I ytringsfrihetens navn

Dette er en lang artikkel som jeg håper noen tar seg tid til å lese iløpet av påsken. Print den gjerne ut så dere kan ta den med ut i solveggen hvis været er vakkert. Det er nemlig en aldri så liten påskehistorie dette, med klare paralleller til maktens behandling av en talsmann for menneskeverd og ytringsfrihet i Palestina for drøye 2000 år siden. Jeg antar at hans største synd, og det som førte til hans endelikt, var at han kastet pengevekslerne ut av tempelet, og advarte mot den falskhet og de løgner som et visst miljø i hans samtid skjulte seg bak.

Demokrati i Vesten?

De vestlige nasjonene i dagens Europa påberoper seg å være forkjempere for demokrati og ytringsfrihet. Disse to, demokrati og ytringsfrihet, er avhengige av hverandre. Uten ytringsrett, intet demokrati. Mange av de samme vesteuropeiske nasjonene har de siste tiårene gått til krig mot andre land der en av begrunnelsene for aksjonene har vært at det skal føre til demokratisk utvikling og ytringsfrihet ved hjelp av sønderbombing og massedrap. Hundretusener, sannsynligvis millioner av mennesker er drept i demokratiets og ytringsfrihetens navn, det hele gjennomført og tilrettelagt av politikere som påstår å støtte seg til såkalt kristne grunnverdier, blant annet Du skal ikke slå ihjel, og Du skal ikke lyve.

Begge disse historiske rettesnorene for mennesket er både hver for seg og sett i sammenheng en del av noe som ville vært et hvert demokratis hovedfundament, men blir bevisst oversett av nettopp de politiske lederne som påberoper seg å være forkjempere for demokratiske prosesser. Personlig sliter jeg fælt med å forstå hvorfor folk faller for deres svindel i dagens opplysningssamfunn (Internett), der kunnskap er enkelt tilgjengelig for alle som søker den. Selv ikke George Orwells advarsler ser ut til å ha hjulpet.

War is peace. Freedom is slavery. Ignorance is strength.

Hvilken ytringsfrihet?

Selve begrepet ytringsfrihet nevnt i forbindelse med demokrati, er ment som et verktøy for å styrke nettopp demokratiet. Jo sterkere ytringsfrihet, jo mer solid blir det demokratiske fundamentet. Ytringsfrihet er ikke ment å være beheftet med et krav om at den som ytrer seg har rett, er spesielt klok, eller at ordene personen ytrer skal føre til et bedre samfunn hvis de blir fulgt av andre. Store Norske leksikon har en ganske god forklaring på dette med ytringsfrihet.

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener, og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.

Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling, og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det siste kalles ofte informasjonsfrihet.

En viss ytringsfrihet er nødvendig for at mennesker skal kunne leve sammen, og ligger til grunn for mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling.

Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn:

1. Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet – kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.

2. Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet – vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.

3. Den er en forutsetning for demokrati – uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, hverken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.

Idéhistorisk kan ytringsfriheten spores tilbake til antikken. Men det er opplysningstiden og dens fokus på individenes samfunnsmessige betydning, som er forblitt det sentrale grunnlag for vår forståelse av denne friheten.

Ytringsfriheten er rettslig beskyttet i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter og i mange lands grunnlover. I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnlovens § 100. Norge har også ratifisert flere traktater som omhandler ytringsfrihet. Den praktisk viktigste er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK.

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Sensur – det å stanse en ytring før den fremsettes – er derimot som hovedregel ikke tillatt. Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.

Dette siste er viktig. De to avsluttende avsnitt i sitatet over peker på at ytringsfriheten ikke er absolutt, og at forhåndssensur er forbudt, slik at myndighetene kun kan straffe mennesker som står bak ytringer som rettslig faller utenfor det som er tillatt etter at «forbrytelsen» er utført. Dette er problematisk, for det åpner muligheten for at myndighetene stadig kan stramme inn ytringsretten utfra definisjoner som bestemmes utfra samfunnets og tidens politiske og ideologiske ståsted. En slik mulighet for uthuling av hensikten bak begrepet ytringsfrihet har i alle såkalte demokratiske samfunn ført til en gradvis innstramming av hensikten med rettigheten.

Ingrid har en knakende god sak om ytringsfrihet, Mord på ytringsfrihet, og jeg siterer litt fra den. Følg hennes oppfordring om å klikke på linken til Steigans blogg og les det han skriver:

De mektiges irritasjon over “de utidige konspirasjonsteoretikerne” har nå blitt så stor at de har bestemt seg for, gjennom lov, å forsøke å nekte folk å være mistenksomme til mistenkelige hendelser. Når man har mye å skjule, kreves det kraftige innskrenkninger i folks frihet for å fortsette sine ulovligheter. Det er til og med brukt store pengesummer på folk som jobber med å latterliggjøre folk i debatter på Internett. Vi har noen også her i Norge, som går igjen i de fleste debatter som bryter med politisk korrekthet.

En av de som gikk kraftig ut, var UKs statsminister David Cameron. I september 2014 kom han med påstanden om at ikke-voldelige ekstremister var like farlige som voldelige ekstremister, og at han ønsket å stoppe dem. Så nå holder det ikke bare med å bruke ordet «konspirasjonsteoretiker», man må ta i litt, og da passer det jo bra å kalle kritikere for ekstremister. Det kan leses mer om dette på Global Research. Nå har også Frankrikes presiden, Hollande, sett seg lei på at folk spekulerer i hva han og hans kumpaner driver med. De vil jo så gjerne få jobbe i fred!

På “Steigan blogger” er det en fin artikkel, Hollande vil forby «konspirasjonsteorier»  som tar for seg disse ønskene elitepolitikerne nå har for å stoppe dem som prøver å fortelle om deres ulovligheter og deres brudd på det meste som har med menneskerettigheter å gjøre. Les hele artikkelen, den er verdt den lille tiden det tar!

Her er et lite utdrag over hva det skal forbys folk å ha teorier rundt:

• holocaustfornektere
• tilhengere av Hugo Chavez
• fans av Vladimir Putin
• aktivister på venstre fløy
• venstreekstremister
• «malcontents», altså misfornøyde
• suverenitetstilhengere
• revolusjonære nasjonalister
• ultra-nasjonalister
• nostalgikere for det tredje riket
• vaksinemotstandere
• 11. september revisjonister
• anti-sionister
• afrosentrister
• suvivalister
• tilhengere av alternativ medisin
• innflytelsesagenter for det iranske regimet
• katolske eller islamistiske fundamentalister

Hva betyr alt dette?

Det betyr at vi lever i den “demokratiske” delen av verden, at våre ledere er ekstremistiske despoter, og at folk flest er så dumme at de stemmer på dem. Hjernedødheten er vår tids mest lumske og dødelige folkesykdom, og den vil høyst sannsynlig gjøre raskere og mer brutalt kål på oss enn selv det mest dødelige virus noen gang vil klare, og ja, jeg er klar over at jeg nå nevnte en av deres mulige eksekusjonsmetoder.

Det betyr også noe annet. Det betyr at Cameron og Hollande er ekstremister. Det betyr at de ønsker å hindre en av de grunnleggende menneskerettighetene. I realiteten er det seg selv og sine de ønsker angripe og sette ut av spill, men betydningen av dette er ikke folk i stand til å forstå. Det betyr at de er villige til å ta de mest udemokratiske virkemidler i bruk for å knuse det demokratiet folk flest er hjernevasket til å tro eksisterer. Jeg håper alle forstår absurditeten dette innebærer? Still dere selv følgende spørsmål. Hvem har skylden for dette, de politiske lederne og makten bak dem, eller folk flest, det såkalte stemmekveget, gjennom deres tanketomme ferd fra vugge til grav, der de iløpet av denne ferden ikke er i stand til å holde på en tanke mer enn noen få sekunder, og er psykisk ute av stand til å rette et kritisk blikk oppover i samfunnshierarkiet og undre seg over hvem og hvorfor?

George Bush av samme udemokratiske og ekstremistiske ulla

Hva med George Bush og hans uttalelser i 2001, da han og resten av de vestlige nasjoners ledere startet den såkalte kampen mot terror? Var han for den frie mening? Den frie tanke? Retten til å ytre seg og være uenig? De fleste vet at han ikke ønsket at noen av disse basale menneskerettigheter skulle komme offentlig til uttrykk, og han understreket det ved flere anledninger, blant annet gjennom en direkte trussel i oktober 2001.

Over time it’s going to be important for nations to know they will be held accountable for inactivity. You’re either with us or against us in the fight against terror.

Europas politiske lederskap trykket dette til sitt bryst, og nå skal det altså bli forbudt å debattere saker som 11. september 2001, og ikke minst hvem som sto bak. Dette siste var et av punktene David Cameron presiserte sterkt i sin tale for innskrenking av ytringsfriheten, der han ønsket at blogger som Jostemikk.com skal forbys ved lov og stenges av myndighetene i de forskjellige demokratiske nasjoner i Europa. Samme mann er en sterk talsmann for EU. Jeg håper alle forstår betydningen av dette, og hva det i realiteten innebærer å støtte denne organisasjonen? EU selv har flere forslag til behandling der det uttrykte ønsket er å begrense ytringsfriheten i Europa. Særlig skal det slås hardt ned på folk som finner kritikkverdige forhold i mainstreams politisk korrekte versjon av Holocaust, men det skal slås ned på alle som benytter ordet jøde i negativ betydning. Dette blir for eksempel tolket slik at tror du ikke på myndighetenes versjon av det som skjedde den 11. september 2001, har du begått forbrytelse nummer én. Trekker du i tillegg inn betraktninger om hvilke økonomiske og politiske/lobbyistiske krefter som egentlig sto bak, og navngir noen av disse som jøde, har du begått forbrytelse nummer to.

Europas demokratiske ledere ønsker å sette Jostemikk i fengsel

Dette er fakta og beskriver virkeligheten nå i dag, ikke et dystert fremtidsscenario. Denne bloggen lever på lånt tid, og det gjør også friheten til alle forkjempere for den frie tanke og den frie meningsutveksling. Orwells tankepoliti er forlengst en realitet, og ikke et abstrakt og utenkelig organ for maktmennesker i en eller annen delvis udefinert fremtid.

To av de største forkjemperne for ytringsfrihet i det moderne Europa har begge blitt puttet bak lås og slå

Det som kommer nå hører med til de styggeste overgrepene europeiske myndigheter har begått. Det er snakk om pur ondskap. En ondskap som kun overgås av de hundrevis av millioner mennesker i den “demokratiske” delen av verden som bevisst har lukket både øyne, ører og munn, i stedet for å kjempe for å gi menneskene det handler om full moralsk og økonomisk oppreisning.

Sylvia Stolz og Ernts Zündel

Sylvia Stolz

From Wikipedia, the free encyclopedia

Sylvia Stolz (born August 16, 1963) is a German former lawyer and convicted Holocaust denier. Denial of the Holocaust is a criminal offense in Germany.

Ernst Zündel and Stolz trials

Stolz was a member of the defense team of Ernst Zündel at his March 2006 trial for distributing antisemitic literature including Holocaust denial material via a website. Stolz disrupted Zundel’s initial, abandoned, trial, and was barred from the courtroom because of her behavior. She had said the judges deserved the death penalty for «offering succour to the enemy» and had signed a document «Heil Hitler». In her view, Germany has been under a «foreign occupation which has portrayed Adolf Hitler as a devil for 60 years, but that is not true.» After ignoring the bar, Stolz had to be physically removed from the court. During the March 2006 trial she called the Holocaust «the biggest lie in world history».

Zündel was eventually convicted in February 2007 and served a five year term of imprisonment. Stolz was convicted in January 2008 of the same, and additional offenses, and sentenced to a 3½-year prison term. She was also banned from practicing law for five years. Her sentence was later reduced to 3¼ years.

Since 2011

Stolz was released from Aichach Prison on 13 April 2011.

In 2012 she was invited by Ivo Sasek, the founder of the Anti-Zensur-Koalition (AZK) (Anti-Censorship Coalition), as a guest speaker at the AZK’s 8th conference held at Chur, Graubünden, Switzerland, where she spoke on 24 November 2012. In January 2013, Daniel Kettiger, a Bernese lawyer, filed a criminal complaint to the Graubünden Prosecutor’s Office against both Stolz and Sasek. He accuses Stolz of transgressing Swiss race law, Art. 261bis of the Swiss Criminal Code, in that she stated that the Holocaust has never been proved by a court of law, that findings on the location of the crime, method of assassination, number killed, time period of crime, perpetrators, bodies or evidence of murder are lacking as is finding as fact that there was Nazi intention to kill Jews. Sasek is accused of failing to act as a responsible moderator.

On February 25, 2015 Stolz was imprisoned for 20 months by a court in Munich for a speech she delivered in 2012.

Personal life

Stolz is married, to Horst Mahler, who is in prison for Holocaust denial and hate speech. Earlier she was reportedly romantically involved with Ernst Zündel.

Ernst Zündel

From Wikipedia, the free encyclopedia

Ernst Christof Friedrich Zündel (born April 24, 1939) is a German publisher known for his espousal of Holocaust denial. He has been jailed several times: in Canada for publishing literature “likely to incite hatred against an identifiable group», and on charges of being a threat to national security; in the United States, of overstaying his visa; and in Germany for charges of “inciting racial hatred”. He lived in Canada from 1958 to 2000.

In 1977, Zündel founded a small press publishing house called Samisdat Publishers, which issued such neo-Nazi pamphlets as his co-authored “The Hitler We Loved and Why” and Richard Verrall’s «Did Six Million Really Die?», both significant documents of the Holocaust denial movement.

On February 5, 2003, Ernst Zündel was detained by local police in the U.S. and deported to Canada, where he was detained for two years on a Security Certificate for being a foreign national considered a threat to national security pending a court decision on the validity of the certificate. Once the certificate was upheld, he was deported to Germany and tried in the state court of Mannheim on outstanding charges of incitement of Holocaust denial dating from the early 1990s. On February 15, 2007, he was convicted and sentenced to the maximum term of five years in prison. All these imprisonments and prosecutions were for inciting hatred against an identifiable group. He was released on March 1, 2010.

Hva handler dette om? Hvordan er det mulig at slikt kan skje i en verden der lederne påstår å være forkjempere for demokratiske prosesser og rettigheter?

Det dette handler om er de politisk korrekte portvokternes maktmisbruk for å hindre spredning av meninger de føler seg truet av. Det handler ikke om om mennesker med sterke påstander har rett eller feil. Det dreier seg ikke om i hvilken grad deres påstander er velbegrunnet gjennom deduktive tankeprosesser, eller et uttrykk for et forstyrret sinn fullstendig manglende logisk prosessering.

Som det står i sitatet om Zylvia Stolz, holdt hun i  2012 et foredrag i Anti-Zensur-Koalition (AZK), og det hun sa ble regnet som så kriminelt at hun nå i år ble idømt 20 måneders fengselsstraff. Her har dere i helhet den talen som ble lagt til grunn for dommen. Forsvinner den fra Youtube, som slike filmer har en lei tendens til å gjøre, så gi meg beskjed, slik at jeg får fikset problemet.

Portvokternes versjon av historiske fakta er et makkverk som sjangler på tynne og råtne stylter

Tenk nøye gjennom dette. Hvor svakt må ikke en historisk påstand stå når den er for svak til at divergerende meninger kan tillates? Hvor råttent fundament må ikke portvokternes versjon av fakta være, når de uten blygsel bryter ned våre fundamentale menneskerettigheter for å fjerne opposisjon? Hvor feige, eventuelt druknet i dårskap, må ikke innbyggerne i vår del av verden være for å tillate dette? Finnes det blant disse en eneste reell og ekte tanke om noe som helst? Dette spørsmålet må stilles om og om igjen, og vi må grave etter svar og aldri gi oss.

Jeg velger å avslutte med en kronikk av Niels Chr. Geelmuyden som sto på trykk i Aftenposten for snart åtte år siden. Klokere ord skal en lete lenge etter. Jeg lar kronikken stå uten bruk av bloggens sitatfunksjon.

Tankeløshetens tid

Å TENKE I NORGE. Nesten all erfaring tilsier at tenkning i Norge er en ulønnsom, ensom og samfunnsmessig uheldig aktivitet. Derfor blir da også livet vårt regissert slik at tankegang sjelden oppstår.

Niels Chr. Geelmuyden, skribent og forfatter

HELLER DØ ENN TENKE. Folk tjorer livet sitt fast i refleksjonsløse rutiner og tvangshandlinger. Vi fyller ørene med tankeløs musikk og øynene med tankeløs lektyre. Sannheten er at folk flest heller vil dø enn å tenke. I virkeligheten er det da også det de gjør. Ibsen anslo i sin tid at det tilsammen neppe finnes så mange som 25 selvstendig tenkende individer her i landet.

Idrett og tenkning uforenlig.

Det er grunn til å frykte at tallet ikke er gått oppover siden den gang. Noe av grunnen til at idrett er grenseløst populært blant nordmenn, består formodentlig i at det er uforenlig med tankearbeid. Antagelig er dette også forklaringen på at stat og kommune pøser enorme pengesummer inn i idretten.Samfunnet kan ikke fordra folk som tenker egne tanker. På Lysaker ungdomsskole fikk jeg i oppgave å skrive stil om ensomhet i datidens Norge. Jeg valgte å skrive en stil om ensomhetens velsignelse, og de mange fordeler forbundet med å være utenfor.

Selvstendige tanker straffer seg.

Læreren ga meg elendig karakter med den begrunnelse at jeg hadde misforstått oppgaven. Jeg hadde tenkt selvstendige tanker i åpenlys strid med de foreliggende fasitsvar, og fortjente fullt ut min straff. Ved veis ende fikk jeg sant å si vesentlig bedre karakter i nynorsk enn i norsk. Noe som trolig hadde sammenheng med at læreren forsto nynorsk like dårlig som elevene.Mange reagerer med aversjon på alt som har med tankeliv å gjøre. «Dine penger» står folk i kø for å kjøpe. Ingen ville satset så mye som en femtilapp på et magasin ved navn «Dine tanker». Muligens er begrepet tanke så belastet at fiaskoen til elbilen Think må ses i dette lys. «Det er tanken som teller,» sier folk når de forærer hverandre defekte eller ubrukelige gaveartikler. Som om tanken er roten til alt det vonde og mislykkede.

Tenkning som fremmedkultur.

Det er ikke noe nytt i dette at tankevirksomhet her i landet har lav anseelse. Mine besteforeldre moret seg storlig over tegneseriefiguren Professor Tanke. Det var en fetladen, distré, ensom og selvopptatt person som ikke gjorde annet enn dumheter.Georg Johannesen forklarte meg en gang nordmenns aversjon for tenkning ved å påpeke at man tradisjonelt forholder seg til tankegang som noe dansker driver med. En del av frigjøringen fra danskeveldet kan slik sett ha bestått i å frakoble de reflekterende deler av cortex. Selv ble jeg for noen år siden sendt til et ayur-vedisk senter på Mesnali hvor de hadde spesialisert seg på oljeklystér. Det var redaksjonen i Kapital som hadde fått tilbud om innvortes renselse, og jeg ble utpekt som verdig trengende.Det ble på alle måter en annerledes smøringstur. Den danske legen som tok meg imot, undersøkte min puls, min tunge og mine pupiller, før han trakk sin slutning. «Du har tanker,» sa han. Aldri før har jeg hørt sykdommens sanne navn uttalt så direkte.

Tankeløshet premieres.

Hvis det i Norge kan påvises at det ikke ligger noen form for tankegang til grunn for ens suksess, ligger alt til rette for at man blir en avholdt person. Alle synes det er i orden at unge fotballspillere tjener tolv ganger mer enn statsministeren.Staten følger aktivt opp ved å besørge at lottogevinster er skattefrie. Hvis det kan dokumenteres at man ikke har gjort seg fortjent til en krone og bare har begått tankeløse kryss på en kupong, belønnes man med skattefrihet av myndighetene.

Tenkningens tiggerstand.

I årenes løp har jeg intervjuet flere mennesker som har forsøkt å tenke egne tanker. De adskiller seg fra folk flest ved at de har mindre boareal, dårligere klær og generelt uflidd oppsyn. Det er påfallende ofte ensomme og utenforstående eksistenser.En av dem heter Arild Haaland. Han sier at han utgir bøker av samme grunn som hunder skvetter vann på telefonstolper. Han gjør det mest for å vise at han har vært innom. En dikter har fastslått at vi lever i et land hvor ordførerne leser Asterix og uteliggerne leser Dante. Salgsstatistikken er utvetydig. Folk kan ikke fordra bøker med tilløp til tankeinnhold. De vil ha sladreblader, drapsgåter og Eli Hagen.

Et karakteravvik.

Rikdom er i Norge forbeholdt folk som flytter penger på børsen, varer mellom landene eller baller på gressmatten. Forsøker man å flytte på folks erkjennelser og verdioppfatninger, tilkommer man i beste fall kontorkott på et avsides institutt og rykte som fattig snåling. I verste fall bli man tvangsmedisinert og elektrosjokkbehandlet. Tenkning er et karakteravvik som ofte ledsages svimmelhet, sorg og selvforakt.For Arne Næss sto valget i sin tid mellom å bli filosof og fakir. Halve farsarven slumset han bort på psykoanalyse. De av oss som i løpet av livet opplever å påtreffe en tenker, føler som oftest for oss selv at vedkommende umulig kan være riktig navlet.

Baktanker, mistanker, oljetanker.

«Din tanke er fri,» synger Alf Cranner i det som er blitt human-etikernes hovedsalme. Jeg tror at Cranner er på viddene. Våre tanker er stort sett like ufrie som pramdragerne langs Volga i sin tid var. Fraregnet alle tvangstankene, er jeg kommet frem til at det i Norge finnes tre hovedkategorier av tanker: Baktanker, mistanker og oljetanker. Baktankene er en samlebetegnelse på de motivene som ligger bak våre daglige ugjerninger.Mistankene begrunner seg i at vi ikke lenger tror på myndighetene, pressen, Gud eller hverandre. Oljetankene kretser om hvor effektivt vi kan få tømt våre egne kystområder for sjøbunnens svarte gull, og i neste instans om hvordan vi kan få has på oljen og gassen til svakerestilte land uten at de selv merker det. Oljetanker er et fellesnavn på tankevirksomhet omkring hvordan vi kan skaffe oss enda mer av det eneste vi allerede har altfor mye av.

Absurd grunnpremiss.

Systemets grunnpremiss er så absurd at få tenker over det. Vi bruker penger vi ikke har – til å kjøpe ting vi ikke trenger – for å imponere mennesker vi ikke liker. Det minner nesten om hvordan Frank Zappa definerte et rockeintervju.Han sa at et rockeintervju kjennetegnes ved at et menneske som ikke kan skrive intervjuer en person som ikke kan snakke for et publikum som ikke kan lese. Det er ikke veldig fjernt fra den suksessoppskriften VG har fulgt i alle år.

Narrens rolle.

Personlig har jeg store deler av livet trodd at det går an å smugle tanker inn i mennesker ved hjelp av humor. Men jeg må si at jeg begynner å tvile. Etter å ha livnært meg som skrivende frifant i 22 år, erkjenner jeg at min skrivning ikke har forandret noe som helst. Så sitter man igjen med narrens rolle. Det var en stor og mektig rolle i eneveldets tid. Narren var jo den eneste formen for opposisjon. Han lot maktmennesker få se seg selv utenfra. I en fellesrettet og tanketom tid som vår er det ingen liten oppgave å være narr. Ikke sjelden søker jeg personlig fortrøstning i en historie om den sveitsiske klovnen Grock. Han kom en gang i snakk med en berømt og viden baktalt adelsmann. – Jaså, det er Dem folk flirer slik av, sa den adelige spydig. – Ja, svarte Grock. – Men bare når jeg selv vil det.