Hore og madonna og en okkult kongelig blodsprut med mer

Jomfru Maria, Maria Magdalena, Frøya, Isis – forskjellige navn på det kvinnelige altet?

I innlegget Alt henger sammen med alt – i et tre var jeg innom noe av dette, uten at jeg mistenker særlig mange for å ha fått med seg akkurat det.

Foranledningen for dette innlegget er en fersk sak fra Dagbladet+. Den kan bare leses hvis du har abonnement. Maria Magdalena – helgen, hore, angrende synderinne eller disippel?

Forfattere og kommentatorer i artikkelen stuper (bevisst?) ut i den samme fella som alle deres forgjengere har gjort. De forsøker pense det kvinnelige altet over på en salig blanding av religion, politikk, og kvinnesak. En formidabel tabbe.

Først noen sitater fra artikkelen.

Publisert 25.08.2014, kl. 07:22
Av

Rannveig Korneliussen

Maria Magdalena – helgen, hore, angrende synderinne eller disippel?

MAGASINET (Dagbladet): Dan Brown gjorde henne gravid med Jesus i «Da Vinci Koden» og Tom Egeland lar Jesus og Maria Magdalena være gift i sin bok «Sirkelens ende».

Hun er prostituert i rockeoperaen «Jesus Christ Superstar», i Martin Scorseses film «The Last Temptation of Christ» har Jesus seksuelle fantasier om henne, mens Marianne Fredriksson lar henne vokse opp på et gledeshus og ende som elskerinnen til Jesus i boka «Maria Magdalena – den elskede».

HELLIG PROSTITUERT: – I Det nye testamentet står det ingenting som gjør Maria Magdalena til en kvinne med syndefull fortid, likevel har hun en lang karriere som den hellige prostituerte, sier Kristin Brandtsegg Johansen. Forfatter Tom Egeland mener hun trolig er den mest misforståtte kvinnen i bibelhistorien. Maleri: TIZIAN

Få kvinneskikkelser er blitt mer myteomspunnet enn Maria Magdalena. Få har fått så mange og motstridende merkelapper. Helgen, hore, angrende synderinne, eller helt enkelt en disippel.

…

«Ingen kan vite hvordan hun så ut. Likevel finnes det utallige bilder av henne. Håret hennes er malt rødt eller mørkt eller blondt, men det er nesten alltid langt, uflettet og bølgete. Hun er ofte gjengitt som svært vakker, med et tenksomt eller sorgtungt uttrykk i ansiktet. Noen har malt henne med tårer rennende nedover kinnene. Med tunge øyelokk og nedslått blikk. Full av anger.»

Langt og flommende hår – aldeles ikke ulikt hvordan Den opprinnelige er beskrevet

Idun/Ishtar Den sorte Madonna

Ishtar, eller Den sorte Madonna

Tyske Vril-kvinner

Maria Magdalena, Alfred Stevens 1887

Maria Magdalena, Nicolas Regnier i det 17. århundre

Hvem er/var hun?

Kort og godt alt som representerer det opprinnelig kvinnelige. Og en del mer…

Det er vanskelig å beskrive forfalskningen av vår felles historie, vårt felles opphav, på annen måte enn å kalle det tragisk. Diabolsk dyktig utført, men svært, svært trist.

Maktgale mennesker klarte i perioden etter Romerrikets fall å omskrive historien i det som må kunne kalles menneskehetens største tåkeleggingskampanje. Ved å ta litt fakta, og derette blande det med en solid blanding Asbjørnsen & Moe, klarte svindlerne å hjernevaske den vestlige befolkning med det abstrakte begrepet Guddom.

Dermed var veien lagt de neste 15 århundrene. Befolkningen kunne skremmes og underkues ved løgner og trusler, der den ene var mer bisarr og grotesk enn den andre.

Den 8. sirkel i Dantes Inferno, Sandro Botticelli

Akademikeren og kommunisten like ille

Mens kommunisten ikke ønsker et samfunn influert av forskjellige og falske religioner, og i stedet ønsker seg et samfunn detaljstyrt av Storbror, han som vet det beste for deg, velger akademikeren å avfeie religionen fordi den er umulig å kvantifisere, dokumentere, eller på vettugt vitenskapelig vis å falsifisere. Dermed begår både kommunisten og akademikeren, svært ofte en og samme, en tabbe av dimensjoner. Når deler av de personer og deler av den historien som står beskrevet i Bibelen og andre religiøse skrifter avfeies som bløff og svindel, forsvinner også muligheten til å forske på den aller viktigste delen av vår felles historie. Står det delvis beskrevet i Bibelen, er det pr. definisjon en fantasi. Ingen akademiker med snev av selvrespekt ønsker å kaste bort dyrebar akademisk tid på å forske videre på noe som allerede er beskrevet som nonsens.

Vi kan bare håpe at det er av dårskap, ikke ondskap, at kommunisten og akademikeren står der hånd i hånd og beundrer bokbålet de har fyrt opp. Litt rampete er jeg nok når jeg kun har nevnt de to som gjerningsmenn. Jeg skulle gjerne tatt med meg sosialisten (snikkommunisten), liberaleren, og ikke minst den voksende skare med hjernedøde new agere, samt de vesentlig mer skremmende kabbalist-babylonske drittsekkene i som kaller seg humanetikere, der flere av dem for vårt lands vedommende har havnet i grupper med nettilknytning, så som Vepsen og Skepsis.

Okke som hvem man velger å henge ut både til tørk og skam, er det enkelt å se for seg bildet av de to sullikene der de står skrålende med armene rundt hverandre i samstemt selvfornøydhet og blåser frydefulle snørrbobler mens de beundrer brenningen av uønsket kunnskap. Man mer enn aner hvor stolte de er av seg selv/hverandre.

For vanlige folk en oppfinnelse, et eventyr, mens det for de mektigste og rikeste er en virkelighet som skjules bak symboler og generell okkultisme

I forrige innlegg skrev jeg litt om et av disse symbolene. Jeg repeterer kort:

Dette er det første Paven ser hver dag når han titter ut av nærmeste vindu mot Petersplassen, og all verdens frimurere misunner ham denne utsikten:

Nå er ikke Paven, om han er katolikk eller jesuitt, den eneste maktpersonen som er sterkt relatert til obelisker, og da samtidig kunnskap direkte tilknyttet vår viktigste historie. Der kommunist- og akademikertullingen i samstemt glede satt fyr på historiebokbålet, vet både Paven, Kongen og Presidenten bedre. De har regjert ved hjelp av den kunnskapen de to andre avskriver som oppspinn. Dessverre vet folk flest ikke noe om de egyptisk-babylonske kunnskaper. Slik er det jo med det okkulte. Det er skjult. For alle andre enn en liten elite som har forvaltet vår rases felles historie.

Da kong Louis XVI ble et hode kortere på nøyaktig samme plass der hans etterkommer reiste en obelisk

På Place de la Concorde, eller Place de la Révolution i Paris sto det først en guillotine. Så ble den byttet ut med en obelisk.

Luxor-obelisken – frimurersk tjugods fra Egypt

Luxor-obelisken, eller Kleopatras tannpirker som den også ble kalt, ble i 1833 reist midt i fotavtrykket til guillotinen som kappet hodet av kong Louis XVI den 21. januar 1793, og den ble reist til ære for den uheldige kongen av hans etterfølger, Louis Philippe den første.

Luxor-obelisken på Place de la Concorde i Paris

Obelisken ble reist på samme sted som der guillotinen ble flittig brukt i forbindelse med den franske revolusjonen 1789-1799.

Den noget uheldige kong Louis XVI

Kong Louis og guillotinen i 1893

På bildet over heves kongens hode til jubel fra tilskuerne, mens en frimurer raskt var på pletten og tok seg visse friheter.

As soon as the guillotine fell, an anonymous Freemason leaped on the scaffolding, plunged his hand into the blood, splashed drips of it onto the crown, and shouted, «Jacques de Molay, tu es vengé!» (usually translated as, «Jacques de Molay, thou art avenged»). De Molay (died 1314), the last Grand Master of the Knights Templar, had reportedly cursed Louis’ ancestor Philip the Fair, after the latter had sentenced him to burn at the stake based on false confessions. The story spread widely and the phrase remains in use today to indicate the triumph of reason and logic over «religious superstition».

Frimurere, askenasikhazarer og de unevnelige

Noen ser ut til å ha mer med de fleste revolusjoner å gjøre enn de fleste er klar over. Den siterte anekdoten over, sann eller ikke, gir en god pekepinn på hvordan det sto til med de faktiske forhold. Frimurerne hadde makt gjennom sine ledere og medlemmer, og den historiske basiskunnskapen om bank- og finansvirksomhet tempelridderne ble til del århundrer tidligere ble rett og slett for mye og for viktig til ikke å bli kuppet og senere fullstendig kontrollert av den nye Svartedauden som kom til å ri ikke bare Europa, men hele den industrialiserte delen av verden i de drøye to århundrene i ettertid. Denne pesten er kalt de/den unevnelige, og De som ikke skal nevnes ved navn. Deres navn er Rothschild, og deres yrke er gull- og pengemagi, og de er askenasikhazarer.

At frimurerne, påvirket eller ikke av askenasienes kabbalisme, hadde dominant påvirkning av myntproduksjonen i Frankrike under revolusjonen er hevet over enhver tvil. Her er en mynt preget i den angjeldende periode, og den viser Madonnaen, hora, Isis etc. der hun spruter sin næringsrike melk ut over den utsultede befolkningen i Paris.

Nå etablerte ikke den franske Rothschildgrenen seg med sin bankvirksomhet i Paris før revolusjonen var godt og vel over, men muliggjøringen skjedde ad revolusjonistene, som la veien åpen for askenasiene og deres babylonske pengemagi, og var samtidig det som åpnet porten for den senere sionismen.

Vi tar en nærmer titt på selve etableringen av frimureriet i Frankrike.

French Revolution

The Lodge Les Neuf Sœurs was a prominent lodge attached to the Grand Orient de France that was particularly influential in organising French support for the American Revolution and later in the intellectual ferment that preceded the French Revolution. Benjamin Franklin was a member of this Lodge when he was serving as liaison in Paris.^[9]

Some notable French revolutionaries were Freemasons, including Voltaire,^[10] Marquis de Lafayette,^[11]^[12] Marquis de Condorcet,^[13] Mirabeau,^[14] Georges Danton,^[15] the Duke of Orléans,^[16] and Hébert.^[17]

Louis Philippe II, Duke of Orléans, a leader of the Liberal Aristocracy, was the Grand Master of the Grand Orient at the time of the French Revolution.^[16] In some parts of France, the Jacobin Clubs were continuances of Masonic lodges from the Ancien Régime, and according to historian Alan Forrest «some early clubs, indeed, took over both the premises and much of the membership of masonic lodges, before rebadging themselves in the new idiom of the revolution.»^[18]

The Catholic Encyclopedia alleges that the Masonic book La Franc-Maçonnerie, écrasée in 1746 predicted the program of the French Revolution,^[19] and claims to quote documents of the Grand Orient of France where Freemasonry claims credit for the French Revolution.^[20]

Hvem sto bak?

1776: Adam Weishaupt officially completes his organisation of the Illuminati on May 1 of this year. The purpose of the Illuminati is to divide the goyim (all non-Jews) through political, economic, social, and religious means. The opposing sides were to be armed and incidents were to be provided in order for them to: fight amongst themselves; destroy national governments; destroy religious institutions; and eventually destroy each other.

Weishaupt soon infiltrates the Continental Order of Freemasons with this Illuminati doctrine and establishes lodges of the Grand Orient to be their secret headquarters. This was all under the orders and finance of Mayer Amschel Rothschild and the concept has spread and is followed within Masonic Lodges worldwide to the present day.

Tilbake til obeliskene

Det er ikke bare paver og franske konger (og presidenter) som har god utsikt til obelisker. Presidenten i USA har også fritt utsyn til en kjempe av en obelisk, Washingtonmonumentet. Så ligger da også som vist i forrige innlegg om emnet huset hans midt på toppunktet av tetragrammaton.

Hele byen er en frimurersk orgasme, og ingen har vel glemt Benjamin Franklin og hans forbindelse til Grand Orient of Paris nevnt over?

Dette med forbindelsen mellom babylonsk okkultisme og magi i Frankrike og USA er bemerkelsesverdig. For å nevne litt til angående obelisker, reiste Gustave Eiffel den største av dem alle. Eiffel var frimurer. I Grand Orient of Paris. Den samme losjen som ga USA “Frihets”gudinnen i 1884.

“Frihets”gudinnen/babylons skjøge – skjenket USA av franske frimurere fra Grand Orient of Paris

Først til hundreårsjubileet for reisingen av madonnaen, evt. Maria Magdalena, Isis, etc. Da festet medlemmer av frimurerlosjen i New York en plakett til hjørnesteinen i fundamentet til purka Den Hellige. En hjørnestein som 100 år tidligere var blitt plasser under frimurersk pomp og prakt.

Ikke bare er det alt annet enn en frihetsgudinne, den ble bygget av blant andre Gustave Eiffel, og den var ment til åpningen av Suezkanalen i 1867. I Egypt…

Her er teksten:

On August 5, 1984, a plaque was placed on the pedestal, that reads “At this site on August 5, 1884, the cornerstone of the Pedestal of the “Statue of Liberty Enlightening the World” was laid with ceremony by William A Brodie, Grand Master of Masons in the State of New York. Grand Lodge Members, Representatives of the United States and French Governments, Army and Navy Officers, Members of Foreign delegations, and distinguished citizens were present. This plaque is dedicated by the Masons of New York in commemoration of the 100th Anniversary of that historic event.” Signed M.W. Calvin G. Bond, Grand Master of Masons, along with the name of the Masonic Anniversary Committee and the Deputy Grand Master.

Mer om saken:

By, Neo

THE STATUE OF LIBERTY

The Statue of Liberty in New York harbour was presented in 1884 as a gift from the French Grand Orient Temple Masons to the Masons of America in celebration of the centenary of the first Masonic Republic.

She is holding the Masonic «Torch of Enlightenment». Also referred to back in the 1700’s by the Illuminati Masons as the «Flaming Torch of Reason». The Torch represents the «Sun» in the sky.

The Statue of Liberty’s official title is, «Liberty Enlightening the World».

The cornerstone of the statue records how it was laid in a Masonic ceremony (see plaque photo above).

THE TORCH SYMBOL

Illuminati means to «bare light» one way to symbolize this is by carrying a torch. A torch sits on top of the Statue of Liberty, on top of JFK’s grave, and on top of the tunnel where Princess Diana was killed.

Best selling author, Robert Bauval:

«The cornerstone for the Statue of Liberty was placed in a solemn ceremony in 1884 organised by the Masonic lodges of New York.

The Statue of Liberty, which was designed by the French sculptor Bartholdi and actually built by the French Engineer, Gustave Eiffel (both well-known Freemasons), was not originally a ‘Statue of Liberty’ at all, but first planned by Bartholdi for the opening of the Suez Canal in Egypt in 1867.

Bartholdi, like many French Freemasons of his time, was deeply steeped in ‘Egyptian’ rituals, and it has often been said that he conceived the original statue as an effigy of the goddess Isis, and only later converted it to a ‘Statue of Liberty’ for New York harbour when it was rejected for the Suez Canal.»

The goddess Isis is known by many names, including Juno.

Above: Roman Godess Juno 735 B.C. (wife of Zeus)

Below: Interestingly, the goddess Juno made an appearance on a Vatican coin in 1963 (notice her torch) during the period of the alleged Freemason Roncalli’s Pontificate, the curiously named John XXIII, architect of the disasterous Vatican II.

Vatikanet igjen, og alle ser ut til å tilbe den babylonske, egyptiske, norrønne, greskromerske helligheten. Skjøgen og madonnaen. Den livgivende, og de som knuser alt liv. Mange kaller henne den som ble etterlatt…

Obelisken i Stockholm (og enda en i samme by)

Kong Gustav den tredje av sverige var en omstridt mann, og da han ikke så bort fra at det å gå til krig mot Frankrike kunne være en klok handling, ble han ikke stort eldre.

Krigen hadde ødelagt Sveriges økonomi, men like fullt tenkte Gustav på å angripe Frankrike, hvor revolusjonen var begynt. Han ble etterhvert svært upopulær, og det ble dannet en sammensvergelse mot ham. 16. mars 1792 ble han skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström under en maskerade i Stockholmsoperaen , og den 29. mars døde han av skadene. Begivenheten er emne for Giuseppe Verdis opera Un ballo in maschera (Maskeballet) fra 1859.

Døde konger og presidenter, det dukker rett som det er opp en obelisk i den forbindelse. Levende konger også, for etterfølgeren til Gustav III, Gustav Adolf IV, har til tross for sin store upopularitet der alt som minnet om ham ble fjernet fra Stockholms overflate etter at han ble kastet som monark, har sitt navn stående på minneplaten på obelisken i Stockholm. Man påstår at Gustav III beordret obelisken bygd rett før sin død, men dette er trukket i tvil av enkelte som har studert historien om hans drap. De mener at obelisken ble reist som en markering av en konge man beordret drept. Av hvem? Frimurerne. De med tilhold i Grand Orient of Paris.

Obelisken på Slottsbacken är uppbyggd av ett flertal separata block med släthuggna, svagt avkonande sidor. Det översta blocket har en pyramidion med sidor med cirka 60º:s lutning. Det är värt att notera att på obelisken finns Gustav IV Adolfs namn, vilket inte står att läsa på något annat offentligt minnesmärke i Stockholm. När Gustav Adolf var avsatt utplånade man nämligen överallt hans namn där det fanns på offentliga platser, men på obelisken lämnades det orört.

Efter kungens död inlöste Gustav IV Adolf faderns löfte, dock först sex år senare då man lade grunden för minnesvården. Den 3 oktober 1800 avtäckte han obelisken och överlämnade den till borgerskapet. Den bär en inskription på latin och svenska.

Obelisk til ære for Olof Palme

Den dansk-svenske forfatteren Ole Dammegård har skrevet svært mye interessant om blant annet Palmedrapet i sin bok Coup D’etat in slow motion. Boken får min varmeste anbefaling. Jeg siterer:

THE OBELISK – THE SYMBOL OF DEATH

Foreign tourists find it very surprising that no statues or museums exist to honor Olof Palme, the most well-known international politician in Sweden. A few squares and streets have been named after him, otherwise – nothing.

Even the paving stones where the Prime Minister was killed have been replaced so that nothing reminds you of the assassination. This is in accordance with the wishes of the Palme family. For a while a gas flame was burning at the site of the murder, but even this was removed, due to the relatives of Olof Palme, who have also declined the idea of a memorial. The only thing that remains is a simple copper plaque with the text: “On February 28, 1986, Swedish Prime Minister Olof Palme was murdered here”.

“We have to respect the wishes of the bereaved”, commented City Commissioner, Lennart Rydberg.

It is as if Prime Minister Olof Palme in fact has ceased to exist, and you might well ask why the Social Democrats have not gone to greater lengths to commemorate the former so well-loved leader. Why this silence?

The concealed power of the Freemasons is built to a great extent on symbols and secret signs understood only by the initiates. In this way, the Freemasons can communicate without words. In rituals, initiation rituals, and works of art many motifs recur, some of the most usual being: calipers, scales, squares, the black and white chequered pattern, the eternal flame, and the obelisk.

The obelisk has a strange way of turning up in suspicious connections. In the case of spectacular murders behind which the Freemasons have played an important but invisible part, the following phenomenon often occurs:

About one year after the assassination, a discreet obelisk is erected within a radius of approximately one hundred yards of the site of the crime, the pretext being that the place needs decorating. To the man in the street this only looks like an insignificant ornament but to those initiated, the obelisk is of significant symbolic importance.

Three well-known murders can be used to describe this. It is important to remember that the forces we are talking about have been working behind the scenes for hundreds of years, but perhaps to a lesser degree. (The following statements may seem to be taken out of the blue, but both historians and authors have spent thousands of hours digging out the truth. (Bibliography, Key F).

After the murder of the Swedish King Gustaf III, an obelisk was erected outside the castle in Stockholm. This obelisk stands opposite a statue of the king who was assassinated by Freemason Captain Anckarström, whose bust is now on honorary display in the entrance of the international headquarters of the Freemasons in Paris – the Grand Orient Lodge. Gustaf III himself was a Freemason together with his brothers Carl and Adolf Fredrik, after they had been initiated into the order during the autumn of 1771. This occurrence was to become extremely significant within the Swedish Freemasonry.

In Washington D.C. a similar obelisk has been erected opposite the statue of Abraham Lincoln. This monument was erected long before the murder but was inaugurated with a huge Freemason ceremony (See various encyclopedias). Even here the Freemasons played a vital part in the planning of the murder which to this day is full of unanswered questions, because the official version and medical facts do not tally. Also here we see that the “lone looney” is nothing new. President Abraham Lincoln is claimed to have been assassinated by a lone confused actor, named John Wilkes Booth. It might seem strange that eight people were arrested for being involved and that the alleged murderer “by mistake” was shot to death, when unarmed he tried to surrender to the army.

And on Dealey Plaza in Dallas,Texas, not long after the assassination of John F. Kennedy, a white obelisk was erected on the site where the shots were fired. Also in this case the alleged perpetrator was murdered before he even left the police headquarters.

What is known to very few people is that exactly the same occurred after the deed in Stockholm. In 1987, on Luntmakargatan parallel to the Sveavägen, a renovation of the street was initiated by “ten private property owners”, among these Skandia – a company that seems to be involved in more than just insurance, SPP Insurance, ABB, NCC, Reinolds, and Bonnier´s publishing firm. According to one of the people responsible for the property of Skandia, Rolf Gallon, a competition had been announced for decoration of the street. The winning contribution consisted of five large obelisks – so-called “luntes” (Swedish) which were placed along the Luntmakargatan. Two of these are on Tegnérgatan which opens into Luntmakargatan. They are designed to match the facades of the Skandia premises.

Another obelisk is located in a strange way exactly where the murder occurred, that is to say, around the corner of Tunnelgatan in an asymmetrical and non-decorative place – but exactly where the assassin escaped towards the stairs up to Malmskillnadsgatan.