Jeg gj\u00f8r nok et lite legmanns fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare litt om hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Dette innlegget handler om institusjonalisering. Om hvordan mennesket har blitt avhengig av de regler myndighetene har satt for oss.<\/p>\n
Dette er det f\u00f8rste innlegget i en serie som skal ta for seg institusjonalisering, konformitet, blind autoritetstro og kognitiv dissonans.<\/p>\n
Noen eksempler fra Shawshank Redemption, p\u00e5 norsk Frihetens regn – et mesterverk av en film<\/strong><\/p>\n F\u00f8rst legger jeg ut eksempler fra filmen, deretter blir det noen sitater og tanker om hva institusjonalisering dreier seg om, og hvilke krefter som ligger i denne formen for kognitiv dissonans, og hvordan vi blir tvunget til \u00e5 se p\u00e5 institusjonalisering som b\u00e6rebjelken som gir oss trygghet og faste former gjennom livet.<\/p>\n Rollefiguren Brooks Hatlen har tilbrakt hele sitt voksne liv i fengsel etter at han ble d\u00f8mt p\u00e5 begynnelsen av det tyvende \u00e5rhundret. S\u00e5 en dag f\u00e5r han beskjed om at han skal settes fri, etter mer enn 50 \u00e5r innenfor murene. Dette gj\u00f8r ham s\u00e5 livredd, at han nesten tar livet av en venn for \u00e5 slippe \u00e5 bli l\u00f8slatt.<\/p>\n Etter at Brooks blir snakket fra \u00e5 gjennomf\u00f8re ud\u00e5den, snakker rollefiguren Red om hva det inneb\u00e6rer \u00e5 bli institusjonalisert.<\/p>\n