Nilen var ikke en flat vannvei uten hindre for de som benyttet den som transport- og ferdselsåre for fem tusen år siden, og den er det ikke i dag. Kataraktene, eller strykene/fossene/tersklene, var naturlige hindre som enten måtte forseres på en eller annen måte, eller man måtte transportere folk og gods på land, forbi de naturlige hindrene for båttrafikk.
Egypt var ikke bare Kairo/Alexandria, Giza eller kongenes dal. Det besto av øvre og nedre rike, der en ikke må se på kartet for avgjøre hva som er øverst eller nederst, men tenke på at Nilen kommer fra sør, og at sørover også betød høyere.
Steinbruddet i Aswan
Den uforståelig høyteknologiske steinformingen og de imponerende steinbygningene i Egypt dreier seg ikke bare om Pyramidene. De tre store pyramidene i Giza er bare de mest iøynefallende og monumentale byggverkene. Langs hele Nilen lå det templer, boliger, utdanningssentre for kunst, kultur og vitenskap, gravsteder og andre bygninger.
Bygningene besto ikke kun av egypts svarte, røde, og grå granitt, det knallharde mineralet dannet av vulkanske prosesser og høyt trykk langt under jordens overflate, men det er steinbruddene i Aswan dette innlegget skal handle om. Bildet til venstre er fra et av mange steinbrudd der, og er noe jeg fant på http://emhotep.net/ som tar for seg en del av Egypts mangfoldige historie.
Den første katarakten, og disse ble regnet fra utløpet av Nilen i Middelhavet og oppstrøms, er borte i dag. Den nedre dammen i Aswans damkompleks ble bygget der mer enn 100 år siden, og Wikipedia nevner blant annet:
The Aswan Low Dam or Old Aswan Dam is a gravity masonry buttress dam on the Nile River in Aswan, Egypt. The dam was built at the former first cataract of the Nile, and is located about 1000 km up-river and 690 km (direct distance) south-southeast of Cairo. When initially constructed between 1899 and 1902, nothing of its scale had ever been attempted; on completion, it was the largest masonry dam in the world.
Første katarakt har dermed blitt første dam. Det som var andre katarakt lenger oppstrøms, har også blitt borte, for der ligger nå den gigantiske demningen som danner grunnlaget for den store Nasser-sjøen. Hvor mye av menneskehetens historie som har forsvunnet under vann vet jeg ikke, men etter å ha brukt mange år på å danne meg et grunnlag for å forstå engelskmennenes herjinger og handlinger, der dynamitt og annen rå makt for å åpne både pyramider og andre historiske byggverk ble benyttet, skal det mye til om de så med særlig bekymring på de historiske skattene som forsvant under vann, eller ble fjernet før oppdemmingen begynte.
Avstanden fra første katarakt og Aswans steinbrudd til Giza var omtrent hundre mill for de som tok vannveien nordover på Nilen mot dens utløp. I luftlinje er det ca. sytti mil. Beklager skrivefeilen. Stedet heter Aswan, ikke Aszvan.
Ingen har meg bekjent kommet med en eneste plausibel forklaring på hvordan denne transporten ble gjennomført i praksis. Noen mener at det ble benyttet en form for katamaranskip, der plattformen mellom de to skrogene var stedet de lesset til og losset fra de enorme steinene de tok ut av steinbruddene i Aswan. Påstander som disse lasteskipene kunne uten problemer bære 70-80 tonn på hver tur, og dermed var det bare å bukstere steinene ombord, seile hundre mil nedstrøms og nordover, hvor arbeidere/slaver sto klar til å losse frakten og ta den videre til pyramidene er hvordan mainstream forsøker forklare transporten.
Flere av granittbruddene i Aswan ble raskt dynget ned av føykende sand, og hvor mange som fortsatt er skjult er umulig å vite. Noen er gravd fram, og det er bemerkelsesverdig hvor urørte enkelte av de steinene som ligger igjen i bruddet og aldri ble fraktet ut er bevart. Sanden har lagt sin beskyttende hånd over blokkene. Eller blokkene? Det dere skal få se nå er et fabelaktiv stykke “steinblokk”. Det går ikke klart fram nøyaktig hvor dette steinbruddet er, det kan være i Aswan, men det kan også være enda lenger oppstrøms. Så farlig er det ikke hvor det er, for det er hva de hamret ut med to nevestore, runde steiner som er interessant. Protzen-metoden var uhyggelig effektiv …
Det der er granittblokka si, det. Mannen i forgrunnen er en av de som skal ha størst takk for at vi i det hele tatt vet noe om de imponerende steinbyggerne for flere tusen år siden. Han heter Brien Foerster, og selv om han er i Egypt på bildet over, er det Puma Punku, Machu Picchu, og de andre megalittiske steinmonumentene i Peru og Sør-Amerika han er mest kjent for å ha presentert for oss. Bildet finner dere her, http://hiddenhumanhistory.com/tour/3061/# og for de som ønsker lære mer om Sør-Amerikas historiske byggverk og langskallene som bodde der, er dette Foerster hjemmeside, http://hiddenincatours.com/
Med de håndholdte steinene hamret de også ut sirkulære og intrikate granittgjenstander, og var sågar i stand til å etterligne sagmerker.
Maken til håndverkere har verden aldri sett, og aldri skal deres like bli sett igjen heller. Det må være snakk om babylonsk magi i Aswan. Jeg finner ingen annen forklaring som er dekkende. Bildene som kommer under har jeg lagt ut tidligere, og granitten kommer fra Aswan, men dette er forskjellige funn fra sammenraste byggverk langs Nilen nordover i Egypt. De sylindriske steinene med tydelige sagspor etter Protzen-metoden, befinner seg utrolig nok på et ikke bortgjemt sted i et universitet i England. Disse bildene må studeres, og de må spres. Det er med dette som med alt annet jeg forsøker formidle. Vi klarer ikke ta tilbake vår reelle historie uten at folk får vite om hva som faktisk finnes. Som all vet vil ingen noen gang få vite noe faktabasert om dette hos De presstituerte, det være seg rikspressen, eller Lame Stream akademia.
Nok et bevis for Protzen-metodens fortreffelige egenskaper er den såkalte kongegraven, eller granitt-sarkofagen i den største pyramiden. Nå har det aldri befunnet seg noe kongelik i den, men det er ikke poenget. Poenget er hva som var mulig å få til med to runde, håndholdte steiner.
I det ene steinbruddet i Aswan la de igjen råemnet til en oblisk. En kan bare anta at de fant sprekker eller andre svakheter som gjorde at de forkastet den, eller kanskje avsluttet arbeide fordi denne høyteknologiske sivilisasjonen brått og brutalt møtte sitt endeligt.
Jeg antar dette er den samme oblisken som ble funnet for mer enn hundre år siden, og som den gang var delvis begravd i sand. Dette mer samtidige fotografiet er interessant, for en kan i det minste fabulere om at man ser en slags form for spor etter redskap. Hva slags redskap det er snakk om er umulig å vite. Noe annet å undres over er hvordan de flyttet disse enorme granittblokkene ut av steinbruddet, ned til et lasteskip, hvordan de klarte få den omborde på lasteskipet, og ikke minst, hvilken størrelse disse skipene må ha hatt.
Jeg har tidligere skrevet om ranet av en av tvilling-obeliskene i Luxor. Franske frimurere reiste den hundre år senere som et minnesmerke over at de hadde halshugget kong Louis XVI i giljotinen i 1793 i forbindelse med den blodige revolusjonen startet og gjennomført av franske askenasikhazarer. De har det med å gjøre det slik, sosiopatene, fra tid til annen, når de har begått en forbrytelse de er spesielt stolte av. Den franske versjonen er av Wikipedia beskrevet å veie 250 tonn. Da kan vi jo anta at den mystiske og lite beskrevne tvillingen i Luxor veier omtrent det samme. Dette setter et visst perspektiv på størrelsen til den som befinner seg i steinbruddet i Aswan. Årsaken til at den som fortsatt befinner seg i Luxor er lite beskrevet vet jeg ikke så mye om, men det vil jo alltid være et slit for portvokterne å forklare hvordan de fraktet den nedover Nilen. Stort enklere er det ikke å forsøke forklare til troende hvordan de freset ut de perfekte hieroglyfene på megalitten. Kanskje Lame Stream forskere ikke synes den er særlig viktig? Det er ganske mye de synes er uviktig. Reellt sett omtrent alt som ethvert fornuftig menneske ville anse være svært viktig.
Obelisken i Luxor, den ensomme tvillingen til den franske frimurere plasserte over retterstedet til kong Louis XVI
Se ekstra nøye på den perfekte utførelsen da de en gang for mange tusen år siden formet hieroglyfene på oblisken i Luxor.
De kunne sine saker, for å si det sånn. Fagarbeiderne i det gamle Egypt må ha gått i lære hos mestre. Trist at steinkunst har endt opp som nok et eksempel på vitenskap og kunnskap i utvikling feil vei. Står jo i samsvar med at mennesket ser ut til å bli dummere og dummere for hver generasjon. Har nok noe med evolusjonsteorien å gjøre. Den har som kjent like mange smutthull som klimamestrenes teorier.
De steinkyndige etterlot seg en del forskjellige bumerker. Livets blomst var et av dem. Det siste bildet viser dette merket, kjemisk etset inn i granitt i Luxor.
Dette er overbevisende stoff, Jostemikk. Da mener jeg i den forstand at det du presenterer falsifiserer de rådende «forklaringene» på hvordan disse digre og fint utskårne granittblokkene ble skåret og fraktet. Det er rett og slett en smule vitenskapelig metode du anvender. Som i mange andre sammenghenger blir vi presentert for noe så surrealistisk (de håndholdte steinene) at hjernen vår sier «dette ville de ikke sagt hvis det ikke var sant». Men det ville de.
De har så vidt jeg kan forstå feilet fra A til Å, Amatør1. Noe som kan være verdt en tanke i denne saken, og for såvidt når det gjelder de fleste saker med politisk tilsnitt, er at “noen” kan være av den oppfatning at “vi” ikke tåler sannheten, og at det således er en god tanke bak sludderet. “De” kan da, eller “de” har da opp gjennom historien startet sine hemmelige samfunn, brødremenigheter, for å både forvalte og beskytte. Med forvalte, mener jeg sørge for at kunnskapen om menneskehetens opprinnelse ikke blir borte, og med beskytte mener jeg at de har ønsket å gjøre alt til rett tid. Slippe litt kunnskap her og der, ettersom de mener menneskeheten er klar for sannheten. Dette høres kanskje ekstremt ut, men er slik jeg ser det etter mange år i salen angående vår historie, en nøktern betraktning.
Wikipedia er kuppet av aktivistene og ekstremistene når det gjelder de fleste politisk betente saker. Skepsis.no-gjengen er de sannsynlige forfatterne av siden om pseudovitenskap, og få skremmer meg mer enn dem. De eneste de er skeptiske til er de som er skeptiske, altså helt i tråd med klimapropagandaministeriet til scepticalscience.com, som heller ikke finnes skeptiske overfor andre enn de som er skeptiske. Lure er de med disse navnene, det skal de ha. Wikisiden om pseudovitenskap er stappfull av politisk propaganda i det lille som står der, men noe er greit og allment akseptert. Vi tar en titt på hvordan de beskriver pseudovitenskapen.
Føler meg rimelig sikker på at jeg har lest flere vitenskapelige publikasjoner enn de fleste vitenskapere, og således bør jeg ha en viss grad av forståelse for hvordan en kjenner igjen de fleste pseudovitenskapelige triks og knep. Da de fagområdene jeg har studert mest er klima, historie, antropologi, arkeologi og annet som blir favnet av disse, sier det seg selv at jeg forlengst har fått en overdose av pseudovitenskap. De syv punktene listet over er en god beskrivelse av både klimavitenskap, historie, arkeologi og antropologi. De som er opplyste innen klimavitenskapen vil kjenne igjen beskrivelsen punkt for punkt, men da denne tråden handler om gammel arkeologi og antropologi, bruker vi heller kreftene på å se om punktene også er en god beskrivelse av portvokternes hypoteser angående de mange tusen år gamle megalittiske byggverkene. Arkeologi ble betegnet som pseudovitenskap fram til mot tiden rett etter den russiske revolusjon og 1. verdenskrig. Da poppet det opp nye navn og nye publikasjoner innen flere fagfelt, og Claes Johnson forsøker avdekke kvakksalverne innen fysikk, der “alt” plutselig var lov i perioden da Albert Einstein begynte å plagiere for å bli den ønskede frontfiguren. Dette hang sammen med de ny-religiøse politiske strømningene i de vestlige samfunnene, der mektige oligarker støttet opp om alt de så på som en nødvendighet for å holde på sin dominante makt. Kapitalismen ble benyttet for å finansiere bolsjevismen, og bolsjevismens åndelige grunnleggere var det samme folket som bankoligarkene slektet fra. Dermed var elendigheten der, og en kan videre anta at store deler av årsaken til at pseudoforskning ble ønsket, var at de var avhengige av å kontrollere utviklingen. Det var nøyaktig de samme oligarkene som startet den moderne utdanningen gjennom skoler og universiteter, og det som begynte som et håndgrep for å utdanning mennesker i et tempo for å holde tritt med den teknologiske utviklingen som de samme oligarkene tjente seg styrtrike på, altså den industrielle revolusjonen, førte til en kunnskapseksplosjon så stor at de samme oligarkene raskt så på det mer som en trussel enn et gode. Det ble brått av stor viktighet for dem å kontrollere hendelsene, og ved å gjøre håndgrep som rettet fokuset vekk fra farlig forskning, farlig som i farlig for oligarkene, endte egentlig “alt” opp som pseudoforskning. Hovedoppgaven til det norske fredsprisinstituttet har vært å gi fredsprisen til flest mulige politisk korrekte mottakere. Krig er fred osv. Det samme har vært det svenske instituttets oppgave når det gjelder å dele ut de vitenskapelige prisene. Det er politisk bestemt hva som er god vitenskap, og bankoligarkene bestemmer hva som er god politikk. Alle som har studert den reelle historien vår, ikke den politisk korrekte pseudo-delen av den, vet hvem disse bankoligarkene var og er. Det er der vi står, og på mange måter har vi stått på stedet hvil i 2000 år.
Protzen-metoden mot syvpunktslista over
1. Vaghet, ekstrem mangel på definisjoner, ekstrem mangel på presisjon som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester.
Perfekt beskrivelse av Protzen-metoden. På en eller annen måte mente han at en eller annen, helst svært mange, hadde nok tid til å klare hva som helst med runde, håndtholdte steiner. Han nevner spesielt at inkaene trolig, eller muligens, eller aller mest høyst sannsynlig, hadde vunnet så mange kriger mot fienden at de hadde et ubegrenset antall slaver. Således skulle det ikke stå på arbeidskraften. Han hopper konsekvent bukk over forsøk på å forklare de perfekte vinklene og innvendige profilene i steinene i Puma Punku. At inkaene ikke har etterlatt seg dokumentasjon på at de var i besittelse av et skriftspråk, eller nesten enda viktigere, ikke hadde en velutviklet matematisk kunnskap, har jeg ikke sett nevnt av ham.
2. Påstandene er ikke falsifiserbare.
Perfekt beskrivelse av Protzen-metoden. Hvem har vel tilgang til x antall slaver som skal jobbe i x antall år, med redskaper, fortrinnsvis runde, håndholdte steiner, som heller aldri er beskrevet annet enn på vageste måte? Det er umulig å replikere Protzen-metoden i full skala. Det er klart, Protzen eller hans støttespillere kunne jo forsøkt replikere dette i småskala. De kunne sette av to år til å arbeide med sine egne never. Vi kunne sponse hver av dem med ei granittblokk på fem kubikk, gi dem ei tegning av ei av H-blokkene i Puma Punku, og se hva de fikk til. Egentlig burde de ved et av Protzen-metodens andre fabelaktige verktøy ta ut steinblokkene selv. Ved hjelp av håndholdte steiner som slegger, og hans kobbermeisler som redskap måtte de tatt ut steiner uten å etterlate seg merker etter en eneste meisel. Tenk dere litt om. Har noen av dere i det hele tatt sett et eneste forsøk på å hugge ut granitt ved hjelp av kobberredskaper?
3. Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsippet).
Det skal være sikkert og visst.
4. Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet.
Kan de som satt opp lista over pseudoforskning ha hatt Protzen i tankene?
5. Selektiv bruk av bevismateriale, overdreven vekt på individuelle vitnemål.
Samme som punkt 4.
6. Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).
Muligens har Wiki-forfatterne personlig kjennskap til Protzen og hans metode.
7. Liten grad av utvikling, endring og progresjon.
Hvilken utvikling, endring eller progresjon?
Verken i Sør-Amerika, Egypt, Libanon eller Israel har de noen gang klart å gi en god forklaring på noe som helst. Hvordan fraktet de steinblokker som veide opp mot 1,5 millioner kilo? Vi snakker altså 1500 tonn. I bruddet ned bakken fra Baalbek ligger det igjen slike kjempeblokker som aldri ble fraktet opp til byggeområdet. De er perfekt utformet, og det finnes ikke merker etter redskap. Portvokterne har ikke engang forsøkt forklare hvordan de gjorde dette. De har bare kommet med en hel mengde – ja – pseudoforklaringer. De har ikke engang klart bygge opp en dårlig hypotese, langt mindre noen teori. De har ingen ting å fare med. Det vi sitter igjen med å må forsøke forklare er om disse “forskerne” rett og slett er stokk dumme, og at alle de oligarkene som har finansiert deres arbeide er like begrensede mentalt, eller om de er en gjeng med uærlige kjeltringer alle som en. Det er trist, er det ikke, når ingen andre plausible spørsmål kan stilles?
Denne delen av arkeologien og antropologien er så nært knyttet opp mot historien som noe kan bli. Av historien er vi servert et politisk ønsket og korrekt makkverk av en forfalskning. Min fascinasjon over George Orwell øker for hver dag.
Angående den uferdige obelisken, så er den anslått å veie 1,5 millioner kilo.
https://en.wikipedia.org/wiki/Unfinished_obelisk