Jeg fikk en E-post av en leser som var alt annet enn imponert, og jeg er til dels enig med ham. Eller egentlig, han skrev en del jeg ikke er enig med ham i, men det er fullstendig uviktig ettersom jeg er enig i hans hovedankepunkt. Dette snur nemlig hele denne saken på hodet. Jeg siterer hans hovedankepunk, ørlite redigert:
Riflen er med varmint kuler trolig verdens mest populære kaliber til nettopp varmintjakt. Kulene er designet for å gå i oppløsning i påskutt vilt, for å frigjøre energien øyeblikkelig. Ta noen søk på youtube etter feks. Hornady v-max.
Enig, og jeg burde nevnt dette i artikkelen, hvilket jeg hadde gjort hvis jeg bare hadde undersøkt mer om ammunisjonstypene som ble brukt, og oppdatert meg selv mer om en type ammunisjon jeg selv aldri har benyttet. Likeledes burde jeg åpnet for muligheten for at kirurgen som aldri hadde sett slike reaksjoner på ammunisjon tidligere, kanskje rett og slett var storviltjeger (andre kuletyper for gjennomtrenging/restvekt), og at de skuddskader han tidligere hadde behandlet på mennesker dreide seg om helt andre typer kuler og kalibre. Hadde jeg gjort dette, hadde ikke forrige artikkel om kule-typene sett dagens lys. Den blir imidlertid stående, men med en oppdatering med henvisning til denne saken.
Kuletypene som ble brukt 22. juli 2011
Fra 22. juli-kommisjonens rapport, og jeg har korrigert noen skrivefeil/feilbetegnelser, og har utelatt alt som ikke har med de to kalibrene å gjøre:
Desember 2010
223 Lapua hullspiss
(20 stk) og 223
Partizan helmantel
(500 stk)Ammunisjon (200
stk., Fiocchi 223
rem HP (hullspiss)Mars 2011
Ammunisjon 223
Sellier Bellot helmantel
(140 stk)April 2011
Ammunisjon 9×19
Sellier Bellot helmantel
(500 stk)
Ammunisjon 223
Norma rem 55 gr.Juli 2011
Ammunisjon 223
Winchester SP (140 stk)
og 223 Winchester
Supreme (40 stk)
Det er 220 riflepatroner som er karakterisert som hullspiss. Hullspiss betyr ikke at det er snakk om ei varmintkule, altså et prosjektil som eksploderer. Det er ikke engang slik at varmintkuler (til såkalt skadedyrutryddelse) bestandig «eksploderer» eller går i full oppløsning. La oss ta den siste ammunisjonstypen på lista over som eksempel. 40 stk. Winchester Supreme. Jeg antar at dette kan være .223 Remington 55 grain Ballistisk Silvertip. 55 grain står for vekta, og dessverre har verken norske hjemmeladere/jegere/skyttere eller amerikanske likesinnede kommet så langt som til det metriske systemet. 55 grain tilsvarer 3,56 gram. Winchester har dette å fortelle om kula:
http://www.winchester.com/Products/rifle-ammunition/Advanced/Ballistic-Silvertip/Pages/SBST223B.aspx
De forteller rett fram at det er snakk om en kontrollert ekspansjon. Selvfølgelig kan det løsne fragmenter av et slikt prosjektil. Særlig hvis det treffer knokler. En vanlig testmetode for jaktammunisjon er å skyte på en bunke med våte aviser/telefonkataloger for å etterligne kjøtt, eventuelt såkalt ballistisk gel. Her er en video fra en slik test nettopp med denne typen ammunisjon. Altså samme kula fra samme produsenten:
Skytteren ble overrasket over den store restvekta på kula. Her er et bilde fra den sekvensen, og det ligner veldig på Winchesters egen illustrasjon:
Nye opplysninger om kuletypene dukket opp
Fant dette på NRK, og har arbeidet videre med den nye kunnskapen dette ga.
Som leseren tipset om i sin E-post, tok jeg en nærmere titt på en kuletype som ikke ble brukt på Utøya, Hornady v-max. Kula ble skutt inn i ballistisk gelantin, og kula gikk i fullstendig oppløsning, og lagde nettopp de merkelige banene i «kjøttet» som ble beskrevet av kirurg Poole på Ringerike sykehus. Hans beskrivelse tusen nålestikk var svært treffende, men her er poenget, det som snur hele saken på hodet i forhold til hans påstander om kuletyper: Slike kuler er å kjøpe over disk. Derfor måtte jeg gå gjennom flere av kuletypene benyttet på Utøya, og selv om jeg ikke fant kuletyper benyttet som viser en like ekstrem treff-reaksjon som Hornady V-Max, fant jeg lignende treff-reaksjoner på en av kuletypene fra Winchester-ammunisjonen som ble brukt på Utøya. Jeg viser ikke bilder av denne testen, men her er et bilde av ei Hornady V-Max-kule fra nettopp det kaliberet benyttet på Utøya, .223:
Det bør nevnes at det forholdsvis lange holdet benyttet under testskytingen av Hornady V-Max på bildet over kan vise en annen reaksjonsform enn samme kaliber og kule benyttet på kortere hold. Det er til tross for dette lite som taler imot at en av ammunisjonstypene benyttet på Utøya, en av kuletypene på den ene Winchester-ammunisjonen, er i stand til å lage tilsvarende sårkanaler og splintres til «nåler».
Jeg fikk meg et lite sjokk idag da jeg så denne saken på nrk.no hvor Mats Monsen (24), Tommy Dahle (24) og Tea Kristine Hermansen Broholm (18) fikk avslag i sin søkning om erstattning i Frostating lagmannsrett for IKKE å ha fått være med på ferga sammen med den neddopede patsyen Breivik.
Jeg ville heller valgt å kalle det hell i uhell. Og hvordan tror disse «uheldige» ungdommene det vil være å møte igjen sine tidligere kamerater som faktisk var på øya og som faktisk befant seg i livsfare. Tviler på at det er mye bålbrenning og combaya-stemning mellom disse gamle auferne.
Nå går saken videre til høyesterett. https://www.nrk.no/norge/hoyesterett-avgjor-om-auf-ere-pa-landsiden-skal-fa-erstatning-1.13127221
– Æ Skjæms!
Knut:
Til dette ville vel Francis Bacon ha ytret: «To be on the øy, or not to be on the øy……that is the question».
Takk for denne infoen. Den viser ytterlig hvilken monumental fadese denne hendelsen var, er og fremdeles ser ut til å bli.
Sist jeg undersøkte vitenskapelig litteratur er det å se på maltrakterte venner uten å være forberedt, et traume. Enten man oppholder seg 10 eller 100 meter unna. Man trenger egentlig ikke å undersøke noe, annet enn den iboende sunne fornuft. Og den, har gjeldende jurisdiksjon i dette landet øyensynlig ikke inntakt.
Det dveler umiskjennelig noe Ibsensk over hele dette dramaet. Det er som å stå på sidelinjen å observere bruddstykker av et familiedrama som utspiller seg dypt inne i selve den norske Deep Stat’en hvor det statsbærendeparti kun utgjør toppen av det politiserte isberget. I Italia vet herr hvermannsen å holde seg langt unna når en mektig mafiafamilie gjør opp sine uoverenstemmelser og/eller arverekkefølgen internt.
Joda, Knut, det er nok en korrekt betraktning. Det betyr egentlig bare én ting. Både Italia, Norge og resten av verden trenger sårt flere mennesker som ikke kan puttes i kategorien hvermannsen.