

Et paradigme kan beskrives som en fornufts- og faktabasert leveregel for forskere. En vitenskapelig “sannhet” som er så overveiende sannsynlig at det anses fornuftsstridig å bruke ressurser på å bestride den. Selv om konsensus-begrepet anses være et ikke-vitenskapelig begrep, vil man ikke måtte lete lenge for å finne fysikere som bastant slår fast at det er konsensus om enkelte vedtatt eksisterende naturlover, så som gravitasjonen. De sliter ikke så rent lite med å forklare årsaken til tyngdekraften, men de ser hvordan den virker, og har utviklet modeller som forteller hvordan ingeniører bør forholde seg til den slik at broer, hus og fly stort sett holder seg oppe og ikke faller til bakken med tragiske konsekvenser.

Vitenskapelige paradigmeskifter er like sjeldne som ærlige ord fra en politiker. Det forekommer så sjelden at det må kunne karakteriseres som en sensasjon når det skjer. Dette har mange årsaker, og her er et utvalg.

• Tusener av ledende forskere innen sitt fagfelt har i mange tiår bygget opp sin karriere på forskning tett knyttet opp mot rådende paradigme.
• Forskernes kognitive disonnans vil gjøre det umulig å innrømme for seg selv eller andre at deres forskning har vært bygget på gale grunnpremisser.
• Jo mer forskerne har investert av tid, ressurser og ikke minst prestisje, jo sterkere utslag vil den kognitive disonnansen gi.
• Det ligger et politisk ønsket krav bak en eller flere vitenskapelige “sannheter”.

Dette betyr at de eller den generasjonen(e) forskere som har bygget opp et vitenskapelig paradigme, må erstattes av en ny generasjon. Den tyske fysikeren Max Planck er kanskje den som forklarte dette best.

Science advances one funeral at a time.

Korrupte forskere

Råtne epler finnes overalt, også blant akademikere. Mange vil kanskje være fristet til å si særlig innen akademia, men jeg tror ikke det er verre der enn andre steder. Alle juger. Arrogante, slemme og usikre mennesker finnes i alle samfunnsklasser. Blant politikerne, derimot, finnes et bedrøvelig flertall av løgnere. Det kreves av jobben, og står skrevet med usynlig blekk i stillingsinstruksen. Slemme er de også, og det finnes nok av forskningsstudier som peker på at det finnes en stor overvekt av en nasjons psykopater i ledende politiske posisjoner. Mennesker uten et mektig nettverk med samme medisinske diagnose, finnes overrepresentert i fengslene.

Hva skjer når disse politikerne bestemmer hva de råtne eplene innen forskningsmiljøene skal forske på og konkludere med?

Da går det til helvete i åpen båt. En psykopat kan ødelegge en familie, gjøre det utrivelig i et nabolag, og forpeste arbeidsmiljøet i en bedrift. Psykopatiske politikere og forskere kan ødelegge en hel nasjon, og i noen tilfeller en rekke nasjoner.

Et eksempel er når historien skal skrives, ikke fortelles om, når sierherrene etter en krig skal bli enige om hva som er de politisk korrekte fakta. Et annet er når politikerne og de finansielle kreftene som styrer dem ønsker et politisk paradigmeskifte fordi makten bak makten har funnet et nytt og bedre våpen for å kunne vokse seg enda mektigere, enda rikere. Da benytter de seg av de mest stinkende av de råtne eplene i akademikerkurven, og vi får oppleve de mest bisarre situasjoner, så som klima”forskningen”, “holocaust” og menneskehetens historie. Forskningsmidlene fordeles, her i landet gjennom prosjekter fra blant andre Forskningsrådet, og brødforskerne leverer det de vet er ønsket av dem. Deretter slås resultatene opp med store bokstaver hos De presstituerte, og er det politiske trykket kraftig nok, kjører de på med mediekampanjer som varer i flere tiår. Slik hjernevaskes en hel befolkning, og den allmenne forståelsen av ordet demokrati, at folket skal styre gjennom tilegnet kunnskap og forståelse gjennom dette, gjør hele den demokratiske prosessen til en stor vits.

Å fornekte det umulige har blitt en politisk ukorrekt handling

For det er dette som er det triste resultatet av de prosessene jeg har beskrevet. I dagens politisk korrekte verden blir man kalt en fornekter hvis man ikke tror på de løgnene politikerne presenterer som sannhet. Dette spiller selvfølgelig på holocaust-opprinnelsen. Holocaustfornektere er det mest nedrige som finnes i dag, og de utsettes for de mest usaklige beskyldninger fra de mektigste kreftene som finnes. Disse mektige kreftene sørger for å få hjelp av De presstituerte, og således skremmes folk bort fra kritisk tenking, nullius in verba, istedet for å oppmuntres til å utvise sunn skepsis. For å forstå hvem som bestemmer over deg, finn ut hvem det er ulovlig å kritisere, er kloke ord. I dagens samfunn begår man tankekriminalitet ved å tenke slike kjetterske tanker.

En utfordring til alle kjemikere og historikere som synes at nullius in verba er en god leveregel

Med god leveregel mener jeg ikke at alle skal gå rundt og skule skeptisk på alt og alle i sine omgivelser. Utfordringen går til alle som med rette kaller seg forskere, slik denne tittelen kan forstås og defineres i dag.

Flere tusen mennesker har blitt gasset ihjel ved bruk av blåsyrepellets. Gassingen har skjedd i et uventilert rom, og de drepte ligger/står nakne i klynger og hauger. Etter ca. 25 minutter har de siste ofrene sluttet å komme med lyder, og personen som har stått utenfor en uisolert dør og lyttet, beslutter at døra inn til “gasskammeret” skal åpnes, slik at arbeidere uten verneutstyr, kun ikledd fangedrakter, kan starte tømmingen av gasskammeret og begynne frakte likene bort en gang, opp en liten heis, og inn i ovnene i krematoriet i etasjen over. Deretter går arbeiderne inn i gasskammeret for å fjerne cyanitpelletsene som fortsatt ligger der og oser av sitt dødelige innhold. Når alt er fjernet, Zyklon B-kulene og tiss og bæsj etter de drepte, samt at lokalet uten ventilasjonsmuligheter er luftet ut, slippes neste bolk på x antall tusen mennesker inn i rommet, og prosedyren gjentas.

Selv fornekter jeg på det sterkeste at dette er mulig. Jeg påstår sågar at det er komplett umulig samme hvilke vitenskapelige betraktninger og metoder man legger til grunn. Er jeg en fornekter av det mulige, eller er jeg en fornekter av det umulige, altså en realist? Da denne saken er så selvinnlysende, tar jeg ingen store sjanser ved å konkludere selv. Jeg er en fornekter av det umulige. En realist. En person som har begge beina plantet på bakken når det gjelder denne delen av historien. Dette bringer med seg spørsmål det er av største viktighet å få svar på. Hvordan er det mulig at norske akademikere med kjemikere og historikere i spissen, i så mange år frivillig har fornektet det mulige, og forsvart det umulige? Har dere noen gang sett større pingler? Hva er de så livredde for? Eier de ikke skam? Hvor er yrkesstoltheten? Integriteten?

Neste utfordring går til fysikerne

CO2-hypotesen er bygd på et tragikomisk paradigme der forståelsen lagt til grunn er en termodynamisk atmosfærisk perpetuum mobile-effekt. Påstanden er at de kortbølgede strålene fra sola som ikke blir reflektert av i det store og hele skyene, varmer opp bakken/havet. Deretter stiger en redusert energi (loven om entropi og varme- energioverføring) opp som langbølget, såkalt infrarød varmestråling opp i atmosfæren og eksiterer de såkalte drivhusgassene, der molekylet som utgjør sporgassen CO2 er det store, stygge trollet. Denne varmen sendes deretter tilbake til bakken i dobbel mengde varme av det bakken sendte det opp etter å ha blitt varmet av sola. Dette bryter på alle måter med termodynamikkens lover, først og fremst termodynamikkens andre hovedsetning som sier at varme kun overføres fra et varmere termodynamisk system til et kaldere termodynamisk system, og dessuten gjelder for alle varme-/energioverføringsmekanismer vi vet om.

Hva pokker er dette for idiotisk påstand? En atmosfære som sender dobbelt så mye varme tilbake til sin egen varmekilde, nemlig bakken? Foruten å være et brudd på fysikkens lover, bør alle tenke ligg på hvorfor de ikke forlengst har oppfunnet et tilbakestrålingskraftverk. De har jo solcellekraftverk. Hvorfor benytter de seg ikke av den i forhold til soloppvarmingen, doble effekten fra atmosfæren og “drivhus”gassene?

Er jeg en fornekter, altså en såkalt klimafornekter, når jeg ikke tror på dette bruddet på noen av vitenskapens mest solide, fysiske lover, eller er jeg en realist som forsøker påpeke en umulighet utfra dagens forståelse av termodynamikk spesielt, og fysikk generelt? Nå finnes i realiteten ingen klimaforskere. Hvor skulle de i så fall være utdannet? På klimahøgskolen? Ikke finnes det klimafornektere heller. Hvordan skulle det være mulig? Hvem kan fornekte gjennomsnittsværet gjennom en 30 års-periode, som er selve hoveddefinisjonen av hva klima er, fastsatt av WMO/Verdens meteorologiske organisasjon?

En ørefik til enkelte genforskere, samt alle de ansatte blant Lamestream media som har skrevet om Atacama-skjelettet

Neste utfordring går nemlig til dere. Atacama-skjelettet har jeg skrevet om her og her. Den knøttlille skapningen var ca. 13 cm høy, eventuelt kort, da den døde, sannsynligvis i fem-seks års alder. Når vi med dagens nyeste og beste instrumenter, og ved hjelp av de fremste leger som tar seg av de fortidligfødte, har det korteste fosteret de har klart å få til å overleve på 22 cm, hvordan kan det ha seg at noen forskere påstår at Atacama-skapningen var et 13 cm langt menneske som noen klarte få til å overleve en gang for lenge siden, muligens for mange hundre, kanskje tusen år siden?

Hvordan er det mulig at genforskere påstår at en skapning som deler ca. 90 % av menneskets gener er et menneske? Hvordan kan representanter for De presstituerte viderefortelle dette? Vi deler ca. 50 % av våre gener med en banan. Ca. 96 % av genene deler vi med sjimpanser. Litt mindre med en orangutang. Ingen mennesker ved sine fulle fem vil påstå at dette gjør en appelsin til et menneske, ei heller de to apeartene. Dette til tross påstår de at Atacama-skapningen var et menneske! Hvordan er det mulig å være så ufattelig dum, eventuelt løgnaktig?

Er jeg en fornekter av evolusjonsteorien og Charles Darwins hypoteser hvis jeg påstår at Atacama-skjelettet ikke er etter et menneske? Selv mener jeg at jeg ved å benytte en vitenskapelig tilnærming til problematikken, trygt kan kunne påstå at det ikke var et menneske. Hvem er de mest sannsynlige fornekterne, de som påstår at det var et menneske, eller jeg som påstår at det ikke var det? Hvem har beina mest solid plantet på jorda og i de vitenskapelige metoder?

Et tupp i ræva på geologer, ingeniører og matematikere – byggingen av den store pyramiden i Giza

Et enkelt regnestykke

Først siterer jeg det skammelig lille som står om dette underverket på Wikipedias norske versjon. Dette er rubbel og bit.

Kheopspyramiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kheopspyramiden, også kjent som Den store pyramiden i Giza, er det eneste av verdens syv underverker som er bevart. Det er verdens mest kjente pyramide. Kheopspyramiden er den største av de tre storepyramidene i Giza, like utenfor Kairo, hovedstaden i Egypt. Egyptologeneantar at pyramiden ble bygget som et gravkammer forfaraoen Khufu. Khufu var farao under det 4. dynastiet i det gamle rike. Kheops er det navnet som greske historikere ga ham. Det mest vanlige anslaget for ferdigstillelsen av pyramiden er satt til år 2580 f.Kr. De andre to store pyramidene på Giza er Menkaurapyramiden, den minste av de tre, ogKhafrepyramiden, som er noe mindre enn Khufus.

Den norske arkitekten og professoren Bodvar Schjelderup har gjort omfattende studier av Kheopspyramiden.

Byggingen

Kheopspyramiden består av ca. 2,3 millioner steinblokker med en gjennomsnittsvekt på ca. 2,5 tonn, men enkelte av steinene veier opptil 15 tonn. Det blir sagt at hele 100 000 arbeidere arbeidet i 20 år med å bygge pyramiden, og at den ble bygget i månedene juli, august og september fordi det da pleide å være oversvømmelse i landet. På grunn av oversvømmelsene kunne ikke befolkningen jobbe på jordene sine. Kheopspyramiden var opprinnelig 146 meter høy, men 10 meter av toppen har forsvunnet. Grunnflaten er kvadratisk, hver side er 230 meter. Pyramiden er bygget så nøyaktig at det er maksimum 0,1% forskjell i lengden på sidene. Det sies at pyramiden skal ha blitt tegnet rundt 2467 f.Kr.

Wikipedia forteller at byggingen er antatt å ha tatt 20 år. Dette er rimelig rundt det som virker være gjengs oppfatning blant mainstream.

Videre skriver de at det ble brukt 2,3 millioner steinblokker. Dette anslaget virker å være litt lavt i forhold til hva jeg har lest annet steds, men det er greit nok. Vi bruker dette tallet.

Den ble bygget i månedene juli, august og september, for det var da arbeidskraften var tilgjengelig. 92 byggedager pr. år i 20 år blir 1840 arbeidsdager totalt fra byggestart til ferdig pyramide.

Jeg vet ikke hva LO og arbeidsgiverforeningene krangla mest om den gangen, men la oss si at de jobbet 10 timer pr. døgn. Det blir 2,08 steiner pr. minutt. Fra steinbruddene, mange mils frakt for hver stein, og så plassert på rett plass etter tegningene, uten at mainstream har klart å forklare noen av de nevnte prosessene. Snakk om tempo.

For eksemplets skyld kan vi jo si at de arbeidet tolv måneder i året. Det blir en stein fra steinbrudd til rett plass i pyramiden hvert annet minutt.

Er jeg en vitenskapsfornekter hvis jeg påstår at mainstream forskeres forklaring er fullstendig absurd? Har jeg de vitenskapelige betraktningers føtter solid plantet på jorda i realismens verden? Svaret gir seg selv, og reaksjonene alle normale mennesker må føle overfor rådende paradigme kan lite annet være enn latter, sjokk, sinne/irritasjon, eller en kombinasjon av disse tre. Spørsmålet må nok en gang stilles. Er de akademiske ekspertene dumme eller løgnaktige? Kanskje begge deler? To nye spørsmål følger automatisk av dette. Hvorfor holder de på med dette tullet? Hvem er det som avkrever dem en politisk korrekt versjon til presentasjon for klodens innbyggere?

Jeg kunne tatt med flere titalls lignende eksempler, og jeg presiserer at dette ikke er hvilke som helst av den sorten. De er hver for seg og sammen helt grunnleggende for menneskers virkelighetsforståelse. Noen har gjort at mennesker som forsøker fornekte det umulige, blir sett på som irrasjonelle galninger. Å forsøke holde seg til de enkleste, mest logiske forklaringer blir sett på som en forbrytelse. Stakkarene som forsøker seg blir kalt konspirasjonsteoretikere, og denne betegnelsen er da brukt i den mest negative og nedverdigende betydning portvokterne klarer gi den.

Hva har skjedd? Når gikk det galt? Hvem står bak? Er forfallet endelig, eller finnes fortsatt tid og mulighet til å få satt en stopper for elendigheten?