Apollo 11, eller Apollo/Saturn V AS-506 som var det offisielle navnet på hendelsen, brant seg fast i minnet til en hel generasjon fjernsynsseere den 20. juli 1969. Det var under dette NASA-oppdraget Neil Armstrong satt sine ben på månen, ikke bare for seg selv, men for hele menneskeheten. Med seg på turen hadde han Buzz Aldrin og Michael Collins. Turen til månen er betegnet som menneskets største bragd.
Armstrong, Collins og Aldrin
Jeg har tatt en titt på det som ser ut til å være grove avvik fra NASAs egne data.
Philip Frank Pollacias film fra oppskytingen av Apollo 11
Philip Frank Pollacias arbeidet for IBM og gjennom dem for NASA. Han fikk muligheten til å filme oppskytingen med sitt Super 8-kamera.
Pollacias opptak er svært verdifullt, for i motsetning til alle de andre filmene en kan finne på Youtube, filmer han kontinuerlig. De andre opptakene er komposisjoner fra mengder av opptak som ble gjort den dagen, både av profesjonelle og tusener av amatører.
Det som er viktig å legge merke til i filmen er hva som skjer rundt 5:33. Da går Apollo 11/Saturn V-raketten gjennom skylaget. Da har selve ferden vart ca. 106 sekunder fra lift-off. Jeg kommer tilbake til dette, men ta først en titt på filmen, og følg nøye med på tiden:
På bildet under har jeg lagt til litt tekst. Det er et skjermbilde fra videoen rett i etterkant av 106 sekunder ut i ferden.
Hva slags skyer er det raketten går gjennom 106 sekunder ut i ferden?
For å finne ut av det tar vi en titt på NASAs egne meteorologiske data for alle oppskytingene i forbindelse med Apolloprogrammet.
http://history.nasa.gov/SP-4029/Apollo_18-15_Launch_Weather.htm
Skyene heter cirrostratus, og det er et tynt slør av iskrystaller. Det interessante er hvilken høyde cirrostratus-skyene befinner seg.
http://education.arm.gov/nsdl/Library/glossary.shtml#Cirrostratus
Cirrostratus: It’s a cloud belonging to a class characterized by a composition of ice crystals and often by the production of halo phenomena. It appears as a whitish and usually somewhat fibrous veil, often covering the whole sky and sometimes so thin as to be hardly discernible. These clouds are of high altitude (20,000-40,000 ft or 6000 -12,000 m).
Utfra dette kan vi fastslå at raketten ikke kan ha vært høyere enn ca. 12000 meter da den trengte gjennom det tynne dekket av cirrostratus-skyer. Disse skyene opptrer ofte i ca. 8000 meters høyde. 12000 meter er maksimumshøyden for skytypen.
Hva sier NASA om ferden gjennom atmosfæren?
For å finne ut av det, sjekker vi NASAs egen rapport med data for hele ferden, Apollo/Saturn V Postflight Trajectory, og den kan lastes ned i sin helhet her:
https://jostemikk.com/Diverse%20filer%20og%20bilder/SaturnV1969.pdf
For å gjøre det enklest mulig har jeg forstørret det nødvendige utsnittet og lagt til streker som viser omtrent hvor høyde- og tidsaksene møtes:
Det vi ser her er at da ferden hadde vart ca. 106 sekunder, befant Apollo 11 seg i en høyde av ca. 22000 meter. Dette er 10000 meter høyere enn det videoen over viser. Der kan vi se at etter 106 sekunder av ferden flyr raketten gjennom skydekket. Et skydekke som ikke kan befinne seg høyere enn maks 12000 meter.
Dette betyr at Apollo 11 hadde altfor lav hastighet, og ikke hadde på langt nær nok drivstoff igjen til å nå omløpsbane 106 sekunder ut i ferden.
De som ønsker å granske dette stoffet mer grundig, anbefales å klikke linken under:
http://www.aulis.com/apollo11saturn_v.htm
Jeg husker det veldig godt, den 20 juli i USA, mens det rakk å bikke over til den 21. juli her på berget før den brave Armstrong omsider jumpet ut. Jeg var i en alder dengang hvor NASA og Apollo-programmet virkelig fasinerte, jepp jeg var bl.a i tillegg til å være eier av en jordglobus også den stolte eier av en måneglobus. Veldig fasinerende for et ungt sinn, tenk at jeg fikk med meg en slik historisk hendelse på direkten, det største som menneskene noengang hadde oppnådd, vel kanskje etter å ha mestret ild og funnet opp hjulet…
NASA ADMITS WE NEVER WENT TO THE MOON:
Jaggu sa jeg historisk hendelse…, det største bedrageriet ever og om vi dengang ikke i det hele tatt hadde forutsetningene for å avsløre bløffen, så finnes det i dag kun en forklaring til å fortsatt tro på den månelandingen, kognitiv dissonans. Ja til og med agent steklovs månelanding er mer troverdig.
Kanskje. Det er ikke så enkelt å rangere de største. Gedigen er den i hvert fall. Jeg tenker som oftest at selve vår historie er en eneste stor forfalskning, og etterpå har de måttet køle på med stadig flere løgner for å opprettholde historieforfalskningen. Så har det spredd seg at det ene tar det andre, og i dag er det hele så bedrøvelig at folk flest ikke kan sannheten om en eneste viktig historisk hendelse. At de klarte å gjøre de største overgriperne til de største ofrene etter både revolusjoner og verdenskrig, er kanskje det som gjør meg mest syk i sjela.