Første del – Akhenaten og vår ariske opprinnelse

Forord

Kjært barn er sagt å ha mange navn, men når det gjelder Akhenaten, må det sies å være motsatt, at særdeles ukjært barn har mange navn. Jeg har selv brukt et par-tre versjoner i tidligere artikler, men forholder meg her og i kommende artikler og kommentarer til den versjonen jeg har i tittelen, og som jeg benyttet i forrige setning, Akhenaten. Akhenaten er så forhatt blant både egen nasjons etterkommere og dagens mainstream historikere, at alle burde stille seg spørsmål om hvorfor. Det er som med de Youtube-videoene som blir slettet sporenstreks etter publisering. Noen ønsker kunnskapen slettet.

Det er en årsak bak alle handlinger, og nettsider, filmer og fotografier som blir slettet i det som virker å være endeløse repetisjoner, er nettopp det vi bør bite oss merke i. Noen er livredde for at en sannhet om en stormann eller -kvinne skal komme ut. Det er tankepolitiet som er ute for å slette viktig informasjon som kan være til plage for dem. Akhenaten har blitt gjenstand for et unisont hat fra de som trekker i tilværelsens tråder og gjerne ønsker styre oss i en bestemt retning. Den retningen er nesten uten unntak vekk fra fakta. Så ille er det at det opp gjennom århundrene har vært gjort en iherdig innsats for å slette ham fra historien. Relieffer og statuer av ham har blitt knust, og mest sannsynlig har de også stjålet eller utslettet hans lik. Akhenaten nevnes som en gåte. Dette er mitt forsøk på å føre ham ørlite mer fram i dagslys så alle kan få et grunnlag til å danne seg en mening om faraoen. Det er også et forsøk på å legge fram kilder jeg har blitt avkrevd av flere gjennom personlig korrespondanse. Jeg har fram til nå forsøkt henvise dem til Andrew Powers bok Ireland – Land of the Pharaos, og trodde det ville være en god start for interesserte, men jeg forstår nå at folk enten vegrer seg for å lese boka, eller de har lest den, men ikke forstått allverden. Det er mulig at man trenger litt kunnskap på forhånd for å ha utbytte av boka. Jeg vil sitere fra den i denne artikkelen, og det blir mer enn nok kildehenvisninger, for Andrew Power har vært raus med slikt. Husk hele tiden at dette med kildehenvisninger er noe de fleste kaster om seg med for å finne støtte til egne hypoteser. Finnes ikke den virkeligheten man ønsker seg, forsøker man både frivillig og ufrivillig å skape den, og ikke engang forsøk å påstå at dette ikke gjelder forskere med solid bakgrunn fra naturvitenskapen, for nettopp disse er blant de som har sviktet oss mest. Forvent  ikke å finne sannheten i det dere leser her, for jeg kan selv ha gått i samtlige av de feller jeg advarer andre mot å tråkke i. Alle som er bekymret for at jeg ikke skal legge ved kildehenvisninger kan slappe helt av. Dere skal få nok for flere års studier. Selv Wikipedia kommer til å bli raust sitert med lenker. Flere av kildene jeg benytter er fra forfattere og akademikere jeg ikke engang liker, og mange av dem er jeg helt eller delvis uenige med. Andre liker jeg svært godt, men tar ikke fem øre for å komme med kritikk av dem heller de gangene jeg er uenig.

Bibelforfatternes store unnlatelsesynd

Som nevnt i forordet, hvis de med makt virker å overgå hverandre i å enten slette kunnskap, eller nekte noen å publisere den, bør vi være på vakt. Det står en del om Egypt i Bibelen. Dere vet, den samme gamle propagandaen om at jødenes forfedre var slaver og led. Det folket har som kjent, hvis vi legger bokbrenneradelens påstander til grunn, aldri gjort annet enn å lide under andres grusomheter. Så har vi Moses, selvfølgelig. Han som var en av mange uønskede reivunger, og fikk seg en seiltur nedover Nilen før han ble reddet av en vaskeekte prinsesse. Han er tatt til inntekt for de lidende sin tragiske fortid, og det hele står beskrevet som om det var beordret utrydding av den lidende minoritets nyfødte. Hele vår historie synes å revolvere rundt de lidende, uskyldige få, de som etter århundrer med ufattelig spill av uskyldiges blod, nå kaller seg jøder. Så mange hundre millioner som er drept av dem, er det jo utrolig at det finnes noen tilbake. Heldigvis ble akkurat Moses-babyen reddet, for hvem skulle Gud gitt de ti bud til hvis han hadde blitt kverket som spedbarn? Han ble ikke bare et steintavlemottaker-ikon, han regnes i dag som en av de viktigste personene i de tre abrahamittiske religionene, og i både judaismen og islamismen er han den mest omskrevne blant alle profeter. Det henger på greip med tanke på at samme krefter oppfant både judaisme, kristendom og islam. Moses er gjort til en turbo-levitt på anabole steroider etter prinsippet om at den beste måten å kontrollere opposisjonen på, er å lede den selv.

Så tilbake til bibelforfatternes store unnlatelsesynd. Det mest iøynefallende for alle som befant seg i Egypt den gangen, det som alle ville valgt som hovedprioritet å fortelle om, var de fantastiske byggverkene i stein. Det var templer og skoler, biblioteker og pyramider. De tre store pyramidene i Giza må den gang som nå ha trollbundet de som så dem, og selv om Egypt er og var mye mer enn bare Giza og de andre byene fra den tiden, er ikke de tre store pyramidene nevnt en eneste gang i Bibelen. Noen har ønsket å tilbakeholde opplysninger, og det er trolig gjort for å rette søkelyset mot et annet folk og et annet område som menneskehetens kulturelle og religiøse vugge.

Akhenaten var Moses, Jesus og Farao, og det var tette forbindelser mellom Egypt og Amerika

Ikke bare det, han ble i følge Sigmund Freud, Der Mann Moses und die monotheistische Religion, 1939, drept av jøder, og er årsaken til deres generasjoner lange dårlige samvittighet. Han skrev også at denne dårlige samvittigheten førte til oppfinnelsen av Messias, altså frelseren, Guds sønn, han som skulle komme for å gi de stakkars jødene syndsforlatelse. Slik ble Jesus til, ifølge psykoanalytikeren. Kanskje var det også slik Jesus ble til? De skapte ham nok en gang, og fyrte opp under bålet for å bevare sin dårlige samvittighet? De drepte i følge de som står bak skriften Moses/Jesus enda en gang. Noen drepte sannsynligvis Akhenaten også, og drepte i så fall tre fluer i en smekk, Moses, Jesus og Farao. Freud mente at Moses var en samtidig tilhenger av Akhenaten, og ikke Akhenaten selv. Dette kan dreie seg om en misforståelse, for jeg har aldri andre steder at Moses-navnet/-betegnelsen var forbeholdt Akhenaten, men var et rituelt navn benyttet av flere faraoer i forbindelse med deres innsettelse som guddommelige herskere. Dette skal jeg komme tilbake til. Først til Freud.

https://en.wikipedia.org/wiki/Moses_and_Monotheism

Summary
The book consists of three essays and is an extension of Freud’s work on psychoanalytic theory as a means of generating hypotheses about historical events. Freud hypothesizes that Moses was not Hebrew, but actually born into Ancient Egyptian nobility and was probably a follower of Akhenaten, an ancient Egyptian monotheist. Freud contradicts the biblical story of Moses with his own retelling of events, claiming that Moses only led his close followers into freedom during an unstable period in Egyptian history after Akhenaten (ca. 1350 BCE) and that they subsequently killed Moses in rebellion and later combined with another monotheistic tribe in Midian based on a volcanic God, Jahweh. Freud explains that years after the murder of Moses, the rebels regretted their action, thus forming the concept of the Messiah as a hope for the return of Moses as the Saviour of the Israelites. Freud said that the guilt from the murder of Moses is inherited through the generations; this guilt then drives the Jews to religion to make them feel better.

Så har vi arkeologen, historikeren og egyptologen, James Henry Breasted. Andrew Power siterer ham i sin bok, og samme ære til del blir også Laurence Austine Waddell. Jeg presenterer Waddell og deler av hans arbeide ved hjelp av den engelske Wikipedia-artikkelen om ham. Dette er viktig stoff å forstå for å kunne sette seg inn i Andrew Powers hovedhypotese, at vi hvite «kristne» europeere er etterkommere etter vår sivilisasjons kulturbærere, de opprinnelige arierne som spredde seg til alle de fire verdenshjørner da de av ukjente årsaker måtte rømme fra Egypt, Syria, Palestina og andre nærliggende områder. Dette er opprinnelsen til de såkalte tapte israelske stammer. Viktig å vite er at det var Waddell som oversatte den sumerske kileskriften etter å ha oppdaget en beskjed hugget inn i fjellet på to språk, egyptiske hieroglyfer og den nevnte kileskriften.

https://en.wikipedia.org/wiki/Laurence_Waddell

Laurence Austine Waddell

Lieutenant Colonel Laurence Austine Waddell, CB, CIE, F.L.S., L.L.D, M.Ch., I.M.S. RAI, F.R.A.S (1854–1938) was a British explorer, Professor of Tibetan, Professor of Chemistry and Pathology, Indian Army surgeon,collector in Tibet, and amateur archaeologist. Waddell also studied Sumerian and Sanskrit; he made various translations of seals and other inscriptions. His reputation as a Assyriologist gained little to no academic recognition and his books on the history of civilization have caused controversy.

Civilization». From the 1920s Waddell published several works which attempted to prove an Aryan (i.e., Indo-European) origin of the alphabet and the appearance of Indo-European myth figures in ancient Near Eastern mythologies (e.g., Hittite, Sumerian, Babylonian). The foundation of his argument is what he saw as a persistence of cult practices, religious symbols, mythological stories and figures, and god and hero names throughout Western and Near Eastern civilizations, but also based his arguments on his deciphered Sumerian and Indus-Valley seals, and other archaeological findings.

Waddell died in 1938. That same year, he had completed writing Trojan Origin of World Civilization. The book was never published.

He is commemorated in the Giant babax (Babax waddelli). The University of Glasgow holds Waddell’s papers and manuscript collection.

Waddell’s voluminious writings after his retirement were based on an attempt to prove the Sumerians (who he identified as Aryans) as the progenitors of other ancient civilizations, such as the Indus Valley Civilization and ancient Egyptians to «the classic Greeks and Romans and Ancient Britons, to whom they [the Sumerians] passed on from hand to hand down the ages the torch of civilization». He is perhaps most remembered for his controversial translations; the Scheil dynastic tablet, the Bowl of Utu and Newton Stone, as well as his British Edda.

Waddell in Phoenician Origin of Britons, Scots, and Anglo-Saxons (1924) argued for a Syro-Hittite and Phoenician colonization of the British Isles, turning to British folklore that mentions Trojans, such as the «Brutus Stone» in Totnes and Geoffrey of Monmouth; place-names that supposedly preserve the Hittite language, and inscriptions, as evidence.

According to Waddell the «unknown» script on the Newton Stone is Hitto-Phoenician. His translation is as follows:

«This Sun-Cross (Swastika) was raised to Bil (or Bel, the God of Sun-Fire) by the Kassi (or Cassi-bel[-an]) of Kast of the Siluyr (sub-clan) of the «Khilani» (or Hittite-palace-dwellers), the Phoenician (named) Ikar of Cilicia, the Prwt (or Prat, that is ‘Barat’ or ‘Brihat’ or Brit-on).»

Før vi går videre med Andrew Power og hans kilde James Henry Breasted, føler jeg det nødvendig å ta med en viktig dokumentasjon på hvordan denne tidlige steinbygger-sivilisasjonen allerede for flere tusen år siden hadde spredd seg til alle kontinenter, i dette tilfellet Sør-Amerika. I en landsby ikke langt fra Titicaca-sjøen i Bolivia, en 7-8 mil unna La Paz, ble det en gang, sannsynligvis i forrige århundre, funnet en keramikk-bolle, den såkalte Fuente Magna-bollen.

Det spesielle med den var at den var fylt av tidlig-sumersk runeskrift, og i likhet med den russiske forskeren Svetla Balabovas (Balabova et al (1992)) dokumentasjon på at egyptiske mumier hun forsket på var fulle av nikotin og kokain, to planter fra den nye verden som pr. rådende paradigme skulle vært ukjent for datidens egyptere, dokumenterer Fuente Magna-bollen at våre forfedre allerede for flere tusen år siden reiste mellom kontinentene. Den ble dermed funnet midt i det historisk viktige området av Sør-Amerika som er fullt av eldgamle, fantastisk bygget og monumentale byer og steinkonstruksjoner. Noen eksempler er Cusco, Machu Picchu, Tiwanaku og Puma Punku, der det ble brutt granitt (andesitt) på en måte vi ikke kan gjenskape nå i dag, og steinblokkene var så perfekt og komplisert konstruert, at det er umulig å forstå hvordan mainstream forskere har sluppet unna med svindelen de har begått mot oss. De har begått mesterstykket å slenge ut av seg en ved hjelp av Protzen-metoden, som består runde, håndholdte steiner. De har også datert disse tusenårige mesterverkene av noen steinkonstruksjoner ved å ca. datere indianernes senere stablede steinrøyser, røyser de forsøkte bygge oppå de gamle mesterverkene. Således har de forsøkt rette fokus vekk fra hele problemstillingen, og utrolig nok klart å slippe unna å svare på hvordan et steinaldersamfunn uten skriftspråk og matematikk, kunne bygge så intrikate byggverk av granitt. Vi snakker om uforklarlig, suveren inteniørkunst. De har rett og slett lykkes i å tie ihjel ubeleilige sannheter! Det finnes steinbekledning/dekksteiner i Sør-Amerika med identisk struktur som de opprinnelige, nå nesten forsvunne dekksteinene på pyramidene i Egypt. Vi går tilbake til James Henry Breasted og Andrew Power, og den delen som mer direkte impliserer Akhenaten og vårt folks tidlige historie.

Power skriver at:

IV The Egyptian Connection

The real past is a book sealed with seven seals.
Dean W.R. Inge, D.D.

HAVING FOLLOWED THE BRÙ-NA-BÓINNE/EAMHAIN SURVIVORS on their exodus, and after many years ‘wandering in the wildernesses’, we arrive at the centre of the landmass of the earth, Giza, in a country we now call Egypt (see illustration). John of Fordun says it was originally called Etherea¹ although Egyptian born researcher, Moustafa Gadalla, disputes this and claims it is a Greek word meaning ‘Them’.² It was here that they introduced their already developed culture.³ Ancient Egyptian civilisation reached its apex, aesthetically, intellectually and spiritually, with the dawn of the eighteenth dynasty and the arrival on the world stage of the great initiate, Amenhotep IV who later adopted the name Akhnaten in praise of the aten sun-disk; it meant ‘Aten Be Praised’ or ‘Aten, the Satisfied’.⁴ It is with Akhnaten this chapter of our story begins. L. A. Waddell, probably the most underrated historian of his time, introduces us to the connections between Akhnaten’s Egypt, Brù-na-Bóinne, and the Scots-Irish – at this phase of their migrations they were called, Egyptian-Israeli…

The treasures of ancient high art lately unearthed at Luxor have excited the admiring interest of a breathless world, and have awakened more vividly than before a sense of the vast antiquity of the so-called ‘Modern Civilisation’ as it existed over three thousand years ago in far-off Ancient Egypt and SyriaPhoenicia. Keener, and more personal interest therefore, should naturally be felt by us in the long-lost history and civilisation of our own ancestors in Ancient Britain of about that period, as they are now disclosed to have been a branch of the same great ruling race to which belonged, as we shall see, the Sun-worshipping Akhen-aten (the predecessor and father-in-law [more likely, father] of Tut-ankn-amen) and the authors of the naturalistic ‘New’ Egyptian art—the Syrio-Phoenicians.⁵ (Italics added)

Because of his theoretical connection to our ancestors, we are required to introduce a brief historical biography of this intriguing individual of whom James Henry Breasted (1865-1935), ‘the father of American Egyptology’, gave this eulogy…

With the possible exception of Imhotep, physician/architect, who introduced stone architecture and built the first stone masonry pyramidal tomb of the Thirtieth Century BC. IkhnAten [sic] was the first individual in history. Consciously and deliberately, by intellectual process he gained his position, and then placed himself squarely in the face of tradition and swept it aside.

Breasted goes on to comment, concerning the religion that Akhnaten established for his outer court, or the outer circle of his secret school…

Such fundamental changes as these suggest that an overwhelming tide of inherited thought, custom, and tradition had been diverted from its channel by the young king who was guiding this revolution. It is only as this aspect of his movement is clearly discerned that we begin to appreciate the power of his remarkable personality. Before his time religious documents were commonly attributed to ancient kings and wise men, and the power of a belief lay chiefly in its claim to remote antiquity and the sanctity of immemorial custom.⁶

He also indicates the inevitability for his downfall …

He appeals to no myths, to no ancient and widely accepted versions of the dominion of the gods, to no customs sanctified by centuries—he appeals only to the present and visible evidences of his god’s dominion, evidences open to all and as for tradition wherever it had left material manifestation of other gods in records which could be reached, he endeavoured to annihilate it. A policy so destructive was doomed to encounter fatal opposition.⁷

Akhnaten’s determination to teach new ideas and his love of knowledge was also a trait of his ancient Aryan-Phœnician ancestors, and his own descendants, the Scots-Irish. In common with the antediluvian sages of Brù-na-Bóinne, his teachings were far in advance of his time, in view of his fate, probably too far. It was during his reign, for the first time in recognized history, abstract concepts were used to explain about the fundamental nature of existence, or what the Mystery Schools called ‘Being’. This was reflected aesthetically in his new city, Akhetaten, where, also for the first time in history, we see the emergence of conceptual art. Subtly, self-consciousness flourished in Akhetaten albeit for a short time, like a meteor flashing across the ancient nigh sky it was all too soon, gone! Even today, Akhnaten’s teachings would be too progressive and complex for orthodox thought, perhaps we should add too liberating. Distinguished Egyptologist, Flinders Petrie said of his philosophy…

If this were a new religion, invented to satisfy our modern scientific conceptions, we could not find a flaw in the correctness of its view of the energy of the solar system. How much Akhenaten understood we cannot say, but he had certainly bounded forward in his views and symbolism to a position, which we cannot logically improve upon at the present day… No rag of superstition or of falsity can be found clinging to this new worship evolved out of the old Aten of Heliopolis, the sole lord, or Aten of the Universe.⁸

Akhnaten’s mission was to communicate the ancient knowledge, he had been taught in the Egyptian Mystery Schools, to the uninitiated. Never again was knowledge to be for the exclusive benefit, as heretofore was the case, of the religious and political elite but for every individual who had the capacity to understand it. Threaded throughout this story is a common understanding amongst researchers that all through history, knowledge has been suppressed or destroyed. This gives us a raison d’être for the existence of the Mystery Schools specifically to protect and propagate knowledge. Unfortunately, Akhnaten’s conceptual ideas did not translate into practical day-to-day improvements in living conditions for the lower classes, therefore not achieving all that he could have done. This may have been a reason why the then prevailing mind-set of the ‘under classes’ did not enthusiastically accept his new ideas, and still venerated the old gods. Akhnaten’s radical reforms cost him his kingdom and, as with other great avatars acting as a vessel for ‘the light of the life of the love of God’ on Earth, his life. Where and when his life ended remains a mystery because his resting place or mummified body has never been found.

Fotnoter/kilder: 1 John of Fordun: Chronicle of The Scottish Nation, Edited by W.F. Skene, Facsimile reprint by Llanerch Publishers, 1993, p.7. 2 In a radio interview with Lara Lee: http://www.lauralee.com 3 AMORC. Second Ref: Ignatius Donnelly: Atlantis the Antediluvian World, Dover Publications Inc., New York, 1976, pp.131, 132. 4 AMORC. 5 L. A. Waddell: The Phoenician Origin of Britons Scots & Anglo-Saxons, The Christian Book Club of America, California, 1983, p.v. 6 AMORC. 7 Ibid. 8 Geddes & Grosset: Ancient Egypt Myth & History, Gresham Publishing Company, Scotland, 1997, p.265.

Akhenaten knakk ryggraden på seg selv, sitt folk og deres framtid ved å forsøke spre naturvitenskapelig kunnskap til alle

I ettertid, etter å ha ødelagt og kuppet det arisk-egyptiske samfunnet og jaget «Israels» stammer i alle verdens retninger ut fra solhjulets nav, har en skjult makt, altså en okkult sammenslutning, gjort alt for å forsette å holde kunnskapen skjult for folket. Ikke bare det, de har klart å gjøre seg selv til oss, og oss til fienden. Således har de stjålet hele vår historie. Vår opprinnelse er fjernet fra vårt minne, og kunnskapen som burde vært en menneskerett å ta del i og være en bevisst part av, har de forsøkt utrydde. På samme måte som indianerne i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika bygde sine primitive bygninger oppå de opprinnelige mesterverkene, har det også skjedd i områdene av Midtøsten der den gamle steinbyggerkulturen (arierne) en gang reiste sine mesterverk. I den gamle verden satt lederne på deler av den gamle byggekunnskapen, så det såkalte Salomos tempel på Tempelhøyden i Jerusalem, og romernes Jupiters tempel på den nær identiske Baalbekhøyden i Libanon, var av ganske høy kvalitet. Romerne forvaltet kunnskapen om vår opprinnelse, og selv om det i dagens feider om ekte kunnskap ofte blir lastet de oppfunnede jødene, eller «jødene» alt galt som har skjedd, bør alle tenke seg litt om og forsøke finne den egentlige makten bak makten. Hvem hadde i nær 1500 år hersket over disse områdene og de største nasjonene i Europa? Romerriket var et svært mektig imperium, men da de største rikdommene/krigsbyttet fra andre folk og nasjoner forlengst var stjålet og ført til lederne i Rom, og byråkratiet eksploderte i omfang og omkostninger, måtte de se seg om etter en annen måte å kontrollere befolkningen. Overgangen gikk nesten sømløst over fra den militære okkupasjonsmakten Rom, til det geistlige Rom, fra rå makt til religiøs magi. Babylonsk magi. De fant opp ikke bare kristendommen/katolisismen, men også islam. Kontrollverktøyet deres var deres ran og rå utnyttelse av all den gamle kunnskapen de hadde ranet fra menneskeheten, godt mikset med babylonsk-talmudsk satanisme. I Europa ble vi ikke lenger kuet under sverdet, men av skjærsildens evige pinsler, og etter hvert, truslene fra de to andre såkalte religionene. Det blir mer fra Andrew Powers bok om arierne, Moses og Akhenaten i neste del.

https://en.wikipedia.org/wiki/Akhenaten

Klikk for å få tilgang til IRELAND_land_of_the_Pharaos_The_Quest_for_Our_Atlantean_Legacy_Andrew_Power_2005.pdf

https://en.wikipedia.org/wiki/Levi
https://en.wikipedia.org/wiki/Moses_and_Monotheism
https://jostemikk.com/PDF/Sigmund_Freud_Moses_and_Monotheism_1939.pdf (Sigmund Freuds bok i engelsk oversettelse, Moses and Monotheism.)
https://en.wikipedia.org/wiki/James_Henry_Breasted#Academic_career
https://en.wikipedia.org/wiki/Laurence_Waddell
http://www.faculty.ucr.edu/~legneref/ethnic/mummy.htm (Balabova et al (1992), First identification of drugs in Egyptian mummies. Naturwissenschaften 79:358.)
http://www.faculty.ucr.edu/~legneref/archeol/fuentema.htm