To år har gått

Tiden flyr, og for ikke så mange dagene siden, den 1. august, var det to år siden Jostemikk-bloggen så dagens lys. Det første innlegget var Gi oss krig, gi oss penger, gi oss makt – bankoligarkene og byråkratiet ønsker seg krig, og debuten kan ikke sies å ha slått særlig godt an, for saken er pr. dags dato lest 34 ganger, og har null kommentarer. Det skjedde lite hva besøk og kommentarer gjaldt før det første året nærmet seg veis ende. Den 22. juli 2015 ble Fire år siden Norge ble gjort til æresmedlem av krigen mot terror publisert på oppfordring fra Norulv Øvrebotten. Samme mann la ut lenke til artikkelen, muligens på Facebook, og plutselig begynte bloggen å få lesere. Den siste uka i juli 2015 hadde nesten like mange lesere som hele det foregående året tilsammen. Ei uke før det innlegget ble skrevet og lagt ut, hadde det siste års lagring av relevant stoff som jeg leste, studerte og gransket, ført til ei såpass omfattende mappe på laptoppen at jeg samtidig som jeg stablet min stasjonære PC på beina, laget ei ny mappe. Nå har det gått et drøyt år siden den mappa så dagens lys, og jeg tror det kan være greit å gi leserne mine et hint om hva dette dreier seg om. Det ligger en del timers arbeide bak de sakene jeg publiserer.

Da jeg forrige dagen gikk gjennom de bøkene jeg har lest det siste året, både elektroniske utgaver og de gode gammeldagse av papir, ble jeg både overrasket og ørlite lei meg. Overraskelsen kom av at jeg har lest godt og vel 50 bøker, og tristheten av at så lite har kommet ut av dette. Misforstå ikke, det er bra at jeg tilegner meg dybdekunnskap om temaene jeg tar opp, for det er jo denne personlige utviklingen vi som enkeltindivider er forpliktet til å gjennomgå. Hva annet kan være meningen med livet? Det som er det leie er at det er bortimot umulig å få denne kunnskapen ut gjennom fingertuppene på en vettug måte, slik at andre kan få en mulig snarvei til de hendelser de selv ønsker skaffe seg mer kunnskap om. Det er også selve livets paradoks dette, på det rent personlige plan. Vi mennesker lever så kort tid, at når vi endelig har levd lenge nok til å begynne å bli verdifulle, så stryker vi med. Det er dessuten dette med å nå fram til nok mennesker, alle disse som egentlig gir faen i det meste av det som er viktig, og som er fratatt evnen til å tenke selv på grunn av det tragiske utdanningssystemet vi har pådratt oss som en lei infeksjon, tilsynelatende 100 % motstandsdyktig mot alle kjente former for antibiotika. Vi snakker virkelig om et multiresistent utdanningssystem. Derfor har det blitt stadig viktigere for meg å minne meg selv om at det hele handler om personlig utvikling, og at man i stedet for å gremmes over majoritetens dårskap, må glede seg over denne personlige utviklingen, og de få man har rundt seg som selv leter etter sannheten. Dette inkluderer mange av dere som leser det jeg skriver. Takk! Det gjelder å fortsette med det stadige søket etter sannheten, samtidig som man bør ha i bakhodet at man sannsynligvis aldri vil finne annet enn rester av den. I århundrer har den blitt radbrukket og forsøkt skjult for oss, og dette gir en naturlig overgang til avslutningen av dette innlegget.

Den mest leste saken på bloggen er Den skjulte slekt og de hviskede navn – Gro Brynolf Brundtland Harlem Sandberg Ohlin, og takk til alle som har lagt ut lenker til den og dere som har lest lest den. Den har 9674 klikk ifølge statistikken Jetpack-programmet gir meg. Jeg skulle imidlertid ønske at det var andre saker som ble foretrukket. Gro Brynolf er bare et forholdsvis moderne utslag av historiens største verkebyll, og hadde jeg klart å forstå hva jeg skulle skrevet for å få folk til å fatte at vi er fullstendig uten motstandskraft mot bakteriene hvis vi ikke forstår årsaken til at det kunne utvikles noe så jævlig, ville problemet vært løst. Dessverre har jeg gått tom for ideer. Vi er sjanseløse hvis vi ikke forstår menneskehetens historie. George Orwell skrev så knakende enkelt og godt om dette i tredje kapittel i 1984:

Who controls the past, controls the future: who controls the present controls the past.

Derfor gjelder det for alle å lete etter seierherrene. Hvem vant? Når vant de? Hvor sto slaget? Hvordan beseiret de sine motstandere? Er deres motstandere menneskeheten selv? Hvem kaller seg de eneste sanne mennesker, og alle andre for verdiløst kveg? For å danne seg et godt nok grunnlag til å kunne forstå dette, finnes ingen vei utenom vår egentlige opprinnelse. Vi må tilbake til starten for de påståtte religionene, og vi må se på dette med steinbyggersivilisasjonen som hersket over kontinentene for tusener av år siden.

Har man mot og stamina nok til å følge denne delen av historien hele veien fram til det moderne banksystemet og sionismens og kommunismens oppblomstring i Europa, rett og slett følge den tjukke, røde tråden, er det lett å forstå de groteske utslag dette har ført med seg, så som politikerne på Stortinget og De presstituerte. Samfunnet styres av økonomi, og de som kontrollerer økonomien, kontrollerer menneskeheten, inkludert den avarten som befinner seg blant våre toppolitikere og i landets nyhetsredaksjoner. Det handler rett og slett om å blottlegge de som det er forbudt å blottlegge. Hvem er de uangripelige? Svaret er jo så innlysende at det er til å gråte over at ikke alle, frivillig eller ufrivillig, forlengst har snublet over det. Det er her hele det oppbygde samfunnssystemet kommer på banen. Vårt største problem er ikke sosiopatene på toppen av næringspyramiden, men vår egen blinde autoritetstro og kognitive dissonans. De færreste har mot til å bryte ut av den babylonske forbannelsen som er kastet på oss, og de yrkeskriminelle sosiopatene på toppen gnir seg i hendene og er fullstendig klar over dette. Ordene sosiopat, autoritetstro og yrkeskriminell er ikke-ord. Korrekturprogrammet lager tjukke streker under dem, og dette minner meg om mer som har med George Orwells skriverier å gjøre, nemlig dette med Newspeak og hvor viktig det er å kontrollere ords betydning for å kunne kontrollere folket.

For de som lurer på hvilket innlegg som har færrest lesere, finner dere det her. Det har åtte lesere. På en klar nest dårligste-plass ligger dette med sine fjorten. Jeg tviler på at dette skyldes feilprioritering av dere lesere, for å si det sånn, så det er ingen grunn til å klikke på lenkene for å ødelegge den dårlige statistikken. Tilsammen har det blitt publisert 346 innlegg siden starten, og noen av disse er skrevet av Amatør1, som jeg vil benytte anledningen til å takke for innsatsen. Samme takk til dere lesere også, kanskje særlig de av dere som har bidratt med tildels fabelaktige kommentarer, og ikke minst, alle dere som har hjulpet meg gjennom personlig korrespondanse og kontakt. Godt jobba! Håper dere blir med inn i den ukjente fremtiden, og at Jostemikk-bloggen holder seg på beina sålenge Jostemikk selv gjør det eller Internett blir en del av historien. Hvem vet? Det er vanskelig å spå. Særlig om fremtiden.