Mossads henrettelse av Mahmoud Al-Mabhouh i Dubai

Denne saken er ment for å sette fokus på hvor mange agenter/drapsmenn og –kvinner som kan bli satt på én sak og et drap. Det er mengder av forkledninger, og morderne gikk sannsynligvis i tennisklær bærende på utstyr, det ble satt på parykker, og det er vel bare fantasien som setter grenser for hva som er mulige handlinger. Menn blir kvinner, og kvinner kan kle seg ut som menn.

Det settes også fokus på Interpools forhåpentlige positive rolle i denne saken, der det ble slått rimelig på stortromma, med det resultat at verden opplevde en aldri så liten diplomatisk skandale. Israel selv uttrykte at det finnes ikke bevis, mens den daværende britiske utenriksminister David Miliband lovet å komme til bunns i saken. En jøde ble dermed ansvarlig for å etterforske den mulige forbrytelsen som ble begått av andre jøder, og i så fall utført av en jødisk nasjon, Israel. Dette nevnt for i vise at det ikke bare er i Norge at granskingskommisjoner kanskje ikke blir nedsatt for å komme til et sannferdig resultat. Årsaken til at britene var så “sjokkerte”, var at flere av Mossadagentene hadde britisk pass. Her er litt om denne historien.

Mahmoud Al-Mabhouh blir drept på et hotellrom

Den 19. januar 2010 døde Hamas-lederen Mahmoud Al-Mabhouh på sitt hotellrom i Dubai. Etterforskningen konkluderte først med at det dreide seg om et naturlig dødsfall under søvn, men etter grundigere rettsmedisinske undersøkelser, slo de fast at Mahmoud Al-Mabhouh hadde blitt bedøvet medisinsk, eventuelt satt ut gjennom elektrisk sjokk, før han ble kvalt, sannsynligvis med ei pute. Det som kan virke overraskende i denne saken er det store antallet mistenkte. Det nevnes i hovedsak 11 hovedmistenkte, men i en BBC-artikkel om denne saken, legges ut et bilde av den 27nde mistenkte. Interpools generalsekretær uttalte ifølge BBC at de trolig ikke hadde de ekte identitetene til noen av de mistenkte Mossadagentene, og at Dubais politisjef called for it to issue «a Red Notice against the head of Mossad», the Israeli secret service. Wikipediaartikkelen om saken nevner så mange som 33 mistenkte for attentatet, og at Mossad er hovedmistenkt.

Nå er ikke undertegnede noen ekspert angående mannskapsbehov for slike attentater, men det høye antallet mistenkte i en sak som dreier seg om drapet på én person, gjør at vi må se på muligheten for at det var mange som sto bak attentatet mot regjeringsbygningene i Oslo den 22. juli 2011.

Forskjellige typer attentater og kanskje ingen felles gjerningsmenn/-kvinner?

En kan vel tenke seg at to så vidt forskjellige aksjoner krever vidt forskjellig ekspertise, men en bør muligens også ta i betraktning at selv ei så diger og velsmurt terroristskute som Mossad kan ha et forholdsvis begrenset utvalg å ta av når det gjelder mulige attentater av såpass dimensjoner. Hadde Mossad regien for den direkte gjennomføringen av eksplosjonen(e) mot regjeringsbygningene i Oslo den 22. juli 2011, må vi holde mulighetene åpne for at det kan finnes mange av dem på de filmene og fotografiene vi har å forholde oss til når vi forsøker komme til bunns i hva som skjedde i Oslo den dagen. Med det i tankene at det kanskje kan være felles utøvere i forbindelse med disse to sakene, legger jeg ut en fotomontasje av noen av de som Interpool la ut bilder av som mistenkte i drapet på Hamas-lederen.

En eller flere av disse er nevnt som mistenkte bak Oslo-terroren fordi det påstås at de befant seg i Oslo kvelden før eksplosjonen på Einar Gerhardsens plass utenfor lobbyen i Høyblokka. I flere dager har jeg forsøkt å få tak i Interpools originale bildefiler i tilfelle de er av større eller bedre kvalitet, men selv ved hjelp av Arcive.org har jeg endt opp med å enten ikke finne Interpools originale etterlysning, eller fått en advarsel fra Google om at nettsiden jeg forsøker åpne kan skade datamaskinen min. Det siste synes merkelig, for det er visselig en autentisk Interpool-side jeg forsøker åpne.

Ta en titt på denne saken. Se nøye på bildene av de mistenkte. Vær kritiske, for selv på Johan Nygaardsvolds plass i sekundene og minuttene etter eksplosjonen var det tvilsomt en terrorist bak hver en bus, for ikke å si billettautomat. Dette er ikke så lett, og jeg avslutter med et eksempel på dette. Dette er ikke et forsøk på å identifisere verken en enkelt gjerningsmann, eller å påstå at den samme befant seg både i Dubai og i Oslo. De to er høyst sannsynlig to forskjellige personer, og vi vil like sannsynlig aldri få vite om den/de har noe som helst med Mossad eller andre terrororganisasjoner å gjøre. Det er allikevel et eksempel på hvor hva som kan henge sammen, eller kanskje aller mest, hvordan en må prøve, feile, forkaste eller forsøke bygge videre på mistanker. Det er slik jeg ofte begynner for å forsøke se om det er grunn til å gå videre med en sak.

Mannen på bildet under er en av de mistenkte i Dubai-saken. De mener at han gikk skallet inn på toalettet, for deretter å komme ut med parykk.

Bare for å forsøke finne noe å arbeide videre på, puttet jeg Lacoste-mannen inn i bildet. Dette var mitt første forsøk på å finne ut hvem denne Lacoste-mannen er. Husk at han kan være Ali fra Tøyen for det vi vet, selv om enkelte ting både andre og jeg har gransket kan tyde på noe annet. Jeg er så sikker på at han ikke er mannen som setter på seg parykk som jeg kan bli, så atter en gang, dette er bare for å vise en av arbeidsmetodene en kan benytte for å forsøke finne ut av ting. Det er som regel enklere å få oversikt over detaljer hvis en lager en fotomontasje der en har alle innsamlede opplysninger/bilder på et sted. Å skifte mellom viduer for å foreta sammenligninger, eller å rulle datasider opp og ned for å gjøre det samme, kan meget raskt vise seg å viske ut viktige deler av detaljer en har sett.

https://en.wikipedia.org/wiki/Assassination_of_Mahmoud_Al-Mabhouh
http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/8522595.stm