Sommeren var såvidt innom etter to måneder med kulde og snørekorder i mai og juni. Veldig varmt ble det aldri, men det lignet i det minste på sommer. Dette godværet ble avløst av kjølig og vått vær, før det for noen minutter siden utviklet seg fra vått til syndeflod. Er bare å finne fram kajakken for å få henta posten.
Fra trammen, som kan skimtes nederst i bildet:
Plutselig lignet det mer på en brukbar standplass for ørret enn den gårdsplassen det er til daglig. Elva strømmet nedover bakken, og det som skulle vært vei, endte opp som en liten innsjø:
Iløpet av de neste minuttene grov småbekker grovt av jord og leire, og da skybruddet endelig ga seg, kan ingen beskylde den nyvunne innsjøen min for å ha ginklart vann.
Nå skal jeg ned bakken for å se etter vak.