Stedsnavn langs Glomma fra \u00d8yeren til Oslofjorden<\/h4>\n
Helt s\u00f8r i Glommavassdraget, like f\u00f8r utl\u00f8pet i Oslofjorden, ligger Sarpsborg. I fjor var jeg med faren min p\u00e5 en biltur, og vi snakket, eller jeg snakket og spurte, om gamle landemerker og stedsnavn i \u00d8stfold og Akershus. Det ene sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stilte var om hvorfor Sarpsborg het Sarpsborg, eller Sarp, og sammenlignet med Fredrikstad, som har navnet etter kong Frederik II. Faren min hadde ikke noe svar p\u00e5 dette, s\u00e5 jeg uttrykte min sterke misn\u00f8ye med \u00e5rsakene til at verken han eller jeg visste, og akkurat da kj\u00f8rte vi forbi en gravhaug. Mitt selvf\u00f8lgelig sp\u00f8rsm\u00e5l ble da hvem han mente l\u00e5 hauglagt der. Det hadde han ingen anelse om. Ikke jeg heller, bare s\u00e5 det er sagt. – Er det ikke aldeles forferdelig at vi ikke vet noe som helst om hva som skjedde og hvem storfolk var, for ikke lenger tilbake enn 1000 – 1300 \u00e5r? spurte jeg. Opphavet var helt enig i det, og vi snakket en del om \u00e5rsakene.<\/p>\n
Da jeg kom hjem sjekket jeg litt om dette med Sarp, eller Sarpsborg. F\u00f8r jeg gikk lenger enn til \u00e5 sjekke Wikipedias Sarpsborg er oppkalt etter Sarpefossen<\/em>, tenkte jeg p\u00e5 hva Snorre skrev, at det kom inn folk \u00f8stfra, fra omr\u00e5det i dagens Tyrkia og \u00f8stenfor. Sjekket derfor litt om spr\u00e5kp\u00e5virkningen derfra, men ga raskt opp etter \u00e5 ikke ha funnet annet enn at vi ikke var influert av spr\u00e5ket fra omr\u00e5det rundt Svartehavet. Jeg valgte «detect language», skrev sarp, og fikk dette svaret:<\/p>\n At det er et stryk der, at vannet g\u00e5r raskt, (rapid) er helt sikkert. Det heter Sarpefossen. Omr\u00e5det rundt er ogs\u00e5 tildels sv\u00e6rt bratt. Det er et godt navn p\u00e5 stedet. Det ble etter hvert mange timer foran PC-en og Google Translate, men jeg slet med \u00e5 finne et system mens jeg lette etter utenlandsk opprinnelse p\u00e5 viktige steder oppover langs Glomma. S\u00e5 tenkte jeg p\u00e5 dette med flere b\u00f8lger av innvandring ettersom kvalitetskravet til jern- og st\u00e5lproduksjonen \u00f8kte, og s\u00e5 for meg alpefolket, de som kom fra steppene og omr\u00e5dene rundt Svartehavet, og de som kom enda lenger \u00f8stfra. Kanskje har vi den dag i dag stedsnavn med opprinnelse fra flere steder s\u00f8r- og \u00f8stover? Vi folk er litt rare, for selv om vi flytter fra hjemlandet, har vi lett for \u00e5 v\u00e6re en smule nostalgiske og ta med oss stedsnavn hjemmefra til det nye landet vi sl\u00e5r oss ned i. F\u00f8r vi g\u00e5r videre m\u00e5 jeg benytte anledningen til \u00e5 komme med en advarsel. Jeg har liten kunnskap om spr\u00e5k, og sitter med en sterk mistanke om at det er fullt mulig \u00e5 torturere de funnene jeg har gjort slik at de ikke t\u00f8r annet enn \u00e5 tilst\u00e5. Datatortur er godt kjent fra klimatologi, fotoanalyser av bilder med lav oppl\u00f8selighet i 22. juli-saken, og n\u00e5 ogs\u00e5 muligens fra Jostemikks tusen vinklinger for \u00e5 finne gamle stedsnavns historiske betydning og opprinnelse. Kanskje er mine tanker om opprinnelsen til navnet p\u00e5 innsj\u00f8en Lysern gale, kanskje er de korrekte, hvem vet? Med Sveinung Gihle Raddus beskrivelser av alpefolket som kom til Norge i den tidlige delen av jernutvinningen, kom tanken raskt om dette kunne henge sammen med den Sveitsiske innsj\u00f8en Luzern. Diverse historikere og spr\u00e5kforskere jeg har lest har forklart navnet med at innsj\u00f8en er s\u00e5 lys der den ligger. Dette er i det minste like stor svada som mine fors\u00f8k p\u00e5 tolkinger, for er det en ting Lysern ikke er, er det en lysende innsj\u00f8. Den har alltid virket m\u00f8rk, og jeg har snakket med andre lokalkjente om dette ogs\u00e5, og de deler min oppfatning om dette. Andre innsj\u00f8er i omr\u00e5det virker vesentlig lysere. Lysern ligger forresten ikke s\u00e5 langt \u00f8st for der Glomma renner ut av \u00d8yeren. Vi kommer straks til geografiske sett n\u00e6rliggende steder langs elva.<\/p>\n Snaue tre mil nord for Sarpsborg ligger Valdisholm. Som navnet indikerer, er det en holme, og den lille \u00f8ya ligger midt ute i en smal del av elva rett nord for det gamle fergeleiet ved Gr\u00f8nnsund, og rett nedstr\u00f8ms Vamma kraftverk, som f\u00f8r utbyggingen var et forholdsvis bratt stryk i Glomma.<\/p>\n <\/p>\n Den delen av historien jeg har funnet beskrevet om Valdisholm forteller at borgen ble bygget som et forsvarsverk under borgerkrigene p\u00e5 1200-tallet, og omtrent hundre \u00e5r senere ble den nevnt for siste gang. Den forsvant ut av historien, og jeg anser at den var u\u00f8nsket, og at grunneierne i omr\u00e5det fikk jobben med \u00e5 fjerne steinene og bruke dem til grunnmurer andre steder. Saken er at de er tvunget til \u00e5 mene at den ble bygget etter \u00e5r tusen, for ingen bygde i stein p\u00e5 denne m\u00e5ten i Norge f\u00f8r og under vikingtiden.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder Vamma, skulle jeg gjerne lagt ut et par bilder av elva slik den s\u00e5 ut f\u00f8r utbyggingen, men jeg har blitt uhyre skeptisk til \u00e5 benytte bilder der det ikke er spesifisert at de kan brukes fritt. De som \u00f8nsker se disse bildene og lese kort om fossen kan gj\u00f8re det her<\/a>. Der nevnes blant annet at navnet opprinnelig var Vambr, som betyr vom. Det tror jeg ikke noe p\u00e5, og jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 forklare hvorfor.<\/p>\n Jeg har lest gamle dokumenter, eller lest kopier og referater fra slike, der Spydeberg og Skiptvet kommuner ble kalt \u00f8vre og nedre Vimum, Vima, Veme, Vemme, og skillet gikk ved Vamma. Alle disse navnene synes \u00e5 ha felles opphav. Spydeberg kommune st\u00f8tter seg til lokalhistorikere som forteller at Spjotaberg ble det nye navnet p\u00e5 bygda allerede p\u00e5 1300-tallet, men dette er beviselig feil. Dog kan det ha blitt benyttet sammen med det gamle bygdenavnet Uppvimum\u00a0<\/em>i en overgangsperiode i forbindelse med at dansketiden med sine Schleswig-Holsteinere utryddet det norske spr\u00e5ket og erstattet det med jiddisch-dialekten vi snakker i dag, en tragisk variant av flattysk. Her et kort sitat fra filologenes rapport lenket til over:<\/p>\n Vima (gen.), \u00e5 Vimum.<\/strong><\/em><\/p>\n I flere norske stedsnavne foreligger en stamme ^;^w-, hvis sproglige betydning endnu ikke er fundet:<\/em><\/p>\n 1) Vima (gen.), \u00e5 Vimum brugtes for som f\u00e6llesnavn for de nuv\u00e6rende herreder Spydeberg og Skiptvet i Smaalenenes amt. De her anforte former forekommer i RB. paa flere steder, samt i en m\u00e6ngde diplomer fra middelalderen; to gange findes navnet i middelalderen skrevet a Vymum\\ i 16de aarh. Vembe^ Vemme. Som del af det gamle landskab Vemme n\u00e6vnes (a) Uppvimum (RB. 286, 483, 485), som maa svare til det nuv\u00e6rende Spydeberg.<\/em><\/p>\n Det var ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 sjekke andre steder med lignende navn, og jeg tok for meg Veme i Sokndalen. Den nedlagte jernbanestasjonen Veme ligger ved Elva Sokna. Her har vi ei elv igjen, og akkurat som ved Vima\/Vemme\/Vamma, g\u00e5r elva i stryk her.<\/p>\n At navnet har med vom \u00e5 gj\u00f8re er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, s\u00e5 jeg fors\u00f8kte meg med Google Translate igjen. Etter \u00e5 ha studert Nilens historie fors\u00f8kte jeg meg f\u00f8rst med katarakt,<\/em> som betyr foss, str\u00f8m, trinn, men dette ga ingen funn. Ved Vamma m\u00e5 slepet ha startet. Skip og b\u00e5ter oppover til \u00d8yeren, det samme med andre n\u00f8dvendige forsyninger. S\u00e5 gikk slepet motsatt vei n\u00e5r jernet og st\u00e5let skulle nedover mot Oslofjorden igjen. Til dette trengtes stor arbeidskraft, og jeg antar at slaver sto for slitet. Det m\u00e5 ha vokst opp et helt samfunn i Askim, og kanskje har Gihle Raddum rett n\u00e5r det gjelder ask-\/asch-betegnelsens betydning, at det betyr slave<\/em>.<\/p>\n Det var korteste rute mellom Tyrifjorden og havet. Kartet fig. 51 viserhvor veien til det indre av provinsen Britannia Caesariensis og utvinningsomr\u00e5dene for jern gikk. Langs den ble det i mange bygder laget enkle mottak for nyankomne slaver. Slike steder ble kalt Asch eller Asch-um etter det R\u00e6tisk-Noriske ordet As-ch. I Asker l\u00e5 hovedmottaket for slavene. Navnet Asch finnes og i B\u00e5huslen og viser at mennesker som ble deportert ogs\u00e5 ble satt i land der.<\/em><\/p>\n F\u00f8lger man hele slepet nordover fra Vamma til \u00d8yeren, er det siste stykket beliggende i Tr\u00f8gstad, Tosebygda. Kan tose komme av \u00e5 kaste, hale, slepe? Jeg tenker p\u00e5 det engelske ordet toss, og det kan jo ha en b\u00e5de s\u00f8rligere og \u00f8stligere opprinnelse uten at jeg har unders\u00f8kt dette n\u00e6rmere.<\/p>\n <\/p>\n Vannveien videre nordover i Glommavassdraget gikk gjennom \u00d8yeren og oppover til \u00e5m\u00f8tet mellom Glomma og Vorma, odden der Nes kirkeruiner ligger i dag. Jeg har skrevet litt om dette stedet tidligere, og ogs\u00e5 v\u00e6rt innom litt av det jeg har skrevet n\u00e5 i Nes kirkeruiner<\/a>. P\u00e5 samme m\u00e5te som Valdisholm l\u00e5 enest\u00e5ende godt til strategisk for \u00e5 kunne kontrollere ferdselen p\u00e5 elva, en kontroll vi m\u00e5 anta at de som drev jernutvinningen og transporten for romerne ans\u00e5 sv\u00e6rt viktig, ligger ogs\u00e5 neset med dagens kirkeruiner glimrende til for \u00e5 holde kontrollen p\u00e5 og oversikten over alle som beveget seg vannveien. Arkeologene nevner meg bekjent bare s\u00e5 vidt litt om at det sannsynligvis l\u00e5 et tempel eller en offerplass fra hedensk tid der f\u00f8r katolisismen kom byksende som ei k\u00e5t hannbikkje og pissa h\u00f8yere p\u00e5 lyktestolpen. Jeg antar at mange av de stedene der det i dag ligger kirker, tidligere l\u00e5 bygninger der folket tilba andre guddommer enn den nye makten i Rom \u00f8nsket at folk skulle tilbe. Det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 slette tidligere spor etter dette f\u00e6le som ga alt annet enn penger i kassa til gr\u00e5dige kjeltringer i Italia. Det nye Romerriket hadde gjort sitt inntog. Her er et kart jeg brukte i saken om kirkeruinene:<\/p>\n <\/p>\n Jeg burde ha skrevet litt om Romeriket, men tar bare med fra Wikipedia at Glomma og Vorma m\u00f8tes p\u00e5\u00a0Romerike<\/em>. Er de sikre p\u00e5 at det ikke var Romerriket? Det finnes ogs\u00e5 mye mer jeg kunne skrevet om Raknehaugen, som er Europas st\u00f8rste gravmomument, men nevner denne gang kun at m\u00e5ten haugen er bygget p\u00e5 kommer \u00f8stfra. S\u00e5 langt \u00f8st som steppene \u00f8st for Svartehavet. Les mer om Raknehaugen i\u00a0En innledning om Raknehaugen<\/a>. I omr\u00e5dene nord for steppene kommer «v\u00e5r» m\u00e5te \u00e5 lafte t\u00f8mmer p\u00e5, og i de samme omr\u00e5dene m\u00e5 ogs\u00e5 «v\u00e5r» hesterase fjordingen ha kommet fra. Viktigere \u00e5 nevne er at den logiske plasseringen av industriomr\u00e5det som m\u00e5 ha v\u00e6rt bygget for \u00e5 videreforedle jernmalmen til jern og st\u00e5l, m\u00e5 ha v\u00e6rt i omr\u00e5det rundt Eidsvoll. Kanskje l\u00e5 dette stedet der Andelva m\u00f8ter Vorma? Dette fordi brorparten av jernutvinningen l\u00e5 i omr\u00e5dene nord for Minnesund, Hadeland (Jahren\/jern), Valdres, Hedmark med Romedal (romerdalen?) og den store mengden gravhauger som mulig administrasjonssted, og malmforekomster oppover Gudbrandsdalen. Jeg velger heller \u00e5 skrive litt mer om neste vaktpost, et mulig fort som l\u00e5 ved den mektigste delen av vannveien, Mj\u00f8sa.<\/p>\n <\/p>\n Arkitekt og ingeni\u00f8r Peter Andreas Blix m\u00e5 ogs\u00e5 ha v\u00e6rt interessert i deler av v\u00e5rt lands historie. Det er ogs\u00e5 han som illustrerte hvordan han trodde borgen p\u00e5 Valdisholm kan ha sett ut. Om Mj\u00f8skastellet kan ikke v\u00e5re historikere skrive s\u00e6rlig annet enn de gjorde om borgen p\u00e5 Valdisholm. Den m\u00e5tte jo ha v\u00e6rt bygget mye senere enn Romertiden og Vikingtiden, for det ble ikke bygget i stein i Norge den gangen, ergo m\u00e5tte borgen v\u00e6rt bygget i borgerkrigsperioden i begynnelsen av det 13. \u00e5rhundre. Borgen overlevde i det minste lenger enn borgen p\u00e5 Valdisholm, selv om det de siste \u00e5rhundre kun var som ruiner. Denne borgen l\u00e5 ogs\u00e5 strategisk med tanke p\u00e5 kontroll over ferdsel. Kanskje fantes flere vaktsteder langs Mj\u00f8sa, den er ti mil lang, og det m\u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig \u00e5 holde kontrollen over all trafikk. Bes\u00f8k gjerne Wikipedia-siden om Mj\u00f8skastellet<\/a>. De har noen interessante bilder av ruinene. Noen s\u00e5pass fine at de minner meg om de flottest tilhugne steinene i kirkeruinene p\u00e5 Nes. Jeg snakket s\u00e5vidt med han som hadde oppsynet p\u00e5 Nes, og vi syntes begge det var interessant at de eldste steinene var perfekt formet, mens de nyere minnet mer om rusk og rask-metoden.<\/p>\n Det finnes utrolige mengder stoff \u00e5 skrive om n\u00e5r det gjelder denne mulige delen av v\u00e5rt lands historie. Det jeg har plukket ut her er bare som en innledning \u00e5 regne, men jeg tviler p\u00e5 at jeg selv vil skrive fortsettelsen. Det m\u00e5 i s\u00e5 fall bli p\u00e5 annen m\u00e5te. Det ligger muligheter for en skikkelig r\u00f8ver-roman i dette stoffet, og n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 hvem som kan ha blitt hauglagt i Raknehaugen, da tar historien skikkelig fyr. H\u00e5per deler av stoffet var interessant for noen. Husk dette med ei klype salt osv.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg har lest gamle dokumenter, eller lest kopier og referater fra slike, der Spydeberg og Skiptvet kommuner ble kalt \u00f8vre og nedre Vimum, Vima, Veme, Vemme, og skillet gikk ved Vamma. Alle disse navnene synes \u00e5 ha felles opphav. Spydeberg kommune st\u00f8tter seg til lokalhistorikere som forteller at Spjotaberg ble det nye navnet p\u00e5 bygda allerede p\u00e5 1300-tallet, men dette er beviselig feil. Dog kan det ha blitt benyttet sammen med det gamle bygdenavnet Uppvimum\u00a0i en overgangsperiode i forbindelse med at dansketiden med sine Schleswig-Holsteinere utryddet det norske spr\u00e5ket og erstattet det med jiddisch-dialekten vi snakker i dag, en tragisk variant av flattysk. […]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":1,"featured_media":7899,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[3],"tags":[413,1543,1544,1545,1542,1539,1540,1541],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Valdisholm.jpg","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p4UOke-23m","jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7896"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7896"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7896\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7914,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7896\/revisions\/7914"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7899"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7896"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7896"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jostemikk.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7896"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Sarp-tyrkisk-for-stryk-og-bratt.jpg\")
<\/a><\/p>\nValdisholm<\/h4>\n
![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Valdisholm.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Valdisholm-Glomma-Vamma-Veme-Vium-Vemme-Spydeberg-Skiptvedt.jpg\")
<\/a>Vamma<\/h4>\n
![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Vima-trinn-300x177.jpg\")
<\/a>S\u00e5 satt jeg inn s\u00f8keordet Vima,\u00a0<\/em>som ble identifisert som gresk, og betyr nettopp trinn. Et viktig poeng er at Vamma var det f\u00f8rste stedet der de som kom med b\u00e5t s\u00f8rfra st\u00f8tte p\u00e5 problemer. Og n\u00e5r det f\u00f8rst ble str\u00f8m, s\u00e5 varte den mer eller mindre hele veien opp til \u00d8yeren, omtrent like langt som \u00d8vre Veme (Spydeberg) strakk seg nordover p\u00e5 vestsiden av Glomma. Et skikkelig vima, med andre ord. Tenk p\u00e5 det Sveinung Gihle Raddum har skrevet. Det ble etter hvert produsert enorme mengder malm, og et sted mye lenger nord i Glommavassdraget m\u00e5 man ha videreforedlet malmen til barrer for \u00e5 f\u00e5 plass.<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Veme-Sogna-300x216.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/2018-02-06_22-41-15.jpg\")
<\/a>Der Glomma og Vorma m\u00f8tes<\/h4>\n
![](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/Kart-Nes_thumb.jpg\")
Mj\u00f8skastellet<\/h4>\n
![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Mj\u00f8skastellet.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/www.jostemikk.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Mj\u00f8skastellet-Steinsholmen.jpg\")
<\/a>