{"id":7686,"date":"2017-08-22T20:39:47","date_gmt":"2017-08-22T18:39:47","guid":{"rendered":"http:\/\/www.jostemikk.com\/?p=7686"},"modified":"2018-11-05T21:23:14","modified_gmt":"2018-11-05T20:23:14","slug":"hvordan-kan-mainstream-forskere-ha-unngatt-a-erkjenne-den-globale-megalittiske-kulturen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jostemikk.com\/hvordan-kan-mainstream-forskere-ha-unngatt-a-erkjenne-den-globale-megalittiske-kulturen\/","title":{"rendered":"Hvordan kan mainstream forskere ha unng\u00e5tt \u00e5 erkjenne den globale megalittiske kulturen?"},"content":{"rendered":"

I de deler av verden som ikke ble ber\u00f8rt av den forrige istidens geologiske herjinger finnes spor etter denne kulturen nesten overalt. Vi har Max Plancks vitenskapen g\u00e5r framover en begravelse om gangen<\/em> som forklaring p\u00e5 den skammelige sendrektighet n\u00e5r det gjelder vitenskapelige korrigeringer av stygge feiltakelser, men dette er tvilsomt hele forklaringen n\u00e5r det gjelder den tverrfaglige fornektelsen av denne kulturen helt fram til v\u00e5re dager. Vi m\u00e5 se etter andre \u00e5rsaker enn d\u00e5rskap, og hvilke muligheter st\u00e5r vi da tilbake med?<\/strong><\/p>\n

Historisk dokumentasjon som viser n\u00e5r spanjolene og senere eventyrere og arkeologer fant de megalittiske stedene i S\u00f8r-Amerika<\/h4>\n

Hvis vi ser p\u00e5 sporene etter den megalittiske kulturen i S\u00f8r-Amerika og de mest kjente stedene, var Machu Picchu i Peru ukjent fram til den amerikanske eventyreren Hiram Bingham<\/a> i 1911 fikk et tips av en lokal bonde, men i samme region, Cusco<\/a>, ble spanjolene kjent med steinbyggerkunsten allerede tidlig p\u00e5 1500-tallet, blant annet de fantastiske murene i Saksaywaman<\/a>\u00a0og det s\u00e5kalte fortet i\u00a0Ollantaytambo<\/a>.<\/p>\n

Det samme gjelder Tiwanaku<\/a>\u00a0og Puma Punku<\/a> i Bolivia, der\u00a0conquistador og historieskriver\u00a0Pedro Cieza de Le\u00f3n<\/a> fant noen av de fantastiske byggesteinene allerede i 1549. Kjente oppslagsverk og mer vitenskapelig anlagte magasiner forteller at conquistadorene, alts\u00e5 de spanske soldatene, etterlot seg store \u00f8deleggelser. De var ute etter rikdommer, f\u00f8rst og fremst gull, men det skal sv\u00e6rt mye til for at de ikke ogs\u00e5 hadde som oppgave fra den katolske kirken og det spanske kongehuset \u00e5 fjerne flest mulige «u\u00f8nskede» funn.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Sacsayhuam\u00e1n, Cusco, Peru. Disse gigantiske og perfekt tilpassede steinblokkene har v\u00e6rt umulige \u00e5 overse fra dagen de ble bygget. Foto: Wikipedia<\/figcaption><\/figure>\n

Der middelalderens mektigste var ute i storskala-s\u00f8k etter rikdom, sto alltid kirken og den verdslige makt bak, og deres motiver var som oftest ikke bedre enn hvilke som helst andre kriminelle. Tvert i mot, m\u00e5 en kunne si, for deres organiserte maktapparat sto bak historisk dokumentere folkemord hvor enn de rettet innsatsen. N\u00e5r det gjelder den gamle steinbyggerkunsten var herjinger og \u00f8deleggelser bare \u00e9n av metodene. Ofte bygget de ogs\u00e5 over det gamle, og slike steder finnes i det flere steder i S\u00f8r-Amerika. De benyttet de gamle og fantastisk varige byggverne de fant som fundamenter for egne nye bygninger, s\u00e5 som kirker. Det gjaldt \u00e5 markere seg og bytte ut det gamle og u\u00f8nskede med nye bygninger som skulle symbolisere makten i \u00f8st. De pisset rett og slett h\u00f8yere p\u00e5 lyktestolpen enn de tidligere herskerne i omr\u00e5det, og markerte p\u00e5 denne m\u00e5ten sin rett til overherred\u00f8mme. Klarere m\u00e5te \u00e5 dokumentere sin kunnskap om de megalittiske byggverkene kan vanskelig finnes.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Bildet viser Temple of Kalasasaya i Tiwanaku, Bolivia og er fra de arkeologiske utgravingene i 1903 – 1904. Mange av byggesteinene og de \u00f8vrige bygningsrestene l\u00e5 flere meter under overflaten. Hvor mange \u00e5r tar en slik prosess? Foto: Wikipedia<\/figcaption><\/figure>\n

Den geografiske utstrekningen av de eldgamle byggverkene var stor, og noen av dem var s\u00e5 monumentale at de ikke kunne oversees. Byggeteknikken den gamle ukjente kulturen benyttet seg av er fortsatt ikke forklart, ei heller transportmetoden. Hvordan kunne de flytte granittblokker, eller muligens allerede perfekt utformede byggelosser, flere kilometer, kanskje mil, fra n\u00e6rmeste steinbrudd? De f\u00f8rste spanjolene med noenlunde utdannelse og mental kapasitet som kom til disse stedene m\u00e5 ha gjort seg sine tanker, og dette m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re gjeldende for de senere bes\u00f8kende opp gjennom \u00e5rhundrene.<\/p>\n

Mainstream akademikere: – Inkaene hadde ikke eget skriftspr\u00e5k eller matematisk avanserte tallsystemer<\/h4>\n

I og med denne erkjennelsen dukker det opp en soleklar \u00e5rsak til ramsalt kritikk av den moderne forskningen p\u00e5 de megalittiske byggverkene det siste hundre\u00e5ret. De avanserte byggeteknikker og transportmetoder som er brukt tyder p\u00e5 en kultur med h\u00f8yt utviklet matematisk kunnskap, og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 et velutviklet skriftspr\u00e5k. Inkaene hadde ingen av delene, og da blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan har mainstream forskere da kunnet p\u00e5st\u00e5 at byggekunsten ble utf\u00f8rt av dem? Det vi i realiteten ser p\u00e5 flere av de arkeologiske stedene er senere kulturers famlende fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bygge sine egne kreasjoner av stein opp\u00e5 de gamle og fantastisk kompliserte byggverkene. Her er et sitat fra Wikipedias artikkel om Inkaene<\/a> som virkelig setter dette i perspektiv:<\/p>\n

The Inca Empire was unique in that it lacked many features associated with civilization in the\u00a0Old World. In the words of one scholar, «The Incas lacked the use of wheeled vehicles. They lacked animals to ride and draft animals that could pull wagons and plows…[They] lacked the knowledge of iron and steel…Above all, they lacked a system of writing…Despite these supposed handicaps, the Incas were still able to construct one of the greatest imperial states in human history».<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
Dette er d\u00f8ra som ikke er noen d\u00f8r, og den befinner seg i Cusco. Noen som har studert denne og veggene rundt har luftet ideen om at de bygget veggene klare for \u00e5 legge elektriske kabler. Forklaringen er verken bedre eller d\u00e5rligere enn andre. Er konstruksjonen en del av noe mekanisk?<\/figcaption><\/figure>\n

Forskeren som er sitert er\u00a0Gordon F. McEwan,<\/em> professor i antropologi ved\u00a0Wagner College p\u00e5 Staten Island, og utdraget er hentet fra hans bok\u00a0The Incas<\/span><\/span>:\u00a0<\/a>New Perspectives, 26. august 2008. Han forteller at inkaene ikke hadde eget skriftspr\u00e5k, ikke hadde kunnskap om hjulet, manglet arbeidsdyr, og manglet de viktigste metallene for forming av granitt og andre typer stein, men allikevel mener han og hans tidligere og n\u00e5v\u00e6rende kolleger at inkaene, til tross for at de ikke hadde kunnskap eller redskap n\u00f8dvendig for \u00e5 bygge slike fantastiske byggverk, var arkitektene bak det hele.<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Kunne et samfunn uten skriftspr\u00e5k, matematikk og jern\/st\u00e5l forme andesitt til s\u00e5 perfekte byggeklosser som dette? Foto: http:\/\/el-libertario.webnode.es\/en\/piedras-ciclopeas\/<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r akademikere velger \u00e5 bryte med all logikk p\u00e5 s\u00e5 grusomt vis, m\u00e5 vi se oss om etter en forklaring uten bruk av vitenskapelig metode for hvorfor dagens forskere nekter \u00e5 finne rasjonelle forklaringer om hvem de opprinnelige byggherrene var. Det er tydelig at de er styrt utfra en politisk ideologi, og de som er kjent med den moderne klimaforskningen er allerede klar over denne grunnfestede akademiske r\u00e5ten. Den er et faktum, og \u00e5rsakene til r\u00e5ten er interessante, og gir svaret p\u00e5 hvorfor forskningsmilj\u00f8ene har fortiet fakta om den gamle kulturens eksistens og globale utstrekning. Det kan ikke v\u00e6re andre forklaringer enn de logiske driverne bak menneskelige handlingsm\u00f8nstre. De er allmenngyldige, og vi skal se grundig p\u00e5 dem, for de fortjener virkelig en analyse. F\u00f8rst mer om dokumentasjon om tidlig kunnskap om historiske megalittiske steder, samt noen av de senere og mer moderne funn, s\u00e5 som G\u00f6bekli Tepe<\/a>.<\/span><\/span><\/p>\n

Pyramider og andre byggverk i Europa, Egypt og Midt-\u00d8sten<\/span><\/span><\/h4>\n

De fantastiske og til dels monumentale byggverkene i Egypt er nok de som er mest kjent blant folk flest, men ogs\u00e5 her er mainstream forskeres forklaringer om byggemetode, tidsbruk, tidspunkt for byggingen og annet like uforst\u00e5elige og usannsynlige som de er n\u00e5r det gjelder megalittiske kunstverk i S\u00f8r-Amerika. Dette med n\u00f8dvendigheten av en avansert matematisk forst\u00e5else og kunnskap er allerede nevnt, og vi m\u00e5 ta en titt p\u00e5 ansl\u00e5tte tidspunkt for matematikkens spede begynnelse i regionen, men f\u00f8rst litt om n\u00e5r de ingeni\u00f8rmessige mesterverkene ble oppdaget og erkjent eksisterende. Dette er viktig fordi det gir oss en pekepinn om hvor langsomt det i virkeligheten g\u00e5r med framskritt n\u00e5r det gjelder erkjennelser om vitenskapelige blundere.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Valley-Temple, Ghiza, Egypt. Lignende byggeteknikk fantes over store deler av Aleksander den stores og det romerske imperier, i store deler av Asia, og en mengde steder i Mellom- og S\u00f8r-Amerika, det er et faktum. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvem som bygget dette, og n\u00e5r de gjorde det.<\/figcaption><\/figure>\n

Fra perioden 1730 – 1575 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning\u00a0mener noen<\/a> at de f\u00f8rste nedtegnelser og beskrivelser av pyramidene i Giza ble gjort av sabiske<\/a> stjernetilbedere, en folkegruppe noe forvirrende beskrevet som mandeere<\/a> med gnostisk tilsnitt som etter at de abrahamittiske religionene ble kastet p\u00e5 menneskeheten som en ren forbannelse konverterte til islam. Dette spredde seg nok ikke s\u00e6rlig, men da romerriket ekspanderte s\u00f8rover til Afrika og Midt-\u00d8sten, ble «den gamle verden» fullstendig klar over de fantastiske byggverkene. Romerne ble ganske raskt mesterbyggere, men at de mange steder er tilegnet rollen som byggmestere p\u00e5 steder som allerede sto der mange tusen \u00e5r f\u00f8r romerriket s\u00e5 dagens lys, er et av de tragikomiske utslagene av mainstream forskeres absolutte udugelighet n\u00e5r det gjelder denne delen av historien. S\u00e5 har vi den greske naturvitenskapens oppblomstring som var godt i gang allerede under Alexander den store, fortsatte i hele den hellenistiske perioden og godt inn i epoken da Hellas ble en del av det romerske imperium.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>
De gamle byggmesternes verker er \u00e5 finne i alle land rundt Middelhavet. De fire eksemplene over er fra 1) Peloponnese, Hellas, 2) Norba, Italia, 3) Alaca Hoyuk, Tyrkia og 4) Lehze, Albania. Fotokilder: http:\/\/atlanteangardens.blogspot.no\/2014\/04\/cyclopean.html http:\/\/www.richardcassaro.com\/hidden-italy-the-forbidden-cyclopean-ruins-of-giants-from-atlantis http:\/\/www.andrewcollins.com\/page\/articles\/Origins_Tour_2014.htm https:\/\/scontent-arn2-1.xx.fbcdn.net\/<\/figcaption><\/figure>\n

Romerne skrev, og det gjorde sannelig ogs\u00e5 de greske naturfilosofer. Noen av dem foretok studiereiser \u00f8st- og s\u00f8r\u00f8stover, og biblioteket i Alexandria var tidlig regnet som en viktig kilde til kunnskap. De greske naturviterne ble f\u00f8dt, blomstret, levde og avgikk, om ikke med d\u00f8den, s\u00e5 ble de gradvis svekket il\u00f8pet av disse to enorme imperiene. B\u00e5de f\u00f8r og under Aleksander den store, som ga navnet sitt til Alexandria i Egypt, deretter under romerriket, der forskjellige keisere n\u00e6rmest overgikk hverandre i \u00e5 skipe manuskripter, arkeologiske gjenstander og alt annet som har med den tidlige megalittiske kulturen som bygde de fantastiske byggverkene hjem til Roma. Til alt overm\u00e5l m\u00e5 alle disse skrivef\u00f8re ha sett gjennom ren sammenligning at de samme byggeteknikker var benyttet b\u00e5de i Hellas og Egypt, samt store deler av resten av de to forskjellige imperiene. I rundt regnet 600 \u00e5r m\u00e5 observasjonene av og interessen for den fantastiske byggekunsten ha skutt fart og blitt beskrevet. Med skam \u00e5 melde m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at de gamle vitenskapers greske re-startere er en av de st\u00f8rste svarte flekkene p\u00e5 mitt personlige kunnskapskart. Jeg har brukt mer tid p\u00e5 \u00e5 grave i historien for \u00e5 finne ut av hvor de fant grunnlaget for vitenskapen, ikke hva de gjorde med det de fant. Besitter noen relevant kunnskap om greske vitenskaperes nedtegnelser og undring over sin egen fortids mesterbyggerne, v\u00e6r snille \u00e5 nevne dette i kommentarfeltet.<\/p>\n

N\u00e5r dukket matematikken opp p\u00e5 banen?<\/h4>\n

Dette med matematikk og stor forst\u00e5else for denne, samt en ikke s\u00e5 rent liten evne til \u00e5 omgj\u00f8re kunnskapen til bruk i praktiske gj\u00f8rem\u00e5l, m\u00e5 v\u00e6re alfa og omega for de som \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 hvem de var og hva de kunne de som var del av den globale steinbyggerkulturen. Her holdt det ikke med knutesystem p\u00e5 alpakka-garntr\u00e5der, eller \u00e5 ha et nedtegnet lengdem\u00e5l som det egyptiske cubit<\/a>. I det sjette \u00e5rhundret f\u00f8r v\u00e5r tidsregning gjorde Thales<\/a>, kalt vitenskapens far, geometri til en del av den matematiske vitenskapen. Selv med mainstream forskeres dateringer av n\u00e5r de megalittiske byggene i for eksempel Egypt ble reist, manglet den matematiske kunnskapen da dette skjedde. N\u00e5r det gjelder dokumentasjon p\u00e5 historisk matematisk kunnskap i Egypt, finnes knapt noe f\u00f8r lenge etter tidspunktene for byggingen.\"\"<\/a>Man p\u00e5st\u00e5r at det fantes en viss matematisk kunnskap i Egypt ca. 1800 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning<\/a>, men senere dynastiers matematiske nedtegninger er sparsom. Papyrus var jo ikke det mest bestandige \u00e5 lagre kunnskap p\u00e5, og med tanke p\u00e5 hvordan jern, treverk, papir og annet historisk sett kortlivet materiale m\u00e5 ha forsvunnet ettersom \u00e5rtusener har g\u00e5tt, begikk babylonerne en genistrek da de nedtegnet sin historie og sin kunnskap p\u00e5 leirtavler. Mange har nok sett p\u00e5 dette som en simpel overf\u00f8ring av kunnskap, men jeg tror de fleste, bare de f\u00e5r tenkt seg litt om, forst\u00e5r hvor smart dette var med tanke p\u00e5 overlevering av kunnskap gjennom generasjoner. Nedskrevet kunnskap ble ogs\u00e5 brent, kastet og stj\u00e5let. Det sistnevnte ofte av de forskjellige tidsepokers makters ville herjinger og gr\u00e5dighet. Kort oppsummert s\u00e5 holder ikke v\u00e5r kjennskap til n\u00e5r matematikken og kunnskapen om avansert geometri som forklaring n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5 hvordan byggverkene i den globale steinbyggerkulturen kunne reises. Vi snakker om byggverk reist kanskje flere titusener av \u00e5r f\u00f8r det den moderne vitenskapen p\u00e5st\u00e5r. N\u00e5r det gjelder enkelte steders megalittiske byggverk dreier det seg ogs\u00e5 helt tydelig om fysikk og kjemi. Det ser ut som om de som bygget hadde kunnskap om hvordan de skulle gj\u00f8re harde bergarter myke, for s\u00e5 \u00e5 herde igjen. Kort fortalt er dette s\u00e5 ille som det kan f\u00e5 blitt, for \u00e9n ting er at datidens matematikere ikke hadde tilstrekkelig kunnskap til \u00e5 bygge disse mesterverkene, noe helt annet og mye verre er at vi den dag i dag ikke kan forklare hvordan de formet og fraktet steinblokkene.<\/p>\n

Hvorfor nekter de siste 150 \u00e5rs vitenskapere \u00e5 fortelle sannheten om den globale steinbyggerkulturen?<\/h4>\n

F\u00f8rst en presisering om dette med navnsettingen av kulturen. Det eneste vi finner etter dem i dag er det de bygget i stein. Det betyr selvsagt ikke at de ikke mestret produksjonen av papir, trebygninger og annet, eller at de ikke produserte jern og st\u00e5l. Alt dette er imidlertid ikke varige ting, og hvis vi ser det som sannsynlig at noen som kunne forme granittblokker og frakte dem milevis p\u00e5 den m\u00e5ten denne kulturen gjorde, ogs\u00e5 hadde kunnskap om mye annet vi i dag ser p\u00e5 som en selvf\u00f8lge, betyr det faktisk bare \u00e9n ting: Den gamle kulturen var virkelig gammel. Eldgammel. Kanskje fra langt tilbake i forrige istid, kanskje den f\u00f8r den. Hvem vet?<\/p>\n

Dagens og g\u00e5rsdagens forskere har kjent til disse vanvittige byggverkene av stein lenge, og like lenge har de undertrykket virkeligheten og bortforklart det ved hjelp av meningl\u00f8se p\u00e5stander om at «Inkaene bygget et av verdens mest framgangsrike dynastier, og egyptiske faraoer bygget pyramidene som gravmonumenter p\u00e5 rekordtid, alle uten kunnskap om jern og st\u00e5l, og for inkaenes del uten kunnskap om skriftspr\u00e5k eller matematikk». Det siste gjelder i realiteten sannsynligvis ogs\u00e5 folket som bodde i Egypt under den perioden da vitenskapen p\u00e5st\u00e5r at pyramidene ble bygget. Alt dette er s\u00e5 dumt at det er vanskelig \u00e5 finne en god karakteristikk. Venstreh\u00e5ndsarbeid og servil unnfallenhet holder liksom ikke n\u00e5r man skal finne en karakteristikk av elendigheten. Max Plancks vitenskapen g\u00e5r framover en begravelse av gangen<\/em> holder ikke den heller, for n\u00e5 har vitenskaperne i likhet med resten av oss krepert i mange generasjoner, uten at det har hjulpet noe som helst. Den gamle og globale kulturen skal ikke fortelles om. Kunnskapen om den skal undertrykkes, og i likhet med dagens klima»vitenskap», blir forskere som opponerer raskt satt p\u00e5 plass. Verden best\u00e5r av en gjeng br\u00f8dforskere, og de fleste skj\u00f8nner raskt hvordan de skal oppf\u00f8re seg for \u00e5 kunne leve av sitt yrke. Jeg tror Max Planck egentlig burde ha sagt at vitenskapen g\u00e5r knapt framover tusen begravelser av gangen.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

S\u00e5 hva kan v\u00e6re mulige forklaringer p\u00e5 elendigheten? Maktstrukturen, utdannelsessystemet og alt som finnes av vitenskaper i dagens samfunn er s\u00e5 politisk infisert at det knapt lenger finnes noen muligheter for positive resultater av forskning. Dette er ikke noe forskerne kun blir utsatt for etter utdannelsen. Universitets- og h\u00f8gskolemilj\u00f8ene er s\u00e5 politisk infisert av mennesker med absurde politiske og historiske agendaer at dagens muligheter for en fornuftig forskerkarriere er absolutt d\u00f8df\u00f8dt i utgangspunktet. Selv p\u00e5 lavere niv\u00e5 i grunnskolen er l\u00e6reb\u00f8kene forpestet av denne ideologien. Lamestream Media\/De presstituerte er kontrollert av de samme krefter, og n\u00e5r absolutt alt annet i samfunnsstrukturen som har med opinionsdannelse av befolkningen er det samme, m\u00e5 resultatet bli bedr\u00f8velig. Sv\u00e6rt bedr\u00f8velig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I de deler av verden som ikke ble ber\u00f8rt av den forrige istidens geologiske herjinger finnes spor etter denne kulturen nesten overalt. Vi har Max Plancks vitenskapen g\u00e5r framover en begravelse om gangen som forklaring p\u00e5 den skammelige sendrektighet n\u00e5r det gjelder vitenskapelige korrigeringer av stygge feiltakelser, men dette er tvilsomt hele forklaringen n\u00e5r det gjelder den tverrfaglige fornektelsen av denne kulturen helt fram til v\u00e5re dager. Vi m\u00e5 se etter andre \u00e5rsaker enn d\u00e5rskap, og hvilke muligheter st\u00e5r vi da tilbake med? […]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":1,"featured_media":7715,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[3,441,373],"tags":[112,805,1522,1517,1520,1523,582,1521],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2017\/08\/Steinbyggerkunst-Cusco-2.jpg","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p4UOke-1ZY","jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7686"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7686"}],"version-history":[{"count":27,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7686\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7753,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7686\/revisions\/7753"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7715"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7686"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7686"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7686"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}