Kommentarer til: Norge under Roma

Warning: The magic method Math_Captcha::__wakeup() must have public visibility in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php on line 87 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-user-avatar/src/lib/wp_session/class-wp-session.php on line 139 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 46 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/includes/class-cookie-session.php on line 49 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-math-captcha/wp-math-captcha.php:87) in /customers/9/7/a/jostemikk.com/httpd.www/wp-includes/feed-rss2-comments.php on line 8 Kommentarer til: Norge under Roma https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/ Med fokus på det mainstream media ikke skriver om Fri, 09 Aug 2019 06:29:19 +0000 hourly 1 https://wordpress.org/?v=6.0.9 Av: Jostemikk https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59757 Fri, 09 Aug 2019 06:29:19 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59757

Den siste påstanden trenger knapt noen dokumentasjon, men følg med. De som har lest boka forstår at NRK og Ekko som vanlig er helt ko-ko.
Da innledningen til programmet lød som følger:* Da Romerriket kom til Hadeland – Hvordan havnet romerske sverd, vinglass og bronsekjeler i Norge? Arkeologene har svaret, og det er ikke vikingtokt. * – trodde jeg i et svakt øyeblikk at det var Sveinung Gihle Raddum som var gjest..
https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25015619/07-08-2019

Takk for det jeg mener er en helt korrekt betraktning av situasjonen, 2Q11. Jeg har ikke hørt det radioprogrammet, men jeg leste overskriftene i avisene da denne saken først kom ut. Hvis man ønsker det, kan man vri sin egen form for fakta/sannhet i nøyaktig den retningen man ønsker. Har noen en agenda, vris den alltid vegg fra sannheten, ikke mot den.

]]> Av: 2Q11 https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59756 Thu, 08 Aug 2019 19:56:16 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59756

Takk til forfatteren for en unik fortelling om vår opprinnelse!

Tiltredes

Det er skammelig hvordan våre “historikere” og “arkeologer” har tråkket i den samme revesaksa som “klimaforskere” og annet rask. Når kartet ikke stemmer med terrenget, forsøker de å forandre terrenget for å tilpasse det til det rådende politiske paradigmet.

]]> Av: Jostemikk https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59729 Sat, 25 May 2019 12:19:35 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59729 Boka er nå lest fra perm til perm. Det ble en bedrøvelig kort reise vi fikk sammen i direkte kontakt. Trøsten får være at den store mengden med ny kunnskap som ble meg som leser til del vil være med meg framover i det meste jeg tenker og gjør hva gjelder vår opprinnelse og historie. Sveinung Gihle Raddums fortelling har allerede sendt mine tanker ut i nye retninger. Jeg har begynt å følge nye spor, disses sidespor og ytterligere små avgreininger. Det eneste jeg må passe på nå er at jeg ikke får en fullstendig hjernefysisk nedsmelting.

Takk til forfatteren for en unik fortelling om vår opprinnelse! Endelig føler jeg at egne røtter sitter solid plantet i Gamle Mor Norge!

]]> Av: Jostemikk https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59726 Tue, 21 May 2019 09:55:14 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59726 Da har du mye å glede deg til, Vapaus. Er snart ferdig med boka, og S. G. Raddum har satt sammen en fortelling om vår historie som er svært interessant. Når det gjelder jernproduksjonen, som kun er en del av det hele, har han forholdt seg til noe som de fleste historikere og arkeologer ser ut til å sky som pesten, og det er empiri. Det er skammelig hvordan våre «historikere» og «arkeologer» har tråkket i den samme revesaksa som «klimaforskere» og annet rask. Når kartet ikke stemmer med terrenget, forsøker de å forandre terrenget for å tilpasse det til det rådende politiske paradigmet.

]]> Av: Vapaus https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59725 Mon, 20 May 2019 23:34:14 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59725

I dag fikk jeg det opprinnelig tenkte forordet til boka med forfatterens medsendte tanke om at dette kanskje kunne være av interesse. Det er det så absolutt

Takker. Har akkurat fått tilsendt boka nå og gleder meg til å få satt av tid til å kaste meg over lesingen.

]]> Av: Jostemikk https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59724 Mon, 20 May 2019 15:46:19 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59724 Som svar til Jan Sorlie.

I dag fikk jeg det opprinnelig tenkte forordet til boka med forfatterens medsendte tanke om at dette kanskje kunne være av interesse. Det er det så absolutt, og her er det:

————————————————————————

Norge under Roma
Innføring. Av S. G. Raddum.

De første massovner i den vestlige verden produserte råjern fra myrmalm i Norge. De var i drift fra år 120 e.Kr.. De største produserte 600 kg. råjern pr. døgn i en kontinuerlig prosess. Etter frisking ble det 500 kg stål. Et anlegg bestående av reduksjonsovn og friskegrøft produserte opptil 90 tonn stål på en sommersesong. Mange hundre anlegg var i drift samtidig.

2280 jernvinneanlegg er registrert på Østlandet ifølge boken Varia side 96,
Jernvinneundersøkelser. Faglig prog. Bind 2 av arkeolog Jan H. Larsen.

I avsnitt 3.8.5. Jernvinna i tall side 96 står det :

I kulturminneregisteret Askeladden finnes opplysninger om over 2200 jernvinneanlegg og mer enn 18000 kullgroper på Østlandet: en forsvinnende liten del av det som finnes.

Hvor mye stål et anlegg produserte vet ikke arkeologene. Prosessen som ble kjørt er ukjent. Det finnes to alternativer som var i bruk på denne tiden.

1. Den direkte prosess ble brukt for reduksjon av malm brutt fra berg, i Europa.
2. Den indirekte prosess ble brukt for reduksjon til jern av myrmalm, i Kina.

Da jeg begynte på E.T.H. i Zürich høsten 1962 tok en gruppe forskere kontakt. De hadde arbeidet med å avsløre hvor romerne hentet sitt stål etter at stålimporten fra Kina stanset. Ved å undersøke mikrostrukturen i romerske våpen fra perioden var det slått fast at romernes stål stort sett var produsert fra myrmalm. Strukturen i våpenmaterialet var fritt for slagginneslutninger, og kullstoffinnholdet var relativt jevnt. Prof. Bickel, professor for ”Metallische Werkstoffe”, forklarte prosessene og forskjellene i en ekstraforelesning.

1. Den direkte prosess egnet seg for malm brutt fra berg som inneholdt relativt store mengder kvarts. Stålet man fikk har normalt 2 – 4 % slagginneslutninger i strukturen, som gjør stålet sprødt. Kullstoffinnholdet var vanskelig å styre. Hardhet og styrke i materialet varierte derfor mye. Når det gjelder utbytte ga 100 kg malm i beste fall 9 kg stål. Resten av jernet i malmen ble igjen i slaggen og havnet i slagghaugene. Derfor er det t.o.m. startet jernverk der råstoffet har vært slagg fra den gamle produksjonen, slik som på øya Elba.

En jernklump, lupp, ble løftet ut av ovnen med tang og måtte smies gjentagne ganger for å fjerne mest mulig av slagget som var innestengt i strukturen. Metoden var arbeidskrevende og ineffektiv.

2. Den indirekte prosess var utviklet i Kina for produksjon av stål fra myrmalm. Reduksjonsovnene hadde innvendig en geometri som kalles rast. Den gjorde at chargen ble holdt oppe i ovnen. På toppen fyllte man inn tørket myrmalm og kull. Ut fra ovnsbunnen tappet man flytende råjern som består av jern med 3,2 – 4,5 % kullstoff. Råjernet blir flytende over 1150 grad. C. og dryppet ned fra undersiden av rasta til bunnen av ovnen. Ca 6.5 – 7,0 gram i døgnet pr. kvadratcentimeter tverrsnittsareal ved inngangen til rasta. Råjernet ble med jevne mellomrom tappet ut av ovnen og rant ut ned i en friskegrøft. Der ble det meste av kullstoffet brent opp, og en fikk stål. Kullstoffinnholdet ble styrt av hvor lenge en frisket. Jo lenger en frisket jo mer C ble brent opp.

Dette var en kontinuerlig prosess og slike anlegg produserte stål så lenge en hadde myrmalm og kull å fylle inn på toppen av ovnen. Metoden var effektiv.
100 kg tørr malm består av 2-4 kg sand, 70 kg Fe, jern og 30 kg surstoff, O. Det ga 50 – 60 kg stål som var fritt for slagginneslutninger. Og kullstoffinnholdet kunne styres innen relativt snevre grenser.

For romerne var valg av prosess enkelt. Besatte de Norge kunne de kjøre en prosess som ga 6 ganger mer stål fra 100 kg malm enn ellers, og med bedre kvalitet. Malmen lå i dynger, ifølge Plinius. Produksjonen foregikk innen rikets grenser med kort vei til våpensmiene som produserte for legionene. Men prosessekspertise og slaver som utførte alt arbeidet måtte sendes inn.

De arkeologiske utgravinger på Dokkfløy har resultert i nøyaktige beskrivelser av anleggenes lay-out. Dette er grundig og forståelig dokumentert i heftet:

Jernvinna ved Dokkfløyvatn av arkeolog Jan Henning Larsen.
Arkeologiske undersøkelser 1986 – 1989. Utgitt av Oldsaksamlingen, inst. for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk, Universitetet i Oslo.

Lay-outen viser at anleggene er tilpasset den indirekte prosess. Anlegg og ovner stemmer og med anlegg og ovner gjenfunnet i Kina. Jeg siterer litt fra det arkeologen har skrevet, se s. 78. Uthevingene er gjort av meg :

Et interessant trekk er de grøftene som er påvist mellom ovn og slagghaug. Slaggrennene har ført ut i grøfta, men dimensjonene tyder på at den må ha hatt andre funksjone … På DR 262 var grøfta delvis gjenfylt, og dette må ha skjedd mens anlegget var i bruk …

En slaggrenne fører fra bunnen av ovnen ut i en grøft. Men denne malmen var svært ren, inneholder bare 2-4% sand, og ga derfor minimalt med slagg. Det som rant her var flytende råjern. Grøftas funksjon er ukjent for arkelogene. Men dette var en friskegrøft/friskeovn der råjernet ble frisket til stål.

Med den indirekte prosess var det flytende råjern som rant gjennom renna ut i grøfta. Det besto av 95,5 – 97,0 % jern, resten kullstoff, og var flytende over 1150 grader. I stedet for slaggrenne var dette en råjernsrenne, og grøfta ble det meste av kullstoffet i råjernet ble brent opp. Tilbake lå stål som ble fisket opp og smidd til barrer.

Slaggmengden i slagghaugen sier intet om hvor mye stål som ble produsert. Slagghaugen ved anleggene er bestandig små. De store slaggblokkene som finnes ved anleggene er fuktsperrer som lå under bunnen av ovnen og hindret fuktighet i å trenge opp i ovnen. De ble skiftet foran hver sesong

Ovnene på Dokkfløy og ellers på Østlandet i romertiden var de første massovner som produserte i Europa og den vestlige verden. Prosessen var utviklet i Kina før midten av det siste årtusen før Kristus, av Dier. Råjernet var Dienes metall, som først ble brukt til å støpe gjenstander.

Dier og Rong kom fra Yamnakulturen, det indoeuropeiske kjerneområdet. De vandret østover via Afanasievo til Tuva-området og derfra til Nordvestkina 2000 år før Kristus. I kinesiske kilder kalles Rong også Ring.
I Europa var det bare i Norge den indirekte prosess ble driftet, det var bare her store mengder av myrmalm fantes. Overalt ellers ble jern produsert fra bergmalm med den direkte prosess.

En annen i den sveitsiske gruppen var prof. Böhler som hadde deltatt i oversettelsen av det romerne hadde skrevet om dette. Jeg fikk en kopi av ham som er gjengitt som vedlegg bakerst i boken ”Norge under Roma”.

Romerne forteller at de var i Norge fordi det var dynger av malm av samme type som Sererne/kineserne brukte når de laget stål. Böhler fortalte i en personlig samtale at romerne hadde 3 provinser i Norge: Maxima Caesariensis, Flavia Caesariensis og Valentia Caesariensis, og at deres behov for stål til legionene kan ha vært ca. 30000 tonn pr. år.

Går vi til anleggene på Dokkfløy hadde de 5 største ovner en innvendig diameter på ca. 1,2 m ved inngangen til rasta. Dette er samme diameter som de største ovnene i Kina. Pr. døgn produserte hver av disse ca. 600 kg råjern som etter frisking ble 500 kg stål i døgnet. Hvis vi forutsetter at de produserte halve året ga hver av dem 90 tonn stål. Til sammen produserte de 5 største anlegg 450 tonn stål på 6 måneder.

Nå var det totalt ca. 90 ovner med diameter mellom 0,4 og 1,2 meter på Dokkfløy. Gjør vi den forutsetning at de 85 andre i snitt produserte tredjedelen av det de største ovnene produserte, blir kvantumet for hver av disse 30 tonn. Totalt har anleggene på Dokkfløy årlig kunnet produsere 3000 tonn stål av førsteklasses kvalitet hvis alle ovner ble driftet samtidig. Med anlegg som har vært i Norge kunne det romerske behov for stål til legionene antagelig dekkes.

Det romerne har skrevet sammenholdt med ovnene arkeologene har gravd frem, og det kvantum stål disse anleggene produserte er en sterk indikasjon på at romerne hentet sitt stål i Norge. Hvem ellers hadde behov for alt stålet.

Prof. Böhler uttrykte det slik:
Norge var romerrikets senter for produksjon av stål.

Bosetningshistorien på Øst- og Vest-landet. Arkeologene i mellomkrigstiden, Haakon Shetelig, Sigurd Grieg og Asbjørn Herteig vurderte bosetningshistorien på Øst- og Vest-landet. Fra utgravinger hadde de en begrunnet oppfatning av når menneskene bosatte seg i disse områder. Andre arkeologer som Rygh og Brøgger støttet deres syn.

Herteig skriver i Jernalderens Busetningshistorie på Toten:
Vi finner ingen spor etter busetning før romertidens landnåm setter inn ved midten av og utover i det 2.dre århundre e.Kr.. Da møter vi plutselig en høytstående kultur.

Sigurd Grieg beskriver i Hadelands eldste bosettingshistorie lignende forhold:
Funn fra 700 f.Kristi fødsel til vår tidsregnings begynnelse mangler helt på Hadeland. Vender vi oss derimot til den romerske tid, fra Kristi fødsel til år 400, blir bildet et annet. Fra omkring år 200 og fremover får vi en rekke funn gjort på gårder som ligger tett ved hverandre.

Håkon Shetelig hadde gjort utgravinger på Bømlo, Karmøy, Os og Gloppen. Han så et sørvestnorsk rike med nokså faste grenser som var ferdig utviklet i løpet av romertiden.

Disse arkeologene så et landnåm på bred front i Sør-Norge i romertiden, fra Kristi fødsel til år 400. Shetelig tenkte seg flokker av germaner som vandret nordover. De andre hadde ingen formening om hvem innvandrerne var.

Spørsmålet vi kan stille blir: Hvilken ressurs fikk mennesker til å innvadere Østlandets og Vestlandets fjord og fjellstrøk i århundrene etter Kristus? Det var neppe jord som lokket i Norge. Jernmalmen kan ha vært ressursen, og stormakten som flyttet mennesker hit kan ha vært romerriket.

Befolket romerne Sør-Norge?
Fra romersk historie vet vi at romerne deporterte og flyttet store folkegrupper. Keiser Augustus overførte Hader fra Bibracte til Britannia orientalis år 14 f.Kr.. Fra år 43 e.Kristus overførte keiser Claudius Räter til samme område. År 120 stagnerte innvandringene etter at Dier og Rong-folk kom til Skandinavia under keiserne Trajan og Hadrian, i en vandring som kan ha vært ledet av Odin. Snorres Dier sammen med Rong var stålprodusenter som brakte den indirekte prosess for produksjon av stål fra myrmalm til Norge.

DNA-analyse har avklart mye om folkegruppers vandringer i Eurasia. Folk kom til Norge fra tre områder og tilhørte følgende Y-haplogrupper:

Hader fra Gallia. Tilhørte Y-haplogruppe R1b
Ræter fra Alpene Tilhørte Y-haplogruppe I1a
Rong/Ring/Dier. Oppr. Kina Tilhørte Y-haplogruppe R1a.

Da over 90 % av den mannlige norske befolkning i dag tilhører en av disse
Haplogrupper, etterslekter, er det belegg for å si at romerne befolket Norge. De fleste norske menn og kvinner har forfedre som kom hit i romertiden. Det viser at vi neppe er germaner. Fagfolk på folkenes vandringer og slektskap er de som best kan vurdere dette. Ca. 40 % av norske menn tilhører den rætiske haplogruppe I1a. Slik sett er vi mer i slekt med alpenes befolkning enn med germanerne.

Jeg er blitt spurt hvorfor de sveitsiske forskere ikke tok kontakt med norske fagfolk. Svaret er at de gjorde det tidlig på 1950-tallet. Men et besøk var uønsket. Man tok imot var Maria Gimbutas. Hun var med til Gile for å bese gravhaugene, de asiatiske kurganer. Fra hennes besøk kjente man navnet mitt.

Norges tidligste historie
For norske historikere har den store produksjonen av jern og stål her i romertiden vært ukjent. Dette må det tas hensyn til når en vil forstå vår eldste historie. 30000 tonn stål pr. år for legionene kan ha blitt skipet ut norske fjorder til romerske våpensmier. Det er innlysende at områdene der råvaren fantes måtte legges inn under riket.

Myrmalmen beseglet Norges, Englands og Tysklands skjebner. Nordtyske kystområder ble erobret rundt Kristi fødsel og Englands østkyst ble erobret fra år 43 e.Kr. for å trygge transportrutene fra Norge. Husk og at stålet på denne tiden var 10 ganger mer verdt enn gull. Norge var den gang tynt befolket av jegere, fiskere og noen få primitive bønder i kystnære områder. Landet var ingen stat som kunne motstå innrykket av de som ble våre forfedre.

For å bevare og utvide herredømmet i Europa og Asia måtte rom ha det beste stål i soldatenes våpen. ”Norge under Roma” forteller hva som kan ha foregått da romerne gjennomførte en langsiktige strategiske investering og bygget opp stålproduserende samfunn i Norge. De første mass-ovner i den vestlige verden produserte her fra år 120 e.Kr..

Boken siterer fra det som skrevet om Norge i siste årtusen f.Kr.. Den forteller hvordan romerne kan ha bygget opp samfunn for stålproduksjon i Norge i det 1.ste og 2.ndre århundre e.Kr.. Slip av materialer fra ovnenes renner og grøfter viser at det var råjern som rant ut av reduksjonsovnene.

null

Fig.1. Viser slip av klump fra en råjernsrenne jeg fikk av en av utgraverne i 86-87.

]]> Av: Jan Sorlie https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59712 Fri, 10 May 2019 12:56:44 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59712 Kampen mot klima,kampen mot narkotika,kampen mot terror med mer handler alltid om det motsatte.En våt drøm er å gjøre arktis isfritt,da åpnes nye markeder for kampen om mer makt og verdier.Og vi betaler klimaskatter som igjen gjør smeltingen mulig.Er det mulig?,javisst,chemtrails har et formål,foruten at slaveeierne våre ikke bryr seg et døyt om deg og meg,bryr de seg veldig mye om seg selv.Det er den statsløse kapitalen som herjer,den er zionistisk og ond.

]]> Av: Jostemikk https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59711 Fri, 10 May 2019 12:26:13 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59711 Ufa skrev:

men Norli ber om personnummer og mobilnummer noe jeg sterkt misliker

Det er en uting, og verken Norli eller andre har noen rett til å kreve personnummer av sine kunder.

Jeg regner ikke med at det er mange som selger inn denne boken andre enn deg, og det er nå virkelig på tide at vi støtter det fantastiske arbeidet du gjør. Si fra om slik bestilling er mulig, så får jeg en bekjent til å vipse over penger til deg.

Hvis du med å selge inn mener å promotere, så vet jeg sannelig ikke. Håper da at flere gjør det. Takk for gode ord om det jeg har gjort, men akkurat når det gjelder denne boka, verken er eller skal fortjenesten være min. Jeg fattet interesse for Gihle Raddums arbeide om disse temaene for en god del år siden, og er bare glad for at jeg har muligheten til å gjøre min lille del for å gjøre folk oppmerksomme på at det finnes en annen historie. Den vi aldri lærte på skolen.

Flott at du ønsker å kjøpe noen eksemplarer! Boka vil være en særdeles god julegave. Skal se hva jeg får gjort. Antar at det vil være mulig å få tak i den uten å måtte oppgi personnummer. Må bare forhøre meg litt først.

]]> Av: hetda https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59710 Fri, 10 May 2019 09:51:33 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59710 Du kan hoppe over personnummeret hos Klarna.

]]> Av: ufa https://www.jostemikk.com/norge-under-roma/#comment-59708 Fri, 10 May 2019 00:02:42 +0000 https://www.jostemikk.com/?p=8955#comment-59708 Hei Jostemikk. ufa her. Det var på tide at noen begynte å lette også på dette sløret. Jeg bestiller 3 bøker i første omgang, og jeg tenker at dette kommer til å bli min julegave/bursdagsgaver til kjente og kjære i år, men Norli ber om personnummer og mobilnummer noe jeg sterkt misliker – og jeg lurte på om det var mulig å kjøpe bøkene direkte gjennom deg. Da med et påslag på kr. 200,- pr. bok for merarbeidet + porto. Jeg regner ikke med at det er mange som selger inn denne boken andre enn deg, og det er nå virkelig på tide at vi støtter det fantastiske arbeidet du gjør. Si fra om slik bestilling er mulig, så får jeg en bekjent til å vipse over penger til deg.

]]>