Jeg vet ikke så mye om henne, og det er det ikke andre som gjør heller. I hvertfall ikke de som ønsker fortelle om og dele kunnskapen de har om saken. Atacamaskjelettet har jeg laget to innlegg om tidligere. Et innlegg har det blitt om langskallene. Jo mer en studerer disse sakene, jo mer vokser det fram tanker som nærmest er unevnelige i dagens samfunn.
Her er et eksempel til. Ei jente som døde i ung alder.
Hvem, eller kanskje viktigere, hva var hun? Tvilsomt menneskelig, ifølge denne medisineren som jeg dessverre vet like lite om som den lille, døde jenta. Her er en ganske kort video:
Jeg kommer ikke til å lage flere innlegg om dette emnet på en stund. Det vil bare bli repetisjoner, så det er greit å vente til det eventuelt dukker opp noe nytt som kan kaste ytterligere lys på hvem disse “menneskene” var.
Allikevel vil jeg gjerne kaste ørlite lys på to nye individer, en langskallekvinne og barnet hennes. Også disse to er fra Peru. Først et bilde av kvinnen, som ser ut til å ha bevart alt håret.
Jeg antar at disse to individene har vært eller fortsatt er i hendene på representanter av det svarte markedet for slike fortidslevninger. For en gangs skyld er dette en god ting. Var det ikke for disse gravrøverne, ville vi tvilsomt fått denne kunnskapen i hende. Portvokterne har arbeidet overtid i mange hundre år i Sør-Amerika. Først ute var Vatikanet, og i mer moderne tid har Smithsonian-instituttet gjort seg skyldige i grove forbrytelser mot menneskeheten. De er den fremste representanten av de som er villige til å, bokstavelig talt, gå over lik for å skjule vår felles historiearv. Akkurat dette håper jeg å få tid til å skrive om utover året som kommer.
Her er videoen jeg sakset bildet fra.
Når en titter nøye etter på tennene til barnet, blir det straks enklere å forstå alle historiene om at noen av de som levde i Sør-Amerika hadde jeksler hele veien rundt. Ikke bare i Sør-Amerika, forresten, men det får være en historie for en annen gang.