Til alle oss som ikke er noe

Dette innlegget er ment til trøst for alle oss som ikke er noe. Joda, vi lever enn så lenge, altså er vi, men det er ikke noe navn på oss. Vårt folk har ingen tittel, intet navn. Vi er de glemte. De undertrykte. De uten historie. Kveget. Se der! Nå føler jeg meg allerede mye bedre! Hvis vi er undertrykte, historieløse og kveg, er vi sannelig noe!

Jeg har hatt å gjøre med det jeg selv har ansett være trivelige og rettskafne samer, askenasier («jøder»), romani og andre tilhørende egne raser/stammer, og jeg har hatt å gjøre med et par-tre mindre trivelige. Han samen som i mange år var regnet for å være vårt lands farligste person og havnet på Utsi’a loven, skylder meg forresten 40 kroner fra den gang tikronesedlene hadde bilde av Nansen og en kunne kjøpe et par pakker tobakk for en slik sum. Jeg frykter at de pengene er tapt … Har også møtt det stikk motsatte av folket fra nord. Hadde aldri truffet ham tidligere, kun snakket med ham et par ganger på telefon, dro til Finnmark, og ble bedt i 50-års laget hans. Der var alt som kunne krype og gå av bygdas representanter for øvrigheten til stede. Det er en av de triveligste opplevelsene jeg har hatt noen gang, og dere skulle sett den menyen! Alt naturen har å by på av godsaker der nordpå, tilberedt på det mest perfekte vis! Til og med hjemmebrenten var perfekt. Bare spør presten og lensmannen, som begge fant behag i de edle dråpene.

En gang kjente jeg en askenasikhazar. Han var en fæling til å jobbe, forsto mekanikk bedre enn de fleste, og drev en værstasjon for Meteurologisk Institutt. (Nei, det var ingen skrivefeil.) Den mannen var forbasket trivelig, og hadde bygdas mest velstelte hage. Hvor han fant tid og krefter til alt er meg en gåte. En gang jobbet jeg sammen med en annen av rasen. Han var så slem at jeg den dag i dag har problemer med å skjønne hvorfor ingen hadde kastet ham på havet innsurret i tjukk kjetting allerede mange år før jeg ble tvangskjent med ham da han ble min sjef. I tillegg til sin stygge personlighet, sannsynligvis på grunn av den, var han muligens Oslos største spreder av gulsott. Det var mengder av unge strebere av begge kjønn på den arbeidsplassen som fikk problemer med lever og øvrig helse etter å ha blitt lovet forfremmelse hvis de ble med ham hjem, eller tok en tur med ham på Oslofjorden i den flotte båten han eide.

Jeg har dessuten kjent sabla mange av oss som ikke er noe. Vi som ikke kommer fra noe sted, og intet historisk opphav har. Mange har vært flotte mennesker, noen ikke. Dermed håper jeg alle forstår at dette ikke handler om slemme eller snille, men om rasisme. Ingen har blitt utsatt for mer rasisme enn ikke-rasen min. Ja, det er en trist selvmotsigelse i den uttalelsen, men jeg finner ingen andre måter å si det på.

De stolte samer

Samene er heldige. De er noe. De har noe felles. De er av ett blod. En slekt. De har historiske røtter og rettigheter, og skal vises hensyn som etnisk gruppe. De har lov til å være stolte av sin fortid og historie, og denne har fått vern gjennom internasjonale konvensjoner. De er et urfolk. De er som oss andre nordmenn og europeere, men de har en adelstittel i tillegg. Samene har så mye å være stolte av gjennom å dele et opprinnelig blod, at de har krevd og fått spesielt vern gjennom lov. Samene kan være ateister, sjamaner, kristne, eller tilhøre den trosretning de selv ønsker. De er allikevel samer. Det ligger i blodet. De kan bo hvor de vil, for er de samer, så er de samer. Det er selve rasen som er så viktig, ikke hva enkeltindividene innen denne rasen tror på rent personlig eller hvor de bor. De kan være fiskere, bønder, reindriftsamer, snekkere, rørleggere, fylliker eller politikere, de er samer samme hva. Har de adresse nordpå, er de til og med tildelt ekstraordinær råderett over de områdene som tidligere tilhørte nordmenn, hvilket samene også er.

Jødene er vår verdens overrase

Der samene ikke virker være så veldig sinte på oss uten fortid, selv om de sikkert kunne finne mange gode grunner for det, er det motsatt med jødene. De har fått inn med både mors- og farsmelka at de er mer verdt enn alle andre folkeslag. Rasehygiene er alt. Det er de som er mennesker. Übermensch. De er et eget folk, og tilhører en edel rase, der medlemskap er sikret nettopp gjennom genetisk arv. Har du det rette historiske blodet rennende gjennom dine årer, spesielt fra morssiden, ja da er du jøde (askenasikhazar) og skal være stolt av det. Jøder kan også tro på hva de vil, for det å være jøde innebærer intet religionskrav. Det er ene og alene et spørsmål om rase. Er du jøde, tilhører du menneskerasen, sånn er det med den saken. Ingen har større kontroll over sin egen rase enn askenasikhazarene. Alle har sine utfyllende stamtavler. De er så opptatt av dette med raser, at de er livredde for innblanding av uverdig blod, det være seg gjennom genetisk blanding, eller det de regner være faren for en kulturell forsøpling. De vil enkelt og greit ta vare på seg og sine, til helvete med alle andre. Ingen skal si at dette ikke er enkelt å forholde seg til for de utenforstående, altså oss. Gjengen med Gude-genet bør tas på alvor for de som ønsker å fortsette å tygge wienerbrød, noe jeg kommer nærmere inn på mot slutten av denne saken.

Det hvite tralet på jord

Det følgende kunne like gjerne vært en historie om «det gule tralet», «det røde tralet», og «det svarte tralet», men jeg har valgt å konsentrere meg om og bruke tid og plass på «det hvite tralet» fordi jeg vet aller mest om dette, men det kommer også noen eksempler om de andre fargede uverdige og verdige. Jeg er en representant for dette uverdige bøsset, selv om jeg regner det som meget sannsynlig at jeg har genetiske spor i meg som gjør at jeg tilhører en multi-rase. Noe annet virker usannsynlig.

Det hvite tralet, det er oss. Vi er for ingenting å regne. Vi har ingen fortid, intet felles opphav. Ingen internasjonale spesialavtaler eller konvensjoner beskytter oss. Vi er så lite verdt at vi er drept i hundretalls av millioner, samtidig som vi har fått skylden for at det er motsatt. At det er vi som har drept dem. En gang var vi faktisk noe. Vi hadde en lang historie som folk. Vi var de som spredde oss og utviklet kulturer på godt og vondt. Vi var ariere, og et av de viktigste symboler for våre fortidige slektninger var solkorset i forskjellige former. Så skjedde det at en gjeng med internasjonale finanshaier som ikke var oss, startet den ene krigen etter den andre, og etter 1945 opphørte vi å eksistere. Ariere og alt som hadde med solkors å gjøre ble forbudt. Historien ble gjort om, og historieskriverne, som stort sett ikke var oss, skrev oss rett og slett ut av historiebøkene.

Vi har tross alt dette i det lengste forsøkt å klamre oss fast til en siste rest av identitet og samhold. Vi har forsøkt å holde fast ved en nasjonalitet, noe felles. Dette ser nå ut til å gå i full oppløsning, for nasjonalstaten blir sett på som en så stor trussel av dem, at siste rest av oss snart forsvinner. Den eneste nasjonen som ser ut til å overleve er Israel. Da ender verden opp med én nasjon for ett folk, mens kveget, altså alle oss andre, vil være trygt plassert på perifere beitemarker slik slaktedyr har blitt i generasjoner, også av oss. De har holdt på med gjennomføringen av denne planen i mange hundre år, nå er den snart realisert, og det er vel egentlig greit? Jeg mener, når «vi» er så underlegne og svake at vi ikke bare lar oss lede frivillig til slakteren, men flertallet av oss forsvarer de som frakter oss dit, har vi jo i realiteten utspilt vår rolle. Survival of the fittest. Darwinismen par exellence. Joda, det er fælt for det tragikomisk mikroskopiske mindretallet av oss, men sånn er jo det egentlige demokratiet. Det er en grunn til at noen har valgt å gi det det noget selvmotsigende betegnelsen flertallstyranni?

Selv knoklene våre er lite verdt

Det er noe som heter gravfred, og denne gravfreden har vært ment som respekt for de døde, men kanskje først og fremst for de etterlatte, som har hatt gravplasser etter sine kjære å gå til. Denne gravfreden har blitt kortere og kortere, og nå nærmer det seg tilstander der en kan oppleve å se de bleke knoklene etter sine kjære stikke ut av komposthauger, byggplasser og annet kun få år etter at de døde. For de med forhistorie, de som tilhører en egen rase, er det motsatt. I USA er «de innfødte», altså indianerne, gitt mye større vern som døde enn som levende. Da det gikk opp for «dem» hvor stor trussel sannheten som befant seg i jorda utgjorde, nektet de raskt videre utgravinger på generelt grunnlag i forbindelse med paleontologiske og arkeologiske utgravinger. Det generelle grunnlaget var ene og alene bygget på argumentet om hvor viktig det var å gi indianerne 100 % gravfred av kulturelle og religiøse hensyn. Vi har altså endt opp med at «vi», som intet vern har på noen som helst slags måte, har fått et gravvern i USA fordi det er politisk ukorrekt at «vi» fantes der det pr. Lamestreams rådende møkkaparadigme ikke skulle vært noen av «oss» før indianerne løp om kapp over et islagt Behringstred. De vil rett og slett ikke finne oss, for vi skal slettes fra historien! Så ille har dette utviklet seg at selv der «vi» jaktet på og bedrev kanniballisme og/eller menneskeofringer i den «nye» verden, har de gitt indianerne skylda for å ha kverket hverandre! Som trøst er de gitt æren for mengder av fantastiske byggverk, for det må jo ha vært indianerne som bygget de megalittiske mesterverkene så lenge «vi» ikke var der. Hvordan kunne vi ha vært det, når vi aldri har eksistert?

Fienden er oss, til tross for at vi ikke eksisterer

Alt ettersom hva «de» har på agendaen, bygges det opp fiendebilder av de som blir foretrukket utryddet/forfulgt/fratatt alle rettigheter som mennesker. I moderne tid har dette vært islamske fundamentalistiske grupper, før kortet delvis ble utspilt, og/eller ikke var nok. Det siste er enslige, såkalte mistilpassede «hvite», populært kalt ensomme ulver. Det er altså oss ikke-eksisterende som rase som har skylda for alt «de» gjør, og det er ansett være en genial måte å passifisere oss og avvæpne oss. Dessuten anses vi nå som potensielle terrorister alle som én, hvorpå «de» kan overvåke oss, undertrykke oss, frata oss våre rettigheter, og påstå alt mulig fælt om «oss» i deres eget Lamestream Media/De presstituerte. Snakk om å kontrollere både bukken og begge ender, og bukta og havresekken. Det er egentlig litt merkelig at «de» må bruke så mye krefter på å bekjempe noe som ikke eksisterer, «oss». Paradokset bør være verdt noen watt tankevirksomhet blant alle oss som ikke eksisterer.

Vi er manipulert til å bekjempe oss selv

Vår selvutslettende oppførsel har lange tradisjoner. Les bare «deres» Bibel om hvordan «vi» skal behandles. Her er fra Tredje Mosebok, kapittel 20, versene 22-26:

http://www.bibel.no/nettbibelen?query=6eJN05r2as5VgYo6Ycxal3ra7TDQIDa8mmvdpOXxWaRXCR0e8cCO3m6X0JwIlTVx

22 Dere skal holde alle mine forskrifter og lover og leve etter dem! Da skal det ikke spy dere ut, det landet som jeg vil føre dere til og la dere bo i. 23 Følg ikke forskriftene til de folkeslagene som jeg driver ut for dere! De gjør alt dette, og jeg avskyr dem. 24 Men til dere har jeg sagt: Dere skal innta landet deres, og jeg vil gi det til dere for at dere skal ta det i eie, et land som flyter av melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene. 25 Dere skal skille mellom rene og urene dyr og mellom urene og rene fugler, og ikke gjøre dere selv motbydelige med å spise de dyrene og fuglene og krypdyrene som jeg har skilt ut som urene for dere. 26 Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt dere ut fra folkene for at dere skal høre meg til.

Det er sannelig ikke så rart at «de» er rasister. Det som derimot er litt snålt å tenke på, er hvordan de har klart å få «oss» til å følge denne forbannet rasistiske skriften, for således å ende opp som en trussel mot oss selv. Det geniale de har gjort er å få Satan til å bli Gud, mens vår eneste gode kraft er forvandlet til Satan, nemlig søken etter kunnskap og sannhet, og evnen til å skille mellom godt og ondt. Medmenneskelighet og evnen til empati er øyeblikkelig utryddet. Dette synet på at «de» er herrefolket, de av Satan utvalgte, har satt groteske spor etter seg i «deres» skrifter, tankesett, og levemåter.

Å meddele noe til en gojim om våre religiøse affærer vil være det samme som å drepe alle jøder, for hvis gojim visste hva vi lærer om dem, ville de drepe oss åpenlyst.
(Libbre David 37)

Utryddelse av de kristne er et nødvendig offer.
(Zohar, Shemoth)

Jøder skal kalles mennesker. Verdens folk skal ikke kalles mennesker men kveg.
(Baba Bathra 114b)

Skjønt verdens folk i det ytre ligner jødene, så er de bare aper sammenlignet med mennesker (dvs. jødene).
(Schene luchot haberith 250b)

Å myrde gojim (ikke-jøder) er som å drepe ville dyr.
(Sanhedrin 59a)

Selv de beste blant gojim (ikke-jøder) bør bli drept.
(Abodah Zara 26b)

En jøde kan skjende en ikke-jødisk pike når hun har fylt 3 år og 1 dag.
(Aboda sarah 37a)

Har en voksen mann seksuelt samkvem med en liten pike er det ikke noe å bry seg om, for hvis piken er mindre enn 3 år gammel er det som om man stikker fingeren i øyet;- tårene kommer i øynene igjen og igjen:- og slik kommer jomfruligheten tilbake hos den lille piken under 3 år.
(Kethuboth 11b)

Dette forferdelige er vi i dag fratatt retten til å beskytte oss mot. Vi eksisterer jo ikke, er en ikke-rase, så hvorfor skulle vi gjennom lovfestede menneskerettigheter ha rett til noe vern? Noen av oss ikke-eksisterende forsøker allikevel, men da blir vi kalt antisemitter, til tross for at de og det vi kritiserer ikke har noe med semitter eller semittisme å gjøre. Alt er snudd på hodet. Godt er ondt. Sannhet er løgn. For «de» har blitt til «oss», og «vi» er på snarlig vei ut av denne planetens historie. Er det bare jeg som føler meg utsatt for et ran? Den eneste som lurer fælt på hvorfor vi som mener at rasisme er urettferdig, blir kalt rasister når vi forsøker bekjempe den? Den trusselen «de» står for, er deres brennende ønske om å gjennomføre en fullstendig etnisk utrensking. Dette hadde ikke vært stort å bry seg om hvis de var en liten kult, uten reell makt til å gjennomføre den vanvittige trusselen. Da det stikk motsatte er sannheten, bør «vi» snarest våkne. Trusselen er reell, og sosiopatene bak har makt og midler til å gjennomføre den.

Den historien som snart ikke finnes, kan fortelle oss masse om det som pr. Lamestreams definisjon av sannheten aldri har eksistert. Vi er ikke bare narret trill rundt ved hjelp av Bibelen, men har på absolutt alle mulige måter blitt satt til å utrydde oss selv. Vi skjøt på hverandre fra våre egne skyttergraver på begge sider av ingenmannsland under 1. verdenskrig. Vi bombet og utryddet hverandre under 2. verdenskrig. Det begynte selvfølgelig lenge før dette, for «deres» genialitet er ikke av ny dato. Da «vi» dro til den nye verden, altså Amerika, var noe av det første «de» fikk oss til å gjøre, å utrydde oss selv. Blant andre mohikanerne, som så tydelig var «oss» på alle måter gjennom skikker og språk, at de, altså vi, utgjorde en trussel overfor «dem». Arne Bendiksen plaget oss i mange år med sin sang om dette folkemordet, og han hadde forsåvidt rett, sannsynligvis uten å vite om det. Den siste av oss var ikke utryddet, og restene av de vi en gang var, gumler fortsatt wienerbrød fra tid til annen. Tør jeg anbefale en omlegging i dietten, der vi i det minste kutter ut hvert femte wienerbrød, og ser på muligheten for et alternativt kosthold?

Hvem har skylda?

Det er ganske enkelt å svare på. De ansvarlige for at vi som allerede er ikke-eksisterende snart ikke eksisterer lenger, er den gjengen med tafatte sauer som «de» alltid har sett på som stemmekveg og kanonføde. Dere finner dem på hver eneste debattside eller blogg med kommentarmuligheter her i landet. Den enkleste måten å identifisere dem på er å se etter de mest velmenende og naive idiotene som tenkes kan. Selv tenker jeg på dem som fornekterne. De blinde som ikke tror at det finnes organisert ondskap på denne jorda, hvis den ikke er identifisert og navnsatt av De presstituerte og våre politikere. De slenger seg automatisk på ethvert opprop om at nå må konspirasjonsteoretikere og antisemitter knekkes og/eller latterliggjøres en gang for alle, slik at verden kan få muligheten til å bli et bedre sted å bo. De har i generasjoner trodd blindt på demokrati og øvrighet, og er fullstendig manipulert av gifta «de» har sprøytet inn i deres kroppslige og mentale vener. De er det Gilad Atzmon karakteriserer som jødifisert. De vet rett og slett ikke om noen annen måte å tenke på enn den de er inndoktrinert til. Men nå får jeg passe meg, for makan til kritikk av en ekte rase mennesker fra en som ikke tilhører noe som helst, skal en se lenge etter. Det er ikke det granne merkelig at «de» ønsker å utestenge «oss» fra muligheten til å uttrykke «våre» meninger på Internett.