Hvilket demokrati? Norske lederes springmarsj mot NWO med deres egne ord

Større åpenhet og mer demokrati er noe politikerne våre lover og hyler ut som et mantra hver gang tiden nærmer seg da selv de mest tungnemme må ha fått med seg at begge deler er i ferd med å forsvinne. Ingen roper høyere om styrkingen av demokratiet enn de som motarbeider det.

Agenda 21, UNCED, eller Harlemrapporten

Gro Harlem Sandberg Brynolf kuppet ved hjelp av sine globalistvenner Norge og hele verden da Agenda 21 ble snikpåført alt og alle uten at noen egentlig fikk med seg det som skjedde. Da implementeringen ble fullført her til lands gjennom Fredrikstaderklæringen i 1998, der kommuner og fylkeskommuner forpliktet seg til å lydig hjelpe til med den endelige avlivingen av norsk selvråderett, kan dette kun ha skjedd fordi kommunenes representanter ikke hadde satt seg inn i hva dette egentlig betød. Jeg nekter å tro at våre lokale folkevalgte er bevisste landsforrædere, og jeg tror heller ikke at alle er direkte lavmåls intelligensmessig. Det hele må bero på et uheldig, kollektivt fornuftssammenbrudd, for beslutningen de var med på å fatte uttrykker lite annet enn hat til fedrelandet, og er en rasering av Norge som demokrati og selvstendig nasjon. De har underskrevet på en erklæring som dekonstruerer demokratiet fra lokalt plan og hele veien opp til der de nasjonale beslutningstakerne befinner seg.

Her er hjemmesiden til FN-organet som er ansvarlige for Harlemrapporten, og her kan hele Agenda 21 lastes ned som PDF. Jeg siterer kort fra hjemmesiden til FNs bærekraft-utviklingsutvalg:

Agenda 21, UNCED

Agenda 21 is a comprehensive plan of action to be taken globally, nationally and locally by organizations of the United Nations System, Governments, and Major Groups in every area in which human impacts on the environment.

Dette betyr at FN gjennom Harlemrapporten kan overstyre enhver handling begått av absolutt alle innbyggere i Norge, og pålegge avgifter, straffer, og gjennomføre en eksplosjonsartet vekst i byråkratiet fra A til Å. Dette er påført oss på ulovlig måte. Hvor var demokratiet da dette ble besluttet uten at en eneste nordmann var klar over hva som skjedde? Nordmenn flest er ikke en gang klar over denne forbrytelsen nå i dag. Kari og Ola vet ikke noe som helst om at vår selvråderett fikk et fatalt skudd for baugen, og at det hele skjedde i regi av FN-systemet, David Rockefeller gjennom sine mengder av institusjoner og tenketanker, effektuert av Gro Harlem på den mest udemokratiske og ulovlige måten overhodet mulig. Av institusjoner ledet av alt annet enn folkevalgte, der demokrati og åpenhet blir sett på som en trussel. Det er ikke det minste merkelig at Jens Stoltenberg så mange ganger har forsøkt forsikre nordmenn om at det skal bli mer åpenhet, mer demokrati. Slikt kommer fra maktens tinder når de ansvarlige er fullstendig klare over at det er alt annet enn åpenhet og demokrati de er i ferd med å påføre innbyggerne av en nasjon.

Gro Harlem har i hele sin gjerning hatt et mål for øyet, og det er å ødelegge vårt land gjennom en rekke snikimplementeringer der vår selvråderett blir overført til fullstendig udemokratiske organer, der felles mål er å raskest mulig føre verdens innbyggere under en ny verdensregjering, det folk flest kaller NWO (new world order). Foruten klimasvindelen og Det er umoralsk å stille spørsmål ved klimaendringene, hennes Harlemkommisjon (Agenda 21), har vi hennes Det finnes andre metoder etter spørsmål om hva nå, etter at hun tapte EU-avstemningen i 1994. Og disse andre metodene så vi raskt. Det var en snikinnmelding i EU under EU-møtet i Korfu i 1994, før folkeavstemningen, og grunnlovsstridig EØS-avtale. Handlinger som ikke en gang står nevnt på Norges offisielle EU-nettside.

Et eksempel på en vaskeekte konspirasjon her til lands er det som skjedde i forbindelse med EU-valget, 28. november 1994.

Det som skjedde i forkant, og som ikke alle fikk med seg, var at Gro Harlem Brundtland Harlem Sandberg Brynolf var i Korfu og underskrev medlemskapssøknaden den 24. juni samme år. Dette kan sees sammen med hennes tale i en video på den offisielle nettsiden til EU angående dette, samt at det finnes skriftlig dokumentasjon der, blant annet:

Ceremony held to mark the signing of the Treaty of Accession to the European Union of Norway, Austria, Finland and Sweden (Corfu, 24 June 1994)

Om denne handlingen står det i Wikipedia:

Sammen med de offisielle søkerlandene Finland, Sverige og Østerrike innførte den norske regjeringen EU-institusjoner og forhandlet om medlemskap i EU. Norge, ved Gro Harlem Brundtland, underskrev medlemskapsavtalen på Korfu 24. juni 1994 sammen med de andre tre søkerlandene. Denne avtalen er ikke behandlet i samsvar med norsk statsrett idet den ikke er avlevert til Traktatarkivet i Utenriksdepartementet.

Mor Antidemokrati

Det er vanskelig å forstå Brundtlands svar Det finnes andre metoder på annen måte enn at hun i realiteten ikke aksepterte det norske folks ønske uttrykt gjennom EU-avstemmingen, og at det nå skulle arbeides for å knytte landet nært opp til EU-systemet på andre måter enn et direkte medlemskap. I ettertid er det da lett å se at det var nøyaktig dette som skjedde.

For å klare å gjennomføre dette, som jo var i strid med selve hensikten med folkeavstemmingen, var Gro Harlem Brundtland avhengig av å ha en krets rundt seg som kunne hjelpe henne å få gjennomført Det finnes andre metoder. Dette er et godt eksempel på en konspirasjon begått av maktmennesker i vårt land. Jeg tar ikke stilling til om denne konspirasjonen førte til et netto positivt bidrag for vår nasjon, eller om det hovedsakelig har medført mest negative konsekvenser. Dette får historien fortelle oss mer om når den en gang i fremtiden blir skrevet. Det jeg imidlertid må nevne, er at denne konspirasjonen var et direkte angrep på folkestyret i Norge. En skikkelig rett høyre midt i ansiktet til det innbyggerne i vårt land liker å kalle demokratiske prinsipper. Det norske folk ble i realiteten fratatt en demokratisk rettighet, og dette skjedde uten at det fikk konsekvenser for tyven. Det er ganske utrolig, er det ikke?

Den offisielle norske EU-nettsiden er taus om hendelsen

For de som lurer litt på denne saken, så har staten Norge en offisiell nettside angående EU og Norge:

http://www.eu-norge.org

Her er fra opplysningene om eierskapet til domenet:

Domain ID:D127792210-LROR
Domain Name:EU-NORGE.ORG
Created On:25-Aug-2006 07:15:36 UTC
Last Updated On:06-Dec-2011 15:41:31 UTC
Expiration Date:25-Aug-2016 07:15:36 UTC
Sponsoring Registrar:ASCIO Technologies, Inc. – Denmark (R76-LROR)
Status:OK
Registrant ID:AT608820865771
Registrant Name:Domain Manager
Registrant Organization:Utenriksdepartementet
Registrant Street1:Postbox 8114 Dep

For 1994, altså årstallet da Gro Harlem Brundtland var i Korfu og underskrev EU-søknaden, har nettsiden dette å fortelle:

1994
Januar
EØS-avtalen trer i kraft, og med det blir Norge og Island en del av EUs indre marked.

Mars
Medlemskapsforhandlinger med Norge og de tre andre kandidatlandene avsluttes.

November
Et flertall av det norske folket (52,2 prosent) stemmer nei til EU-medlemskap.

Vårt lands offisielle side om vår EU-historie har valgt å utelate det viktigste som har skjedd i forholdet mellom EU og Norge. De velger å ikke henvise til et brudd på Den norske Grunnloven. Her skal demokratiet tydeligvis styrkes ved hjelp av bokbrenning.

Det vi ser er at Gro Harlem har sviktet sitt folk, sin nasjon. Hun er ikke annet enn en landsforræder som hele tiden har seilt under falskt flagg. Alt for å tekkes oligarkenes og sionistmarxistenes store drøm, Den nye verdensordenen. Løpejente med arvelig forbindelse til finansoligarkene.

Odd Einar Dørums vidunderlige nye verdensorden

Det vi har sett til nå er at Gro Harlem har sviktet sitt folk, sin nasjon. Hun er ikke annet enn en landsforræder som hele tiden har seilt under falskt flagg. Alt for å tekkes oligarkenes og sionistbankoligarkmarxistenes store drøm, Den nye verdensordenen. Det dessverre ikke bare henne eller AP dette gjelder. Svineriet har spredd seg som en tverrpolitisk pest, og det er ikke mulig i dag å nå fram mot toppen av et eneste av de største regjeringspartiene hvis man ikke deler denne felles drømmen om en forent verden med én regjering.

Det som kommer nå er fra en norsk politisk globaliseringstenketank, der tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum var leder, Én Verden.no. Denne nettsiden har forsvunnet, men her kan dere lese litt ved hjelp av Archive.org – Én Verden.no, hvorfra jeg siterer et utdrag som blant annet viser hvor mye klimatoppmøtet i København hadde med klimaet å gjøre:

En vidunderlig ny verden

Klimatoppmøtet viste oss at verden er i endring. Ukene i København rett før jul handlet om noe mer enn klima. De handlet om den nye økonomiske verdensorden og forskyvingen av den globale makten.

Den nye verdensorden blir ikke den endelige seieren for vestlig demokrati. Det er definitivt ikke historiens slutt.  Det er heller ikke en verden hvor USA dominerer alene. Kort sagt, velkommen til en vidunderlig, ny verden!

Odd Einar Dørum ny president i Én Verden

Årsmøtet i Én Verden valgte i går tidligere justisminister og mangeårig tidligere stortingsrepresentant Odd Einar Dørum til ny president. Den profilerte Oslopolitikeren Knut Roger Andersen fortsetter som organisasjonens visepresident, mens Kjartan Almenning fikk fornyet tillit som styrets leder.

Én Verden fokuserer nå spesielt på arbeidet med å opprette en parlamentarikerforsamling i FN som et første, direkte bindeledd mellom verdens borgere og det globale styringsnivået. Den internasjonale kampanjen for å opprette en slik forsamling har hittil fått stor støtte i flere land, blant annet har Europaparlamentet, det pan-afrikanske parlamentet og det latin-amerikanske parlamentet Parlatino støttet initiativet gjennom resolusjoner.

– En slik forsamling ville ikke bare være en ny institusjon som bærer folkets røst. Forsamlingen ville bli manifestasjonen av og drivkraften til en ny bevissthet og forståelse av internasjonal politikk. Forsamlingen kan bli en politisk katalysator for videre utvikling av det internasjonale systemet og av internasjonal lov. Den vil også kunne bidra betydningsfullt til FNs evne til å gjennomføre sine store målsetninger og å skape positiv globalisering, sier Kjartan Almenning.

Én Verden har arbeidet både nasjonalt og internasjonalt med fredsarbeid og demokratisk utvikling av FN siden 1949. Organisasjonen er den norske avdelingen av den internasjonale bevegelsen World Federalist Movement. WFM driver en rekke prosjekter for å styrke det internasjonale demokrati- og rettssamfunnet, blant annet Coalition for the International Criminal Court (CICC).

Den nye verdensorden, New World Order (NWO), et sterkt ønske om et oligarkstyrt verdensherredømme, der nøye utvalgte byråkrater viser sine herrer all mulig lydighet. Verdensbank. Global økonomi. Europeisk-økonomisk fellesskap. En herlig ny verden. En vidunderlig ny verden. Her er litt fra det deres den gang nyvalgte leder Kjartan Almenning uttalte:

Historia peikar mot ei verdsregjering

”Verdsregjering”. Konseptet kan høyrest futuristisk og nerdete ut, men er slett ingen ny idé. Det er heller ikkje noko umogeleg eller uoppnåeleg av natur. Tvert om. Historia viser at vi steg for steg går i denne retninga, skriv Kjartan Almenning.

En kommentar tvinger seg fram. Som svært mange har forsøkt å gjøre oppmerksom på i mange år, er det krefter som har arbeidet mot New World Order svært lenge. Felles for alle har vært halshuggingen fra, unnskyld uttrykket, mindre oppvakte mennesker som har kastet konspirasjonsteoretiker-våpenet mot dem av full kraft. Les En konspirasjonsteoretiker om konspirasjoner og konspirasjonsteorier.

Her er noen andre utdrag fra de norske politikernes klissvåte NWO-drømmer:

I 1947 vart World Federalist Movement (WFM) skipa, med målsetjing om globalt styre og stor grad av lokalt og nasjonalt sjølvstyre, slik prinsippa i føderalismen tilseier. På denne tida viste målingar utført av UNESCO at ein majoritet av innbyggjarane i seks av seks europeiske land i målingane, var tilhengjarar av ei føderal verdsregjering. Men realpolitikken tillèt ikkje verdsføderalistane å lukkast i denne omgongen.

…

Drømmen om én verden

En permanent parlamentarikerforsamling i FN kan være et viktig skritt på veien mot et verdensdemokrati, skriver Kjartan Almenning i denne artikkelen i Ny Tid…

…Ny Tid har den siste tiden satt fokus på en problemstilling som har vært lite debattert i Norge: Tanken – eller drømmen – om et verdensparlament…

…Jeg er ikke i tvil om at verden er moden for en demokratisk orden der det er borgerne og ikke statene som er grunnsteinen. Og jeg oppfordrer våre parlamentarikere til å støtte opp om det første skrittet på veien, og signere oppropet for UNPA.

Noen av ekstremistene presentert

Dette er en verdensomspennende organisasjon som har vokst fram fra og ut av oligarkenes tenketanker. En av de som er en personifisert versjon av UNPA/En Verden, er Thorbjørn Jagland, som uttalte på samme nettside:

Tid for ny global orden

Vi kan komme til å oppleve at verden glir inn i en kombinasjon av populisme og nasjonalisme.

De fleste land må endre sine posisjoner og gi avkall på sine privilegier.

Jagland, Dørum og Almenningen er ikke alene om å omfavne drømmen om NWO. Her er ei liste over medlemmer fra Wikipedia – Én Verden:

Én Verden er den norske avdelingen av World Federalist Movement (WFM). WFM er en internasjonal, tverrpolitisk og uavhengig organisasjon med 23 medlemsorganisasjoner i 21 land. WFM har konsultativ status i FN. Én Verden har som formål å bygge og styrke FN med mål om å skape én verdensføderasjon. Slagordet til foreningen er «Fred gjennom verdenslov».

Styret

Styret i Én Verden som ble valgt på årsmøtet i 2008, gjenvalgt 2010:

• Leder: Kjartan Almenning
• Nestleder: Boye Bjerkholt
• Styremedlemmer:
  • Magnus Rønneberg Ruud
  • Lars-Henrik Paarup Michelsen
  • Egil Heinert

Rådet

• President: Tidligere statsråd Odd Einar Dørum
• Visepresident: Politisk rådgiver Knut-Roger Andersen
• Rådsmedlemmer:
  • Tidligere stortingsrepresentant Bente Bakke
  • Dr. philos Knut G. Berdal
  • Advokat Leon Bodd
  • Oberstløytnant Britt Tove Berg Brestrup
  • Rektor Anne Brynildsrud
  • Seniorforsker Asbjørn Eide
  • Klinikkleder Britt Ingeborg Eide
  • Professor Edel Odny Elvevoll
  • Advokat Trond Vegard Sagen Eriksen
  • Lars Finstad
  • Bydelsleder Elin Horn Galtung
  • Tidligere stortingsrepresentant Ingvald Godal
  • Professor Arnfinn Graue
  • Direktør Knut Gussgard
  • Helsedirektør Lars E. Hanssen
  • Seniorforsker Sverre Lodgaard
  • Generalmajor Kristin Lund
  • Stortingsrepresentant Inge Lønning
  • Statsviter Tom Espen Møller
  • Trond Nordahl Pedersen
  • Diplomat Eivind Vad Petersson
  • Avdelingssjef Kaare Sandegren
  • Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner
  • Pensjonist Rolf J. Schoder
  • Professor Jarle Simensen
  • Gunnar Tore Stenseng
  • President Thorvald Stoltenberg
  • Politisk rådgiver Ingvild Næss Stub
  • Generalløytnant Martin O. Vadset
  • Studieleder Grethe Vernø
  • Rektor Vera Welle

Er det flere enn meg som sliter med å se forskjell på våre politikeres handlinger i dag og det Vidkun Quisling gjorde i 1940?

Se hvilken type retorikk disse landsforræderne bruker. Vi er slemme populister hvis vi forsøker forsvare vårt eget land. Vi bryr oss ikke om flertallet hvis vi kjemper for vår nasjon og innbyggernes demokratiske rettigheter, vi blir av Jagland, Brundtland Brynolf, Dørum og de andre lederne redusert til en gjeng nasjonalister. Jeg sliter med å se særlig forskjell på Det tredje og Det fjerde riket. Vi har intet demokrati i Norge i dag. Ikke engang en dårlig etterligning. Vi lever i et oligarki/plutokrati, og de menneskene folk stemmer inn på Stortinget arbeider for oligarkene, ikke Norges innbyggere.

Vi tar en titt på nok en mektig tenketank.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Jeg håper alle nå begynner å forstå at det ikke spiller noen rolle om navnet på de forskjellige tenketankene er Club of Rome, Club de Madrid, Club of Løvebakken, Club of NUPI, Bilderberg, Trilateral Commission, Sierra Club, Club of EU, eller Council of Forreign Relations? Det er de samme oligarkene som står bak alt sammen, og det er de samme kreftene som har startet alle såkalte revolusjoner, og alle de kriger som har tatt livet av hundrer av millioner mennesker de siste 200 årene. Vi tar en nærmere titt på en av disse tenketankene, Norsk utenrikspolitisk insitutt, (Nupi). Nok en gang er siden jeg siterer fra forsvunnet, men hva gjør vel det, så lenge vi har Arcive.org? Legg merke til at de kaller seg Centre for Global Governance, eller Globaliseringssenteret:

Det hevdes ofte at staten svekkes av globaliseringen. Makten som former og forestår styring har blitt spredt, fra staten til transnasjonale nettverk. Der er statens rolle fortsatt strategisk viktig, men ikke nødvendigvis dominerende. Imidlertid tyder lite på at staten betyr mindre enn før, eller har blitt maktløs i møtet med globale utfordringer. Snarere kan man si at måten staten styrer og forholder seg til ulike aktører på – nasjonalt og globalt – har endret seg. Mer vekt legges på indirekte styre gjennom soft law  (charter, kommisjonsrapporter, felleserklæringer fra internasjonale konferanser o.l.), beste praksiser og delegering av styringsfunksjoner til ikke-statlige aktører.

NUPIs Centre for Global Governance er et strategisk forskningsinitiativ som vil analysere globaliseringstrender og vurdere hvilken innvirkning de vil kunne ha på statens makt og styringsstrategier i sin alminnelighet, og den norske stat i særdeleshet. Senteret vil utgjøre et knutepunkt for forskning på tvers av instituttets avdelinger og kommer til å befatte seg med fire beslektede spørsmål:

• Hvilke er de dominerende formene for globalt styre?
• Hvordan er myndigheten til å styre institusjonalisert og hvordan endres den over tid?
• Hvordan er forholdet mellom statens myndighet og makt og ikke-statlige aktører i ulike nettverk innenfor global styring?
• Hvordan kan global styring forbedres og gjøres mer effektiv og legitim?

Ser dere? Absolutt alt innen norsk politikk dreier seg om å danne et nytt verdensherredømme, NWO. Legg spesielt merke til punktet om hvordan global styring kan gjøres mer legitim. For her et vi ved sakens kjerne. Det finnes ikke noe legitimt ved det de holder på med. De begår høyforræderi, og jeg kan enkelt tenke meg en passende straff for en slik forbrytelse. Fra Store Norske Leksikon:

Høyforræderi, handling som tar sikte på endring av det bestående statsstyre ved ulovlige midler.

Arne Olav Brundtland

Gro Harlem Sandberg Harlems mann, Arne Olav, er forsker ved NUPI. Som Gro Harlem Brynolf selv har sagt det, alt henger sammen med alt. Fra Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Olav_Brundtland

Arne Olav Brundtland (født 16. oktober 1936), sønn av lektor Knut Brundtland (1898–1983) og Else Ragnhild Hoel (1902–74), er mag. art. i statsvitenskap og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han er gift med Gro Harlem Brundtland.

Brundtland tok i 1962 magistergraden på avhandlinga «Utnevnelse av handelsrepresentant hos Franco – en studie i politiske interessegruppers aktivitet». Han har skrevet en rekke arbeider om europeisk sikkerhetspolitikk og om forholdet til Sovjetunionen. Han har særlig vært opptatt av våpenkontroll og har vært gjesteforsker ved Harvard-universitetet på dette emnet.

Eller som Arne Olav Brundtland selv har sagt det:

Brundtland is married to Arne Olav Brundtland, a prominent member of Norway’s Conservative party, the opposition to Brundtland’s Labour Party. Also an expert on international relations he said in a 1989 interview with Time, «My field is analysis of international relations. Her field is doing international relations. That makes for very good morning seminars.»

EUs institutt for sikkerhetsstudier

Jeg kunne skrevet og lagt inn mer tekst i dette innlegget enn det er i Bibelen, men av plass- og tidshensyn velger jeg bare ut noen svært få av de tenketankene og andre organisasjonsformer som er talsmenn for høyforræderi. Nå har vi kommet til et EU-organ, EUs institutt for sikkerhetsstudier, eller EUs Institute for Security Studies som de kaller seg. Jeg siterer:

http://www.iss.europa.eu/uploads/media/Global__Governance_2025.pdf

Global Governance 2025: At a Critical
Juncture

1. Expanding agenda stretching institutional capacities

With the emergence of rapid globalisation, the risks to the international system have rown to the extent that formerly localised threats are no longer locally containable but are now potentially dangerous to global security and stability. At the beginning of the century, threats such as ethnic conflicts, infectious diseases and terrorism as well as a new generation of global challenges including climate change, energy security, food and water scarcity, international migration flows, and new technologies are increasingly taking centre stage. Although some of the emerging issues have been debated in multilateral forums for over 20 years, such issues have taken on new importance in a globalised world
because of the potential for more widespread disruption.

•• This decade opened with the attacks on the Twin Towers in New York as well as the Pentagon – bringing transnational terrorism to the fore of the international agenda.

The danger of proliferation and use of nonconventional weapons took on new urgency.

Peace operations evolved to include broader mandates such as tackling the root causes of conflict.

•• Climate change has trespassed the boundaries of environmental politics to become the subject of the global political, economic and security debate and a new focus of multilateral cooperation cutting across these and other domains.

•• The nascent recovery from the recent economic crisis has highlighted the importance of developing countries – particularly China – to restarting the global economy, with many Western countries lagging behind.
…
Global governance is not slated to approach ‘world government’ because of widespread sovereignty concerns, divergent interests and deep-seated worries about the effectiveness of current institutions. However, enhanced and more effective cooperation among a growing assortment of international, regional and national in addition to non-state actors is possible, achievable, and needed, particularly to grapple with the growing interconnectedness of future challenges. Within that set of parameters, we have outlined several scenarios, none of which ensures a ‘perfect’ world. The first (barely staying afloat) and third (concert redux) would avoid the worst outcomes through preventive action and forethought. The second
(fragmentation) and fourth (conflict) are scenarios that would reverse the gains – such as the reduction of extreme poverty and slowdown in large-scale interstate conflict – which we have seen over the past half-century. While not the most likely, the ‘fragmentation’ and ‘conflict’ scenarios are not so insignificant as to be negligible in a world in which localised
disruptions have global implications and preventive action is hard to organise.

The recent financial crisis has shown that a highly diverse set of countries and global and regional institutions can come together to avert what could have been another Great Depression.

Many of the experts we engaged with in the emerging powers acknowledge the inadequacies in and challenges facing the global governance system. However, our discussions suggested that legitimacy – bringing multilateral institutions more in line with current power realities – has to be an objective of reform as much as dealing more effectively with ‘hubs’ of risks for the future. From our investigations of others’ views, it seems likely that the US and the EU will continue to be at the forefront of initiatives to reform and update the global governance agenda and institutions in the short term. Over time, however, we were impressed by the degree to which elites in most of the emerging powers were
thinking more ‘globally’ and preparing to take greater responsibilities. Their engagement will be critical to the success of any proposal for the adaptation and innovation of governance frameworks. Moreover, as has been the case for some time, non-state actors are likely to continue to play a vital role in generating not only an understanding of potential problems
but also solutions in any reform of the global governance system. Many of the key ingredients for improving global governance are at hand, but transforming them into both a newly effective and legitimate system is likely to be the big challenge.

Legg spesielt merke til de tre hovedpunktene over som brukes som begrunnelse for at det nå er av største viktighet å få NWO så raskt som mulig:

• 9/11 i New York og Pentagon
• Den menneskeskapte klimakrisa
• Et truet finanssystem med fare for økonomisk kollaps

Alle tre startet og gjennomført av nøyaktig de samme totalitære kreftene som ønsker NWO. Genialt, ikke sant? Revolusjonen er allerede gjennomført, og det mens folk flest har jublet lykkelig over det avledende Gi folket brød og sirkus. Hvordan pokker har det vært mulig for Kari og Ola å sove seg gjennom disse dramatiske hendelsene med alle sine grusomme konsekvenser? Det startet med kuppet av de økonomiske systemet v/Rothschild & Co. for mer enn 200 år siden, og ble deretter forsterket til et nær utstoppelig monster gjennom den første Sionistkongressen i Basel i 1897, opprettelsen av The Federal Reserve-systemet i 1913, første verdenskrig i 1914, den russiske revolusjonen og Balfour-erklæringen i 1917, og andre verdenskrig i 1939, opprettelsen av FN den 24. oktober 1945, med den medfølgende opprettelsen av Israel for de askenasikhazarske bank-, finans-, diamant-/gull- og oljeoligarkene den 14. mai 1948.

Hvordan har det kunnet skje?

I et påtatt anfall av forståelse og overbærenhet kan jeg gå med på at folk av en eller flere årsaker ikke helt klarte få med seg noe som helst av det som skjedde. Hvermannsen er ikke kjent for å se særlig lenger enn skotuppene og nesetippene rekker, og har vært svært enkle å manipulere. Den er grei. I et halvt bevisstløst øyeblikk skal jeg gi Kari og Ola den. Men nå? Med den kolossale tilgangen til kunnskap som finnes bare noen få tastetrykk unna, hvordan er det mulig å ikke bare fortsette med uskyldig uvitenhet, men å utvikle den i rekordfart til en perfeksjonisme i dårskap, feighet, og direkte faenskap? Hjelpe og trøste oss alle sammen. For en gjeng med sauer. Eller kveg, aper, og ville dyr, som Herreklassen kaller oss:

Utryddelse av de kristne er et nødvendig offer.
(Zohar, Shemoth)

Jøder skal kalles mennesker. Verdens folk skal ikke kalles mennesker men kveg.
(Baba Bathra 114b)

Skjønt verdens folk i det ytre ligner jødene, så er de bare aper sammenlignet med mennesker (dvs. jødene).
(Schene luchot haberith 250b)

Å myrde gojim (ikke-jøder) er som å drepe ville dyr.
(Sanhedrin 59a)

Selv de beste blant gojim (ikke-jøder) bør bli drept.
(Abodah Zara 26b)