Nok en syklus er til ende, selv om bildet av månen denne gang ble tatt ørlite før den var full. Muligens. Hadde jeg hatt rødvin i huset, skulle jeg tatt meg nok til å være “småfull” sammen med den. I skrivende stund er det i det minste rett dato for fullmåne. Ingen nye kratre det jeg klarer se. Mulig den har vridd seg ørlite med klokka siden forrige gang, men slikt kan andre mer om enn meg. Kanskje jeg bare hadde skjevt oppstilt stativ.
Ved neste fullmåne fyller denne bloggen ett år, uten at jeg tror at Isis (månen) bryr seg nevneverdig om akkurat det. Tenk det, dere. Bildet viser jomfru Maria. Kjenner dere en prest eller biskop, kan dere jo sende vedkommende en SMS og dele det lykkelige budskap. “Jeg har sett jomfru Maria på himmelen!”
Med helt feil linse og verandarekkverk til stativ http://bildr.no/image/ZnlJRVhl.jpeg
Ser det mangler ørlite nede til venstre, ca. klokka ti over halv åtte, som på bildet mitt, Pål. Ørlite før full. 🙂
Bildet mitt er tatt kl. 00.56, ditt er tatt kl. 23.54 ser jeg. Såfremt klokkene på kameraene er i riktig tidssone…
Stemmer det, og da var månen din fullere enn månen min, men bare med en shot …
Jeg har rødvin i huset inkl min kropp. Er månen i skrivende stund bare småfull, eller har jeg rett i at noen («vitenskapen») har et forklaringsproblem?
Her (østlandet) og nå (se tidspkt. kommmentar) ser jeg ikke denne skyggen som vist for 23.09 her https://no.rhythmofnature.net/manefaser-kalender eller «skyggepunkene» her
https://www.timeanddate.no/astronomi/maanefaser/norge/oslo
Fullmåne ikke før på tirsdag? Rødvin eller bedrag?? Jeg ser i plain sight en full måne 1-2 dager for tidlig?
Månekratere, alternative bedre forklaringer?
Artig observasjon! Var akkurat ute og tok en titt, og den ser trillrund ut. Var så jeg måtte trippelsjekke månetabellen for 2018, men også den tredje gangen sto det at fullmånen er tirsdag. Antar at eneste svaret på dette er at den er enda rundere en eller annen gang tirsdag, sannsynligvis tidlig den 25. september.
Var bare én løsning på dette problemet, og det var å finne fram kameraet. Bildet ble ikke av de beste, for jeg fant ikke selvutløseren i farta, og gadd ikke sette på nedtelling. Tror imidlertid det ble godt nok til å se at det mangler litt på venstresiden, noe det jo gjør hver gang det er like før månen er full. Mye er det imidlertid ikke, så jeg holder på det jeg skrev i forrige kommentar om at fullmånen må være svært tidlig den 25.
Veldig bra bilde spør du meg. Vil du si at den bitte lille skyggen er på rett plass i forhold til der sola bør være?
Oslo, fullmåne: 25. sep 2018 kl. 04:52
Ja, og det er jo alltid på samme side rett før fullmånen.
Ok, det som ikke rimer for meg er at når månen går ned i vest med skyggen sin på den siden der sola litt senere står opp (i øst). Da sover jeg..
Oppe og går igjen. Er det noen som vil forklare dagens måneskygge med grunnlag i den heliosentriske teorien? :
(sola står lavere på himmelen enn månen, fotografens laange skygge viser retningen på sollyset)
Hvordan er skyggen av deg (fotografen) i forhold til skyggen på måneskiva? Det er en rett akse mellom fotografens plassering og månen, og sola står svakt til venstre for denne.
Månen på vei ne igjen. Det er fortsatt mye jeg ikke forstår. Dersom vi godtar at skyggen på månen er et resultat av vinkelen sollyset treffer månen med. Da gjelder det både vinkelen sidelengs (vannrett/langs månens x-akse) og vertikalt(langs månens y-akse)?
I kommentaren over viser linket bilde at for observatør faller sollyset inn fra venstre og dermed er skyggen på høyre side av måneoverflaten. Men samtidig står sola i samme bildet vesentlig lavere på himmelen enn månen, noe som burde bety at måneskyggen lå på øvre del av måneskiva(høyt på y-aksen). Hvilket den ikke gjør, snarere tvert i mot. Dette paradokset forsøkte jeg å illustrere med de gule pilene.
Og for å demonstrere enda tydeligere hva jeg mener, et nytt demobilde fra noen dager senere hvor månen er lenger i ne:
https://royalrealityblog.wordpress.com/2018/09/28/heliosentristessnomoongodess/
En annen ting som er snodig eller meget imponerende, kameraet ditt jostemikk har klart å zoome inn tydelig Tycho og tilhørende «krater»kanter. Dersom vi godtar at avstanden fra Osloområdet til Tycho er ca 384.000 km betyr det at du med samme apparat tilsvarende fint kunne zoomet inn like store Varangerhalvøya 1500 km unna, la meg se..- den avvstanden ganger 256. Forutsatt klar sikt og flatt lende..
Imponerende eller Science is fiction..
Kan noen beskrive og forklare et annet «funn» observert og knipset i nærheten av foregående fotoståsteder, hvilket fenomen ser vi her?: