Hvor gammel er regnskogen i Amazonas?

Tittelen over er like viktig som den er ørlite misvisende for dette innlegget. Det dreier seg om vår historie. Den viktigste delen av den. Den forbudte delen. Om det vi ikke skal vite noe om. Det blir mest om gammel mur- og steinkunst. Det blir uten den sedvanlige mengden med kildehenvisninger. Det siste har fortjent en forklaring. Når jeg arbeider med en sak, eller to-tre eller flere samtidig, ender jeg raskt opp med 50-60 åpne faner i nettleseren. Mange titalls bilder blir lagret, og deretter må jeg fordøye den nye kunnskapen en stund, og fanene blir lukket, og jeg går over til andre temaer for en periode. Når jeg igjen dunker til og tar opp det jeg holdt på med dager, uker, kanskje måneder tidligere, husker jeg ikke hvor jeg fant bilder, og er stoffet vitenskapelig kontroversielt, er mange av nettsidene historie. Noe av det som gjør at jeg gruer meg til å presentere stoff er de skremmende mengdende med lenker og henvisninger, og når jeg er så lite strukturert som beskrevet over, skjønner de fleste hvorfor. Jeg vet at lenkene sjelden blir klikket på og fulgt, men vet også at de fleste føler det betryggende at de er der. Da er det sikkert noe jeg har god grunn til å skrive om, særlig hvis de slutter på .gov, .edu osv. Denne gangen gidder jeg ikke. De som er interesserte vil med enkelhet finne fram til det de ønsker vite mer om angående det som presenteres. Hjertelig takk til de opprinnelige fotografene bak de fantastiske bildene jeg legger ut.

Kronologi på ville veier

Noe jeg har tenkt mer og mer på de siste årene er at dateringene som mainstream forskere har gitt oss for å tidfeste mange av de viktigste delene av vår historie er gale. Dette gjelder de megalittiske kulturene på flere kontinenter. Om det snakkes og skrives om Puma Punku, Påskeøya, Hellas eller Egypt, som ser ut til å ha blitt feildatert med én kataklysmisk hendelse på seks tusen år. Noe av det muligens mye mer. Selv vår mer moderne historie er på ville veier, men det får bli i et annet innlegg.

Da sfinksen bare var et hode som stakk opp av sanden

Naturen gir, og naturen tar. Den skjuler, og den viser plutselig fram. En gang var den sagn- og myteomspunne sfinksen i Giza bare et hode som stakk opp av sanden ved siden av de tre store pyramidene. En del av kronologien jeg aldri har funnet noen grunn til å betvile i særlig grad, er dateringene om når klimaet på jorda forandret seg dramatisk for 5-6 tusen år siden. Den nordlige delen av Afrika var et frodig område. Jo lenger sør man kom i det som idag er verdens største ørken, jo mer minnet det om et paradis. Det som nå er Saharaørkenen, var den gang dekket av regnskog, savanner, store innsjøer, muligens verdens største, og mengder av mektige elver som vi i dag bare ser sporene etter ved hjelp av Google Earth. Noe dramatisk skjedde, og i det ny forskning påstår skjedde lynende hurtig, forsvant verdens største innsjø, og i dag er det bare en sørgelig rest av den, kalt Tsjad-sjøen.

I dag er det lenge siden vannet, savannene og skogområdene vek plassen for verdens største sandreservoar. Denne sanden blir tatt av vinden og føyker som snø. Ligger forholdene til rette for det, fraktes millioner av kilo opp i atmosfæren, og drysser ned over store deler av Atlanterhavsområdet vestenfor Sahara. Det når hele veien til USA, og NASA har tatt noen interessante satellittbilder av dette fenomenet.

Sanden føyket og la seg i dynger også i den nordøstlige delen av dette ørkenområdet. I tusener av år pusset og slipte sanden de gamle megalittiske byggverkene langs Nilen, og det berømte Giza-platået var intet unntak. Da de første fotografene dukket opp i området for kanskje 150 år siden, jeg antar det var britene etter at Napoleon var sendt i skammekroken, var den store sfinksen et merkelig skue i forhold til slik vi er vant til å se den.

Hva det enn var som førte til at klimaet forandret seg så brått, fikk det i hvert fall dramatiske konsekvenser for folk og fe i Afrika. De med mange år på baken i klimabøtteballetten, i det minste de som fulgte det jeg skrev på Klimaforskning, må ha fått med seg begrepet det klimatiske optimum som er en betegnelse for den varmeste perioden i vår korte mellomistid. Denne varmeste delen endte brått for ca. seks tusen år siden, og en periode som var kjent for en skogkledd Hardangervidde og fullstendig forsvunne isbreer over hele Europa, var ved veis ende. Den kjente Nøstvedt-kulturen i området rundt Vinterbro forsvant i samme periode.

Bildene av sfinksen minner en om hvor kort tid den såkalte egyptologien har eksistert. De kaller denne for den vitenskapelig anlagte delen av innsamling av kunnskap om de fantastiske byggverkene langs Nilens nordlige bredder, og etter at svindelen ble satt i system i 1882 i forbindelse med stiftelsen av Egypt Exploration Society av Amelia Edwards og Reginald Stuart Poole, har vi kunnet være helt sikre på at ingen sannhet av betydning ville komme allmenheten for øret. Om den såkalt moderne egyptologien hadde blitt kontrollert av Storbritannia eller Frankrike hadde ikke spilt noen som helst rolle. Det var de snille, filantropiske, menneskeelskende, rause og på alle andre måter gode Rothschild-gutta som styrte den felles butikken, og hvem av filialene som styrte i Egypt, GB eller Frankrike, er ikke engang av akademisk interesse. Nå, drøye 130 år etter stiftelsen av EES, har vi vært vitne til nok en vitenskap uten reell utvikling. Det som er mest verdt å skrive hjem om er at engelskmennene herjet, stjal, sprengte, skjulte, løy, drepte, og forsøkte alle andre knep for å hindre fakta om Giza-området i å nå ut til allmuen. En av deres største bragder var å tillate at en amerikansk papirprodusent fikk kjøpe opp tusener av mumier under depresjonen for å lage billig papir av dem. Særlig annet er ikke å si.

Da Sahara ble ørken, hva skjedde på andre siden av Atlanteren?

De menneskehatende klimamestrene og deres malthusiske tilhengere, eller motsatt, lar aldri en eneste anledning gå fra seg til å nevne artsmangfoldet i Amazonas i Sør-Amerika. Det er truet. Regnskogen er truet. Alt er truet. Amazonas har vært planetens største produsent av liv, og slik har det vært siden tidenes morgen. Eller? Mye tyder på at hvis en slik påstand er korrekt, stemmer det også det som står i Bibelen om at jorda er seks tusen år gammel. Der er det tallet igjen, er det ikke? Hva pokker skjedde for seks tusen år siden? Nyere forskning har de senere årene nærmest blitt hvisket fram angående alderen til regnskogen i Amazonas. Det som gjorde kål på det klimatiske optimum og paradisisk klima i det nordlige Afrika, ser logisk nok ut til å ha herjet uhindret også i Sør-Amerika. Amazonas-skogen er ikke gammel. Regionen opplevde en lignende utvikling som Sahara, bare med motsatt fortegn. For få tusen år siden var området stepper og ørken, og lignet ikke det minste på den grønne produsenten av artsmangfold vi kjenner i dag. Hvor store deler av området som var slik vet vi ikke, og jeg tviler ærlig talt på om de som sitter på pengesekken og sørger for finansiering av forskning er særlig begeistret for å øse av sine rikdommer når det gjelder videre forskning. Kanskje var det nettopp den eksplosivt raske ørkenspredningen i Afrika som dannet grunnlaget for frodigheten? Når sand og støv blåser over Atlanterhavet i dag og “gjødsler” regnskogen, må en kunne anta at også biologisk liv tok ferden over havet og slo rot på det amerikanske kontinentet. Det som skjedde for seks tusen år siden minner meg om gamle sagn og myter fra indianerstammene langs Store Mor Elv. Det er fortalt om to store hendelser som nesten utryddet mennesket og annet liv. En hendelse om ild og rystelser, og en om vann. Land som lå høyt tidligere, forsvant i havet som Atlantis. Land som lå lavt tidligere, endte opp som fjell. Store Mor Elv begynte å renne feil vei. Var det noe som påvirket vår planet så sterkt at den opplevde kontinentale forskyvninger i ekspressfart? Den andre kataklysmiske hendelsen skjedde for omtrent tolv tusen år siden. Her har de klimainteresserte nok en fordel, og har allerede koblet tankene i retning av Yngre Dryas-hendelsen. Den som utryddet megafaunaen.

Forskerne har sine stridigheter om hva som skjedde den gangen da de store dyrene forsvant fra den nordlige halvkulen. Det eneste vi kan være helt sikre på angående dette, er at de aldri vil presentere noe som er i nærheten av fakta. De har aldri gjort det tidligere, så hvorfor om dette, og hvorfor nå? Det som er interessant når det gjelder hendelsen er at mer enn bare litt peker i retning av at flere av de store megalittiske byggverkene ble forlatt samtidig. Det peker dermed på muligheten for at pyramidene i Egypt er feildatert, og plassert i nærheten av katastrofen som inntraff for seks tusen år siden, mens de høyst sannsynlig ble bygget lenge før dette, og ble forlatt under Yngre Dryas-hendelsen.

Jeg vet ikke om vi noen gang vil få vite når de imponerende byggverkene ble laget, men kanskje det en dag vil dukke opp kunnskap om når de ble forlatt av den kulturen som laget dem? Vi kan bare håpe. Det vi vet, eller muligens vet, vi kan jo aldri være sikre på noe som helst, er at monolittiske kulturer bygget enestående ting for tolv tusen år siden. Det ble et skikkelig akademisk rabalder da den begravde byen dukket opp av sanden for få år siden.

Göbekli Tepe og Tyrkia

Göbekli Tepe er smått om senn datert med opprinnelse for ca. tolv tusen år siden, og fullstendig forlatt og begravd ca. to tusen år senere. Det er den eldste daterte megalittiske kulturen vi har, og akkurat dette førte til voldsomme dynger med akademisk møkk kastet i alle retninger. Portvokterne og paradigmerytterne eksploderte, og det gikk så langt som til beskyldninger om at byen var bygget i moderne tid i all stillhet, skjult for allmenheten, og deretter begravd som et forsøk på historisk svindel. Det er vanskelig å se på akademikere på annen måte enn med en stor dose sympati. Når mennesker ufrivillig oppfører seg så tragikomisk, burde de i steden for å få fortsette sine karrierer, kanskje bli beskyttet mot seg selv og tatt godt vare på? De uhelbredelige tilfellene burde kanskje bli forsøkt helbredet ved hjelp av en hardhendt Protzen-metode? Denne metoden er nok også forklaringen på de imponerende steinblokkene i oldtidsbyen i Tyrkia.

I likhet med andre steder der de store steinblokkene er å finne, ser det også her ut til at senere kulturer har bygget noe steinræl over de monumentale, historiske byggverkene. En kan anta at denne primitive steinstablingen er årsaken til at de anslår byen forlatt for ca. ti tusen år siden. Dateringen av byens opprinnelse, for tolv tusen år siden, er høyst sannsynlig helt på trynet, men la oss for eksempelets skyld si at den er korrekt. Da kan vel tilsvarende monolittiske strukturer være like gamle? Hvordan henger dette på greip med portvokternes desperate forsøk etter å datere kulturen i Egypt å være seks tusen år gammel, for ikke å si Puma Punku og Påskeøya og andre byggverk i og rundt Sør-Amerika å være bare noen hundre år gamle? Hvordan står det ellers til med de gamle og frittstående murerne i Tyrkia? Jo, takk. Bare bra. Noen som kjenner igjen denne måten å “smelte” steiner sammen? Fra Alaca Hoyuk sør for Svartehavet:

De greske guder og alt det der

De blåser jeg i. Jeg slår bare fast at grekerne var “oss”, og at “vi” var egypterne. Da de greske naturviterne grunnla den moderne vitenskapen, dro til til sitt gamle hjemland Egypt for å studere der. Det var der all kunnskap var samlet, og de naturvitenskapelige miljøene hadde blomstret i tusener av år. Dette innlegget er fullt av både provoserende påstander og litt slappere antakelser. Her er et eksempel av sistnevnte. Vi kan bare anta at da grekerne, altså egypterne, altså oss, flyktet ut av egypt første gang, det vi har blitt fortalt som historien om Israel og de tapte stammene, bygget de sine mer primitive byer og monumenter på toppen av gamle monolittiske fundamenter. Dette skjedde i Peru, i Mellom-Amerika, i Mexico, og tydelig for øyet i Tyrkia. Hvorfor skulle det ikke være det som skjedde i Hellas også? Og deler av bygge- og mureteknikken, er den gjenkjennelig? Sannelig. Her er en del av den kyklopiske mur:

Jeg har akkurat lest mainstream portvokteres beskrivelse av mureteknikken benyttet i både Tyrkia og Hellas, og hold dere fast, for dette vil komme som en stor overraskelse. – Steinene er grovt utført ved hjelp av hammer. Protzen-metoden igjen. Herlig! Sikkert den metoden som ble brukt for å bygge murene i Norba og Latina i Italia også.

Protzen-metoden er som katastrofehypotesen om CO2-molekyler sluppet ut av mennesker. Altforklarende, men fundamentalt feil. De gamle monolittiske og megalittiske byggverkene over hele verden tyder på noe helt annet. De serverer oss det eneste svaret helt gratis, uten behov for verdens Protzener. Det har levd høyteknologiske kulturer på denne planeten som portvokterne nekter oss kunnskap om. Deres opprinnelse kan vi bare spekulere over. Og det bør vi. Spekulere. Det er gjort en del funn i geologiske lag som peker hundretusener og millioner av år bakover i tid som er så oppsiktsvekkende at få om noen av dere har hørt om dem. Motbevis meg gjerne, og fortell om dem i kommentarfeltet.

Hvis noen har forvaltet denne kunnskapen de siste par tusen år, eller i det minste deler av den, kan vi da anta at de har hatt en ørliten fordel, og at denne fordelen har gitt seg utslag i hvem som har sittet med all makt i samme periode? Dette nevnt blant annet for å rette mer enn bare litt av søkelyset mot det jeg så ofte har kalt babylonsk magi. Finnes hemmelige brorskap som ser ut til å være overmåte inspirert av disse gamle byggverkene? Finnes religioner med samme tendens? Finnes slike koblinger til de som lenge har dominert bank- og finanssystemet? Dette er egentlig ikke så veldig vanskelig, er det vel? Har alle de nevnte hatt innflytelse over mainstream forskning de siste hundreårene? Det blir enklere å enklere å forstå. Hadde vi bare hatt et snev av mistanke om at de hadde styrt ideologier og politikk og skapt alle –ismer i samme periode, tror jeg vi hadde hatt en vinner …