Dr. John Sanford ved Cornell-universitetet i NY, USA, er forfatter av boka Genetic Entropy & the Mystery of the Genome – Amazon, og om denne professoren kan dere lese mer her:
Dr. John Sanford
http://hort.cals.cornell.edu/people/john-sanford
Dr. Sanford forteller at hver eneste en av oss er bærere av titusener av skadelige mutasjoner, og at vi alle vil føre minst 100 skadelige mutasjoner videre til den neste generasjon. Mange forskere tror at dette før eller senere vil føre til det de kaller en mutasjonsnedsmelting.
Med andre ord, over og ut. Eller The Hills have eyes.
Et mutert, degenert krapyl.
Mutasjoner er en av bæregjelkene i den darwinistiske utviklingsteori, og således har de hatt helt rett, bare med et leit bomskudd. Vi blir ikke bedre og bedre gjennom naturlig seleksjon, vi blir mer og mer genetisk forsøplet, og vil før eller senere ende som krapylet på bildet over. Mutasjoner er feil som oppstår når et DNA-segment, et gen, blir skadd eller forandret. Dr. Sanford ser på dette som en hovedfeil i hypotesen vi kjenner som evolusjonsteorien. Darwinistene må tro at genene blir gradvis forbedret gjennom disse mutasjonene/skadene, men ny genforskning viser at dette er feil. Darwin forsto evolusjonen baklengs. Vi degeneres for hver generasjon. Mer og mer, til vi før eller senere ender opp som en parodi av menneskeslekten.
Miljø og levesett setter fart i degenereringen
Det moderne mennesket har utviklet seg til å bli fysiske sveklinger med vesentlig lavere hjernevolum enn våre forfedre. Mennesker som levde for mange tusen år siden, kunne løpe fra oss, og de var mye, mye sterkere. Forskeren Colin Shaw har blant annet målt tykkelsen på mange tusen år gamle skjeletter og sammenlignet dem med dagens mennesker. Konklusjonen er klar. De tidligere generasjonene hadde grøvre bein og knokler, og selv ikke dagens topputøvere ville kunne måle seg mot dem i en styrketest.
http://www.pave.bioanth.cam.ac.uk/shaw.html
Vi blir ikke bare mindre og svakere, vi blir raskt dummere
En studie ved Cambridge-universitetet fant ut at mennesket har krympet signifikant i størrelse. Forskerne mener vi er ca. 10 % mindre enn de som levde som jegere og sankere under steinalderen.
Noen synes muligens at dette er triste tanker, men det blir verre. Hjernene våre krymper også.
Denne nye forskning konkluderer med stikk motsatt resultat enn tidligere forskning, som har pekt på at vi har vokst oss større, og at menneskerasen blir mer og mer intelligent. Dermed snur den moderne forskning opp-ned på eldre forskning som har forholdt seg til sammenligning mellom mennesker som har levd innenfor en snevrere tidsramme, og som har vist at vi er større, sterkere og friskere enn de utslitte og feilernærte industriarbeiderne i for eksempel Storbritannia.
Nedgangen i størrelse, styrke og intelligens har ifølge forskerne skjedd over de siste 10.000 år, og skylden for elendigheten blir blant annet lagt på det moderne landbruket, og utviklingen mot urbanisering og spredning av sykdommer. Forskernes datagrunnlag er hentet fra menneskelige fossiler funnet i Asia, Afrika og Europa. De eleste gjenlevingene som er undersøkt er fra Ethiopia og er 200.000 år gamle. De var større og mer robuste enn dagens mennesker, alt i følge Dr. Marta Lahr, som er ekspert innen menneskelig evolusjon.
http://www.human-evol.cam.ac.uk/marta.html
Dr. Marta Lahr
http://www.cam.ac.uk/research/news/from-athletes-to-couch-potatoes-humans-through-6000-years-of-farming
http://thetruthwins.com/archives/scientists-discover-proof-that-humanity-is-getting-dumber-smaller-and-weaker
http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2614780/How-FARMERS-fitter-athletes-Human-strength-speed-peaked-7-300-years-ago-declining-rapidly.html
John Sanford mener at Jorden har eksistert mellom 5000 og 100 000 år. Det syns jeg er såpass ille at det er vanskelig å ikke la det prege alt annet han sier, selv om jeg alltid prøver å se på HVA folk sier, ikke hvem de er og hva annet de har sagt.
(Det rimer jo f.eks. dårlig med Lahrs omtale av mennesker for 200 000 år siden.)
Enkelte darwinister overtolker Darwin og holder fast ved ensporet «survival of the fittest»-mentalitet, selv om evolusjonsteorien er mye mer kompleks enn som så, og fortsatt i stadig endring. Det aller mest spennende for meg innen evolusjonsteorien er spillteori:
http://en.wikipedia.org/wiki/Evolutionary_game_theory
På den andre siden synes jeg det er like synd at veldig mange kreasjonister (som Sanford) har gått seg fast i New Earth-fella. Da mister de all troverdighet i mine øyne.
For eksempel: Motsetter de seg også lysets hastighet? Lyset fra fjerne stjerner som treffer oss i dag har vært på veg hit i enten flere år, flere tusen år, flere millioner år eller flere milliarder år. Mener de da at:
1) Universet ble skapt først og fikk utvikle seg i noen milliarder år, før Jorden ble «skapt» og puttet rett inn i en passe bane i et passe solsystem?
2) Universet og Jorden ble skapt samtidig, og i tillegg ble alle lysstråler som SKULLE HA VÆRT PÅ VEG mot Jorden skapt «midt i svevet» for å få universet til å fremstå slik vi observerer det i dag. Det er vel ikke stort mer enn 10^80 fotoner og andre elementærpartikler på veg hit, er det vel?
Så jeg beklager, men jeg kan virkelig ikke ta Sanford på alvor.
Når det er sagt, må jeg si at jeg faktisk støtter en del av påstandene rundt de-evolusjon. Problemet er bare at Darwin selv, samt de fleste andre, ikke mener at evolusjon i alle tilfeller fører til mer komplekse eller «bedre» (hva nå enn det måtte bety) livsformer. Dermed er premisset for debatten noe feil.
Det går fint an å mene at mennesker «degenereres» uten å være motstander av evolusjonsteorien. De beste eksemplene på dette er jo habitater som har blitt innestengt og ikke lenger mottar lys. Dyrene som lever der mister etter hvert synssansen. Hvorfor? Fordi det er ressurskrevende å ha mange egenskaper samtidig. Over lang tid vil man etter hvert miste sanser og egenskaper man strengt tatt ikke trenger. Øynene er der, og mange av genene ligger igjen, men blir ikke «slått på» (ikke legg for mye vekt på ordbruken her). Hjernekapasitet og -utnyttelse justeres.
Skal man både være sterk, rask og smart, med luktesans som en hund, falkeblikk og overmenneskelig hørsel, kreves det en stor hjerne (husk: stor muskelmasse krever også stor hjernemasse), som igjen krever mye energi, dermed må man bruke mye tid på å skaffe mat, og i den prosessen vil man ikke trenge absolutt alle de tingene. Fordelingen av sanser og egenskaper gjenspeiler et noenlunde balansert behov. Skapninger som krever for mye mat vil jo også belaste mijøet rundt seg mer, dette er nok en faktor blant de utallige tingene som spiller inn.
For å renske lufta litt, og for å ikke virke som en ensidig kritiker, vil jeg tilkjennegi litt mer til slutt her.
På den ene siden:
– Jeg er en ihuga tilhenger av evolusjon, og i særdeleshet slik det blir beskrevet i Dawkins’ bok «The Selfish Gene».
– Jeg er en lidenskapelig kritiker av de fleste grener av kreasjonismen, og i særdeleshet de som mener alderen på selve planeten Jorden er mindre enn, la oss si, 1 milliard år.
– Jeg forakter for så vidt også de store verdensreligionenes. Ingen av dem er i nærheten av noe som kan ligne på noe jeg kan tro på. I tillegg er de grunnleggende idiotisk og konfliktskapende.
På den andre siden:
– Jeg er mer enn bare litt overbevist om at mye er feil i dagens kjente oppfatninger av Jordens historie. Menneskehetens vugge i Afrika, utvandringen derfra og tidsperspektivet er anslått med altfor stor sikkerhet. Jeg er åpen for at sannheten kan være LANGT unna dette.
– Jeg er til og med åpen for at vi på Jorden kan ha hatt teknologisk avanserte samfunn (ti)tusenvis av år før vår levetid.
– Jeg mener bevissthet finnes på andre plan enn bare i dyre- og menneskehjerner. Jeg støtter meg på Max Planck, som sa: «I regard consciousness as fundamental. I regard matter as derivative from consciousness. We cannot get behind consciousness. Everything that we talk about, everything that we regard as existing, postulates consciousness.»
– Som en følge mener jeg at naturen kan ha flere lag av bevissthet, som muligens er fullstendig uforståelig for oss mennesker. Til og med erke-ateisten Daniel Dennett sa at planeten Jorden har fått sitt eget nervesystem: Menneskene.
Ser man større på det, er det så spennende ting i universet vårt at historiens største poeter ikke kan drømme om å lage noe mer rørende.
Først måtte stjerner oppstå, leve, dø og eksplodere for å lage og spre mange av de stoffene Jorden er bygd av. Deretter måtte et nytt solsystem oppstå fra disse stoffene, og kanskje en tredje gang. Solvinden skaper en heliosfære som beskytter mot kosmisk stråling. Planetene rydder solsystemet for rusk og rask. De store planetene stabiliserer banene til de mindre. Jernkjernen til Jorden lager magnetfeltet som beskytter mot farlig stråling fra Solen. Vannet på Jorden fordamper og faller ned igjen sterilisert. Vannet vasker landmassene og fører «søpla» ned i havet. Det som er i havet synker ned på bunnen. Platetektonikken skyver dette inn i Jordens indre igjen. Når det kommer opp igjen, kommer det som stein og fjell, samt som lava som størkner og lager nytt land.
Alt dette måtte skje for at liv som vi kjenner det i dag skulle oppstå. Jeg syns det er vakkert. Og enda vakrere blir det den dagen menneskene utvikler metoder for å unngå nedslag av asteroider eller kometer. Da har Jorden selv fostret en evne til å overleve.
Evolusjonen er ett av verktøyene i denne prosessen. Celler utvikler seg, organer, vesener, grupper, arter, samfunn, bevisstheter, planeter, solsystemer, galakser, galaksehoper og selve universet. At det ligger flere plan av bevissthet i dette samspillet er jeg ikke i tvil om.
Divine intervention? Overhodet ikke.
PS: Har menneskenes utvikling blitt utsatt for inngripen/tukling utover evolusjonen? Ja, kanskje. Men da må levende vesener ha stått bak.
Takk for suverent svar, Pål!
Jeg takker for det innlegget, ‘palenan’! Jeg har hatt et ønske om å si nettopp det du her har formulert, og dermed er jobben gjort! 😉 Jeg takker, nok en gang.
Jostemikk: Nedgangen i størrelse, styrke og intelligens har ifølge forskerne skjedd over de siste 10.000 år.
Hva skete for 10.000 år siden?
Opprinnelig hadde alle menneskene på jorda brune øyne. Inntil det oppsto en genetisk mutasjon, en gang mellom 6 og 10.000 år siden. Klodens første blåøyde person så dagens lys, og denne personen er stamfar – eller stammor – til alle mennesker som i dag har blå øyne.
Professor Eiberg sier det som kjennetegner alle blåøyde mennesker, er at de har arvet nøyaktig de samme egenskapene i sin melanin-produksjon. Slik kan de slå fast at alle har felles stamfar (eller mor).
http://www.nrk.no/viten/alle-blaoyde-er-i-slekt-1.4705059
Det jeg tror skjedde, er at planeten opplevde dramatiske hendelser. Ikke for ti og seks tusen år siden, men for tolv og seks tusen år siden. Det er mulig at menneskene begynte å stable seg på beina igjen to tusen år etter den første hendelsen, den vi kaller yngre dryas. Den neste hendelsen førte til at Sør-Amerika og Sahara/Sahel byttelånte klima. Tror jeg. De blå øynene dukket opp da Bibelen forteller at vi ble «skapt i Guds bilde». Hva som skjedde kommer jeg til å spekulere over til jeg dør. Kanskje var den en real gen-spleis? Gris, neandertal og noe «annet»? Det er ørlite sikrere å anta at dette var det opprinnelige folket i Midtøsten/Egypt, og at de senere har fått navnet ariere. Det er også mulig at det er disse som har gitt opphavet til alt stoffet omkring de såkalte tolv tapte stammer. Dans stamme i Danmark osv.
Regner med at du forstår like lite nå, som du gjorde før du leste svaret mitt, Spiren. Som du skjønner, synes jeg ikke dette er så lett å gi et godt svar på, men i realiteten er det dette komplekset jeg forsøker finne ut av nesten samme hva jeg skriver om historien. 😉