Kennedys lovnad om å sende amerikanere til månen innen utgangen av 60-tallet

Dette var den direkte årsaken til at amerikanerne bare måtte sende folk til månen innen utgangen av 60-årene

Den offentlige bevisstheten om at det var noe på gang, at USA planla å sende mennesker til månen, ble et faktum i og med John F. Kennedys tale til kongressen 25. mai 1961. Jeg siterer litt fra talen:

http://www.space.com/11772-president-kennedy-historic-speech-moon-space.html

Space is open to us now; and our eagerness to share its meaning is not governed by the efforts of others. We go into space because whatever mankind must undertake, free men must fully share.

I therefore ask the Congress, above and beyond the increases I have earlier requested for space activities, to provide the funds which are needed to meet the following national goals:

First, I believe that this nation should commit itself to achieving the goal, before this decade is out, of landing a man on the moon and returning him safely to the Earth. No single space project in this period will be more impressive to mankind, or more important for the long-range exploration of space; and none will be so difficult or expensive to accomplish. We propose to accelerate the development of the appropriate lunar space craft. We propose to develop alternate liquid and solid fuel boosters, much larger than any now being developed, until certain which is superior. We propose additional funds for other engine development and for unmanned explorations–explorations which are particularly important for one purpose which this nation will never overlook: the survival of the man who first makes this daring flight. But in a very real sense, it will not be one man going to the moon–if we make this judgment affirmatively, it will be an entire nation. For all of us must work to put him there.

Vi tar en tur nesten like langt bakover i tid til Rice Universitys stadion i Houston Texas, 12. september 1962. Der holdt John F. Kennedy sin berømte tale om at USA skulle sende mennesker til månen. Ikke fordi det var enkelt, men fordi det var vanskelig. Nå ble lovnaden til det amerikanse folket spikret fast i deres bevisthet. Jeg siterer et utdrag av talen.

http://er.jsc.nasa.gov/seh/ricetalk.htm

…

We choose to go to the moon. We choose to go to the moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard, because that goal will serve to organize and measure the best of our energies and skills, because that challenge is one that we are willing to accept, one we are unwilling to postpone, and one which we intend to win, and the others, too.

It is for these reasons that I regard the decision last year to shift our efforts in space from low to high gear as among the most important decisions that will be made during my incumbency in the office of the Presidency.

…

Den tilsynelatende tvekampen mellom Øst og Vest

En ting er at dette ble sagt av USAs president i en svulstig tale til folket. Det gjør uttalelsen viktig. Noe annet og vesentlig sterkere som drivkraft til å forklare hvor viktig dette ble for USA og det amerikanse folket, er at Kennedy ble skutt og drept i Dallas året etter, i 1963. På samme måte som når arabere/muslimer får skylda for alt det fæle som skjer i dag, ble kommunistene gitt ansvaret for alt som var galt på 60-tallet. Den påståtte enslige ulven, drapsmannen Lee H. Oswald, hadde selvfølgelig kommunistiske forbindelser og sympatier. At 60-tallets romkappløp ble en bitter strid mellom USA og Sovjetunionen gjorde ikke saken bedre. USA måtte oppfylle Kennedys drøm. USA måtte få sendt et eller flere mennesker til månen innen utgangen av 60-tallet. Det var Øst mot Vest. Det dreide seg tilsynelatende om en kamp mellom det gode og det onde.

Dessuten hadde Kennedy selv blitt et ikon. En nasjons post mortem ledestjerne i kampen om verdensrommet.

Hva hvis?

Hva hvis ledelsen i NASA allerede i god tid før utgangen av 60-tallet forsto at de var pålagt å gjennomføre det umulige? At de forlengst hadde forstått at det var umulig med datidens teknologi å verne astronautene mot strålingsfaren utenfor lav jordbane? Hva hvis de ikke var i nærheten av å rekke konstruere et godt nok system til bærerakettene? Tenk om NASA-ledelsen i 1967-1968 forlengst var klar over at de ikke ville bli i stand til å lage et månelandingsfartøy, en konstruksjon som også skulle bringe månefarerne vekk fra månen?

I så fall hadde ledelsen i NASA, som hadde blitt pålagt å løse en umulig oppgave, men også blitt en kolossal økonomisk overføring til del, kanskje så mye som et par år til å planlegge å gjennomføre en av de største svindler verden har blitt utsatt for. Ikke den største, for det er mange forbrytelser å velge mellom, men dog en av de største.

Å innrømme nederlaget ville blitt et alt for stort prestisjenederlag. En hel nasjon ville havnet i skammekroken. I stedet for å sikre seg selv for fremtiden ville NASAs ledere ikke bare måttet krype til korset, de ville blitt sendt rett i gapestokken.

Det ville forklare en god del, ville det ikke?

Det ville forklart hvorfor NASA og alle andre den gang og senere ikke har forsøkt sende et menneske i høy bane. Hvorfor månereisene plutselig var uinteressant. Hvorfor NASAs neste store prosjekt dreide seg om hendelser som alle skulle skje og skjedde i lav bane rundt jorda.

Det vil forklare hvorfor NASA i dag ikke vet hvordan de skal varmebeskytte skjoldet i returmodulen inn gjennom jordas atmosfære. De har pr. uttalelse “glemt” hvordan de laget de varmebeskyttende materialet de brukte på 60-tallet som etter sigende tålte den store hastigheten som direkte atmosfæreinntrening plages med etter romferder høyere enn lav bane.

Det vil kunne forklare hvorfor NASA i dag ikke har peiling på hvordan de skal få bygget en fungerende bærerakett. Hvordan de skal klare lage et månelandingsfartøy, og hvordan de skal løse problemet med å unnslippe gravitasjonen på månen, noe de i dag innrømmer at de ikke har noen snarlig løsning på.

Dessuten ville det gitt oss en meget god forklaring på hvordan det var mulig at bæreraketten for Apollo-programmet, Saturn V, til tross for at den ikke fungerte verken før eller etter måneferdene, fungerte perfekt under hver eneste oppskyting av astronauter på månetur.

Kanskje vil det også gi oss svaret på hvorfor NASA slettet filmene etter Apollo 11-ferden?

Houston, We Erased The Apollo 11 Tapes

Og Sovjet – hvorfor holdt de kjeft?

Muligens fordi de selv forlengst hadde forstått at den tidens teknologi ikke holdt mål til å sende mennesker til månen. Muligens fordi de gjorde en politisk-økonomisk hestehandel. En avtale som overrasket mange i 1970.

Commercial Competition and National Security: Comparing US and German Export Control Policies by Claus Hofhansel