historiens st\u00f8rste konkurs<\/a>. Plutselig var den \u00f8konomiske boblen i Europa p\u00e5 rask retur, og Hellas befant seg i 2010 i en situasjon der man ikke kunne betale tilbake l\u00e5nene man hadde tatt opp, landet var konkurs. Hadde Hellas fortsatt med Drakmer, kunne man skrevet ned valutaen drastisk og jobbet seg ut av problemene ved \u00e5 gj\u00f8re eksporten mer attraktiv og turismen billigere for utlendinger. Men Hellas var l\u00e5st fast i Euroen og hadde ikke denne muligheten.<\/p>\nUnder normale omstendigheter ville de private bankene som hadde ytt l\u00e5nene til Hellas m\u00e5ttet avskrive disse som tapt. Men omstendighetene var ikke normale, Europa levde og lever som kjent i «interesting times». Dersom bankene hadde avskrevet l\u00e5nene, ville dominobrikkene begynt \u00e5 falle. De private bankene ville g\u00e5 konkurs med enorme rignvirkninger for det autorit\u00e6re EU-prosjektet. Og det kunne man jo ikke tillate.<\/p>\n
Istedet begynte politikken kjent som «extend and pretend». Den s\u00e5kalte «Troikaen» (EU, den europeiske sentralbanken [ECB] og International Monetary Fund [IMF] ) kom p\u00e5 banen og «hjalp» Hellas med enda flere l\u00e5n, denne gangen 110 milliarder euro fra europeiske skattebetalere. Men det mange ikke er klar over er at\u00a0 denne «hjelpen» ikke var hjelp til Hellas eller det greske folk, men en hjelp til de private bankene i Tyskland, Frankrike og andre steder. Via dette geniale trekket hadde man s\u00f8rget for \u00e5 redde de ansvarl\u00f8se private bankene ved hjelp av euorpeiske skattebetaleres penger, samtidig som man draskisk \u00f8kte gjelden til Hellas.<\/p>\n
Som gjengjeld for denne «assistansen», m\u00e5tte s\u00e5 Hellas betale med «reformer». Troikaen krevde store kutt i gresk \u00f8konomi, noe som medf\u00f8rte at gresk Bruttonasjonalprodukt (BNP) sank med 25-30%, noe som medf\u00f8rte massearbeidsl\u00f8shet, s\u00e6rlig blant unge. Landets mulighet til \u00e5 betale de stadig st\u00f8rre l\u00e5nene ble stadig mindre, fordi den greske \u00f8konomien ble stadig mindre som resultat av denne «austerity»-politikken. Det hele var en klassisk ond sirkel som matematisk sett bare kunne bli verre og verre. Dette visste \u00e5penbart \u00f8konomene i EU. Du kan sikkert hevde at situasjonen langt p\u00e5 vei var selvforskylt av den korrupte greske eliten, men EU hadde ogs\u00e5 aksjer i skyldsp\u00f8rsm\u00e5let. Men sp\u00f8rm\u00e5let om skyld var p\u00e5 dette stadiet helt irrelevant. Det et rasjonelt menneske ville sp\u00f8rre om var: Hvordan s\u00f8rge for at mest mulig av l\u00e5nene ble betalt tilbake?<\/p>\n
Det Troikaen gjorde med sin «austerity»-politikk var det motsatte, de s\u00f8rget for at det ble mer og mer usannsynlig at Hellas ville kunne betale tilbake sine l\u00e5n. Ved at den greske \u00f8konomien krympet stadig mer, ble det stadig mindre rom for \u00e5 generere overskudd til slik tilbakebetaling. De tradisjonelle greske problemene med innkreving av skatt gjorde det heller ikke lettere. EU s\u00e5 en annen vei nok en gang, mens Goldman Sachs og JP Morgan igjen ble engasjert til \u00e5 trikse med regnskapene. Resultatet er at n\u00e5r vi har kommet til 2015, s\u00e5 er den greske gjelden 180% av BNP – et svimlende tall, fullstendig hinsides enhver mulighet for tilbakebetaling.<\/p>\n
EU sin «austerity»-politikk f\u00f8rer til reduksjon av BNP, noe som gj\u00f8r gjeldsproblemene stadig st\u00f8rre. Det er som om noen skulle ville dette.<\/p>\n
Under er gjengitt et meget interessant intervju fra Juni 2014 med Yanis Varoufakis, mannen som seinere skulle bli gresk finansminister i Zyriza-regjeringen i 2015. Her forklarer Varoufakis med lett forst\u00e5elig og glimrende engelsk om situasjonen slik den var ifjor. I \u00e5r er som kjent situasjonen mye verre, og dette blir tema i del 2.<\/p>\n