Semittene har historisk base i Midtøsten – khazarene var et mongolsk krigerfolk

Fint at du finner det interessant, Brandulph, og ja, det er mye å sette seg inn i, og tolkingen av deler av stoffet kan sprike flere veier, uten at noen av dem nødvendigvis vil være helt korrekte, eller helt gale. Her er en  oppsummering om hvordan alt dette kan henge sammen.

Er absolutt alt som har med “jødene” av i dag et historisk ran?

Jeg tror mye av den historien de forvalter forteller om reelle hendelser. En del av det er blant vår viktigste, historiske dokumentasjon. Høyst sannsynlig tror khazar-hvermannsen på den guddommelige rollen deres “rase” har hatt i historien. Det er vanskelig å se for seg at de har begått en større synd enn folk flest, nemlig å forholde seg til, og tro blindt på autoriteter under en sterk influens av gruppetilhørighet. De lever og lider under en illusjon akkurat som alle andre i den “opplyste” delen av verden, til stor glede for de få og mektige. De som trekker i verdensscenens dukketråder.

Når det gjelder deres historiske rolle, begynte det tidlig å snike seg inn en mistanke hos undertegnede om at hele deres historie fra A til Å er stjålet fra andre kulturer. Litt her, og litt der, ettersom århundrene gikk. Neste logiske steg da var å se i hvilken grad resten av historien til menneskeheten har blitt influert av dette. Kunne det være slik at hvis begynnelsen var et falsum, og denne bløffen var en bevisst handling, at også fortsettelsen av vår historie var gal? Dette er vanskelige greier, og feilmarginene kan vise seg å være videre enn ytterpunktene i det materialet en produserer. Det kan føre til at en i beste fall er innom “sannheten”, men at denne “sannheten” kan svinge voldsomt fram og tilbake innenfor den gata en forsøker tegne. I verste fall er alt verdiløst.

Hvordan fungerer vi? Ganske bra, selv på autopilot!

Ingen kan gjøre annet enn sitt beste, og for å forsøke å gjennomføre en slik øvelse kan vi lite annet gjøre enn å forholde oss til det som vi av erfaring vet fungerer. Mye av dette fungerer til og med på autopilot. Vi står opp om morgenen, kler på oss og utfører de vanlige, rutinemessige morgenøvelser som en forberedelse av resten av dagen. Kanskje oppdager vi at brødboksen er tom, at det er dårlig med pålegg, og at det også er andre ting det begynner skorte på av livsnødvendigheter. De med underutviklet korttidshukommelse, for eksempel meg selv, skriver ei handleliste, kler på seg, går, sykler, eller kjører bil, buss, trikkk eller annet for å komme seg til butikken. Alt dette er fantastiske egenskaper som faller mennesket så lett at vi nesten ikke trenger tenke for å gjennomføre handlingene. Det skiller oss fra resten av livet på jorda. Enkel planlegging og rimelig rasjonelle handlinger får ting til å fungere. De som har det brukbart på det emosjonelle planet kan fungere vellykket, eller “vellykket” (et definisjonsspørsmål) hele livet på denne måten, og det fantastiske er at vi er så skarpt bevæpnet rent kognitivt sett, at denne måten å eksistere og overleve på krever så lite hjernekraft at folk flest bare såvidt skraper i overflaten av det fantastiske redskapet som hjernen er.

For meg ser det ut som om folk flest er mye flinkere til å benytte ressursene som finnes alle andre steder enn i deres egne hjerner. Barske mannfolk kjøper seg gjerne en rask bil. Jeg har aldri opplevd at noen av dem med vilje drar av to plugghetter, setter galt tenningspunkt, kjører med halvt lufttrykk i dekkene, eller kun bruker ett av fem gir. Allikevel er det slik de fleste behandler sine egne hjerner. Ikke med vilje, men fordi de som bestemmer ønsker det skal være slik. Det var her oligarkene begikk sin største genistrek. De fratok mennesket muligheten til å tenke selv, og to av knepene de benyttet var å fylle folks tanker og hverdag med en blanding av bekymringer, slit, etter hvert bevisst propaganda og reklame for meningløse “nødvendigheter”, og dessuten dette forbaskede utdanningssystemet som ikke lærer folk å tenke, men forteller dem hva de skal tenke, og hvordan og hvorfor de skal gjøre det.

At oligarkene i generasjoner har prentet inn i folk en aldeles forfalsket versjon av vår historie, hvem vi er, og hvor vi kommer fra, har gitt en like tragisk som solid reaksjon. En ønsket reaksjon. Folk har blitt ute av stand til å bryte ut av den trolldommen oligarkene har kastet over dem, og dette har gitt de få utvalgte, purpurfolket, fullstendig makt de siste 1600 årene. I denne perioden har de abrahamittiske religionene blitt benyttet som grunnlag for gjennomføringen av forferdeligheter. Den ene forbrytelsen mot menneskeheten etter den andre. Kanskje så mye som en milliard liter menneskeblod har de ofret for å konsolidere sine egne posisjoner, og å kunne nyte luksusen å velte seg i absolutt rikdom og absolutt makt for seg og sine. Om vi i dag kaller forbryterne for Windsor, Rothschild, Clinton, Bush, Rockefeller, Loeb, Warburg, Aschberg, Hambro eller annet, spiller egentlig liten rolle. For meg er de alle representanter for oligarkene, eller purpurfolket om du vil. De som ønsker forstå mer om akkurat purpurfargen, anbefales studier av fønikerne, hvilket leder tankene inn på en konklusjon.

Hvem er “de” og hvem er “vi”?

For å forstå hvem “de” er, så tenk litt over hvilke temaer som har blitt aldeles livsfarlige å ha meninger om. Hva er aller mest politisk ukorrekt å ta opp nå i dag? Hva har vært forbudt tidligere? Når kom forbudet? Hvem dyttet det fram? Hvilke organer benyttet de for å gjennomføre det? Hvem kontrollerer den politiske makten? Hvem kontrollerer den økonomiske makten? Hvem kontrollerer pressen? Hvem kontrollerer utdanningssystemet? Kort og godt, hvem eier historien?

Opprinnelig var “de” det vi er narret til å tro var Israels forsvunne stammer. Det hadde selvfølgelig aldri noe som helst å gjøre med verken Israel eller judaismen slik vi er narret til å tro. Dagens “jøder” tror de stammer fra ur-jøder, altså Guds utvalgte folk, og dagens europeiske kongefamilier tror at de stammer fra Faraoene i Egypt, hvilket i realiteten betyr det samme. “Jødenes” tro er absurd. Meningsløs. Ren og skjer forfalskning. Den kongelige elitens tro var i utgangspunktet sannsynligvis korrekt, men bare fram til det 18. århundret. Etter den tid har det tvilsomt vært særlige genetiske variasjoner mellom de askenasiske bankoligarkene og kongefamiliene. Kanskje må vi til den nordre irske øya for å finne spor etter mye av dette, men det får vente til en annen gang.

Hvem “vi” er? Vi er de blonde, rødhårete, bleke, blå-, grå- og grønnøyde. “Vi” er de med lange skaller. De som dagens elite har stjålet historien til og undertrykt helt siden den første paven tok den stjålne ankh i sin hånd for første gang. “Vi” er faraoene, fønikerne, babylonierne, de nordlige indierne, perserne, tyrkere, de opprinnelige grekerne og “kineserne” som oppfant kruttet. “Vi” er de som bygget de fantastiske bygninger og byer av stein for flere tusen år siden, og “vi” er de som for flere tusen år siden ga verden kunnskap om matematikk, filosofi, astronomi, musikk, kunst, naturvitenskap og alt annet som skulle til for å bygge siviliserte samfunn. “Vi” er også de som fant opp pengesystemet som et forenklende byttemiddel for tjenester, hvilket medførte et kvantesprang for menneskeheten helt til kunnskapen ble stjålet, og en bedervet sjel fant på svineriet med renter på gjeld, og dermed omgjorde en god ting til en forbannelse og forvandlet babylonsk velsignelse til babylonsk pengemagi. Noen var så heldige at de befant seg på rett sted til rett tid da “vi” ble tvunget ut i alle kompassretninger, sannsynligvis på grunn av en naturkatastrofe. En såkalt syndeflod, muligens forårsaket av et himmellegeme som traff altfor hardt på et ubeleilig sted. Det gjorde at “vi” spredde oss i flere stammer, de stammene som i ettertid er kalt Israels tapte stammer av de som har stjålet “vår” historie. Kanskje hadde vi bare rester av vår opprinnelige kunnskap tilbake.

Hvem “vi” er? Ariere. De som hates. De som er en trussel mot sosiopatene, og derfor har blitt slaktet ned i århundrer. Svindlet, slavebundet, misbrukt og ofret.

Og de? De er de syv landeplager. Parasittene som suger blod. De som kun fattet interesse for vår kunnskap der de kunne bruke den til å undertrykke andre. De tok våre dårligste skikker og utviklet dem til perfeksjonisme, og stjal alle våre fremste kunnskaper og begynte bruke dem mot oss. De som benyttet oss til å bygge opp blant annet Europas kultur, for deretter å trellbinde oss og forvandle det beste fra kunnskapenn bak denne kulturen til en menneskelig farse.

Opprinnelig var rosenkransere, frimurere, illuminati og deres like ment å være en motvekt til den åndelige forsøplingen “de” forpestet verden med. De hadde mange av de kunnskaper om vår egentlige historie og kultur som er frastjålet oss i dag. De hadde også rester av de opprinnelige vitenskapelige framskritt som arierne ga menneskeheten, og det er et paradoks at flere av dem nå i dag kan kastes skitt på gjennom å kalle dem talsmenn for mystisisme. Det er en hersketeknikk i likhet med antisemitt, konspirasjonsteoretiker og andre nedsettende betegnelser. Paradokset er at disse, ifølge dagens portvoktere, naturmystrikerne, (les: idioter) besto av navn som Isaac Newton og Francis Bacon.

Mot slutten av det attende århundret ble alle disse losjene infisert. De ble kuppet og fullstendig kontrollert. Hvem som kuppet dem? De. Slik tilegnet de seg enda mer av vår reelle kunnskap, og kunne nok en gang forfalske historien slik at det i ettertid kan påstås at kabbbalisme er grunnlaget for frimureriet, mens det er det motsatte som er sannheten.

Det betyr at da George Washington og de andre frimurerne bak det som endte med uavhengighetserklæringen, gjorde disse frimurerne alt de kunne for å fjerne åket som i århundrer hadde undertrykket menneskeheten så vi endte opp som en parodi av hva mennesket er ment å være. Dette ble en så stor trussel mot sosiopatene i europeiske kongehus og City of London med sine askenasibanker, at de forholdsvis raskt slo tilbake gjennom det som i ettertid er kjent som diverse bankkriger om makten til USAs banksystem (gjeldssystemet), som kuliminerte etter en tragisk borgerkrig og mange andre forbrytelser med den største forbrytelsen av alle, opprettelsen av The Federal Reserve-systemet. Den dagen tapte “vi” alt, blant annet kompasset som en gang fortalte oss hvilken kurs vi måtte holde for å bevare vår opprinnelse.

Da Washington DC ble tegnet og planlagt, ble den mystiske symbolikken brukt for å representere håp. Noe godt. En meningsfyllt framtid. Da obelisken ble bygget, og den såkalte frihetsgudinnen reist, hadde godheten allerede skiftet ham, og symbolene var ment å representere ondskapen. Alt er i dag stikk motsatt av det opprinnelige. Absolutt alt. Der de tidlige frimurernes symbolikk var laget både tvetydig og dobbelt-tvetydig, er den i dag parodiert gjennom utøvelsen av dobbeltvetydig og dobbeltdobbelt-tvetydig.

Kravet om et kristent livssyn og troen på noe guddommelig har forresten alltid tilhørt deler av den symbolikken som er mangesidig og ofte gir den som forsøker tyde den et speilvendt bilde av virkeligheten. Det guddommelige er “oss”, og dette har “de” stjålet og således gjort seg selv til Guds utvalgte folk.

“De” har vært geniale. Mens “vi” har vært lettlurte og naive. Et eller annet sted må jo det nedsettende uttrykket blond komme fra.

Takk for trivelig kommentar, Ingrid. 🙂

Takk for linken, Northolsen! Har lest dette tidligere, og selv om det er en god del jeg ikke kan gi noe sikkert svar på, til det er usikkerhetene for store, og min kunnskap om genforskning for liten, tror jeg at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg sjelden har vært borte i en med dårligere historiske kunnskaper enn Duke. Den opprinnelige «jødiske» befolkningen hadde forlengst bosatt seg i områdene av Europa vi i dag kan betrakte som viktige for askenasiene, og vi snakker om århundrer med genetisk blanding, før noen visste hva DNA og gener var. Duke kan imidlertid godt ha rett i en del som har med genforskningen å gjøre, men uten å se dette opp mot det lille vi vet om historien, vil det for alltid bli usikkert, og vel så det. Jeg tror Duke lar sin salige miks av rasisme og selektive blinde tiltro til de Bibeltekstene som passer ham, gjør at vi skal være enda mer obs på at her finnes muligheter for politisk-religiøs aktivisme. Vi skal like mye være klar over at mitt eget syn kan være farget av at jeg ikke liker ham det minste, og aldri har klart bestemme meg for hvilken verden som vil være jævligst å bo i, hans foretrukne, eller askenasienes lederes versjon. Jeg sliter med å se særlig forskjell, men det kan sikkert skyldes en blind flekk hos undertegnede, og kom muligens av at jeg ble forbasket provosert første gang jeg leste noe han skrev.

Av respekt for deg og sannheten, skal jeg lese Dukes artikkel om og om igjen, og virkelig gjøre det jeg kan for å sette meg inn i den vitenskapelige bakgrunnen for hans mange påstander. Skal ta på meg de pragmatiske brillene, Northolsen, og jeg kan love deg at jeg skal gi Duke rett hvis jeg finner at han har det. Sånn er det med den saken. Dette kommer til å ta mange måneder, for hans påstander er mange, lange, og bastante. Finner jeg ut at mitt arbeid var bortkastet, kommer jeg til å bli potte sur, så jeg håper du har rett, og at jeg og andre kan lære av din anbefalte link.

Selv mener jeg at dagens «jøder» er en like stor oppfinnelse som de «opprinnelige», og at dagens europeiske befolkning i det store og hele vandret ut fra Egypt og Midtøsten, og således utgjorde «Israels» tapte stammer. Jeg mener også at en stor del av denne befolkningen vandret ut fra Europa flere tusen år tidligere, og at det kan finnes mengder av felles-gener mellom de forskjellige folkene, samme hva de eller vi kaller oss i dag, sier seg selv. Alt annet ville jo vært absurd å tro på. Hvordan stemmer dette med Dukes tanker om vår felles opprinnelse? Har han vært inne på den delen av historien som peker i retning av at den hvite «rasen» har et semittisk-arisk opphav, og altså er «oss»? Hvis vi er «jøder», hva er da askenasiene? Gjennom innblanding gjennom århundrer, selv om den muligens har vært forsøkt holdt begrenset, har de vel stort sett endt opp som resten av oss, tror du ikke? Vi er alle en gjeng med rakkelhaner enten vi liker det eller ikke.

Du får gi meg litt tid, Northolsen. Kanskje kommer jeg til å produsere blogghistoriens største selvslakt? Da har i så fall Duke gjort meg en tjeneste, og jeg har lært mye nytt. Det ville vært forfriskende. Gjør for ordens skyld oppmerksom på at mitt syn på oppfinnelsen av jøder og judaisme, ikke skiller seg særlig fra hvordan jeg ser på oppfinnelsen av hvilke som helst religion, eller andre folk som påstår at de tilhører en etnisk entitet. De er en gjeng med grasnaut alle sammen, og nå fornærmet jeg egentlig alle grasnaut. Jeg er tross (eller på grunn av) dette ganske så nasjonalistisk anlagt, og tror at dagens planlagte og villede innvandringsprogram er noe skikkelig svineri. Det vil ende med segresjon og århundrer med kulturkræsj, og faren for at Norge ender opp med ny verdensrekord i ghettoer synes overhengende. Hva jeg mener om askenasienes ledere har vel de fleste fått med seg, men det betyr ikke at jeg mener at alle askenasier er møkkafolk. Jeg føler meg dessuten rimelig sikker på at hvis vi alle fikk utført en god gentest uten politisk slagside fra instituttet som gjennomførte den, ville vi funnet ut at vi alle har mer til felles enn mange kanskje vil sette pris på å få vite. Hva slags blod jeg eller andre har i årene blåser jeg en lang marsj, og får absolutt ikke gjort noe med. Hva jeg sier og gjør, derimot, må jeg kunne stilles til ansvar for. Alt dette nevnt fordi jeg ikke liker David Duke. Han er nesten like ille som Trine Skei Grande.

Hva er det de hadde å fortelle i dette radiointervjuet? Fint om du kan komme med en kort oppsummering, Northolsen.

Ellers har jeg fra tid til annen pløyd meg gjennom faglitteratur som jeg lovet, men som jeg vel også skrev lenger oppe, er jeg i ferd med å bli mer og mer irritert. Jeg har bare en viss mengde tid, og alle mine forsøk på å gjøre døgnet dobbelt så langt har til nå vært fånyttes.

Takk for mer utfyllende kommentar, Northolsen. Du skrev:

Dr. David Duke ser khazar-teorien som en splitt-og-hersk teori som er initiert av jøder selv for å spre forvirring og fokus vekk fra jødeelitens rasisme. Han hevder at Arthur Koestler selv har innrømmet at han skrev boken The Thirteenth Tribe for å lindre de antisemittiske holdningene i Europa.

Saken er at Arthur Koestler ikke var pioneren når det gjelder denne delen av historien. Det var gammel kunnskap og en del av historien, beskrevet av både jøder og ikke-jøder. Det gjør det jo ikke sant eller usant, men Koestler er interessant fordi han representerte førstnevnte. Da vi debatterte dette forrige gang, skrev jeg denne saken:

Østjødenes (askenasi-khazarenes) opprinnelse

Aleksandr Solsjenitsyn forteller om en miks mellom khazartyrkere (bermen som konverterte, noe som ikke er mulig, da man må komme ut av en jødisk kvinne for å være jøde), og den eliten som kontrollerte dem, som var av hebraisk-historisk herkomst. Flere årtier tidligere beskrev Arthur Cherep-Spiridovich dem som judeo-mongolian.

2Q11 nevnte i en kommentar annet steds at O’Neill navnet fører oss til flere chutzpah. Er kanskje den største chutzpah av dem alle at det er vi som er jødene? Vi går under mange betegnelser opp gjennom historien. De høye. De store. De lyse. De gamle. Da farao Akeneaten (Jesus/Moses) sendte sitt folk hjem igjen, ble det ettersom århundrer og årtusen gikk til historien om Israels tapte stammer. Vi kom hjem igjen, men tapte var vi ikke, og slettes ikke Israels barn.

Det er skrevet ei fantastisk bok om disse siste nevnte temaene, Northolsen (og andre), og jeg misunner de av dere som ikke har lest den. Den handler om mye som kun de færreste har hørt om, og den forteller historien om da arierne/egypterne/Midtøstens folk/»Israels» tapte stammer vendte hjem igjen.

IRELAND Land of the Pharaohs – The Quest for Our Atlantean Legacy. Andrew Power (2005) PDF

Kos dere med denne boka. 🙂

Håper du får muligheten til å lese boka jeg la ut link til, Northolsen. I mange innlegg har jeg gitt leserne muligheten til å snuble over denne kunnskapen på egenhånd, for å slippe å stå der som en lærer som forsøker tvinge kunnskap inn i hodene på ikke særlig lærevillige elever. Alt jeg gjør er å gi de som ønsker kunnskap små hint. Vet at dette har irritert mange i alle de årene jeg har skrevet om historien, men folk må ville det, ikke bli det påtvunget. Som jeg skrev over, misunner jeg de som ikke har lest boka.

IRELAND Land of the Pharaohs – The Quest for Our Atlantean Legacy. Andrew Power (2005) PDF

Det finnes ingen jøder slik de karakteriseres nå i dag. Det er en oppfinnelse, delvis et ran. Dette gjelder askenasikhazarer såvel som sefardiske. Vår historie er stjålet fra oss, og ransmennene må avsløres. David Duke har aldri vært i nærheten av å avsløre noe som helst.

Northolsen, du skrev:

Ønsker du ikke forholde deg til lesernes argumenter, men kun ditt eget ekkokammer, så er det ingenting å gjøre med det for meg som leser, annet enn å reise andre steder.

Ekkokammer? Jeg skulle gjerne ønsket større aktivitet i kommentarfeltene angående noe av det vanskeligste vi kan skrive om, menneskehetens historie og de abrahamittiske religionene. Når det gjelder de kommentarene som takk og pris har kommet i forbindelse med religioner og disses historie, har knapt noen uttrykt enighet med det jeg har skrevet. Husker jeg ikke feil i farta, har noen uttrykt en viss enighet med deg, så som khazar-hypotesen. Alle har fått sine meninger publisert når det gjelder dette, intet er sensurert eller tilbakeholdt. Ellers setter jeg ikke allverdens pris på at du forsvinner, for selv om du og jeg er uenige i en del, har jeg alltid gledet meg til å lese det du skriver når dine kommentarer har dukket opp.

Dr. David Duke ser khazar-teorien som en splitt-og-hersk teori som er initiert av jøder selv for å spre forvirring og fokus vekk fra jødeelitens rasisme.

Kanskje Dr. David Duke (Ph.D) har rett, og det er en god ting at han retter fokus mot det du kaller jødeelitens rasisme. At de ledende jødiske miljøer er hardbarkede rasister er noe av det viktigste vi kan avsløre og fortelle om. Det er andre bra ting også, blant annet hans støtte av Ernst Zündel mot de sionistiske bokbrennerne og overgriperne. Problemet for meg er at Dr. David Duke også er rasist, og den kollisjonen jeg da blir utsatt for trenger airbags rundt baut hvis ønsket er å unngå at det styggeste i historien skal smelle hodene våre i rattet og dashbordet og gjenta unødvendig hodeknusing i det uendelige. Jeg er enig i at alle har en rett til å forsvare det beste i sin kultur, og har tidligere skrevet om galskapen i organisert masseinnvandring og hvordan denne er nødt til å være en trussel mot kulturen i de landene dette skjer. Jeg blåser imidlertid en lang marsj i om folk er kullsvarte i huden, en skummetmelk-farget Ole Glomstulen-variant som meg selv, eller alle avskygginger mellom dette. Det jeg ikke liker er hvordan Europas kongehus og generell kultur har undertrykket andre kulturer og folk for å bygge opp egen rikdom og makt, og hvordan denne vår egen kultur har endt opp som en kopi av den ondskapen (f.eks. sionismen) vi forsøker bekjempe. Det er mye vi i vestlige deler av Europa kan være mindre stolte av, og jeg kan ikke se noe verre i at India slakter ned briter og stjeler all deres rikdom, enn at de imperiebyggende britiske royalistene gjorde tilsvarende i India.

Det siste jeg vil nevne, er at jeg har stor respekt for Dr. David Duke – såpass mye at spytter du på Duke, spytter du på meg. Farvel.

Jeg spytter ikke på David Duke, jeg ser på ham som en del av problemet, ikke løsningen. Det betyr ikke det samme som at jeg ikke er enig med ham i en del. Kanskje har jeg vært for krass i min kritikk, og muligens usaklig, men for meg spiller det liten rolle hvilke sider av “debatten” man befinner seg på, så lenge man ser på seg og sine som noe noblere og edlere enn andre.

Du får selv ha farvel, Northolsen, og du skal ha takk for mange gode bidrag!

Hei Knut, du skrev:

Synd at Northolsen forlater skuta. Jeg likte kommentarene hans godt

Enig, og jeg også.

og deler også Northolsen syn på Duke som en pioner og sannhetssøker.

Etter mange år med gransking av klimaforskningen har jeg lært én ting, og det er at det finnes en mengder Ph.D-kloninger der ute som ikke er sannhetssøkere eller interessert i den vitenskapelige metode. David Duke svikter når det gjelder denne saken, og han må gjøre det bevisst. Teknikken som benyttes er en bevisst utelatelse av data/kunnskap som svekker hypotesen de promoterer. Det er en kardinalsynd. Et selektivt utvalg av data blir plukket nøye ut, det som ikke passer forties/utelates, og selv de dataene man benytter seg av, nærmest spesialtilpasses for å passe inn i det syn man ønsker forfekte. Når det gjelder Khazar-teorien, som den nå har blitt kalt, siterer jeg fra Duke:

http://davidduke.com/rethinking-khazar-theory/

When I was first began to understand the ultra-racist, supremacist ideology of Judaism and Zionism, I came into contact with the theory that present-day Jews are genetically unrelated to the historical Jewish community.

The allegation, known as the “”Khazar theory”, claims that the Ashkenazim Jews of today are actually the descendants of the Khazar people, a Central Asiatic nomadic tribe that allegedly converted to Judaism in the 9th Century AD. It is claimed that these newly-minted Jews then migrated into what is now Russia, Eastern Europe and later Western and Northern Europe. The theory is also used to advance the idea that Jewish actions are character are not genetic or racial because the Khazar people adopted the Talmudic values of Shephardic and other Jews who were unrelated to them.

Interestingly enough, the Khazar theory was launched, and is still to this day, driven primarily by Communist Jews and other Jews who promote it in the Gentile community as a refutation that the Jews can’t be racist because they are not a race! It is ironic that the three most prominent exponents of the theory that “the Jews are not a race” all have almost exaggerated caricatures of features people ascribe as Jewish. Above, left to right:  Zionist extremist and Communist Party member Arthur Koestler (author of the “The Thirteenth Tribe”); Jewish geneticist Eran Elhaik; and Shlomo Sand, an Israeli academic and former member of the Union of Israeli Communist Youth (Banki). All three maintain that large numbers of present-day Jews are completely genetically unrelated to the Middle Eastern-origin Jews who wrote the Babylonian Talmud.

David Duks noe vage påstand om at teorien er drevet fram av primarily communist jews and other jews avslører at han vet at det finnes ikke-jøder som har gjort og gjør det samme, men han velger å ikke nevne dem. Dermed slipper han også å fortelle sine lesere når khazar-teorien, som han kaller det, så dagens lys, nemlig av og blandt de samtidige mennesker som var vitner til denne delen av historien da den skjedde.

Deler av denne historien er gjenfortalt av Aleksandr Solsjenitsyn i den forbudte boka 200 Years Together. Solsjenitsyn benytter seg av både jødiske og ikke-jødiske historikere og forfattere, og støtter seg til flere hundre år gamle dokumenter og nedtegnelser.

Det viktigste oppkomme av historisk dokumentasjon og kildehenvisning om askenasienes ferd fra østlig delvis armod til vestlig dominans, er å finne i Arthur Cherep-Spiridovich The Secret World Government (The Hidden Hand – 1926) i PDF-format.

Over er nå nevnt to ikke-jødiske forfattere, men hvis man ønsker holde seg til David Dukes driven primarily by communist jews, bør man spørre seg hvorfor Duke ikke går såpass langt tilbake i historien som tidlig nittehundretalls Jewish Encyclopaedia? Alle må forholde seg til at den såkalte khazar-teorien ikke startet med Arthur Koestler, jødiske akademikere tilknyttet universiteter i Israel på 40- og 50-tallet, eller moderne tiders genforskning. Det var ikke noen hypotese eller teori i det hele tatt, det var en del av den kjente historien. Den samme delen av historien som David Duke “glemmer” å fortelle sine lesere om. Når han til slutt velger å foreta et dypdykk i historiebøkene, stuper han i stedet to tusen år tilbake i tid, for å finne bekreftelser i romerske nedtegnelser om hvor fæle jødene var, og således utelukker han to tusen år med historie.

Vi går 110 år tilbake i tid, og til Jewish Encyclopaedia (1906), som forteller en historie som altså ikke ble forsøkt holdt skjult for 100 år siden:

A people of Turkish origin whose life and history are interwoven with the very beginnings of the history of the Jews of Russia. The kingdom of the Chazars was firmly established in most of South Russia long before the foundation of the Russian monarchy by the Varangians (855). Jews have lived on the shores of the Black and Caspian seas since the first centuries of the common era. Historical evidence points to the region of the Ural as the home of the Chazars. Among the classical writers of the Middle Ages they were known as the «Chozars,» «Khazirs,» «Akatzirs,» and «Akatirs,» and in the Russian chronicles as «Khwalisses» and «Ugry Byelyye.»

Early History.

The Armenian writers of the fifth and following centuries furnish ample information concerning this people. Moses of Chorene refers to the invasion by the «Khazirs» of Armenia and Iberia at the beginning of the third century: «The chaghan was the king of the North, the ruler of the Khazirs, and the queen was the chatoun» («History of Armenia,» ii. 357). The Chazars first came to Armenia with the Basileans in 198. Though at first repulsed, they subsequently became important factors in Armenian history for a period of 800 years. Driven onward by the nomadic tribes of the steppes and by their own desire for plunder and revenge, they made frequent invasions into Armenia. The latter country was made the battle-ground in the long struggle between the Romans and the Persians. This struggle, which finally resulted in the loss by Armenia of her independence, paved the way for the political importance of the Chazars. The conquest of eastern Armenia by the Persians in the fourth century rendered the latter dangerous to the Chazars, who, for their own protection, formed an alliance with the Byzantines. This alliance was renewed from time to time until the final conquest of the Chazars by the Russians. Their first aid was rendered to the Byzantine emperor Julian, in 363. About 434 they were for a time tributary to Attila—Sidonius Apollinaris relates that the Chazars followed the banners of Attila—and in 452 fought on the Catalanian fields in company with the Black Huns and Alans. The Persian king Kobad (488-531) undertook the construction of a line of forts through the pass between Derbent and the Caucasus, in order to guard against the invasion of the Chazars, Turks, and other warlike tribes. His son Chosroes Anoshirvan (531-579) built the wall of Derbent, repeatedly mentioned by the Oriental geographers and historians as Bab al-Abwab (Justi, «Gesch. des Alton Persiens,» p. 208).

In the second half of the sixth century the Chazars moved westward. They established themselves in the territory bounded by the Sea of Azov, the Don and the lower Volga, the Caspian Sea, and the northern Caucasus. The Caucasian Goths (Tetraxites) were subjugated by the Chazars, probably about the seventh century (Löwe, «Die Reste der Germanen am Schwarzen Meere,» p. 72, Halle, 1896). Early in that century the kingdom of the Chazars had become powerful enough to enable the chaghan to send to the Byzantine emperor Heraclius an army of 40,000 men, by whose aid he conquered the Persians (626-627). The Chazars had already occupied the northeastern part of the Black Sea region. According to the historian Moses Kalonkataci, the Chazars, under their leader Jebu Chaghan (called «Ziebel Chaghan» by the Greek writers), penetrated into Persian territory as early as the second campaign of Heraclius, on which occasion they devastated Albania («Die Persischen Feldzüge des Kaisers Herakleios,» in «Byzantinische Zeitschrift,» iii. 364). Nicephorus testifies that Heraclius repeatedly showed marks of esteem to his ally, the chaghan of the Chazars, to whom he even promised his daughter in marriage. In the great battle between the Chazars and the Arabs near Kizliar 4,000 Mohammedan soldiers and their leader were slain.

Embrace Judaism.

In the year 669 the Ugrians or Zabirs freed themselves from the rule of the Obrians, settled between the Don and the Caucasus, and came under the dominion of the Chazars. For this reason the Ugrians, who had hitherto been called the» White» or «Independent» Ugrians, are described in the chronicles ascribed to Nestor as the «Black,» or «Dependent,» Ugrians. They were no longer governed by their own princes, but were ruled by the kings of the Chazars. In 735, when the Arab leader Mervan moved from Georgia against the Chazars, he attacked the Ugrians also. In 679 the Chazars subjugated the Bulgars and extended their sway farther west between the Don and the Dnieper, as faras the head-waters of the Donetz in the province of Lebedia (K. Grot, «Moravia i Madyary,» St. Petersburg, 1881; J. Danilevski and K. Grot, «O Puti Madyars Urala v Lebediyu,» in «Izvyestiya Imperatorskavo Russkavo Georaficheskavo Obshchestva,» xix.). It was probably about that time that the chaghan of the Chazars and his grandees, together with a large number of his heathen people, embraced the Jewish religion. According to A. Harkavy («Meassef Niddaḥim,» i.), the conversion took place in 620; according to others, in 740. King Joeph, in his letter to Ḥasdai ibn Shaprut (about 960), gives the following account of the conversion:

(see Harkavy, «Soobshchenija o Chazarakh,» in «Yevreiskaya Biblioteka,» vii. 153)

«Some centuries ago King Bulan reigned over the Chazars. To him God appeared in a dream and promised him might and glory. Encouraged by this dream, Bulan went by the road of Darlan to the country of Ardebil, where he gained great victories [over the Arabs]. The Byzantine emperor and the calif of the Ishmaelites sent to him envoys with presents, and sages to convert him to their respective religions. Bulan invited also wise men of Israel, and proceeded to examine them all. As each of the champions believed his religion to be the best, Bulan separately questioned the Mohammedans and the Christians as to which of the other two religions they considered the better. When both gave preference to that of the Jews, that king perceived that it must be the true religion. He therefore adopted it».

Succession of Kings.

This account of the conversion was considered to be of a legendary nature. Harkavy, however (in «Bilbasov» and «Yevreiskaya Biblioteka»), proved from Arabic and Slavonian sources that the religious disputation at the Chazarian court is a historical fact. Even the name of Sangari has been found in a liturgy of Constantine the Philosopher (Cyrill). It was one of the successors of Bulan, named Obadiah, who regenerated the kingdom and strengthened the Jewish religion. He invited Jewish scholars to settle in his dominions, and founded synagogues and schools. The people were instructed in the Bible, Mishnah, and Talmud, and in the «divine service of the ḥazzanim.» In their writings the Chazars used the Hebrew letters (Harkavy, «Skazaniya,» etc., p. 241). Obadiah was succeeded by his son Hezekiah; the latter by his son Manasseh; Manasseh by Ḥanukkah, a brother of Obadiah; Ḥanukkah by his son Isaac; Isaac by his son Moses (or Manasseh II.); the latter by his son Nisi; and Nisi by his son Aaron II. King Joseph himself was a son of Aaron, and ascended the throne in accordance with the law of the Chazars relating to succession. On the whole, King Joseph’s account agrees generally with the evidence given by the Arabic writers of the tenth century, but in detail it contains a few discrepancies. According to Ibn Faḍlan, Ibn Dastah, and others, only the king and the grandees were followers of Judaism. The rest of the Chazars were Christians, Mohammedaus, and heathens; and the Jews were in a great minority (Frähn, «De Chazaris,» pp. 13-18, 584-590). According to Mas’udi («Les Prairies d’Or,» ii. 8), the king and the Chazars proper were Jews; but the army consisted of Mohammedans, while the other inhabitants, especially the Slavonians and Russians, were heathens. From the work «Kitab al-Buldan,» written about the ninth century (p. 121; cited by Chwolson in «Izvyestiya o Chazarakh,» etc., p. 57), it appears as if all the Chazars were Jews and that they had been converted to Judaism only a short time before that book was written. But this work was probably inspired by Jaihani; and it may be assumed that in the ninth century many Chazar heathens became Jews, owing to the religious zeal of King Obadiah. «Such a conversion in great masses,» says Chwolson (ib. p. 58), «may have been the reason for the embassy of Christians from the land of the Chazars to the Byzantine emperor Michael. The report of the embassy reads as follows: ‘Quomodo nune Judæi, nune Saraceni ad suam fidem eos molirentur convertere'» (Schlözer, «Nestor,» iii. 154).

Map Showing the Distribution of Religions in Europe in the Tenth Century, C.E., Indicating Extent of the Kingdom of the Chazars.(After Schrader, «Atlas de Géographie Historique.»)

Internal Administration and Commercial Relations.

The history of the kingdom of the Chazars undoubtedly presents one of the most remarkable features of the Middle Ages. Surrounded by wild, nomadic peoples, and themselves leading partly a nomadic life, the Chazars enjoyed all the privileges of civilized nations, a well-constituted and tolerant government, a flourishing trade, and a well-disciplined standing army. In a time when fanaticism, ignorance, and anarchy reigned in western Europe, the kingdom of the Chazars could boast of its just and broad-minded administration; and allwho were persecuted on the score of their religion found refuge there. There was a supreme court of justice, composed of seven judges, of whom two were Jews, two Mohammedans, and two Christians, in charge of the interests of their respective faiths, while one heathen was appointed for the Slavonians, Russians, and other pagans (Mas’udi, l.c. ii. 8-11).

The Jewish population in the entire domain of the Chazars, in the period between the seventh and tenth centuries, must have been considerable. There is no doubt that the Caucasian and other Oriental Jews had lived and carried on business with the Chazars long before the arrival of the Jewish fugitives from Greece, who escaped (723) from the mania for conversion which possessed the Byzantine emperor Leo the Isaurian. From the correspondence between King Joseph and Ḥasdai it is apparent that two Spanish Jews, Judah ben, Meïr ben Nathan and Joseph Gagris, had succeeded in settling in the land of the Chazars, and that it was a German Jew, Isaac ben Eliezer «from the land of Nyemetz» (Germany), who carried Ḥasdai’s letter to the king. Saadia, who had a fair knowledge of the kingdom of the Chazars, mentions a certain Isaac ben Abraham who had removed from Sura to Chazaria (Harkavy, in Kohut Memorial Volume, p. 244). Among the various routes enumerated by the Arabic geographer Ibn Khurdadhbah (860-880) as being used by the Rahdanite Jewish merchants, there is one leading from Spain or France, via Allemania, through the land of the Slavonians, close by Atel, the capital of the Chazars, whence they crossed the Sea of the Chazars (Caspian Sea) and continued their voyage, via Balkh, Transoxania, and the land of the Tagasga, to India and China. These merchants, who spoke Arabic, Persian, Greek, Spanish, French, and Slavonic, «traveled continuously from west to east from east to west by sea and by land.» They carried eunuchs, serving-maids, boys, silks, furs, swords, imported musk, aloes, camphor, cinnamon, and other products of the Far East (Harkavy, «Skazaniya Musulmanskikh Pisatelei o Slavyanakh i Russkikh,» pp. 48, 53; «Journal Asiatique,» 1865).

Ḥasdai ibn Shaprut, who was foreign minister to ‘Abd al-Raḥman, Sultan of Cordova, in his letter to King Joseph of the Chazars (about 960), relates that the first information about that kingdom was communicated to him by envoys from Khorassan, and that their statements were corroborated by the ambassadors from Byzantium. The latter told him that the powerful Chazars were maintaining amicable relations with the Byzantine empire, with which they carried on by sea a trade in fish, skins, and other wares, the voyage from Constantinople occupying fifteen days. Ḥasdai determined to avail himself of the services of the Byzantine embassy to transmit his letter to the king of the Chazars, and with that view he despatched Isaac ben Nathan with valuable gifts to the emperor, requesting him to aid Isaac in his journey to Chazaria. But the Greeks interposed delays, and finally sent Isaac back to Cordova. Ḥasdai then decided to send his message by way of Jerusalem, Nisibis, Armenia, and Bardaa, but the envoys of the king of the Gebalim (Boleslav I. of Bohemia), who had then just arrived in Cordova, and among whom were two Jews, Saul and Joseph, suggested a different plan. They offered to send the letter to Jews living in «Hungarin» (Hungary), who, in their turn, would transmit it to «Russ» (Russia), and thence through «Bulgar» (probably the country of the Bulgarians on the Kuban) to its destination (Atel, the capital of Chazaria). As the envoys; guaranteed the safe delivery of the message, Ḥasdai accepted the proposal. He further expressed his thankfulness that God in His mercy had not deprived the Jews of a deliverer, but had preserved the remnant of the Jewish race.

Taking a keen interest in everything relating to the kingdom of the Chazars, Ḥasdai begs the king to communicate to him a detailed account of the geography of his country, of its internal constitution, of the customs and occupations of its inhabitants, and especially of the history of his ancestry and of the state. In this letter Ḥasdai speaks of the tradition according to which the Chazars once dwelt near the Seir (Serir) Mountains; he refers to the narrative of Eldad ha-Dani, who thought he had discovered the Lost Ten Tribes; and inquires whether the Chazars know anything concerning «the end of the miracles» (the coming of the Messiah). As to Eldad ha-Dani’s unauthenticated account of the Lost Ten Tribes on the River Sambation, it may be interesting to note that, according to Idrisi, the city of Sarmel (Sarkel-on-the-Don) was situated on the River Al-Sabt (Sambat), which is the River Don. The name for Kiev, as given by Constantine Porphyrogenitus, is also Sambatas (Σαμβάτας). These appellations of the River Don and of the city of Kiev point evidently to Jewish-Chazar influences (Westberg, «Ibrahim ibn Ya’ḳub’s Reisebericht über die Slavenlande aus dem Jahre 965,» p. 134, St. Petersburg, 1898).

… (Klikk linken over for å lese resten, Jostemikks kommentar.)

Jeg har ofte skrevet om hvordan historien vår er radbrukket og forfalsket, og da må jo en slik påpekning være på sin plass også her. Kanskje David Duke har rett, men da er det etter min mening viktig at han argumenterer bedre for sine synspunkter enn han har gjort fram til nå. Her er et eksempel på dårlig argumentasjon der han mener at eldgamle portrett-tegninger dokumenterer hans påstander om av vi kan kjenne igjen jødene, hvorpå han sammenligner en jødisk handelsmann ved hjelp av et flere tusen år gammelt relieff med Barbara Streisand:

Above: These two illustrations make the point even more dramatically. On the left, the Ashkenazim
Jewess, Barbara Streisand, New York, 1966. On the right, a Jewish leader of Israelite trade delegation
as portrayed on a mural on the wall of the 18th Dynasty (1400 BC) Tomb of Sobekhotep, Thutmose IV; Egypt.

Så kan vi jo undres over hvorfor han ikke sammenlignet den gamle handelsmannen med en rimelig nåtidsmann av samme slag, en som han allerede har nevnt og kritisert, Arthur Koestler? Svaret er kanskje like enkelt som det er iøynefallende?

Når det gjelder det rasistiske motivet har jeg skrevet nok om det tidligere, og det dreier seg om at det for meg personlig ikke spiller særlig rolle hvilke rasisters ideologier som vinner fram, for historien kan fortelle oss at de alle har nedslaktinger av mennesker som fundament. Det minner meg om noe en av mine onkler pleide gjøre med meg da jeg var liten. Han kløp tak i et av mine ører og ga meg valget Tøy eller strekk?

Bare sånn for sikkerhets skyld, så ja, David Duke kan ha rett i sin omvendte khazar-teori (egentlig en hypotese), men han har en lang vei fram før han har styrket den i så sterk grad at jeg kan ta den seriøst. Skjer det, og minn meg gjerne om alle hans gode kommende argumenter, skal jeg skrive et innlegg der jeg berømmer ham for å ha hatt rett, rasistisk motivert eller ikke.

Første gang jeg har sett et slikt rituale som animasjonsfilm, Amatør1. Det er mengder av artister (med suksess) som holder på med dette, og deler av det kan man se i filmen Eyes Wide Shut med Kidman og Cruise. Filmen er basert på ei novelle av Arthur Schnitzler, og filmen er regissert av Stanley Kubrick. De to sistnevnte er, vel, det burde være unødvendig å nevne det. Greit med litt innside-kunnskap, for å si det sånn.

Hei Alexander! Takk, men ikke glem å lese de kommentarene over som uttrykker uenighet. Sier her som i andre tråder, at det er viktig å studere alle sider av de fleste saker, og så får man danne seg sin egen mening basert på helheten.

Manipulert i så stor grad at ingen (norske) tør forstå, selv om det ligger i dagen. Selv russere spores til Scotia. Se og innse indisiene..
https://royalrealityblog.wordpress.com/2016/07/26/putin-a-uk-put-in/

-jewornotjew.com/profile.jsp?ID=451
-hollywoodreporter.com/news/daniel-craig-abruptly-drops-truth-694642T
4/8/2014: «Daniel Craig Abruptly Drops Out of ‘The Whole Truth» fordi..
-sputniknews.com/voiceofrussia/putin/2014/04/09/
D

Forsiktig nå.

Hver og en får bedømme gehalten i det framlagte. Min erfaring er at svært mange globalister på kloden kan spores til både Holywood og det såkalte Scotia, selv om de offisielt ikke har denne tilknytningen. ”Alt” promotert i m.media er regi, okkult spill og skuespillere.

Og på grunn av det, så er Daniel Craig og Vladimir Putin en og samme person fordi begge har øyne? Nå har du klart å dra to viktige deler av historien inn i dette sludderet, og enten du vil eller ikke, nærmest på egenhånd klart å spore av og ufarliggjøre tusener av timer med arbeide. Gratulerer. Det er forresten nok nå.

Hei, Jarle, og takk for super kommentar! Jeg har noen spørsmål og kommentarer, men før jeg kommer til disse, tenkte jeg det kunne være greit å fortelle en historie om noe som skjedde etter at jeg hadde lest en artikkel på nettsiden din. Jeg holdt på med å lese gjennom alt du har publisert, og var den gang som nå imponert over dybden i din kunnskap. En dag leste jeg noe du hadde skrevet som var så og si identisk med en sak jeg selv hadde publisert. Til og med det ene illustrasjonsbildet var identisk med det jeg hadde brukt i min artikkel. Det du hadde skrevet var så likt min artikkel at jeg ble skikkelig irritert over at du ikke hadde henvist til min artikkel som kilde. Det ergret meg faktisk så mye at jeg var godt igang med å skrive en artikkel om dette med ramsalt kritikk, for jeg syntes det var direkte ufint av deg å ikke nevne noe som helst. Så la jeg heldigvis merke til datoen på din artikkel, og vel, du hadde publisert din artikkel lenge før jeg publiserte min! 🙂

‘Jøder’ er ikke bare Khazarer. Den første gang jøder er nevnt i Bibelen er i 2 Kongebok 16:5-6, og hva gjaldt det da? Jo, da var jødene i krig med Israelittene (de ti stammer) !

Du har helt rett i at «jøder» ikke bare er khazarer. Det å sette betegnelsen i anførselstegn forteller egentlig det meste, for jeg kan ikke forstå annet enn at det hele er en oppfinnelse. Selve begrepet fantes så vidt jeg vet ikke i en eneste bibel før King James-versjonen på begynnelsen av det syttende århundret. Hvis folket var oppfunnet, måtte også deres historie snekres sammen, og kanskje er Illusjonens mestere kaller speilbildet for virkelighet en grei begynnelse for å grave i denne problematikken. Jeg er ikke helt sikker på hvor «jødene» er i Bibelreferansen din. Joda, det kan godt være en betegnelse av den kommende judaismen, men hvem var de egentlig disse som kopierte og stjal gudelære og historie fra folket som nedskrev sine historier tusener av år tidligere? Du er såvidt jeg kan forstå inne på denne problematikken:

På Bibelens tid var ikke Khazarene oppfunnet som ‘jøder’, de ble tvangskonvertert først i 740 av Kong Bulan. Men der var de fra Judah stammen, som enkelte oversetter med ‘Jøder’, men King James oversetter de falske jøder fra ordet ‘Idumeans’, det var i likhet med Khazarene konvertitter til Jødedommen (Judah stammen), de var fra Edom riket som ble tvangskonvert til jødedommen etter at Judah stammen beseiret dem og innlemmet dem (se vedlagte bilde, sørøst for Judea), etter Esau (Malachi 1:3, Romans 9:13) «den som Gud hater»).

Jeg tror vi må se nærmere på den tidligere historien, Jarle. Hvem var det «jødene» stjal fra, litt her, og litt der, for å skreddersy en historie for å fremheve seg selv?

Vi må alltid huske på at Judah var kun en stamme av 12 av Israelittene/Hebreerne. De ti tapte stammene av Israel etter at de ble tatt til fange av Assyrerne, hevdes å ha emigrert videre til Vest Europa fra Kaukasus hvor Assyrerne holdt til og til ‘øyene i Nordvest’ med Odin som en slags Moses. Det er veldig merkelig at ingen gidder å reflektere over at vi kaller oss selv Kaukasere. Det finnes masse forskning på dette, i gamle bøker. I Thor Heyerdahls siste bok er han inne på dette.

Dette er viktige poenger og spørsmål jeg er enig med deg i. Dette med Moses-betegnelsen som en tittel på en som tar med seg folket sitt på vandring for å redde dem, har jeg skrevet litt om tidligere i forbindelse med Akhenaten.

Jødene på den tiden hadde tatt til seg en krigsgud som skulle hjelpe dem i krig mot og slå sine fiender, en egregore, som egentlig er Satan (Åp. 2.9 og 3.9), derfor kaller Johannes dem i sin Åpenbaring fra Patmos Satans Synagoge (2.9 og 3.9). En må forstå at folk med denne krigsmentalitet (reptil hjernen dominerende), de er egentlig mer å ligne som dyr enn mennesker. De klarer ikke handle på annet vis enn reptilhjernen deres er istand til, impulsbasert, derav ‘dyrets merke’.

Her er vi ikke helt på linje. «Jødenes» gud var han som er symbolisert som en okse. Han menneskebarn skulle ofres til. Den blodtørstige. Hamskifteren som er mest kjent under navnet Enlil. Han som i sin okseham paret seg med kua som er kjent under mange navn, og jeg nevner her kun Ishtar/Astarte/Isis. Det er han som er Satan, og forsøkte utrydde oss. Han du kaller Satan, var han som ifølge den opprinnelige skapelsesberetning ga oss kunnskap og en hjerne til å bruke den. De gammel-sumeriske mytene er bevart i den eldste skriftformen vi vet om. Kileskriften derfra var gjeldende i Egypt, Palestina, Syria, Irak og flere andre land. Stedene har det til felles at det fortsatt finnes rester etter fantastisk steinbyggerkunst. Denne kulturen var ikke bare regional, den var global. Den tidlig-sumeriske kileskriften var sannsynligvis det samme, og her er Fuente Magna-bollen de fant i Bolivia et godt eksempel. Jeg er enig med deg i at Bibelen er en svært viktig kilde til historien, men jeg blir mer og mer overbevist om at den kun er et selektivt utdrag av eldre skrifter. Mye eldre.

Før Jesus fantes det ikke kjærlighet i verden. Les GT og si meg hvor det finnes ett eneste snev av kjærlighet, annet enn i Profetene, som forbannet sine samtidige for deres lavpannethet og åndsløshet.

Som du vel har fått med deg av det jeg har skrevet tidligere i forskjellige artikler, så leser jeg dette som at før mennesket, ingen reell bevissthet om jeg-et, og ingen reell kjærlighet. Det kvantespranget forskerne mener at vår, eller «vår» hjerne gjorde, har de datert ca. 200.000 år tilbake i tid. De betegner hendelsen som litt av en gåte. Vi bør tenke litt på denne hendelsen, og selv ser jeg på tiden før og etter dette kvantespranget som tiden før og etter paradis. I så fall bør vi sannelig også begynne å se med kritisk blikk på de fleste av de dateringer vi forholder oss til når det gjelder vår historie. Når de fantastiske steinblokkene i området ved for eksempel Puma Punku ble gravd ut fra et par meters dybde i det som må karakteriseres som et rimelig goldt høyfjellsområde, kan dette tyde på at vi ikke bare må tusener av år tilbake i tid, men hundretusener. Det samme gjelder mange andre steder, og de som tror at for eksempel steinblokkene i Stonehenge så ut som i dag når de først begynte å restaurere stedet, har mye å studere i tiden framover. Steinene var så nedslitte av vær og vind at mye av det vi i dag tror er stein, i virkeligheten er betong og sement.

Godt nyttår til deg også, Jarle!

Jeg konsentrerer meg om de lange linjer, det store bildet, ikke enkelt elementene som alltid vil passe inn om det store bildet er korrekt.

Joda, det er godt mulig at det er din hensikt, Jarle. Saken er allikevel den at dette ikke er noe argument overfor meg mot meg, hvis det var din hensikt. Det jeg forsøker få til, er å sy sammen vår historie så godt det lar seg gjøre, og min versjon av denne historien begynner for flere hundretusen år siden. Den såkalte abrahamittiske gud er en moderne oppfinnelse. Med det mener jeg ikke at opprinnelsen ikke er mye eldre, men at noen snekret sammen en formålstjenlig versjon av historien. Den abrahamittiske gud hatet oss, og gjorde så godt han kunne for å utrydde oss. Ble han plutselig snill og følte barmhjertighet for oss for to tusen år siden? I så fall må han jo ha vaklet i sine valg og i sin tro, og være minst like full av feil og styrt av følelser som vi er. Det høres ikke ut som en gud, det er beskrivelsen av mennesker. Jeg har tidligere skrevet at gudesønnen er en metafor for mennesket, så det er greit nok, men det finnes store hull i historiene om den abrahamittiske guden. Som det beskrives i Bibelen, var det flere guder, og jeg tror noen har snudd deler av denne historien på hodet. Vi ble ikke skapt av noen som hatet oss, vi ble nesten utryddet av en slik ondskap. YHVH-Joshua-Jesus-Jahve-Allah-Enlil er ikke den som skapte oss, hvis vi skal forholde oss til de kjemper vi alle står på skuldrene av. Skaperen, den som ga oss hjerne og kunnskap som førte oss ut av «paradis», var Ea. Han er mest kjent under navnet Enki. Jeg forholder meg ikke til noe religiøst i dette, jeg henviser kun til de eldste oversatte og tolkede skriftene jeg vet om, og kan vanskelig se at disse har noen mindre verdi som historisk kilde enn det som virker å være kopien, nemlig Bibelen. Jeg kan ikke forstå hvorfor Ea/Enki til stadighet kalles Satan. Det er mulig at «jødene» burde frykte ham, men hvorfor kristne karakteriserer ham som den onde er umulig å forstå. Alt dette ut fra tolkingen av oversettelser av sumerisk kileskrift, som trygt kan karakteriseres som nedskrevne myter, med alle de usikkerhetsmomenter slikt medfører. Med det sagt, er det så vidt jeg er klar over, det beste vi har å forholde oss til. Skal vi finne noe bedre, må vi vel inndra biblioteket og lagrene i Vatikanet til fordel for menneskeheten. Det tror jeg imidlertid aldri vil skje, for det ondskapen først har slått kloa i, lar seg ikke så enkelt løsrive.

Takk for nok en interessant kommentar, Jarle. Om vi er uenige i et par grunnleggende ting, er det meg allikevel en glede å lese dine reflekterte betraktninger. Vi lærer som oftest mest av saklige meningsutvekslinger med mennesker som har stor kunnskap om emnet de debatterer, og slik er det for meg nå.

Vi er inne i det mest fundamentale, hva vi skal tro av kilder, skal vi tro Babylon / sumerisk kileskrift på lertavler, eller skal vi tro vårt eget protestantiske til grunn for vår persepsjon av Gud og livet? Jeg har moro av denne bloggen og kommentarfeltet. I det ene stykke advarer jostemikk mot Babylon / Pontifex Maximus i kirke, for deretter velge støtte seg på jugepavens skildringer i sumersk kileskrift. Det er så ut og inn av Babylon! Jeg tror ikke man kommer noen vei, men hva som kommer opp av fakta opplever jeg som berikende.

Dette dreier seg i realiteten om deler av historien du ikke ønsker å ta med i regnestykket, Kjell Erik. Et sted underveis har du satt deg fast til knærne i en tro, kall det gjerne et dogme. Jeg tror, eller trodde, at du var helt på det rene med at historiens «Babylon» er to forskjellige ting før og etter «jødene». Det er arkeologisk og paleontologisk dokumentasjon på virkelige hendelser som du ønsker fjernet fra ligningen. Du bør muligens velge å holde deg for god til å ha det morsomt på andres bekostning her på bloggen. Jeg tror du vil ha mer å hente hvis du vurderer muligheten for at andre enn deg besitter kunnskap. Ta ærlig mente og ekte argumenter på alvor, Kjell Erik. Jeg tar dine på alvor, og selv om jeg er uenig med deg i deler av historien, har jeg ikke ledd av deg.

Om historien, sa Napoleon «historien er løgner man har enedes om.» I vår dialog tar vi opp emner som historieforfalskning ala holohoax. Babylon forteller historien, og vi plukker den i fra hverandre med at den ikke stemmer med fakta. Babylon er ikke en troverdig kilde / forteller av historie. Bibelens nedtegnelser er faktisk den eldste kilden vi har. Det er også den mest troverdige. Tilskriv meg ikke motiver værsåsnill jostemikk, jeg har slett ikke noe ønske om å «ikke ta med deler av historien.»

Du får lese deg opp på eldgammel historie, Kjell Erik. Jeg har publisert nok stoff her på bloggen til at du har til en god begynnelse.

Sumersk kileskrift på The Fuente Magna Bowl funnet i BOLIVIA, estimert å være ca 4500 år gammel, samt kokain og nikotin (fra Sør-Amerika) funnet i 4-5000 år gamle egyptiske mumier, samt opp til 15000 år gamle rester fra eldre avanserte høykulturer (steinbyggerne) med matematikk, språk, astronomi kunnskaper som antakelig overgår kunnskapen mennesket har i dag, samt paleontologiske funn som langskallene fra Sør-Amerika (som antakelig har sin opprinnelse fra Skandinavia og de baltiske land), BURDE vel tilsi at der har eksistert svært høytutviklede mennesker, samfunn og kulturer TUSENVIS AV ÅR FØR BIBELEN. Skal man forkaste kunnskapen om disse, og hevde at mennesket først ble en bevisst skapning med samvittighet og moral de siste kanskje 5000 – 7000 år?

Flere av disse poengene er viktige, Pål, og skal jeg trekke hele hensikten med de såkalte abrahamittiske religionene sammen til noen få ord, så er det at den har blitt benyttet for alt den er verdt for å skjule historie og vitenskap for menneskeheten. Det er rett og slett det styggeste som har skjedd de siste 2000 år.

Jostemikk,
I det du taler om et «oss» som har plikt / ansvar for å frigjøre vårt folk,…. -så fordrer det faktisk at dette «vi» «vårt folk» er definert. Historien definerer dette folket. Har du ikke en historie som samler folket, har du ikke folket.

Oss er av meg tenkt på som de som leter etter sannheten, ikke tvilholder på et dogme.

Rent pragmatisk, da fienden hevder vårt folk historisk er årsaken til alt vrangt i verden, slavehandel, slaveri, utnyttelse og utbyttelse og utplyndring, og med grunn i dette hevder vi er jordens avskum og må utryddes, så må man enten blott si seg enig, eller faktisk stable på beina en identitet, en historie og et etisk fundament / argumentasjon til forsvar og hevdelse av livets rett.

De som har stått for dette er mennesker som har misbrukt sin makt og sin rikdom, og utad har svært mange av dem hatt sin «åndelige» forankring i to av de abrahamittiske religionene. De gangene jeg skriver at folk har fortjent bedre, de har en rett til å få vite sannheten om sin historie, så tenker jeg på alle mennesker, ikke slik du gjør, der du forherliger folket fra skriften, mennesker fra det fordømte området i Midtøsten. Nå tror jeg rett nok at dette folket har en mye lengre historie enn deg, og at få om noen har blitt frastjålet sin historie mer enn denne «rasen», men hvorfor skal jeg kun ønske et «utvalgt folk», en «herrerase» en bedre framtid? Du er sannelig en skikkelig svovelpredikant med blind tiltro til de kapitler og vers du nøye har valgt ut som passende for ditt eget dogme. Når det gjelder den hele historien om hvem vi er, med vi, mener jeg menneskene, er jo dette noe jeg graver i for å forsøke lære om. Jeg har ikke alle svarene på dette nå, og jeg kommer heller aldri til å finne alle svar på det som kanskje er det vanskeligste problemet å finne ut av.

Jeg tar utgangspunkt i mainstream historie som legitimerer oss. Jeg tar utgangspunkt i mainstream historie som sosialistene / jødene / vår fiende bekjemper med allehånde andre historier. Jeg gjør det med formål å samle. Den som ikke samler, han sprer. Jeg ser din tilnærming er kontrær, en helt annen historie enn folket kjenner seg i, og det munner ut i at du ikke vet, men at du i allefall tar helt avstand i fra hva vi har av immunforsvar av historietilhørighet i fra før. Men jeg tror det er enhver sin rett å selv avgjøre hva han eller henne selv velger tro.

Dette her er jo det reneste tøv, Kjell Erik. For å ta noe av det litt videre, så nevner du tro. Jeg forsøker å tro så lite som mulig. Jeg har aldri i min årelange historie på Internett sett noen som så iltert har avsporet en artikkels intensjon og innhold enn du har gjort her nå. Jeg lar deg allikevel holde på, og jeg har hele tiden latt deg tro på hva du vil. Det spiller ingen rolle for meg, og det er dette du ikke er i nærheten av å fatte. Du kan tro på tannfeen, julenissen, nøkken og/eller Jesus. Det står deg helt fritt, og jeg har aldri kritisert deg for dette. Det er imidlertid slik at det er du som ikke aksepterer en annen mening. Du skal frelse meg. Du vil ha meg til å blindt akseptere din egen tro på Jesus som frelseren. Alle andre er fordømt, mens de som tror på Ham skal få evig liv og ikke gå tapt. Når du ikke får det som du vil, blir du faktisk litt ufin. Jeg har hele tiden latt deg tro hva du vil, og i en kommentar annet steds har jeg takket for at blant annet du finnes. Det er viktig at du får ut din kunnskap og dine argumenter der du har noen, og så viktig var det for meg at du skulle få denne muligheten, at jeg arbeidet nonstop i 48 timer for å få gjort ferdig en artikkel med ditt materiale. Det var bygget på dine lenker, dine argumenter, og dine påstander. Når jeg i rent egenprodusert stoff senere bygget på min egen kunnskap og mine egne kilder og min personlige tolking av disse, og kanskje er uenig med det du vil ha fram, så mener du at jeg påstår ting i alle retninger, og at dette er humoristisk. Dette er fæle greier, Kjell Erik, og nå lar vi det være med dette. Du kan heller forfatte artikler om hva du enn ønsker med religionshistorie som tema og sende meg dem på E-post, så skal jeg redigere dem og publisere dem som egne innlegg med deg som ene-forfatter. 🙂

Kjell Erik, det er ikke tvil om at du har mye å bidra med, og at kunnskapen du har om enkelte religionshistoriske hendelser er meget stor. Det du ser ut til å slite ørlite med er å innse at vi debatterer så vanskelige temaer når vi argumenterer for våre syn når det gjelder denne svært dårlig dokumenterte delen av vår historie, at vi bare må godta at ti forskjellige historikere har ti forskjellige meninger.

Jeg oppfordrer deg igjen til å forfatte dine egne artikler om dette spennende emnet. Det er bare å sende meg alt på E-post. Lenker og andre kildehenvisninger, og bilder hvis du ønsker. Hvis ikke kan jeg selv finne noen passende illustrasjoner. Jeg redigerer/pynter svært gjerne på teksten, og publiserer det med glede her på bloggen. Har du lyst til å gjøre hele jobben selv, hvilket ville passet glimrende for meg, så gi beskjed på E-post, så skal jeg lage en forfatter-konto til deg. Dette er det beste jeg kan gjøre for deg, og jeg gjør det fordi deler av temaet du har kunnskap om er svært viktig å få ut, og at det interesserer meg. Det er også ment å fungere bedre enn at jeg skal publisere ditt stoff ved hjelp av mine egne ord, for slikt oppstår bare misforståelser av. Jeg mistenker at dette har ført til at jeg virker å ha vært enig i alt og ett av dine tanker, og det er ikke tilfelle. Heldigvis. Uenighet og nitidig gransking er det som bringer historien og fakta nærmere de som er interesserte.

De neste som føler for å poste kommentarer i denne tråden, kan med fordel ta en titt på temaet i artikkelen før de lar skrivelysten ta overhånd. 🙂