MF Estonia-saken er en endeløs rekke av skandaler

Det er mange saker jeg har dårlig samvittighet for ikke å ha skrevet om, og saken om ferga MF Estonia er en av dem. Det som blir lagt ut om saken i dette innlegget inneholder oppsiktsvekkende opplysningene få har hørt om. Er det noe som har fortjent betegnelsen skandale, er De presstituertes og den offentlige svenske granskingskommisjonens forbrytelser gjennom løgner og unnlatelsessynder i forbindelse med Estonia-forliset en god kandidat.

Hvor ble det av kapteinen og mannskapet?

Visste dere at kapteinen og flere av mannskapet overlevde, ble fløyet/fraktet til sykehus i Sverige og eller Finland, for deretter aldri mer å bli sett? At familiene deres helt siden hendelsen fortvilt har forsøkt gjøre verden oppmerksom på det som har skjedd?

Den 28. september 1994 sank ferga MF Estonia i Østersjøen, og jeg lar en overraskende god og skarp Wikipedia-artikkel fortelle litt om det grunnleggende. Etter det ganske så omfattende sitatet, blir det mer om det forsvunne mannskapet og deres familiers fortvilte kamp for å få vite hvor det ble av deres kjære.

https://no.wikipedia.org/wiki/Estoniaforliset

Estoniaforliset var et dramatisk forlis i Østersjøen høsten 1994. MS «Estonia» var en stor og moderne bilferge bygd i 1979 av verftet Jos. L. Meyer i Papenburg i Tyskland. Den 28. september 1994 sank den i Østersjøen, og 852 mennesker mistet livet. … MF «Estonia» skulle anløpt Stockholm kl. 09:30. Været var dårlig, med en vind på 20 – 25 m/s og 6 – 10 meter høye bølger. Noen meldte om 15 meter høye bølger og vind på over 30 m/s. I motsetning til andre ferger på ruten, gikk hun for full fart mot bølgene.

Av et totalt antall på 989 mennesker ombord på skipet ble bare 137 reddet. Ulykken krevde 852 liv. 501 av de omkomne var svensker og seks av nordmennene som befant seg ombord var blant de omkomne. Dødsårsaken var drukning og nedkjøling (vanntemperaturen var 8° Celcius). Bare 92 av det totale antallet omkomne er blitt funnet.

Beskyttelse av vraket

I kjølvannet av katastrofen har mange pårørende av de omkomne krevet at deres kjære skulle bringes opp og bli begravet på land. Krav har også blitt fremmet om at hele skipet måtte bli hevet slik at årsaken til katastrofen kunne bli oppdaget gjennom en detaljert inspeksjon.

Med henvisning til de praktiske vanskene og de moralske implikasjonene ved å hente opp fra havbunnen lik som har begynt å gå i oppløsning, men også av frykt for de økonomiske belastningene ved å heve hele skroget og bergingsoperasjonen ville medføre, foreslo den svenske regjeringen å begrave hele skipet in situ med en kappe av betong.

Til slutt erklærte Estoniaavtalen av 1995, en traktat mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Danmark, Russland og Storbritannia (selv om Storbritannia ikke er en Østersjø-nasjon) stedet for fredet, med forbud for sine lands borgere om selv å nærme seg vraket. Traktaten er imidlertid bare bindende for statsborgere av de landene som undertegnet den. Den svenske marine har, ihvertfall to ganger, forpurret dykkeroperasjoner ved vraket som blir overvåket med radar av den finske marinen.

Den svenske regjeringen laget en betongsarkofag for å verne – ja hva var det de vernet?

I farta kan jeg bare huske ett tilsvarende tilfelle, og det er betongsarkofagen de bygget i Ukraina da de forsøkte å hindre radioaktivt utslipp fra den eksploderte reaktoren i Tsjernobyl. Var det radioaktivitet de forsøkte å hindre utslipp av også denne gang, eller skyldtes sarkofagen en kombinasjon av dette og ønsket om å skjule myndighetenes kriminelle handlinger? Selv antar jeg at de slo to fluer i en smekk. Minst. Videre fra Wikipedia:

Bevis for eksplosjon

En mindre industri av konspirasjonsteoretiske fortolkninger av hendelsene blomstret opp etter katastrofen, og elementer av disse er blitt rettferdiggjort av nye beviser skaffet tilveie via uavhengige etterforskninger samt bekreftede utsagn fra vitner. En amerikansk eventyrer ved navn Gregg Bemis som sammen med sitt mannskap hadde dykket til vraket og filmet skroget fikk hentet metalldeler fra skipet som i laboratorietester beviste at det hadde vært utsatt for en eksplosjon.

Tysk journalists bok blir film

Den tyske journalisten Jutta Rabe utførte også egne undersøkelser som resulterte i en bok som ble omgjort til filmen Baltic Storm (2003). Her blir Det russiske føderale etterretningsvesen gjort ansvarlig for senking av fergen. Handlingen framstiller den svenske regjeringen som ansvarlig for å ha brukt skipet til hemmelig transport av russiske høyteknologiske komponenter til USA. I følge Rabe brukte dykkere innleid av den svenske regjeringen (som hadde underskrevet kontrakter der de sverget for livstid at de ville bevare hemmelighetene) timevis på å bryte seg inn i lugarer i en heseblesende jakt på en sort attachékoffert båret av en russisk romteknologihandler, Aleksandr Voronin.

Hun vektla amerikansk interesse for diverse sovjetisk teknologi, inkludert atomdrevne satellitter. Det er blitt foreslått at panikk med bakgrunn i stabiliteten i en kjernefysisk anretning er den mest sannsynlige grunnen til den svenske regjerings forslag om å begrave vraket i betong, noe som er et høyst uvanlig forslag for et vrak og minner om sarkofagen i Tsjernobyl. Tidlig i 2005 rapporterte Jutta Rabe at en helikopter-loggbok hadde blitt funnet som viste at enkelte av mannskapet på «Estonia», inkludert kapteinen, Avo Piht, hadde blitt fløyet til sykehus etter katastrofen. Disse ni menneskene, som ville vært betydningsfulle øyenvitner om situasjonen og hendelser ombord på skipet, forsvant sporløst. Øyenvitner som har stått fram har siden gitt en forklaring av påstanden om Pihts overlevelse. Han ble opprinnelig oppført som en overlevende da en mann som liknet på ham ble sett på fjernsyn. Siden ble et videoopptak av sendingen gjennomgått og listen ble rettet. Legenden om det «mystiske bortfallet» av navnet hans fra listen over overlevende lever videre.

Kapteinen Avo Piht ble fløyet til sykehus for deretter å forsvinne sporløst

Svensk TVs Dagens Nyheter var tidlig ute med å fortelle sine seere at fergas kaptein hadde overlevd ulykken, og var blitt fraktet til sykehus i Finland. Her er fra en skjermdump jeg fant hos http://www.bgf.nu/

Denne nyhetssendingen ble vist den 29. september 1994, dagen etter forliset. Flere vitner har fortalt at kapteinen levde og var på sykehus, og det finnes et fotografi som viser at han kjøres bort fra sykehuset i bil. Problemet med dette er at Avo Piht i ettertid står på lista over de som omkom i forliset. Han var dessverre ikke den eneste av mannskapet på ferga som led denne skjebnen. Sjefsmaskinist Lembit Leiger var innlagt på sykehuset i Huddinge i Sverige, og forsvant siden i likhet med kapteinen. Det samme skjedde med skipslegen Victor Bogdanov og fem andre fra besetningen. Mer om dette senere. Videre fra Wikipedia:

Den militære etterretningsforbindelse skaper svensk medieskandale

Høsten 2004 brøt en skandale løs i svenske media etter en avsløring fra en pensjonert tolltjenesteperson om at kort før ulykken i 1994 hadde MF «Estonia» blitt brukt av svensk militær etterretning til å innføre elektronisk utstyr ulovlig ervervet i Estland fra den russiske hæren (tidligere enheter fra SSSR Baltiske Militærdistrikt). Den svenske domstolsetterforskeren Johan Hirschfeldt bekreftet senere at den militære etterretningen virkelig brukte MF «Estonia» i september 1994 for å frakte inn hemmelig militært utstyr, men innholdet i forsendelsen vil forbli hemmeligstemplet i 70 år.

Den 22. september 2005 kunngjorde den estiske statsadvokaten Margus Kurm at etterforskningen som estiske myndigheter hadde utført bekreftet det faktum at militært utstyr befant seg ombord på skipet den 14. og den 20. september 1994 og at Estland ikke hadde noen del i denne «svenske operasjonen». Han hevdet at ingen beviser var funnet som tilsa at slikt utstyr befant seg ombord på skipet katastrofenatten. Til tross for dette fortsetter mistanker å omgi den påståtte svenske aktiviteten. I mars 2006 uttrykte nestlederen for det europeiske parlamentets undersøkelseskommisjon, Evelyn Sepp, oppfatningen om at forslaget om å tildekke vraket med betong som de svenske myndighetene hadde kommet med, kan ha vært et forsøk på å skjule omstendighetene rundt katastrofen. Ifølge Evelyn Sepp forhindrer Estoniaavtalen av 1995 i realiteten videre grundig (gjenopptagelse av) etterforskning av katastrofen.

Den estiske regjeringsoppnevnte spesialkommisjon anklager Sverige

Den 30. mars 2006 annonserte en spesialkommisjon satt ned av den estiske regjeringen for å etterforske de hemmelige militære forsendelsene ombord på skipet deler av sine funn. I den offentliggjorte rapporten var kommisjonen nær ved å beskylde svenske myndigheter for å ha gjemt unna beviser og omstendighetene omkring katastrofen. Blant annet la kommisjonen vekt på motsigelsene i vitnemålene og i forklaringene til personer som tok del i etterforskningen i 1994. Den svenske regjeringen nektet flere ganger å tillate intervjuer med vitnene. Ifølge kommisjonen har kontrakten med det private selskapet (Rockwater) som var ansvarlig for dykkerne og deres aktiviteter på vraket i 1994, gjort flere uunnværlige deler som ble funnet av dykkerne inne i skipet utilgjengelig.

Den svenske regjeringen nektet å gi tillatelse til innsyn i arkivet. Kommisjonen bemerker at et svensk medlem av etterforskningsgruppen fra 1994 ved en anledning fjernet en viktig del av bevismaterialet som var brakt opp til overflaten fra skipet (låsen på baugporten som dykkere hadde tatt løs). Avslutningsvis hevdet kommisjonen av dykkerne hadde brakt opp fra vrakets innside en bestemt bagasjegjenstand, slik som vist i filmen, som de svenske myndighetene nekter i diskutere innholdet av. Den delen av skipet der gjenstanden var, kunne ikke ha blitt nådd gjennom eksisterende åpninger, sa kommisjonen.

Hvorfor Storbritannia undertegnet

Ifølge det Stephen Davis skrev i avisen New Statesman i mai 2005 hadde skipet ombord en hemmelig last bestående av militært utstyr smuglet fra Russland av det britiske Secret Intelligence Service som et ledd i pågående tiltak for å overvåke utviklingen av Russlands våpen. Dette kan forklare hvorfor Storbritannia undertegnet Estoniaavtalen.

Det er ikke ofte Wikipediaartikler får overleve mange timene når bidragsyterne skriver så kritisk og serverer så oppsiktsvekkende stoff som dette. Kanskje det skyldes at Lamestream Media/De presstituerte, til tross for deres unnlatelsessynder også her, tross alt bragte en del seriøs kritikk på banen når det gjaldt den offentlige etterforskningen og utredningen av hva som skjedde i tiden før, under og etter forliset? Som vanlig er fører disse offentlige kommisjonene til en endeløs rekke ubesvarte spørsmål, og noen av dem vil sannsynligvis aldri bli besvart av det offentlige. Som Wikipediaartikkelen sitert over nevner, Johan Hirschfeldt bekreftet senere at den militære etterretningen virkelig brukte MF «Estonia» i september 1994 for å frakte inn hemmelig militært utstyr, men innholdet i forsendelsen vil forbli hemmeligstemplet i 70 år, viser dette at det nok en gang er det offentlige apparatet som hemmeligstempler opplysninger og holder kunnskapen om hva som egentlig hendte skjult for befolkningen, deriblant de etterlatte. Er det ikke merkelig da, at de folkevalgte som har fått en fireårsjobb på nåde av befolkningen gjennom et valg, og således står til ansvar for nettopp befolkningen, alltid er de som hindre sannheten i å nå ut til nettopp befolkningen? Det er det samme som skjer hver eneste gang. Myndighetene står bak forferdelige forbrytelser, og/eller gjør nær sagt hva som helst for å holde sannheten om dette skjult for befolkningen. En liten del av befolkningen er i stand til å stille kritiske spørsmål og benytte enkel logikk og kun en dose nysgjerrighet for å avsløre myndighetene, og blir av den grunn umiddelbart kalt konspirasjonsteoretikere, og nå i senere tid, hatere og hetsere. Verden er sannelig snudd på hodet.

Estonia-ferga var del av en såkalt terrorøvelse samme dag den la fra kai for den ulykksalige ferden som sendte den og nesten tusen mennesker til bunns i Østersjøen

Dette er også som et eneste uendelig hakk i grammofonplata, er det ikke? Først holder myndighetene terrorøvelse, og deretter ender det opp med virkelig terror, lignende mistenkelig på øvelsen som ble holdt bare timer tidligere. For meg er dette noe av det mest uforståelige i dagens samfunn. Ikke at de gjør det, men at de kan gjøre det i endeløse repetisjoner uten at befolkningen ønsker å stille dem til rette for forbrytelsene. Tornerose sov i hundre år. Lurer på om verdens befolkning tok et kollektivt jafs av dette eplet i forbindelse med revolusjonene, kringene og opprettelsen av Federal Reserve-systemet på atten- og nittenhundretallet? I så fall varer søvnen lenger enn hundre år. Kanskje folk aldri våkner?

Om terrorøvelsen, det forsvunne mannskapet, og litt om deres etterlatte

Det er med ørlite ubehag jeg gjør det jeg nå skal gjøre, å sitere så kort jeg bare kan fra Ole Dammegårds meget avslørende bok om Palmedrapet, Coup D’etat in slow motion. Det vil si, denne mastodonten (ca. 1100 sider) av et mesterverk, stappfull av dokumentasjon og velbegrunnet spekulasjon om hva som skjedde den kvelden statsminister Olof Palme ble skutt og drept, tar også for seg andre hendelser, deriblant Estonia-forliset. Ubehaget skyldes at jeg ikke er sikker på hvor mye det går an å sitere fra en annen persons åndsverk, og at jeg har et håp om at så mange som mulig kjøper Dammegårds bok. Kan ikke dere som liker å grave etter opplysninger og sannheten der den i heldige øyeblikk kan være å finne, sporenstreks klikke linken over og kjøpe denne boka? Hans bidrag er uvurderlig, og få har gitt leseren mer dynamitt enn Dammegår gjør i denne boka. Det jeg skriver om forskjellige temaer her på bloggen er fritt for alle å bruke. Kanskje Dammegår er blant de som kan finne litt inspirasjon blant dette, mulig angående noe av det jeg har skrevet om 22. juli-saken? I så fall, velbekomme. Poenget må være å finne kunnskap og inspirasjon hos hverandre, og at hovedmålet om å spre kunnskap alltid må være førsteprioritet. Noen forsøker livnære seg av dette, mens andre er så dumme (blant annet jeg) at de gjør det gratis.

Terrorøvelsen i Tallin dagen før Estonia forliste

Sitatet er fra Coup D’etat in slow motion, og det samme er bildene. Dammegård har skrevet så detaljert og omfattende om Estonia-saken, at det i realiteten er ei lita bok i seg selv. Stoffet han presenterer er oppsiktsvekkende.

TERROR BOMB DRILL – THE VERY DAY BEFORE

According to researcher Christopher Bollyn, who later disappeared with his family,
the M/S Estonia ferry had participated in at least two terror bomb exercises in 1994, one
in February – and another one just the day before it sank!

The mock bomb exercise was conducted in Tallin with RITS, Sweden’s Maritime Fire and Rescue Agency, and the Stockholm police. A terror simulation involved a scenario in which fake bombs had been placed in the sauna and swimming pool area on the lowest deck, below the waterline in the bow of the ship. A second bomb was placed in the sleeping quarters on the first deck, also below the waterline.

In the scenario the bombs were set to explode about half way between the Estonia and Sweden, which is where the ship actually sank.

In the middle of the disaster crew members heard the coded address system. This is the exact same message that was used during the bomb drill in February 1994. “Mr. Skylight” was the signal for the fire fighters to proceed to their fire stations 1 and 2 and prepare for damage control. The fact that this coded alarm was given indicates that there was damage caused by a fire or exposion that required immediately attention.

Mannskapet som ble reddet for deretter å forsvinne

Først må jeg bare nevne at det er helt kolossalt med opplysninger og dokumentasjon i boka om denne terrorøvelsen og det andre som skjedde. Jeg valgte bare ut akkurat nok om selve terrorøvelsen for å vise at det også her ble holdt en øvelse om samme scenario som skulle utspille seg bare timer senere, akkurat som 11. september 2001, Londonbombene 7. juli 2005, 22. juli 2001 i Oslo og på Utøya, Boston Marathon-“bomba”, og en rekke andre hendelser verden har lært handler om ekstremisters terrorhandlinger, men som egentlig er iscenesatt av de som er satt til å beskytte oss.

In addition Aftonbladet reported on the day of the sinking that rescue worker Kenneth Svensson, on a rescue trip with Swedish Navy helicopter Y-64, rescued nine people. At first there were no names nor identification presented. A list later found revealed more information. This list shows that it was actually the crew members Avo Piht, Kalev Vahtras, Hannely (Anne) and Hanka-Hannika Veide that were picked up from life raft X1 at about 3:30 a.m. It also shows that Kaimar Kikas, Merit Kikas, Tiit Meos, Agur Targama, and Ago Tomingas, from life raft X2, were picked up by the same helicopter and Kenneth Svensson at about 3:50 a.m. These nine rescued people were then taken to Huddinge Hospital in Stockholm, arriving at 4:40 a.m. on September 28, 1994.

However, this early rescue by Kenneth Svensson was completely censored from the final report presented some years later (JAIC). Here the Y-64 only rescued one person and at 5:10 a.m. Svensson received a medal for his heroic service from Sweden’s Supreme Commander Owe Victorin (a top freemason. He was then requested never again to discuss the matter.

Flere av mannskapet ble plukket opp fra redningsflåtene av helikoptre, og deretter fraktet til sykehus og ajourført som overlevende. Deretter forsvant de, og jeg har ikke klart finne dokumentasjon på at de noen gang er sett i ettertid. Familiene deres har etterlyst sine kjære gjennom Interpool, og de har dannet en støtteforening som har arbeidet med deres sak, uten positivt resultat. Ole Dammegård viser kopier av dokumenter som er disse etterlattes korrespondanse til myndighetene i Sverige.

Her er den svenske nyhetssendingen som forteller at kapteinen var blant de overlevende i en kort videosnutt på Youtube:

Det er svært mye mer å lære om disse hendelsene i Dammegårds bok. Blant annet har han vært svært grundig med å dokumentere hvem i det svenske byråkratiet og blant De presstituerte som har stått bak den fullstendige tåkeleggingen av hva som skjedde denne tragiske dagen. Politikere, militære, pressefolk og ledere av forskjellige offentlige institusjoner navngis og vises bilder av, og de som stor at Estonia-saken er aldeles frakoblet for eksempel Palme-drapet, tar dundrende feil. Det er de samme folkene hver gang noe fælt skjer, er det ikke? Kjøp Dammegårds bok og les og lær. Foruten Palme- og Estonia-saken, skriver han omfattende om Pegasus-filene, og det var her jeg første gang lærte om Chip Tatum, som jeg har nevnt flere ganger de siste årene. Han som blant mye annet var drapsmann og narkotikasmugler for Bushfamilien og ekteparet Clinton.

Ikke glem at Coup D’etat in slow motion får min varmeste anbefaling, og at jeg vanskelig kan tenke meg at de som er interesserte i det stoffet jeg presenterer her på bloggen noen sinne vil finne ei mer spennende og interessant bok. Glemte jeg å nevne at det også er mye stoff om Kennedy-drapet? Vel, det er herved nevnt.