Vi er under angrep

For innbyggerne i Syria, Libya, Irak og Palestina (Vestbredden) har de siste årene og tiårene vært et endeløst mareritt, og selv om tidligere utenriksminister USA, askenasijødinnen Madeleine Albright, synes at en halv million drepte barn i Irak “var verdt det”, tviler jeg sterkt på at de rammede og deres familier deler hennes syn på akkurat det.

Å ta livet av en halv million barn er legitimt for å nå målet

Den 12. mai 1996 i programmet 60 Minutes, stilte journalist Lesley Stahl dette spørsmålet til daværende FN-ambassadør Madeleine Albright: – We have heard that half a million children have died. I mean, that’s more children than died in Hiroshima. And, you know, is the price worth it? hvorpå faenskapet svarte: – I think this is a very hard choice, but the price — we think the price is worth it.

Jeg tviler sterkt på at verden vil kunne gå framover før folk flest forstår at dette ikke var et vanskelig moralsk valg for Albright og hennes likesinnede, men en ren bonus. Det er her hovedproblemet ligger. Vanlige mennesker klarer ikke se for seg muligheten for at slik ondskap finnes, og derfor begår de den gigantiske tabben å avfeie den som ikke bare usannsynlig, men umulig. Til dere har jeg ikke annet å si enn at dere bør revurdere et slikt tankemønster. Kast følelsene under en stein, benytt logikk og en pragmatisk tilvending til problemet. Hva kan forsvare drap av en halv million unger? Ikke noe? Er det umulig å forsvare? Helt enig, og da har dere svaret. Madeleine Albright, eller Marie Jana Korbelová som hun hadde som navn før hun ble en av tusener av navneskiftere, forsvarer handlinger som ingen normale mennesker kan forsvare. Ergo er hun umenneskelig slik vi ville karakterisere det i dagligtale, sett bort fra det faktum at hun ser på seg selv som menneske, mens vi “andre” ikke er det. Vi er en forbruksvare. Kveg. Skapninger uten reell verdi rent bortsett fra hvordan de forvalter oss for å tjene sin egen sak. Madeleine Albright tilhører de utvalgte.

Kari og Ola tenker ikke særlig på dette med krig og fred og sånt

OK, det er greit. Det er en nesten umenneskelig oppgave å skulle ta innover seg alt vondt som skjer, hendelser vi overbeviser oss selv om at vi ikke har noe som helst ansvar for. Det er allikevel slik at en er nødt til å ta den grusomme virkeligheten til seg, for gjør man ikke det, leter man ikke etter årsaker, og leter man ikke etter årsaker, kan man heller ikke finne menneskene bak hendelsene. De ansvarlige. De som synes massedrap av uskyldige er legitimt for å nå sine mål. Derfor klarer Kari og Ola heller ikke se at de selv og deres samfunn er under angrep av de samme kreftene. Organisert kriminalitet er i ferd med å ødelegge alle vestlige nasjoner, og de yrkeskriminelle sosiopatene har vandret som en ondartet kreftsvulst og spredd sin dødelige sykdom inn i nasjon etter nasjon. Deres endelige mål er full utslettelse av alle som ikke tilhører deres eget folk.

Krigen føres på mange fronter

En av framgangsmåtene for å knekke alle samfunn de kun føler forakt overfor er å lage så mye ufred, drepe så mange mennesker, og gjøre livet så uutholdelig for folk i den muslimske delen av verden, at et av de bevisst planlagte resultatene er såkalt ukontrollert innvandring. Den har gått fra å være naturlig, til å være politisk motivert, til å ende opp i den galskapen vi ser utspille seg nå idag. Pål har en god og viktig sak om dette på Norgesaksjonen, og jeg tjulåner derfra:

Stortingsmelding nr. 74 går i korte trekk ut på å omgjøre Norge fra et etnisk homogent samfunn til et flerkulturellt og fler-etnisk samfunn. Det gis en detaljert plan for hvordan dette kan gjennomføres så «smertefritt» som overhodet mulig og kanskje mest skremmende; det gir en detaljert plan for hvordan barna våre skal læres opp (indoktrineres) gjennom omfattende «holdningskampanjer» i skoler, frivillige organisasjoner, idrettslag og fritidsklubber til å akseptere den totale omdannelsen av nasjonen Norge.

Som Gro Harlem Brundtland selv skriver i Stortingsmeldingen:

De voksne generasjoner er alt for fordomsfulle, framtiden ligger i barna og måten vi kan forme dem.

Gro Harlem Brundtland slår fast at misnøyen mot de innvandrerne som hadde kommet til Norge fram til 1979 skyldtes:

….til dels uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser.

Videre legger hun grunnen for all framtidig statlig engasjement når det kommer til innføringen av det flerkulturelle samfunnet:

Det er helt klart at de sentrale myndigheter har et ansvar her – for å motvirke og forebygge diskriminering og rasisme i befolkningen. Et av virkemidlene er klar, entydig og saklig informasjon og holdningsskapende virksomhet.

Hva skal en si? Gro Brynolf Brundtland Harlem Sandberg har kommet med mange horrible uttalelser, men ikke mange er mer avslørende enn framtiden ligger i barna og måten vi kan forme dem. Det minner meg om en av hennes og hennes fars mentor-familier, Rockefeller. I The General Education Board forgjengeren til det senere Rockefeller Foundation, sto det i General Education Board, Occasional Papers, No. 1 (General Education Board, New York, 1913) p. 6, følgende våte drøm om å hjernevaske en hel befolkning til lydige og nyttige slaver:

In our dreams, we have limitless resources and the people yield themselves with perfect docility to our molding hands. The present education conventions fade from their minds, and unhampered by tradition, we work our own good will upon a grateful and responsive rural folk. We shall not try to make these people or any of their children into philosophers or men of learning, or men of science. We have not to raise up from among them authors, editors, poets or men of letters. We shall not search for embryo great artists, painters, musicians nor lawyers, doctors, preachers, politicians, statesmen, of whom we have an ample supply…The task we set before ourselves is very simple as well as a very beautiful one, to train these people as we find them to a perfectly ideal life just where they are. So we will organize our children and teach them to do in a perfect way the things their fathers and mothers are doing in an imperfect way, in the homes, in the shops and on the farm.
(Wikipedia om The General Education Board.)

Ufrivillig ender vi alle som smijern i ondskapens esse før vi blir kassert som skrapjern

De former oss fra vugge til grav, og jo mer de har nådd fram gjennom forskjellige medier, alt fra utdanning til populærkultur, jo enklere har manipuleringen og hjernevaskingen vært å gjennomføre med suksess. Da er det kanskje ikke så rart at De utvalgte kan gjennomføre sine planer ubemerket her i “opplyste” Norge? Jo mer “opplyst” befolkninger er, jo dummere er de. De blir født med alle gode og naturlige forutsetninger, men etter å ha vært gjennom propagandakverna, slutter de i førsteklasse dumme som et brød. Derfor klarer ikke Kari og Ola å se det geniale i å først knekke de muslimske samfunnene (oppfylle Stor-Israels drøm og bekjempe økonomiske motstandere og stjele olje- og gassforekomstene), samtidig som de knekker de eldste sivilisasjonene i Vesten. Som bonus har de satt folkegruppene opp mot hverandre, slik at Kari og Ola nå er overbevist om at ondskapen på jord er muslimer. Dette har gjort folk sinte på innvandrerne, mens de menneskene de egentlig skulle latt sin harme gå utover sitter i regjeringskontorer og på Stortinget, i avisredaksjoner og ledende stillinger på landets universiteter.

Samfunn man i utgangspunktet skulle tro var de mest motstandsdyktige, er de enkleste å felle etter generasjoner med historieforfalskning og fullstendig hjernevask. Når de mest bortkastede menneskene i et samfunn, ja ikke bare bortkastede, de er våre største samfunnsfiender, er nasjonens medlemmer av akademia, er vi spilt ikke bare over sidelinja, det er slutt. Åndelig og moralsk tappenstrek. Slutt på serveringen. Enten må vi ta vår historie tilbake fra ranerne, eller gå under. Alle nasjoners Kari og Ola bestemmer, og mitt tips er at de i sin halvveis vegetative tilstand tillater sosiopatene å gjennomføre mot dem det som aldri skjedde i tyske fangeleire under 2. verdenskrig, et absolutt og fullstendig holocaust.