Nå i kveld for noen minutter siden var jeg en tur ute på verandaen. Syntes jeg skimtet noe i jordekanten ca. 100 meter sørover fra der jeg sto. Da øynene gradvis ble vant til mørket lurte jeg sannelig på om det var et villsvin som sto der. Lurte meg inn etter kameraet. Maks ISO, håndholdt, og lenger lukkertid enn ønskelig, så gikk det som det måtte. Et forbasket dårlig bilde.
Litt av et villsvin det der. Ei rådyrgeit i pelsskiftet, og jeg håper neste generasjon ser dagens lys før hun eksploderer. Kanskje hun får trillinger? Nå har jeg et prosjekt utover med både fotojakt og viltkamera. Kommer det ikke bilder av den lykkelige mor med hvitprikkede avkom, så vet dere hvordan det gikk med det prosjektet. Det er ikke så enkelt, for jeg er lite interessert i å stresse henne. Etter å ha satt opp viltkameraet, blir det å finne seg en fast plass med litt oversikt der jeg kan komme til og fra de neste ukene så rolig og uforstyrrende som mulig.