Våre blonde, blåøyde slektninger i Asia

Til min gode venn Armod (som egentlig har et stolt, norrønt navn), som har hjulpet meg med mye av dette stoffet gjennom mange og lange samtaler hvor vi har fabulert fritt over stoffet. Håper også at andre vil finne det spennende, og jeg antar at det ikke er så mange som har vært klar over denne delen av vår felles historie, oppvokst under propagandaen til Staten og sterke interesseorganisasjoner etter andre verdenskrig som de fleste av oss jo er.

Dette innlegget er ment å være litt utfyllende når det gjelder deler av det stoffet jeg presenterte i Svarte da dere dro, hvite da dere dukket opp igjen, og det dreier seg om hvem Kari og Ola og deres svenske og danske familie er, hvor de kommer fra, samt litt om dette med det ariske, som er nok en del av historien der mainstream akademikere har sviktet totalt. La oss begynne med dette. Her fra Wikipedia:

Arier (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») er en betegnelse med ulik betydning i moderne historie og vitenskap, men brukes særlig som samlebetegnelse på folkeslag som snakker indoeuropeiske språk i India og Iran.

Tidligere var arier de folk som snakket persiske språk. I dag betegner arier forfedrene til de iranske folkene som snakker persiske språk og som innvandret til det midt-østlige subkontinentet fra Iran i eldre tid. De kalte seg også arier de indoeuropeiske gruppene som rundt2000–1500 f.Kr. flyttet inn i nåværende Iran, Afghanistan, Armenia og Nord-India, mest sannsynlig fra det nordøstlige Europa og Russland.

Jeg lærte ørlite om ariere da jeg led meg gjennom grunnskolen. Klasseforstanderen jeg hadde i 9. klasse (Edgar fra Særp) fortalte oss at Hitler ønsket et rent arisk folk i Europa, og disse arierne skulle være velbygd fysisk, helst blonde og blåøyde, og ikke så helt ulike Jostemikk. Vel, jeg var i det minste svært blond, men var ikke sikker på om jeg hadde lyst til å være lik Adolf Hitlers kroneksempel på hvordan vi europeere skulle se ut. Hitler var jo den slemmeste mannen vi noen gang hadde hørt om. Hvem ville vel gå rundt som et levende eksempel på hva han mente var bra? Dessuten så jo Hitler selv ut som det stikk motsatte av det han ble påstått å framelske. Hitler lignet mer på en kortvokst steppemongol enn en blond viking, gjorde han ikke? Noe skurret.

Det som står i sitatet over var ikke del av pensum. Den videre historien er bygget rundt dette, og vi skal se om mest sannsynlig fra det nordøstlige Europa og Russland er en antakelse som henger på greip, eller om det er en vagt nevnt mulighet som er bevisst benyttet for å spore oss vekk fra en ubehagelig sannhet.

Det handler også om stoff som hvis det henger noenlunde på greip slik det nødvendigvis må konkluderes, tvilsomt peker i annen retning enn at det tredje riket dreide seg om Israel som hovedsete for den nye verdensorden, og at hele krigen var bygget opp rundt temaet som tvinger seg fram gjennom Balfour-erklæringen i 1917. Alt ser ut til å handle om å bygge opp en ny, liten nasjon, på bekostning av absolutt alle andre, hvorfra hele verden skulle styres. Hvis ariernes opprinnelse var i det landområdet vi i dag kjenner som Palestina/Israel, og det 3. rikets ledere alle skulle være av arisk blod, snur det verdensbildet på hodet. Nord blir sør, vest blir øst, og ingen ting stemmer lenger med den offisielle historien, den som ble bygget opp av vestens propagandaapparat, en makt fullstendig dominert av askenasikhazarer som ser ut til å være lite annet enn ransmenn som har stjålet den ariske definisjonen og forsøkt gjøre den til sin egen for å tilegne seg makt og rikdom.

Dans stamme og de blonde, blåøyde, rødskjeggete menneskene i det som regnes som semittenes landområde

Fra NordiskIsrael.dk:

Israelitternes udseende

Israelitterne fra Bibelen var et lyst hvidt folk. Israels storhedstid i Kana’an, ca. 1400-900 f.Kr., burde give de bedste eksempler på israelitternes udseende og fremtoning. Ægypter-kongen Shishak afbillede folk fra Kana’an med en overvægt af folk med lyst og rødt hår, selv om der også var mørk-hårede. De havde ofte blå øjne og rødlig skægvækst. Dr. A. Henry Sayce, professor i antropologi ved Oxford University, skrev, at når de ægyptiske malere afbillede fanger fra Juda, var der ikke en eneste af den moderne ’jødiske’ type blandt dem. Der har været forskellige typer blandt israelitterne i Kana’an, men det er sikkert, at den fremherskende type var den nordiske.

Vi tar en kort titt på det som er skrevet på Britam.org:

THE PHYSICAL ANTHROPOLOGY OF THE HEBREW PEOPLES

by Yair Davidiy

Ancient Israelites were of mixed physical types that included blondes and red-heads alongside darker ones.

In the article below we examine archaeological and historical sources alongside Rabbinical texts and the findings of Physical Anthropology.

The Israelites of old were regarded by the Egyptians as people from the land of Amuru, meaning the land of the Amorites which the Israelites conquered. Another term applied to the general Syrian area was «Retenu». The name «Upper Retenu»1 corresponded to the geographical space encompassed by the Land of Israel, according to the Bible. People from the area known as «Amuru» or «Retenu» after ca.1400 BCE are presumably Israelites. They are depicted on Egyptian monuments as red, blonde, or black-haired with frequent blue eyes and red beards.

Dermed var vi tilbake hos Babylonere og områdene i dagens Irak og Iran, hvorav de alle er nevnt i Wikipediaartikkelen jeg siterte fra over når det gjaldt den ariske opprinnelsen. Litt mer fra NordiskIsrael.dk om hvor Dans stamme kom fra, og hvor de etter hvert endte opp:

En overraskende interessant artikkel fra Aftenposten

Den 20. august 2014 dukket det opp en interessant artikkel i Aftenposten.

Lars Reinholt Aas doktorgradsstipendiat, institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo

Våre fjerne slektninger i Himalaya

Hvordan har det seg at mennesker som bor i fjerne elvedaler i Vest-Himalaya har et utseende som er likt oss?

En ung gutt med blå øyne fra Kalash-stammen. Utseendemessig minner folket her om oss i Nord-Europa. FOTO: Martin Jung / Wikimedia Commons / CC-BY-SA-3.0

Reisende som besøker fjellandsbyer nordvest i Pakistan, i øst-Afghanistan eller i indiske Himalaya, vil undre seg over befolkningens utseende. Her møter man barn og voksne med blå øyne og blondt hår, trekk man assosierer med helt andre deler av verden. Hvis en mann fra Kalash-stammen vandret nedover Karl Johan i vestlige klær, ville det være vanskelig å skille ham fra en etnisk norsk nordmann.

Ung jente fra Kalash-stammen. Foto: Junaidrao/Creative Commons

…

Men det finnes likheter mellom den norrøne og den dardiske kulturen utover de lingvistiske. La meg gi et eksempel fra mytens verden. En av de klassiske norrøne historiene forteller om hvordan Tor var ute og red med bukkene sine. Om kvelden søkte han husly hos en fattig bonde. Tor slaktet begge bukkene, flådde dem og kokte dem. Han bød bondefamilien på middag, på én betingelse: De måtte ikke ødelegge beina til dyret, men legge dem hele tilbake i geiteskinnet. Det gjorde de også, foruten Tjalve, bondens sønn. Han knakk opp et lårbein for å komme til margen. Da måltidet var over, løftet Tor hammeren over geiteskinnet og bukkene reiste seg hele og lys levende. Men den ene haltet stygt på bakbeinet. Tor forstod hva som hadde skjedd, og som bot tok han sønnen Tjalve og datteren Roskva, som fulgte ham siden.

Den norrøne myten har en parallell i Himalaya: En tradisjonell dardisk historie omhandler møtet mellom en jeger og guddommene på fjellet. Gudene inviterte jegeren hjem til seg. Det ble slaktet en fjellgeit i jegerens ære, og han fikk tildelt en del av lårbeinet. Når de hadde spist ferdig, brøt jegeren opp lårbeinet for å ete margen til dyret. Gudene ble opprørte og skrek: «Ikke ødelegg beina!». Jegeren visste ikke annen råd enn å erstatte det ødelagte beinet med en kvist. Etter måltidet ble beina til fjellgeiten samlet sammen i geiteskinnet, slik vi kjenner fra myten om Tor og Tjalve, og dyret stod opp igjen, levende som før. Det er vanskelig å tenke seg at det ikke er en sammenheng mellom den norrøne myten og den dardiske historien.

Vi nordiske fra Dans stamme er av de uomskårne rette

Vi kan ikke engang kalles ved det nedsettende ordet goyim. Det første årtusenets adel, jarlene, var de uomskårne lederne av Dans ætt.

Blodgett viste også i detaljer, at vokal-ændringerne ablaut og umlaut, i dag kendt fra høj-tysk, var almindelige både i hebraisk og germanske sprog, men ikke i de øvrige indo-europæiske sprog.

Den polske sprogforsker Grzegorz Jagodzinski kom til samme konklusion i 2005 i sine kritiske sammenligninger mellem indo-europæiske og semitiske sprog:

”Det er værd at bemærke, at der er særlig stor overlapning mellem de semitiske sprog og den germanske gren [af de indo-europæiske sprog].” (Grzegorz Jagodzinski: Indo-European and Semitic Languages, 2005)

Dette afspejles i norrøne navne. Det hebraiske kohen betyder præst. Gammel-norsk kon betyder gjæv mand eller høvding, og litauisk kuningas betyder herre, præst i dag præstekonge. De svenske rus-vikinger i Konstantinopel blev netop kaldt jarel, d.v.s. uomskårne, af jøderne, og ikke goyim. Den hyppigste omtale af ikke-israelitter i Bibelen er det hebraiske goyim, men de 10 fortabte stammer var netop israelitter, om end uomskårne. Den norsk-hedenske høvding Håkon Jarl, som Harald Blåtand døbte på Limfjorden, ville på hebraisk være Hå kohen jarel og betyde uomskåren israelitisk præstekonge.

Holder alle tunga rett i munnen nå? Er det hold i alle disse hypotesene, er det fjellfolkene i Asia og vi fra Norge, Danmark, Sverige, Færøyene, Island samt deler av Storbritannia som har historisk arverett på den delen av de palestinske landområdene som i dag kalles Israel. Det store flertallet av de som bor der nå, de som sto bak Balfour-erklæringen og ranet av landområdet etter 2. verdenskrig, har ikke historiske røtter der i det hele tatt. De er en gjeng med steppekrigere som gjennom “konvertering” til “judaismen” i det 8. århundret stjal hele historien vår, og sydde sammen et historisk makkverk utfra kunnskap de tilegnet seg fra det Babylonsk-historiske. Eller tilegnet seg, rettere er å kalle det et ran.

Nansen, kaukasus og dalstrøka innafor

Dette er stoff jeg har vært innom flere ganger de årene jeg har interessert meg for dette stoffet. I går ble jeg tilsendt en link til nettsiden Mensviventer.no, og jeg siterer litt derfra.

Fritjof Nansens oppdagelser

Fritjof Nansen reiste ikke bare rundt i Russland for å avhjelpe nød og sult, han var også levende interessert i folket som levde i Kaukasus området. I sin Bok «Gjennom Kaukasus til Volga» beskriver han de nesten merkelige berøringspunktene mellom våre nordiske forfedre og jødedom. Noen eksempler; slagsmål og feider, spise og drikkeskikker bl.a. spiste de ikke svinekjøtt (noen av folkene der). Søndag ble feiret, men også lørdag holdes hellig. Et fjell i Ossernes land het Sion. Her fant han også mennesker med blå og brune øyne om hverandre, og blonde og rødhårede blant mørkere hoder. Folkegrupper som i dag lever i disse områdene, har store islett av lyst hår og blå øyne, Laz-folket, Armenere, Azeri er noen av dem. Så kalles vi i Norden da også for den kaukasiske rase.

Irland

Fra riktig gamle irske kilder får vi vite at det ved 700-tallet f.Kr. ankom en sterk folkegruppe, kalt «Tuatha de Danaan» (betyr Dans stamme) med skip, jaget vekk andre og bosatte seg der. Ca. år 569 f Kr. ankom det en hvithåret «hellig» gammel mann til Irland fra østen. Han hadde med seg en ledsager ved navn «Simon Brach, stavet henholdsvis «Breck», «Berech» eller «Berack» (Baruk?)i de forskjellige historiske opptegnelser. De hadde med seg en kongedatter fra østen ved navn Tephi (hebraisk navn). Det påstås også at en sten disse hadde med seg, kalt Jakobs minnesten, i dag er i Westinster Abbey i London. Den er plassert under stolen hvor konger og dronninger er blitt kronet i hundrevis av år. Stenen bærer hebraisk inskripsjon.

Dan stamme la fra seg mange merkestener i Irland. Navn som Dans-Laugh, Dundalk, Dansower. Dunsmore mm. Ordet Dunn på Irsk betyr dommer akkurat som Dan på hebraisk.

Jødiske musikkskapere (bl.a. gjenbyggere av Davidsharpen), har også vist til den enorme likheten mellom irsk og jødisk folkemusikk.

Skottland

Av engelske og skotske kilder, gamle krøniker og folkesagn, får en vite at skottene er identiske med et folk som ble kalt «wanderers» dvs. vandrerfolk. Navnet skotter eller skytter fikk de fordi de kom fra Skythia.

Skandinavia

Tacitus, den kjente romerske historieskriveren fra ca. år 100 e.Kr. skriver mye om folket der nord. Dessverre betegnet han alt nord for romerrikets grenser som germanere. Men av folkegrupper spesielt merker vi oss navn som ELIVEonerne og LEVlonerne. Dette kan være de samme som det danske ellefolket, elfen i Tyskland og alvefolket i Norge. I Norge nevner Tacitus også aserne.

Fra den norrønske litteraturen nr.1 1961 leser vi på side 229; «æsene tok seg koner der i landa og desse ættane vart mangmeinte, og i heile Saksland og derifrå i Norderlanda breidde dei seg så ut at tungemålet til desse Asiamennene var det same i alle desse landa … og at æsene lyt ha ført det med seg hit i heimen, til Noreg og Svitjod, Danmark og Saxland.~’

Snorre sier at Odin fòr nord til des han kom til den sjøen som dei trudde låg rundt alle land, og han sette son sin til å rå i det riket som nå heiter Noreg.

Dans stamme hadde et interessant bumerke

De som har fulgt mine innlegg husker kanskje det jeg har nevnt om bumerker, som er en del av den hemmelige symbolismen som florerer innen frimureriet. Frimureriet har sine tradisjoner og riter fra den talmud-kabbalistiske delen av det jeg kaller Babylonsk magi. Jeg har også skrevet en del om bumerkene som er satt igjen på flere av de historiske mesterverkene av noen bygninger/byer der fantastisk steinhoggerkunst og bygningsteknikker fra flere tusen år tilbake sjokkerer de som leser om temaet.

En del har jeg også skrevet om opprinnelsen. Det som i Det gamle testamentet kalles Edens hage. Adam og Eva ble fristet, og Eva “spiste” (hadde sex med Satan?) av Kunnskapens tre. Hvem var fristeren? Det var Slangen i Paradis.

Og bumerket til Dans stamme, en av Israels tapte stammer? Fra Wikipedia, og hold på hatten:

Hvordan henger alt dette sammen med det jeg har skrevet tidligere?

Det henger ikke sammen i det hele tatt. Ikke før man til fulle tar innover seg den svindelen jeg hele tiden har påstått er begått av “jødene”, egentlig de “judeo”mongolske askenasikhazarene. Da begynner brikkene å falle på plass i det puslespillet jeg forsøker legge, og bildet som dukker opp er alt annet enn vakkert.

Et eksempel fra Det gamle testamentet kan være nyttig. Søk på ordet jøde. Dere får kun ett treff. Sjekk selv. Til og med dette ene treffet kan vise seg å være et resultat av en ny-oversettelse av Bibelen i England for mange hundre år siden. Her er noe Benjamin Freedman skrev om saken:

We know that Saul was the first king of Israel and that John was the first man called Baptist, but who was the first Jew? Neither Adam, Seth or Noah are called Jew. Nor were Abraham, Isaac or Jacob. Moses was not called a Jew and neither were Saul, David or Solomon called Jew. In fact you will not find the word Jew in the first eleven books of the Bible. The first time Jews are mentioned in the Bible, is in 2^nd Kings 16:6 (and then only in translations revised in the eighteenth century) where we find Israel was at war with the Jews and drove the Jews from Elath. Isn’t it interesting that we can read over five hundred pages of the Bible before we find a Jew anywhere.

We know that God changed the name of Abram to Abraham, Gen. 17:5 and that God changed the name of Jacob to Israel Gen. 32:28, but no where in the Bible do we find where God changed the name of Israel to Jew! There is therefore no authority by which those who say they are Jews can claim to be Israel!

By the time of Jesus the word Edom or Edomite had been translated by Greek and Latin into Ioudaios and Iudaeus meaning a Judean or person living in Judea. The original King James version of the Bible, 1611, translated Idumaean-Judean into Iewes. It wasn’t until the revised editions of the King James Bible, that the word Jew appeared. The word Jew does not mean Israel or Israelite! We must conclude therefore that the first «Jews» were Canaanite-Edomite-Hittite. It is certain, according to the Bible, that Jews are not Israel.

Benjamin H. Freedman, Jewish Historian – Researcher – Scholar.

From «Common Sense», p. 2-1-53 and 5-1-59

Det fantes ingen jøder eller noe jødisk før askenasikhazarene tråkket igang en svindel som savner sidestykke. Den fullstendige forfalskningen av deres “historie” kan forstås mye bedre for dem som leser boka til den israelske historieprofessoren ved Tel Aviv-universitetet Slomo Sand og hans bok, som jeg har skrevet blant annet dette tidligere:

Shlomo Sand om oppfinnelsen av dagens jøder

Når resten av verden nekter å ta av seg bindet for øynene og få fingrene ut av ørene, ligger framtidshåpet i at alle løgnene og all uretten blir rettet opp fra innsiden. Dette er det eneste positive jeg er i stand til å finne i all ondskapen som har styrt verden så lenge.

Da professor Shlomo Sand ved humanetisk fakultet, universitetet i Tel Aviv i 2009 skrev boka The Invention of the Jewish People, lå den på bestselgertoppen i Israel i 19 uker. Dette er nok en grunn til å ane et svakt håp om et internt oppgjør med historien.

Midgardsormen eller Leviathan?

Hvor har vi nordiske vår mytologi fra? Her er noe interessant som knytter vår forhistorie enda tettere til Midtøsten.

Midgardsormen (norrønt Miðgarðsormr) er i norrøn mytologi ein stor orm som ligg rundt menneska si verd, Midgard.

Tor hadde nok en interessant fisketur. Andre har også forsøkt seg på dette, men de kom ikke fra Norden. Vi snakker om “jødenes” største skrekk.

Leviathan (/lɨˈvaɪ.əθən/; Hebrew: לִוְיָתָן, Modern Livyatan, Tiberian Liwyāṯān ; «twisted, coiled») is a sea monster referenced in theTanakh, or the Old Testament.

Tanakh

The Leviathan is mentioned six times in the Tanakh, with Job 41:1–34 being dedicated to describing him in detail:^[1]

¹ Can you pull in the leviathan with a fishhook or tie down his tongue with a rope?

² Can you put a cord through his nose or pierce his jaw with a hook?

Nazi-Tysklands historikere var tvilsomt så dumme som dagens historikere i Norge

Når man i ettertid ser hvor ekstrem iveren til Amerikanske og Russiske myndigheter var etter å stjele både tyske forskere og deres tidligere arbeide og publikasjoner etter 2. verdenskrig, skyldtes dette en eneste ting. Tyskerne var flere lysår foran de to stormaktene når det gjaldt det meste av forskning, inkludert historie.

De tyske historikerne var garantert på det rene med den ariske opprinnelsen, og at den gikk tilbake til Asia og Midtøsten. Dermed må en kunne anta at hvis ideologien de framla var ektement, ville det å gå tilbake til et arisk ideal, det som den gang i forrige århundre enklest kunne finnes rester av i Norden, må deres utgangspunkt ha vært å etterstrebe den kulturen som vokste fram og spredde seg nettopp fra Palestina-området, Sumer/Babylon (Irak/Iran), og det som tvilsomt kan kalles annet enn den viktigste delen av menneskets historie. De omfavnet historiens røtter og alt som kom fra Asia og Midtøsten, de hatet det ikke. Husker dere de tyske vril-kvinnene jeg skrev litt om, de som etterlignet Idun/Isis? Jeg siterer litt fra Hore og madonna og en okkult kongelig blodsprut med mer:

Jomfru Maria, Maria Magdalena, Frøya, Isis – forskjellige navn på det kvinnelige altet?

Idun/Ishtar Den sorte Madonna

Ishtar, eller Den sorte Madonna

Tyske Vril-kvinner

Skal vi være stolte av vårt sørøstlige opphav?

Det synes jeg absolutt. Anene går tilbake til det jeg mener og tror er den desidert vikigste delen av menneskets historie. Vi bør også kreve Israel tilbake fra askenasikhazarene, og fortelle verden at det ikke finnes noe som heter jøder eller jødisk, og skamme oss ørlite over hvor enkelt det var for sosiopatene å få oss godt klistra til limpinnen. Dessuten synes det være på høy tid å de-montere de såkalte religionene. De er ikke annet enn et bedrøvelig resultat av svindelen. Derfor anbefaler jeg selvfølgelig også de med norrønne sympatier om å se fullstendig bort fra religions- og gudebegrep. Forvalt det som en viktig del av vårt lands historie. Den delen av det bør vi alle klemme til vårt bryst, samme hvilke nordisk land man kommer fra. Det magiske og overjordiske finnes det mer enn nok av i virkelighetens historie uten at man trenger blande inn en oppkonstruert definisjon av noe guddommelig.

http://www.nordiskisrael.dk/artikler/VorIsraelitiskeOprindelse.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Archibald_Sayce
http://www.britam.org/anthropology.html
http://www.aftenposten.no/viten/Vare-fjerne-slektninger-i-Himalaya-7614522.html
http://www.mensviventer.no/mvv12/tistammer.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Tribe_of_Dan
http://www.informationclearinghouse.info/article1963.htm
http://nn.wikipedia.org/wiki/Midgardsormen
http://en.wikipedia.org/wiki/Leviathan