Tiwanaku

Tiwanaku, også kalt Tihuanacu og Tiahuanaco, er en kommune helt vest i Bolivia ved sørøstenden av den store innsjøen Titicaca som befinner seg 3800 meter over havet. Stedet er i all hovedsak kjent for sine sensasjonelle arkeologiske funn.

En gang bodde det en kultur der som var i stand til å bygge komplekse bygninger og forme fantastiske byggeblokker ut av fjellsidene, som regel av bergarten andesitt. Denne bergarten er en blanding av basalt og granitt. Basalt kommer av det latinske basanites og betyr svært hard stein. Granitt er også en hard bergart. Da den også er regnet for å være slitesterk, er den i dag regnet for å være en genial bergart å bruke til varige byggverk og monumenter. For å skjære og forme denne typen bergarter brukes diamantherdet verktøy. Så kan vi jo bare undres over hvordan de laget så perfekte steiner i Sør-Amerika for svært lenge siden. Et folk og en kultur som mainstream forskere kan fortelle manglet skriftspråk, matematisk kunnskap, kunnskap om jern og stål, og som dessuten manglet hjulet og annen nyttig kunnskap og redskap nødvendig for å forme gigantiske steinblokker og frakte dem flere mil.

Resten av denne saken blir i hovedsak gamle bilder fra de tidligste arkeologiske utgravingene av Tiwanaku. Mannen bak var en villstyring og eventyrer, og arbeidet ganske intenst der nede tidlig i forrige århundre. Mannen het Arthur Posnansky. Dette var han jeg ikke kom på navnet til, og således ikke klarte å finne fram til, i kommentarfeltet under saken Hvordan kan mainstream forskere ha unngått å erkjenne den globale megalittiske kulturen? Med unntak av et av bildene under, er alle bildene fra hans arbeide. PDF-en The ruins of the first period of Tihuanacu kan lastes ned her.

De fleste er mest kjent med de perfekt formede steinblokkene, de som er ut til å være skånet fra å bli nedbrutt av vær, vind og tid. De blokkene er «urørt» av tidens tann fordi de i all hovedsak har tilbrakt «livet etter døden» under bakken, og ikke ble funnet før ved utgraving av de forskjellige arkeologiske funnstedene i Tiwanaku. Derfor tenkte jeg det kunne være greit å begynne med noen av de steinblokkene som ikke har levd et slikt beskyttet liv. Det siste illustrasjonsbildet om dette er også fra PDF-en, og viser nettopp denne slitasjen. Hvor mange år må til for å slite ned en så hard bergart så mye?

De siste bildene har enten beskrivelse i Posnanskys bildetekst eller i navnet jeg har gitt dem. Sannelig måtte de grave dypt for å få noen av dem fram i dagen. Dette fører tankene mot årsaken til at de en gang for svært lenge siden ble feid vekk eller begravd av det som må ha vært en kataklysmisk hendelse. Om denne hendelsen har Amatør1 brakt en mulig hypotese fram i dagslyset. Dette dreier seg om et nedslag av et himmellegeme som traff iskappa i Nord-Amerika i området ved De store sjøene, og som kan ha ført til ynge dryas-hendelsen.