Når selvmotsigelsene blir så store som de er mellom det enhver ville kalt to karaktervitner, daværende Stormester i frimurerordenen og en fremadstormende ungdomspolitiker i Ap og tiltalebeslutningen og dommen i Oslo tingrett, er det overraskende at så og si ingen virker å være interessert i denne delen av 22. juli 2011-hendelsene. Vitnebeskrivelsene og politiets konklusjoner spriker så vidt at det melder seg et nytt spørsmål. Er noe som helst av det som ble påstått sant?
(Saken er oppdatert med en videosnutt av AUFeren Jørgen.)
Når det gjelder daværende AUFer Adrian Pracon, har jeg skrevet grundig om hans nær absurde selvmotsigelser i Adrian Pracon og Adrian Pracon del II, og jeg siterer fra den førstnevnte:
Han(Pracon) forteller også om svømmende ungdom på vei vekk fra øya, og hvordan ABB systematisk skjøt disse, og at han så hvordan den røde blodspruten sto i været hver gang noen ble truffet. Dette er også galt, for ifølge tiltalebeslutningen ble ingen omkomne med skuddskader funnet ute i Tyrifjorden, kun i strandkanten. En person ble funnet druknet på seks meters dyp, men det dreide seg om drukning, ikke skuddskade.
Takket være Nyhetsspeilet og Bjørn Hansen, finnes fortsatt dokumentasjon på en VG-artikkel om Stormester Ivar A. Skars opplevelser fra landsiden ved Utøya, og den bekrefter Pracons påstand.
Fire frimureres posisjoner i 22. juli terroren
Ekteparet Skar ble direkte vitner.
– Jeg så mannen som skjøt. Jeg så at han traff barn som svømte febrilsk innover. Jeg så dem rekke hånden i været, og at de forsvant i vannet. Flere av dem må ha druknet.
Den halvfete uthevingen i VG-sitatet over er min.
Den korte filmsnutten og bildet jeg har brukt av Adrian Pracon er fra NRK TV – 22.07.11
Jeg har lest politiets etterforskningsledelses påstander om hvor alle de omkomne ble funnet og hvordan de ble drept, det må jo være politiets påstander som kommer til uttrykk i tiltalebeslutningen og dommen, og ingen ble skutt på svøm ute i Tyrifjorden.
Her er en kort video som jeg tok ut av en sak fra svenske Aftonbladet. Det er 18-åringen Jørgen som forteller at han tror at mange døde underveis fra Utøya til fastlandet.
Vet ikke om mine observasjoner kan brukes til noe, men her kommer det. Som «garva» seljeger (har vel samlet skutt en 30 – 40 stykker steinkobbe) så har jeg aldri sett «blodsprut». Voksne kobber har en hodestørrelse (jeg snakker ikke hjernevolum) som ikke er så mye mindre enn hodet til et voksent menneske. Selen skytes i hodet, ekspanderende kuler, avstand normalt mellom ca. 20/30m – 100m på svømmende sel (avhenging av vær og andre forhold). Det eneste jeg har sett er nedslagsplasket bak selen etter treffet (gjennomskutt og sjøsprut forårsaket av sjokkbølger som trøsker selhodet i skuddretningen). Har ved enkelttilfeller sett skallefragmenter fyke avgårde i ulike retninger. Blodsprut har jeg aldri sett, antakelig fordi mengden blod i og rundt treffeområdet er for lite til å farge hele spruten rød, eller så rød at den blir synlig rød på avstand. Det blir en rødfarget flekk i sjøen på treffstedet, men det er også vanskelig å se fra land, med mindre havoverflaten er blikk stille, selen er skutt på nært hold og man skyter fra en elevert vinkel.
Pracon og Stormesteren bør inn til nye avhør.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro på eller ei.
Men det burde ikke være nødvendig å smøre så tjukt på?
Det som skjedde er vel ille nok i seg selv, uten at noen skal lyve/overdramatisere.
Det gjør meg svært skeptisk til at vi har fått rede på hva som forgikk den dagen, både i Oslo og på Utøya.
Hei, Skruven, og takk for kommentar.
Enig, for det er ikke enkelt å vite hvem man skal stole på når det gjelder 22. juli-saken. En generell betraktning er at vi innbyggerne i Norge ikke har blitt tilgodesett med en eneste dokumentasjon på noe som helst. Det er kun mengder med påstander og spekulasjoner gitt oss av De presstituerte. Det er uforståelig for meg at vi har funnet oss i dette. Snakk om å i generasjoner ha blitt indoktrinert til å stole på og tro på autoriteter! Dette er et alvorlig samfunnsproblem, og en gedigen trussel mot hele det såkalte demokratiske systemet og rettssamfunnet.
Jeg har oppdatert innlegget med en kort video av et vitne som sier at han tror at mange omkom under forsøket på å svømme fra Utøya til land. Har lyst til å nevne litt om slike vitnemål, for det er all mulig grunn til å være skeptisk. Ikke fordi noen ønsker å lyve, men fordi mange ungdommer har fortalt at det var godt å treffe overlevende på Sundvollen etterpå, og at de snakket om hva som hadde skjedd. Det kan jo i teorien være en av de overlevende som har nevnt noe om at folk druknet eller ble skutt mens de svømte over mot fastlandet, og så har dette blitt en slags etablert sannhet i sinnene til de som hørte det. Jeg antar at slikt kan skje svært raskt, og at det er ganske vanlig at det skjer.
Spennende nettsted, dette.
Selvsagt kommer det mye rart på debriefen, og de stakkars ungdommene utviklet nok PTS.
Men hva med stormesteren, da?
Nei, mange holder kjeft, og da er det gjerne penger som står bak, eller enda sterkere krefter.
Noe av det første jeg begynte å titte litt på var flerårig utdannelse i utlandet for et par som helt tydelig løy. Dette kan jo være en oppfordring til de som føler seg kapable til å hjelpe litt til.
Ellers må jeg nevne at det er mange årsaker til at sannheten tar seg en runde på snublefot. Hjernen vår er sånn laget at den uhyre raskt kan etablere en ny sannhet, eller «sannhet», og selv om vedkommende innerst inne aldri slipper fakta helt av syne, vil de etter den første løgnen forsvare denne og seg selv så fremt ikke noe helt spesielt skjer. Poenget er at starten på elendigheten ikke behøver være ondsinnet. Mange er også ganske naive i ung alder. Noen er det hele livet ut. Jeg mistenker ikke stormesteren for å være en slik, bare så det er sagt.