Vakker natur, gnagsår, og null hare

Ble hentet av faren min søndag morgen, og turen gikk 35 mil nordover til det gamle hemfylket. Den firbeinte var også med, og ga oss håp om los. Det ble det. Los uten fot, og fot uten uttak. For en harajeger er som kjent uttak verdens lønn. Fantastisk vær ble skiftet ut med snøstorm, så alt var som det skulle være. Tre herlige dager der det eneste som minnet om kjøtt etter hjemkomst var et gnagsår jeg fikk på venstre hæl. Som alle har skjønt var det hare i terrenget, men det var tvilsomt mange. Kun en gang gikk vi opp en skogsfugl. Faren min jakta første gangen i dette terrenget på 60-tallet, og han har aldri sett så lite vilt. Det fantes ikke en gang ferske elgspor der vi jaktet. Dårlig med vilt eller ikke, det spiller ikke så stor rolle. Naturen der oppe er noe av det vakreste vi har, og det var deilig å bli sliten i kropp, ikke hode. Etter hjemkomst i går kveld skulle jeg bare strekke meg ørlite på sofaen. Den strekken varte til jeg våknet småkald halv fem i dag tidlig. Det er mulig at femhundre timer foran PC-skjermen ikke er den beste oppladningen, men jeg velger å tro at jeg var trøtt fordi jeg hadde fått så mye frisk luft …